Funksjonshemmede
Eldre funksjonshemmede: forverret økonomisk situasjon?
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Funksjonshemmede
- Publisert torsdag 16. august 2012 01:00
Bernt Støylen er, med rette, opptatt av det han omtaler som "systematisk nedbygging av de økonomiske vilkårene" for eldre funksjonshemmede. Som han bl.a. skriver:"Jeg skulle ønske at du kunne sette fingeren på et område som påvirker eldre uføre i hele landet; nemlig den "systematiske" nedbygging av de økonomiske vilkårene for denne gruppen.
1. Pensjonister får underregulert sin pensjon med 0,75 % per år. Dette betyr - med rente og rentersrente ca 10 % underregulering av pensjonen i en 10 års periode.
2. Skattefradrag for store sykdomsutgifter fjernes. Det er til dels store beløp det gjelder for de aktuelle personene! Opp til 30-50.000 kr i fradrag på inntekten for store utgifter som denne gruppen har. (I kr tilbakebetalt utgjør dette ca 30 % av det hittil fradragsberettigede beløp.)
3. Fjerning av mindre hjelpemidler fra listen over saker som Hjelpemiddelsentralene / NAV betaler.
4. Innstramming av vilkår for å få hjelp fra NAV."
Dette hjertesukket fra Støylen. Hvordan ser du på dette?
Les hele hans henvendelse nedenfor.
Bernt Støylen
Hei!
Jeg vil bare takke deg for det arbeid du gjør med informasjon om situasjonen i Oslo for eldre, uføre og vanskeligstilte. Veldig bra at du setter fingeren på mange av disse problemstillingene!
Jeg skulle ønske at du kunne sette fingeren på et område som påvirker eldre uføre i hele landet; nemlig den "systematiske" nedbygging av de økonomiske vilkårene for denne gruppen.
1. Pensjonister får underregulert sin pensjon med 0,75 % per år. Dette betyr - med rente og rentersrente ca 10 % underregulering av pensjonen i en 10 års periode.
2. Skattefradrag for store sykdomsutgifter fjernes. Det er til dels store beløp det gjelder for de aktuelle personene! Opp til 30-50.000 kr i fradrag på inntekten for store utgifter som denne gruppen har. (I kr tilbakebetalt utgjør dette ca 30 % av det hittil fradragsberettigede beløp.)
3. Fjerning av mindre hjelpemidler fra listen over saker som Hjelpemiddelsentralene / NAV betaler.
4. Innstramming av vilkår for å få hjelp fra NAV.
Regjeringen sier at man skal bare forenkle tildelingen av disse midlene. Man skal ikke spare penger på disse tiltakene. Man skal fordele midlene på en annen måte. Men hva hjelper det dem som har brukt disse pengene til oppbygging av egen helse for å slippe å belaste det offentlige med sykehjemsplasser de ellers hadde hatt behov for?
Regjeringen skyter seg selv i foten med disse tiltakene. Jeg kjenner til flere som reiser på langtidsopphold til Spania (f.eks.) for å kunne redusere på bruk av smertestillende tabletter, får å få fri fra et smertehelvede de lever i for å klare hverdagen bedre hjemme og for å slippe å søke om plass på sykehjem. Mange av disse vil, med disse reformene, ikke kunne finansiere dette på egen hånd og må derfor søke om sykehjemsplass på et tidligere tidspunkt enn man ellers ville ha måttet gjøre.
I tillegg kommer den medmenneskelige delen, men den bryr Regjeringen seg ikke om!
Regjeringen kunne ha unngått mye av dette ved å utvide grunnlaget for Grunnstønad slik at man i stedet for skattefradrag kunne ha fått Grunnstad til å dekke merkostnader pga sykdom. Dette burde være en meget enklere form for stønad å administrere enn skattefradraget, og det var jo redusert administrasjon som var målsettingen for endringen.
Når jeg først er i gang: Man kan få Grunnstønad til dekning av helt spesielle og godt definerte utgifter. Men personer som har bodd i landet mindre enn 30 år fra innflyttingsdato får redusert grunnstønaden pga for kort botid i landet. Men Grunnstønaden skal jo dekke spesifikke utgifter i forbindelse med sykdom. Hva får myndighetene til å tro at disse utgiftene er avhengig av botid i landet? Utgiftene er der jo i alle fall!
Dette var noen hjertesukk!
Igjen: Takk for god informasjon!
MVH
Bernt Støylen
Følg Ivar Johansen på Twitter
Få tilsendt temavise nyhetsbrev