Funksjonshemmede

Å være en feil

Å være en feil"Hvorfor snakker vi ikke også med den største selvfølgelighet om personer med nedsatt funksjonsevne når vi snakker om likestilling?

Både fagfolk, politikere og andre jeg snakker med bruker ofte en omsorgs- og synes synd på-retorikk. Men bak denne retorikken skimter jeg noe mer – og noe farligere – enn den klamme omsorgen: ideen om at du er feil. De fleste av oss tenker og bygger vår tilnærming til folk med nedsatt funksjonsevne på at de egentlig vil være som oss – være som meg. Dermed står jeg litt over deg, med noe du vil ha. Og hvordan kan likeverd og gjensidighet bygges i det møtet?", skrev likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

"Stadig opplever jeg holdninger og praksiser i alle deler av samfunnet som både diskriminerer og utestenger funksjonshemmede," skriver blant annet Ida Martine Nilsen, leder for Norges Blindeforbunds Ungdom. "Som oftest blir jeg oppgitt, men av og til blir jeg både fortvila, skremt og forbanna. vi har en lang vei å gå mot likestilling og inkludering. Men med kunnskap og bevissthet rundt egne muligheter og behov, en god dose viljestyrke og pågangsmot ispedd konstruktivt temperament kommer vi langt. Tør å stå opp, bli sint, si fra," skriver Ida Martine Nilsen blant annet.

Les mer nedenfor.


LDO.  Å være en feil

Av Ida Martine Nilsen, Leder Norges Blindeforbunds Ungdom


Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik skrev forleden: "Noe av det vanskeligste å få til i den norske likestillingsdebatten er å anerkjenne diskriminerings- og likestillingsutfordringene for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Politikerne våre er til liten hjelp. De gir likestillingspriser ene og alene til kvinneprosjekter, og de setter likhetstegn mellom mangfold og etnisitet. Diskrimineringen personer med nedsatt funksjonsevne møter i arbeidslivet, løses av arbeidsministeren og i IA-avtalen.

Hvorfor er det slik? Hvorfor snakker vi ikke også med den største selvfølgelighet om personer med nedsatt funksjonsevne når vi snakker om likestilling?

Både fagfolk, politikere og andre jeg snakker med bruker ofte en omsorgs- og synes synd på-retorikk. Men bak denne retorikken skimter jeg noe mer – og noe farligere – enn den klamme omsorgen: ideen om at du er feil. De fleste av oss tenker og bygger vår tilnærming til folk med nedsatt funksjonsevne på at de egentlig vil være som oss – være som meg. Dermed står jeg litt over deg, med noe du vil ha. Og hvordan kan likeverd og gjensidighet bygges i det møtet?

«Synd, du som kunne vært så søt», fikk en kvinne i rullestol høre. Hvis hun ikke hadde vært feil, med andre ord.

Snakker du med funksjonshemmede selv, er ikke nødvendigvis det å høre den hørselshemmedes største ønske. Kanskje drømmer kvinnen i rullestol ikke om å kunne gå igjen, men om et samfunn som er tilrettelagt for alle.

På samme måte kan vi ikke tenke at den homofile mannen egentlig drømmer om å forelske seg i kvinner. Eller at den pakistanske jenta egentlig vil være hvit og uten sine røtter, og at Ahmed egentlig vil endre navnet sitt for å bli respektert og anerkjent for sin kompetanse.

Alle ønsker vi – og kan kreve – å bli respektert, verdsatt og anerkjent for den vi er. Ikke som en feil.

Når vi sier nedsatt funksjonsevne, sier vi at den er nedsatt i forhold til en normal – en norm satt av majoriteten. Kanskje trenger vi et nytt begrep? Så lenge vi definerer noen som feil, nedsatt og stakkarslig, vil vi ty til feil medisin mot diskriminering," skrev likestillings- og diskrimineringsombudet.

Stadig opplever jeg, som leder av Norges Blindeforbunds Ungdom, holdninger og praksiser i alle deler av samfunnet som både diskriminerer og utestenger funksjonshemmede. Som oftest blir jeg oppgitt, men av og til blir jeg både fortvila, skremt og forbanna. Utspillet i Dagens Næringsliv 17. august satt i sving hele følelsesrepertoaret som kom til uttrykk gjennom følgende statusoppdatering på Facebook: «Blir forbanna over utspillet i dagens annenleder i DN! "«Bare en håndfull rullestolbrukere bor i Studentsamskipnadens dyre rullestoltilpassede leiligheter. Det må da lønne seg å ansette et par bærere til hver av dem?" Dette er IKKE "røff humor" som sjefsredaktør Amund Djuve vil ha det til! Dette er, ref Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik, ren og skjær sjikane. For the record: Universell utforming handler IKKE bare om plass til rullestol. Det handler om å gjøre alle deler av samfunnet, også studentboliger, bedre og mer praktisk for ALLE, både mennesker med ulike funksjonshemninger (ikke bare rullestolbrukere) og befolkningen for øvrig!»

DN hadde i flere dager fokusert på studentboliger og stilt spørsmål ved hvorvidt kravet til universell utforming påvirker byggingen av nye. Sunniva Ørstavik hadde følgende reaksjon på utspillet: - DN hadde aldri skrevet lignende om andre grupper. Dette er sjikane, ikke humor, og det gjør meg forbanna. Ørstavik ønsker at Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren skal kommer på banen og forteller hva regjeringens satsning på et universelt utformet samfunn innen 2025 betyr i praksis, og at det vil følge penger med den. - Det handler om hva slags samfunn vi ønsker oss, sier Ørstavik.

Vi mener at funksjonshemmede skal ha samme rett til aktive og selvstendige liv som befolkningen for øvrig. Dette innebærer like muligheter til utdanning, arbeid, familieliv og en aktiv fritid. Universell utforming og tilgjengeliggjøring av bygg, uteområder, transporttjenester, IKT-systemer, varer og tjenester er en nødvendig forutsetning for at alle skal ha disse mulighetene. For å oppnå dette må samfunnet holdninger til funksjonshemmede endres, og kunnskap om våre muligheter og rettigheter må spres. Dette er vår viktigste jobb. Ikke bare som organisasjon som jobber opp mot politikere og det offentlige. Hver og en av oss har mulighet til å påvirke dem vi omgås, på skolen, jobben og privat, venner, familie, bekjente, og saksbehandleren på NAV som lurer på om «det ikke er best å gi deg uføretrygd». Utspillet i Dagens Næringsliv viser at vi har en lang vei å gå mot likestilling og inkludering. Men med kunnskap og bevissthet rundt egne muligheter og behov, en god dose viljestyrke og pågangsmot ispedd konstruktivt temperament kommer vi langt.

Tør å stå opp, bli sint, si fra!

Følg Ivar Johansen på Twitter
Få tilsendt temavise nyheter

You have no rights to post comments