Funksjonshemmede
Viktig med universell utformet IKT-infrastruktur
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Funksjonshemmede
- Publisert lørdag 14. april 2012 01:26
Universell utforming av IKT skal også omfatte kommunens arbeidstakere, presiserer Byrådet. Med denne avklaringen i bunnen har kommunen det beste utgangspunkt for å gi sine arbeidstakere med funksjonsnedsettelser gode rammer for et godt fungerende fysisk arbeidsmiljø. Med et slikt utgangspunkt styrkes også mulighetene for en vellykket individuell tilrettelegging i tilfeller der universell utforming ikke er mulig. Skal de gode intensjonene omsettes i praksis, må de imidlertid nedfelles i innkjøpsregler og konkrete funksjonskrav. Som en stor arbeidsgiver og organisasjon, vil Oslo kommune ha grupper av ansatte med tilretteleggingsbehov, for eksempel synshemmede. Men slike tilrettelegginger er ofte fordyrende, ustabile og de bidrar i mange tilfeller til at synshemmede arbeidstakere ikke kan utføre alle arbeidsoppgaver som naturlig skulle tilfalle stillingene de innehar. Vi vil derfor understreke at det helt fra planleggings- og anskaffelsesfasen må stilles krav om at IKT-systemer og løsninger skal være universelt utformet. Økonomisk vil det også i de fleste tilfeller lønne seg å gjøre IKT-systemer og løsninger universelt utformede. Videre vil en solid universelt utformet IKT-plattform gjøre individuelle tilpasninger betydelig lettere og mindre omfattende.
Organisasjonen Synshemmede Akademikere har kloke innspill på temaet.
Synshemmede Akademikere
Postboks 5911 Majorstuen
0308 OSLO
e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Oslo kommune
Byrådsavdeling for finans
v/ Finansbyråd Kristin Vinje
Sikring av universelt utformet IKT-infrastruktur for synshemmede arbeidstakere i Oslo kommune - Praktiske forslag
Det vises til brev fra Byrådsavdeling for finans av 02.03.2012.
Vi er svært tilfredse med byrådsavdelingens svar på våre innspill vedrørende anskaffelser av nye IKT-systemer i Oslo kommune. Byrådsavdelingens presisering av at universell utforming av IKT også skal omfatte kommunens arbeidstakere er en meget viktig prinsipiell avklaring. Med denne avklaringen i bunnen har kommunen det beste utgangspunkt for å gi sine arbeidstakere med funksjonsnedsettelser gode rammer for et godt fungerende fysisk arbeidsmiljø. Med et slikt utgangspunkt styrkes også mulighetene for en vellykket individuell tilrettelegging i tilfeller der universell utforming ikke er mulig.
Skal de gode intensjonene omsettes i praksis, må de imidlertid nedfelles i innkjøpsregler og konkrete funksjonskrav. Nedenfor kommer vi med spørsmål og innspill til hvordan slike regler og kravspesifikasjoner skal utformes.
Universell utforming som ramme for individuell tilrettelegging
Som en stor arbeidsgiver og organisasjon, vil Oslo kommune ha grupper av ansatte med tilretteleggingsbehov, for eksempel synshemmede. Men slike tilrettelegginger er ofte fordyrende, ustabile og de bidrar i mange tilfeller til at synshemmede arbeidstakere ikke kan utføre alle arbeidsoppgaver som naturlig skulle tilfalle stillingene de innehar. Vi vil derfor understreke at det helt fra planleggings- og anskaffelsesfasen må stilles krav om at IKT-systemer og løsninger skal være universelt utformet. Økonomisk vil det også i de fleste tilfeller lønne seg å gjøre IKT-systemer og løsninger universelt utformede. Videre vil en solid universelt utformet IKT-plattform gjøre individuelle tilpasninger betydelig lettere og mindre omfattende.
Siden det, som vist over, er en nær sammenheng mellom universell utforming og individuell tilrettelegging, må hensynet til universell utforming også være utslagsgivende når kontrakter skal tildeles. I følge lov om offentlige anskaffelser § 6 har man da også plikt til å vektlegge universell utforming i planlegging av den enkelte anskaffelse. En naturlig forlengelse av dette vil være å nedfelle i kommunens styringsdokumenter at kommunens infrastruktur innen IKT (også IKT-utrustningen for de ansatte) skal være universelt utformet.
Spørsmål:
Er krav til universell utforming ved anskaffelser av IKT allerede nedfelt i kommunens styringsdokumenter? Hvis ikke, hvordan tenkes dette ivaretatt?
Dersom dette både nedfelles i styringsdokumenter og følges opp i praksis, vil kommunen langt på vei ha oppfylt aktivitetsplikten på IKT-området etter Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, § 3.
Kostnader til universell utforming/tilrettelegging av IKT på konsernnivå
Virksomhetene og tjenestestedene vil i utgangspunktet ha det økonomiske og praktiske ansvaret for individuell tilrettelegging. På området IKT blir forholdet noe annerledes. Egenskaper ved IKT-systemet og universell utforming forklarer noe av forskjellen.
Eksempel på individuell tilrettelegging: PC-er, skjermer, tastatur osv., er grunnutrustning som inngår i den individuelle tilrettelegging for ansatte uavhengig av funksjonsevne. Når slikt utstyr går i stykker eller må skiftes ut, vil normalt virksomheten/tjenestestedet selv måtte bære
kostnader til reparasjon eller utskiftning. Hvor vidt slikt utstyr fungerer eller ikke, bestemmes i utgangspunktet bare av forhold på det aktuelle kontor.
I kommunens IKT-nettverk derimot berøres ikke bare et kontor, men flere virksomheter når det oppstår feil. Universell utforming blir dermed en forutsetning for individuell tilrettelegging når det gjelder infrastruktur på IKT-området.
Kostnader til IKT-nettverk for arbeidstakere generelt ligger på konsernnivå og belaster ikke den enkelte virksomhet. Når det gjelder nettverkskostnader for mennesker med nedsatt funksjonsevne derimot ser man en tendens til at disse blir skjøvet nedover i organisasjonen. Det virker imidlertid urimelig at den enkelte virksomhet skal ha det økonomiske ansvaret for å tilrettelegge IKT-nettverket for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne når den ikke har det samme økonomiske ansvaret for arbeidstakere generelt. At den enkelte virksomhet må bære slike kostnader alene, kan i verste fall føre til at det ikke blir gjort noe for å få rettet feilen i IKT-nettverket, og mennesker med nedsatt funksjonsevne vil som følge av det kunne settes helt ut av stand til å gjøre jobben sin.
På bakgrunn av ovenstående foreslår vi at kostnader knyttet til utbedring av IKT-nettverk for mennesker med nedsatt funksjonsevne, løftes til konsernnivå og dermed bringes i overensstemmelse med det som er vanlig for arbeidstakere generelt. En slik utjevning av kostnader mellom kommunens virksomheter forbundet med universell utforming og individuell tilrettelegging av IKT, vil harmonere godt med delmål 2 i IA-avtalen. Organisasjonen som helhet legger godt til rette for at arbeidstakere med funksjonsnedsettelser skal kunne få eller beholde sitt arbeid ved at dette i minst mulig grad belastes lokalt driftsbudsjett.
Spørsmål:
Hvordan vil Byrådet formalisere at kostnader forbundet med universell utforming og individuell tilrettelegging av IKT blir samlet på konsernnivå?
Oppfølgingsansvar i avtaler med driftsleverandører
Avtaler om drifting av kommunens IKT-systemer må være utstyrt med krav om at driftsleverandøren har oppfølgingsansvar for alle kommunale arbeidstakere som skal benytte de systemene/løsningene som kontrakten omfatter. Hvis slike bestemmelser mangler i avtaler, vil den enkelte driftsleverandør lett kunne vise til at bistand til tilretteleggingsløsninger ikke er medtatt i avtalen, og at de eventuelt vil ta seg ekstra betalt for slike oppdrag.
Vi mener derfor at Oslo kommune må sørge for at avklaringer av ansvarsforhold vedrørende universell utforming og individuell tilrettelegging, inntas i alle avtaler kommunen gjør med eksterne leverandører (driftsleverandører) om drifting, support, feilretting og annen oppfølging av IKT-systemene. Selvsagt må samme betingelser også gjelde driftsleveranser kommunale etater/virksomheter imellom.
Spørsmål:
Hvordan ønsker Byrådet å implementere ansvar for universell utforming og individuell tilrettelegging av IKT i kommunens driftsavtaler med sine leverandører?
Koordinerende enhet for universell utforming og individuell tilrettelegging av IKT
Vi legger til grunn at det blir inngått avtaler som forplikter den enkelte driftsleverandør å drifte kommunens IKT-systemer på en måte som omfatter det som skal til for at de universelle løsningene og individuelle tilrettelegginger fungerer.
Likevel ser vi at det kan melde seg behov for en oppsamling av kompetanse innen området på ett sted. En viss overvåking over at tilrettelagte løsninger (universelt og individuelt) fortsetter å fungere, kan komme til å vise seg nødvendig, ikke minst i forbindelse med endringer og oppdateringer i IKT-systemene.
Vi vil derfor foreslå at en sentral enhet gis et koordinerende ansvar for universell utforming og individuell tilrettelegging av IKT. Denne enheten kan enten plasseres i kommunens egen organisasjon, eller rollen kan settes ut på anbud. Det avgjørende er at enheten får et konsernovergripende mandat.
Spørsmål:
Ønsker Byrådet å opprette et slikt koordinerende ledd?
Terminalserver- og tynnklientproblematikk
Bruk av tynne klienter og terminalservere fører nesten pr. definisjon til utestengelse av synshemmede ansatte. Dette fordi leselist, forstørrelsesprogram og syntetisk tale ikke fungerer mot terminalserver uten en omfattende tilrettelegging. En slik tilrettelegging forutsetter så å si alltid at den synshemmede bruker en tykk klient, det vil si vanlig PC. Å gi synshemmede tilgang til ressurser som andre får tilgang til gjennom pålogging til terminalserver, er altså ikke ukomplisert, men likevel fullt mulig.
Vi kjenner da også til at synshemmede ansatte i Oslo kommune får tilgang til et mer eller mindre begrenset utvalg av ressurser som andre aksesserer gjennom terminalserver. Da brukes alternative kanaler til terminalserver/tynn klient. Når alternativløsningene først fungerer, rapporteres en akseptabel stabilitet. Vi er likevel opptatt av at terminalserver- og tynnklientproblematikken bør undergis en mer overordnet håndtering.
Spørsmål:
Hvilken helhetlig tilnærming ønsker Oslo kommune å følge for å sikre at brukere av leselist, forstørrelsesprogram, syntetisk tale og annen hjelpeteknologi som ikke fungerer direkte mot terminalserver, får den samme tilgang til IKT-ressursene som andre ansatte i kommunen?
Vi håper Finansbyråden vil la oss få komme til et møte der vi kan drøfte og utdype våre forslag til hvordan kommunens IKT-løsninger kan bygges opp og driftes på en slik måte at de er funksjonelle for alle arbeidstakere i Oslo kommune.
Vennlig hilsen
Magne Bolme
Leder, Synshemmede Akademikere