Funksjonshemmede

Angelique Tangen: Grov offentlig omsorgssvikt

Angelique Tangen: Grov offentlig omsorgssvikt"Dette er et glimrende eksempel på slett politisk arbeid der den ene hånden ikke vet hva den andre gjør. Hadde stat og kommune vært et foreldrepar måtte de dømmes for grov omsorgssvikt. Dette er det politiske Babel-språk: Den ene tungen sier til folket "alle skal få muligheter til et fullverdig liv", den andre tungen sier til tjueåringen "bli uføretrygdet, deg vil vi ikke ha blandt oss "."

Angelique Tangen legger ikke noe imellom når hun, ut fra eksempelet Stine Slettås Machlar, kritiserer lokale og nasjonale politikeres holdning til unge funksjonshemmede.

Og det er - dessverre - en berettiget kritikk hun fremmer.


Angelique Tangen:

Dette er et glimrende eksempel på slett politisk arbeid der den ene hånden ikke vet hva den andre gjør. Hadde stat og kommune vært et foreldrepar måtte de dømmes for grov omsorgssvikt. Dette er det politiske Babel-språk: Den ene tungen sier til folket "alle skal få muligheter til et fullverdig liv", den andre tungen sier til tjueåringen"bli uføretrygdet, deg vil vi ikke ha blandt oss ".

Likeverdighet er en lek bare de som kan løpe fort kan være med på. Hva koster de usle få timene som ville gjøre det mulig for et ungt menneske å ta en utdanning? Sikkert mindre enn forvaltnings kostnader på å om og om igjen behandle saken på flere forvaltningsnivåer.

Stine utfordrer ikke livet eller fellesskapskassa ved en uforstandig hobby der hun må reddes fra en fjellhylle med det det koster av våre penger, ei belaster hun samfunnets pengepung med kriminalitet. Det er en skolegang hun trenger hjelp til -for å kunne skaffe seg en jobb og et håp om fremtiden. Og ikke minst: tiltro til at demokratiet er virksom verktøy for å styre det gode samfunn, tiltro til at de som styrer har gode hensikter. Eller skal politikere fremstå som løgnere og samvittighetsløse jegere av egen posisjon -de som har vært heldige nok med de bagasjene de er født med, de som har nok men er grådige nok til å ikke våge tape navn og politisk kerriere ved å stå opp for en som Stine?

Norge og Oslo er opptatt av fasade: internasjonal arbeid for menneskerettigheter og nasjonale signalbygg koste hva det koste vil - billige jålerier når det i politikkens bakgård og kjeller stinker det og denne stanken er iferd med å kvele en ungjentes livsgnist. Stine-saken varsler demokratiets forråtnelsesprosess. Hvem blir den neste? Kanskje deg, kanskje meg -hvem bryr seg?

Regjeringsansvarlige og Oslopolitikere: om lov og regler ikke gir anledning til å sikre Stines fremtid som likeverdig borger må lov og regel endres. "Lov og regel" -bortforklaringen er et tynt tre deres ansvar ikke kan gjemmes bak.

Følg Ivar Johansen på Twitter
tilsendt nyhetsbrev

You have no rights to post comments