Funksjonshemmede

Kamp nytter: Byrådet stopper institusjonaliseringsplaner

Kamp nytter: Byrådet stopper institusjonaliseringsplanerKamp nytter! De funksjonshemmedes organisasjoner, støttet av mange av oss andre, har engasjert seg i å stoppe Oslo kommunes/bydel Sagenes planlegger om å bygge en omsorgsghetto i Mor Go'hjertas vei, et boligkompleks, med 48 omsorgsboliger for forskjellige grupper med nedsatt funksjonsevne. 

Nå bøyer Byrådet av, som følge av bystyrets vedtak i 2010. I et brev til Rådet for funksjonshemmede skriver Byrådet at prosjektet nå er stoppet fordi planene ikke er i samsvar med intensjonene bak bystyrets vedtak.

Godt jobbet av av blant annet Handikapforbundet. "- Vi vil at alle som ønsker det skal få bosette seg i ordinære bomiljø i den bydelen man selv ønsker. Det er derfor nødvendig med gode rutiner for å sikre at det ikke oppstår situasjoner der man har flere bofellesskap som hver for seg oppfyller kravet til maks 4-8 samlokaliserte boliger, men som ligger i umiddelbar nærhet til hverandre og dermed likevel skaper en institusjonspreget boform. Retten til egen bolig i et ordinært bomiljø er avgjørende for funksjonshemmedes likestilling, sier leder i Handikapforbundets Osloavdeling, Magnhild Sørbotten."

Byrådet har til nå tolket bystyrevedtaket slik at dette prosjektet allikevel kunne realiseres, og det er derfor utmerket at de nå har endret standpunkt.


Dette er brevet Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester har sendt Rådet for funksjonshemmede,datert 14. juni, som svar på et spørsmål fra Rådet:

"PLANLAGT BOLIGPROSJEKT VEI I BYDEL SAGENE

Prosjektet i Mor Go'hjertasvei er planlagt med 8 bofellesskap for personer med nedsatt funksjonsevne. Hvert bofellesskap består av 5 boliger. I første etasje er det planlagt å etablere et aktivitetssenter.

Bystyrets vedtak av 25.08.2010 sak 272, vedtakspunkt 3 lyder som følger: "I den grad boliger samlokaliseres bør det tilstrebes enheter/små grupper som ikke er større enn 4 – maksimum 8 boliger (jfr. Husbankens veileder)".

I planlegging av prosjektet ble vedtaket tolket slik at ett boligbygg kan bestå av flere bofellesskap, men at hvert bofellesskap ikke skal være større enn 4-8 boliger.

Prosjektet er nå stoppet fordi ovennevnte tolkning ikke er i overensstemmelse med intensjonen bak bystyrets vedtak. Samtidig som det også er for stort i forhold til anbefalinger i Husbankens veileder om omsorgsboliger i bofellesskap, hvor det også fremkommer at " Antall boenheter kan være fra 8-15, avhengig av brukergruppe."»

Følg Ivar Johansen på Twitter
tilsendt nyhetsbrev


Kommentarer   

0 #1 Petter Tomren 24-06-2012 21:23
Takk for innsatsen, Ivar Johansen!

I denne saken har kamp nyttet, men jeg sitter stadig igjen med en følelse av at det ikke skjer ofte.
At det nyttet her skulle egentlig bare mangle, det å etablere så mange omsorgsboliger, med så mange mulige ulike brukere, kunne fort utviklet seg til en "omsorgsbombe" med meget stort negativt fortegn. Det er mulig Byrådet forsto det til slutt.... Jeg misliker en ting ved saken, og det er bruken av ordet ghetto. For meg er begrepet knyttet til kanskje spesielt Polen og Sør-Afrika,
og jeg synes begrepet degraderes når det brukes i en sammenheng som denne. Men det er mitt syn, og språket endrer seg jo over tid.

Når jeg skriver at "det ikke skjer ofte" er det både ut fra egen mangeårige "kamp" for min datter, men i enda større grad når jeg ser f eks Nordre Akers behandling av dagsenterbruker e ved Ragna Ringdals dagsenter, hvor man tar fra de en dag det ene året, en dag til det neste. Alt er økonomisk motivert, hensynet til brukerne, som har hatt sine gode tilbud der i kanskje 40 år, er helt fraværende. Og det er få som kjemper kampen for disse brukerne, som nok er av de svakeste blant utviklingshemme de. Jeg aner hva resultatet blir, isolasjon, ensomhet, psykiske problemer med utagering som konsekvens, og mye større kostnader for å reparere skadene enn det man har vunnet av innsparing. Når vil Byrådet og Bystyret forstå dette....?
0 #2 Anne 03-07-2012 17:29
Leser at de funksjonshemmed es organisasjoner er glade for å ha lykkes i å stanse bygging av "omsorgsghetto" for personer med nedsatt funskjonsevne.

De har i såfall lykkes i å stanse en av de YTTERST få planlagte bygginger av kommunale omsorgsboliger for denne målgruppen overhodet.

Jeg jobber som konsulent for funksjonshemmed e i en stor bydel i Oslo hvor det de siste 10 årene kun har blitt lagt èn plan for bygging/fremska ffelse av de bydelsdrevne samlokaliserte omsorgsboliger. Dette ble skrinlagt fordi pårørende syntes hybelleilighete ne var for små. Etter det er det ikke laget flere planer. Jeg tror det skyldes at det ikke er stort nok press fra denne målgruppen til å legge en så stor utgiftspost inn i budsjettet.

Det hender det oppstår akutt behov for en omsorgsbolig for en person med nedsatt funksjonsevne. Da blir løsningen å kjøpe plass i en privatdrevet institusjon. Dette er svært dyre anskaffelser, og det lages ikke planer i budsjettet om planmessig fremskaffelse av slike.

I mellom vokser køen av særlig yngre funksjonshemmed e som fortsatt bor hjemme, og hvor foreldre ønsker at de etter hvert skal få bolig, vokser. Vi har også mange eldre funksjonshemmed e som bor hjemme hos aldrende foreldre.

Disse er det ingen venteliste for. Grunnene er at bydelen som nevnt ovenfor ikke har planer om fremskaffelse av flere nye kommunale omsorgsboliger, privatdrevne boliger er så dyre at det kun brukes i krisetilfeller. Når vi en sjelden gang får ledig plass i en av de eksisterende bydelsdrevne boligene, benyttes denne til å flytte over en bruker som bor i en av dyre private omsorgsboligene .

Jeg forundrer meg over at pårørende og funksjonshemmed es organisasjoner fokuserer mere på feil ved de få planene som eksisterer for fremskaffelse av kommunale omsorgsboliger for personer med nedsatt funksjonsevne og mindre på selve behovet planlegging av flere boliger for denne målgruppen.

Legg til kommentar