Funksjonshemmede

"Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør?"

"Selvaag Bolig og OBOS hamrar systematisk inn påstanden om at hensynet til rullestolbrukarar medfører at unge ikkje kjem inn på boligmarknaden i Oslo. Ein gamal markedsførings-ringrev som meg kjenner lukta av PR-byråa sitt arbeid på lang avstand," skriver Magnhild Sørbotten, leder for Norges Handikapforbund i Oslo.

Les mer nedenfor, bl.a. tilsvar fra OBOS


"Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør?"

Av Magnhild Sørbotten, leder for Norges Handikapforbund i Oslo.


Selvaag Bolig og OBOS hamrar systematisk inn påstanden om at hensynet til rullestolbrukarar medfører at unge ikkje kjem inn på boligmarknaden i Oslo. Ein gamal markedsførings-ringrev som meg kjenner lukta av PR-byråa sitt arbeid på lang avstand.


Påstanden om at det er hensynet til rullestolbrukarane som medfører at unge mennesker ikkje kjem inn på boligmarknaden i Oslo er ikkje ny. Systematisk har bl.a. Selvaag Bolig og OBOS hamra dette inn dei siste åra – så systematisk at ein gamal markedsførings-ringrev som meg kjenner lukta av PR-byråa sitt metodiske arbeid på lang avstand.Strategien ser ut til å vere klar:

1)”Formuler problemet på ein tydeleg (les; forenkla) måte, slik at alle forstår budskapet og lett kan vere einige. Det er viktig å unngå detaljer som kompliserer og gir motforestillingar.”  Derfor hører vi sjelden om at radonsikring, miljøkrav, brannsikringskrav, krav til fleire stikkontakter osv. er ein stor del av kostnadsbildet.

2)”Reduser verdien av motforestillingar.” Derfor omtaler Selvaag sine kalkyler på plassbehov for å få snusirkel for rullestol som ein vedtatt sannheit, medan kalkylene frå SINTEF Byggforsk, uavhengige arkitektar og andre store utbyggarar er ”skrivebordsøvelser”.

3)”Skap ei ”offergruppe” det er lett å identifisere seg med.”Alle har vore/er/vil bli unge på jakt etter bolig. Å bry seg om ei så brei ”offergruppe” gis sympati i store grupper.

4)”Bygg alliansar med andre som vil hjelpe ”offergruppa”.”Derfor mobiliserer dei politiske ungdomsurganisasjonene på høgresida og i sentrum i flokk for å avskaffe krav til universell utforming av boliger under 70 kvadratmeter.

5)”Lag ei gruppe ”skyldige” som få identifiserer seg med og som ikkje har for stor gjennomslagskraft.”Derfor er det rullestolbrukar som er” fienden” og ikkje for eksempel miljøbevegelsen.

6)”Konstruer eit bilde av oppdragsgivar som skjuler at målet er høgare lønnsomheit.” Derfor avviser direktøren i Selvaag kategorisk at årsaka til det store engasjementet er risikoen for redusert inntjening. Men gløym aldri at dei store utbyggarane ikkje er sosialkontor. Dei er i markedet for å tjene pengar, det er fullt ut legitimt, men det er ikkje redeleg å late som om årsaka er ei anna.

Kvifor tar eg opp denne saka no, når vi har møtt denne motstanden i fleire år?

Fordi eg ser utbyggarane dra sine ”sannheiter” lenger: For to år sidan sa Selvaag at leilegheiter som før kunne byggast på 29 kvadratmeter, no måtte vere på 36 kvadratmeter. Uavhengige arkitektfirma sa at 31,6 kvadratmeter var nok. I TV2 sitt nye program ”Harde fakta” hevdar adm. dir. i Selvaag Bolig, Baard Schumann, at det ikkje lenger er vits å bygge under 45 kvadratmeter – med andre ord meiner han at arealet må aukast med 50 prosent! Ein rullestol virkar kanskje stor og skremmande, men så stor at leilegheita må utvidast med 16 kvadratmeter er den ikkje! I same fora uttaler han også at dette er årsaka til at brukte leilegheiter stig i pris. Vi andre veit at brukte leilegheiter hadde solide årlege prisauker lenge før krava til universell utforming av nye boligar kom.

Fordi eg ser at ”Selvaag & co” sin ”sannheit” om at ”det er rullestoltilpasning som gir prisøkning” er i ferd med å feste seg i eit breiare lag av folket. Når leiarenskribenten i Dagens Næringsliv (DN) meiner det hadde vore betre å skaffe bærarar til rullestolbrukande studentar, har eg ingen illusjon om at han er aleine om det synet i avisa. Snarare trur eg at det er blitt ei holdning det er heilt legitimt å ha i både DN og andre stader.

Fordi eg er redd for kva desse holdningane gjer med dei generelle holdningane til rullestolbrukarar og andre funksjonshemma. Eg ser forakten og ”hatet” mot rullestolbrukarane bre seg - spesielt i nettfora.

Kan vi kreve at folk tenker på konsekvensen av sine uttalelsar? Kan vi kreve at Selvaag og OBOS har vurdert dette når dei utpeikar rullestolbrukarane som syndebukkar? Ja, det kan vi. Begge selskap har solide og gode etiske retningslinjer – eg trur ikkje dei er ukjende for nokon av direktørane – eller er retningslinjene kanskje berre skrivebordsøvelsar?

Eg trur det beste om andre mennesker. Eg trur direktørane i Selvaag og OBOS og deira medspelarar er intelligente nok til at dei veit kva dei gjer.Derfor er det også grunn til å gjere Arnulf Øverlands ord frå ”Du må ikke sove” til våre: ”Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!”

Bakgrunn
Ny forskrift om tekniske krav til byggverk trådde i kraft 1.7.2010. Forskriften krever at bad som bygges skal ha et minimum friareal på 1,5 meter i diameter slik at det blant annet skal være mulig å snu en rullestol inne på badet. Dette resulterte en massiv og pågående mediestorm, med en del av de store boligutbyggerne i spissen. De påstår at kravet ville øke prisen på små leiligheter med mange hundre tusen kroner. Deres kostnadsoverslag er tilbakevist av Norges Handikapforbund, SINTEF Byggforsk og andre uavhengige aktører.

Følg Ivar Johansen på Twitter

tilsendt temavise nyhetsbrev


Kommentarer   

0 #1 Jarle 16-10-2012 18:22
Virker, som dagens arkitekter og utbyggere mangler kreativitet, fantasi, omtanke og medfølelse når de ikke makter å konstruere vakre og funksjonelle og universelt utformete boliger i år 2012. Aldri før har det vært mulig å ha så høye avanser på boligbygging, som nå. Få boligbyggingen under offentlig kontroll. Innfør maksimalavanser .
0 #2 Obos-beboer 16-10-2012 18:24
Jeg har nylig kjøpt Obos-medlemskap til min eldste. Men kanskje det bør revurderes å betale en årlig medlemsavgift, så lenge Obos står for en politikk der hennes handikappede søster ikke er velkommen på besøk.
0 #3 Ole Johan Beck 16-10-2012 18:33
Heisann. HVIS det virkelig er sant at selskap som OBOS (og jeg er OBOS-meldlem selv.....) har og forfekter slike holdninger, så vil jeg ikke unnslå at jeg kjenner jeg blir virkelig sint!!

I dagens Norge, 2012, skal det ikke gå an i det offentlige rom å hevde at de selvsage behovene en person som er avhengig av rullestol har, fordyrer eller forverre hverdagen til oss andre.

Går det an å minne om den selvfølgelige valgretten en hver har til å velge og vrake sin egen bolig? Som de fleste tar for gitt. Ja det er vanskelig for de som er unge i dag å finansiere sin første bolig, men det er da ikke de som har nedsatt funksjonsnivå som har skylden for det! Det er ikke enklere for dem.
0 #4 Åge Pettersen, kommunikasjonsdirektør 17-10-2012 12:32
Skivebom fra Handikapforbund et.

Kravet om tilgjengelighet , eller universell utforming, i absolutt alle nye boliger har konsekvenser. Det fører til dyrere boliger, særlig for de yngste boligkjøperne og andre med begrensete økonomiske ressurser. Det er trist at Handikapforbund et ikke respekterer andre organisasjoners likeverdige rett til å føre en saklig debatt. I stedet møter de en sunn samfunnspolitis k diskusjon om konsekvenser av et politisk valg med beskyldninger langt under beltestedet. For OBOS er det uaktuelt å begi seg inn på en tilsvarende argumentasjonslinje.

•Det er enighet blant alle større boligutviklere og entreprenører om at endringer knyttet til universell utforming av mindre leiligheter medfører at snittstørrelsen øker med mellom 3-6 m2.

• Man kan i verste fall klare seg på mindre areal, men SINTEF Byggforsk sier selv i sin rapport utarbeidet for Kommunal- og regionaldeparte mentet at dette vil medføre en mindreverdig og uakseptabel bostandard. OBOS er ikke villig til å tilby boliger med understandard i markedet, selv om det teknisk og markedsmessig sett sikkert er mulig.

•Gjennomsnittli g boligpris for små leiligheter i indre by i Oslo i dag er over 50.000 kr pr m2. Det betyr at de minste boligene ubønnhørlig går opp i pris med mellom 150.000-300.000 ene og alene som følge av at kunden må kjøpe en større bolig enn han ellers ville hatt behov for eller ønske om å kjøpe.

•Økte byggekostnader/ entreprisekostn ader som følge av blant annet økte arealer inne i leilighetene, tilpasning av adkomst til balkonger og på fellesarealer medfører et press på prisene oppover, da vi som utbyggere må ta igjen de økte kostnadene et annet sted for å opprettholde normal lønnsomhet i prosjektene.

•Det er innført krav om heis i alle flerfamiliehus over 2 etasjer der kravet før var 3 etasjer. Ved forrige forskriftsendri ng, TEK 07, ble kravet skjerpet til over 3 etasjer. Kravet er fundamentert i prinsipper om å sikre tilgjengelighet . OBOS har bygget hus med heis i lang tid selv om det ikke var et forskriftskrav. Men i enkelte tilfeller ville det være riktig og hensiktsmessig å bygge en blokk i 3 eller 4 etasjer uten heis fordi heiskostnaden kan bli uforholdsmessig stor. Heiskostnaden varierer veldig fra prosjekt til prosjekt, men er beregnet til å koste fra 50.000 til 150.000 pr bolig, alt avhengig av prosjektets utgangspunkt. Et absolutt krav fratar oss som utbyggere muligheten for å bygge kostnadseffekti ve løsninger der det ellers kunne vært rom for eller behov for det.

•Det er ikke gjort reelle konsekvensutred ninger av hva kostnadene til universell utforming av uteområder vil koste. I Oslo er de fleste tomter relativt flate og kostnadene er små. Men i andre deler av landet der tomtene er brattere enn her, kan kostnadene komme opp i 100.000 kroners klassen.

•Kravet til handikapparkeri ng er skjerpet. Pr i dag står en rekke handikapplasser enten usolgt eller er disponert av funksjonsfriske i garasjeanlegg rundt om i landet.

•Vi ser gang på gang at etterspørselen etter små leiligheter er stor. Disse leilighetene kjøpes i 90 prosent av tilfellene av funksjonsfriske mennesker som ser på dette som en midlertidig bolig i påvente av et opprykk i boligskalaen, enten som følge av bedre økonomi eller at husstanden blir større.

Det er naivt å hevde at universell utforming ikke har gitt dyrere boliger. Det er heller ikke slik at man møter en stor etterspørsel i befolkningen ved å gjøre alle nye boliger universell utformet.

OBOS ønsker å vise at politiske valg har en konsekvens. Politikk handler om å velge og prioritere. Dersom det er slik at våre folkevalgte mener at universell utforming av alle nye boliger er det prinsipielt og overordnet riktige, så er det legitimt å mene det. Men konsekvensen er stor kostnadsmessig for de som skal inn i boligmarkedet for første gang eller som skal kjøpe seg en bolig alene. Det ansvaret kan man heller ikke løpe fra.

OBOS har ment at det må være bedre med et kompromiss der man firer noe på kravet om universell utforming av de minste leilighetene, f.eks ved at det åpnes for at en andel av de mindre leilighetene ikke behøver å være universell utformet. OBOS er for øvrig ikke uenig med Handikapforbund et i at det er en rekke andre faktorer utover universell utforming som har virket prisdrivende de siste årene, både knyttet til byggekostnader generelt og tomtemangel med påfølgende prispress på tomter. Derfor arbeider vi også bredt med forslag til forenklinger også her.

VI synes det er meningsfylt med en skikkelig boligpolitisk debatt, også med Handikapforbund et. Det er imidlertid en forutsetning at debattantene har en gjensidig respekt for hverandre og ikke fortsetter på det spor som Handikapforbund et til nå har brakt debatten inn i.

Åge Pettersen, kommunikasjonsd irektør OBOS
0 #5 Rudolph Brynn 17-10-2012 17:05
Det er trist at Pettersen bygger sitt tilsvar til Sørbotten og NHF med en usann påstand, at "Kravet om tilgjengelighet , eller universell utforming, i absolutt alle nye boliger (...)fører til dyrere boliger, særlig for de yngste boligkjøperne og andre med begrensete økonomiske ressurser". Det gjentas som et mantra av OBOS, Selvaag og andre som interesse av å peke på tilgjengelighet skrav som årsak til det feberaktige prisnivået i boligmarkedet. Det er ikke tvil om at dette virker såvel diskriminerende som avsporende i debatt som burde tatt opp helt andre faktorer.
Men for å diskutere dette temaet: I dag har mellom 5 og 7% av norske boliger livsløpsstandar d. Det betyr ikke at de er universelt utformet (svært få boliger er det og vi har ikke statistikk på hvor mange). 11 % har "besøkstilgjeng elighet", dvs. at en bevegelseshemme t kan besøke leiligheter med tilgjengelighet til entre og hovedrom. Er det da forbausende at man nå ønsker at alle nye boliger - som utgjør ca. 1 % av den totale boligmassen - skal være bygget slik at alle har likeverdig tilgang til dem?

Når det gjelder kostnader viser Pettersen på samme måte som Schumann i Selvaag til Sintefs rapport fra 2010 (som Schumann pleier å kalle et "bestillingsver k" fra Kommunaldeparte mentet). Men også europeiske og internasjonale rapporter viser at utgifter til å sikre tilgjengelighet utgjør i snitt 2 % av de totale boligutgifter - for en bolig til 2 millioner blir dette f.eks. 20 000 kroner. En sveitsisk rapport har beregnet kostnadene til 3 %. Jeg tviler på at Europakommisjon en og de andre europeiske forskningsinsti tuttene foretok disse beregningene på Navarsetes ordre.

Det er også sørgelig at Pettersen og OBOS fokuserer ensidig på kostnader ved at de må følge norsk lov. I stedet burde de se markedspotensia let i at en voksende del av befolkningen blir eldre - rundt 25 % innen 2040 - og vil ha stort behov for å kunne fortsette å bo i sine hjem. Det vitner om stor uvitenhet (?) hos OBOS & Co at man identifiserer universell utforming med funksjonshemmed e. Tilgjengelig bolig er til gode for alle i ulike faser av livet; eldre, folk som har brukket benet, gravide, personer med bekkenløsning osv. osv. Det er derfor meget beklagelig at Pettersen bruker argumentet om at "funksjonsfrisk e" utgjør hovedparten av de som trenger liten bolig av økonomiske grunner - her bidrar han til å gjøre "rullestolbruke rne" til syndebukker for en utvikling som er villet av de som har økonomiske interesser i markedet.

I stedet for at OBOS & Co. arbeider for at regelverket skal utvannes, slik som for studentboliger - og bruke unge og folk med dårlig økonomi som stråmenn for sin argumentasjon, ville det være bedre om man så på muligheter for innovasjon og nye ideer for å skape boliger som alle har likeverdig tilgang til.
0 #6 Åge Pettersen, OBOS 18-10-2012 02:23
Å høre og å lese noen som prøver å argumentere for at økt størrelse på en bolig ikke fører til dyrere bolig, er en absurd opplevelse.

Kravet om tilgjengelighet for alle nye boliger har ingen vesentlig konsekvens og er helt uproblematisk for boliger over en viss størrelse. Det er for mindre boliger opp til ca. 50 kvm at det får en konsekvens for størrelsen og dermed prisen. Dette er også den type bolig som blir utsolgt aller først i nye prosjekter og som oftest kjøpes av de yngste og de med svakest kjøpekraft. En toroms som før kunne vært på 40 kvm må øke i størrelse med 3-5 kvm for å oppnå tilgjengelighet skravet og en standard som de fleste kan godta.

Det er ikke økningen i byggekostandene , som Sintef-rapporte n hevder og som Brynn gjentar, som utgjør merprisen for boligkjøperen ved en økt størrelse. Med en kvadratmeterpri s på ca 50 000 kroner betyr en økning i størrelse på 3-5 kvm en prisøkning for denne boligen på 150 000 og 250 000 kroner. Det er en prisforskjell som er nok til at mange ikke får råd til å kjøpe denne boligen, og som stenger disse ut fra boligmarkedet.

OBOS er ikke mot kravet om økt tilgjengelighet , men vi ønsker at kravet for de minste leilighetenes del kun skal gjelde for en viss prosenandel av disse. Hvor stor andel er vi gjerne med på diskutere.
0 #7 Rudolph Brynn 18-10-2012 02:24
Det er igjen sørgelig å lese argumentasjonen fra OBOS &Co når de stadig tyr til stråargumenter for å vri oppmerksomheten bort fra det som faktisk er utfordringene i boligmarkedet.

Det som kritikerne av tilgjengelighet skravene ikke peker på, er at kravene knapt har slått inn i prisene - prosjektene som bygges i dag ble det søkt om før Teknisk Forskrift trådte i kraft i juli 2010. Det er også trist at Pettersen &Co fortsatt ikke er i stand til å se de samfunnsmessige gevinster av at noen fler av boligene i dette landet blir mer tilgjengelige. Svenske tall beregner for eksempel at i løpet av en boligs gjennomsnittlig e livsløp, som beregnes til 80 år, er det mer enn 80 % sjanse til at personer med nedsatt bevegelighet vil bo der - enten det handler om gravide, eldre - eller bevegelseshemmede.

Jeg kjenner ikke til årsaken til at deler av bolignæringen har interesse av at boligene skal være små og utilgjengelige som mulig, bortsett fra at man kan ta seg bedre betalt for et mindre antall kvadratmeter. Men det er neppe kravet om snusirkel med diameter på minimum 1,5 m foran toalett i TEK 10 som gjør at en bolig blir 5 kvadratmeter større selv om det er opportunt å skylde på dette.

I stedet for å gi tilgjengelighet skravene skylden for priseksplosjone n ville det bli en mer realistisk debatt dersom man fokuserte på de faktiske årsaker til at så mange møter store problemer i boligmarkedet - et begrenset tilbud kombinert med høy etterspørsel som skaper et enormt press og høyere priser for selv de minste boenheter.
0 #8 Terje Marøy 18-10-2012 02:25
Jeg står på reisefot og får ikke kommentert denne saken som jeg vil.

Men OBOS har fått lov å bygge utilgjengelige boliger i hele sin eksistens. Boliger som medlemmene har måttet forlate når de har blitt skrøpelige; ikke akkurat medlemsvennlig det heller. Markedet er derfor fylt opp av boliger uten livsløpsstandard.

De nye forskriftene sikrer at folk kan bo der de vil. De kan velge å styre klar av trygdebolig, med den samfunnsgevinst det gir. Etterhvert som eierne blir eldre, kan de fortsette å bo hjemme, igjen en samfunnsgevinst.

Ellers savner jeg litt fantasi hos arkitektene. Da vi kjøpte hytte i fjor, var jeg forberedt på å åpne veggen mellom soverom og bad, og sette inn skyvedør, for å gi rullestolen snuplass. Nå viste det seg at akkurat badet likevel var stort nok, men tilpasningen ville ikke vært all verden.

Jeg syns forøvrig det er litt ugreit at OBOs skyver unge i boligmarkedet foran seg. Jeg skulle tro at ungdom som vil spare tusenlapper heller kjøper brukt enn spiller nytt. Har de ikke råd til å kjøpe i forhold til nye forskrifter, så er det ingen stor skade for disse privilegerte spreke å kjøpe pent brukt.

For andre handler det simpelthen om å kunne skaffe seg et hjem som fungerer.
0 #9 Åge Pettersen, OBOS 18-10-2012 14:21
Den største utfordringen i dagens boligmarked er at det ikke bygges nok boliger i forhold til behovet og etterspørselen. Det fører til et ekstra prispress på boliger i sentrale strøk, og særlig på små boliger som er etterspurt av de med dårligst økonomi. Dette skjer samtidig med at myndighetene innfører en rekke nye krav til nye boliger som bidrar til å presse prisene opp ytterligere og hvor det absolutte kravet om tilgjengelighet for alle nye boliger er det som slår inn kun for de små leilighetene, At disse kravene først får virkning for nye boliger som legges ut for salg fra nå og framover, er neppe noen trøst for kjøperne av disse boligene.

Brynn lurer på om vi ikke ser de samfunnsmessige gevinster av at noen fler av boligene i dette landet blir mer tilgjengelige. Selvsagt gjør vi det, og faktum er at mange flere av boligene i dette landet vil bli mer tilgjengelige. Men er det samfunnsmessig nyttig at absolutt alle de minste leilighetene skal bli det når vi vet at det øker prisen på disse og dermed gjør boligdrømmen uoppnåelig for flere enn nødvendig? Det er problemstilling en politikerne vegrer seg for å ta stilling til.

De færreste nordmenn bor i samme bolig hele livet, og de fleste av oss kjøper brukt når vi flytter. De som ikke lenger får råd til å kjøpe en ny toroms, vil i stedet forsøke å kjøpe en brukt bolig. Dermed øker etterspørselene etter disse med medfølgende ytterligere prisøkning også på bruktboliger.
0 #10 Magnhild Sørbotten 22-10-2012 11:42
Faktafeil frå OBOS

Kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen i OBOS skuldar meg og Handikapforbund et for å levere ein skivebom. Men i forsøket på å imøtegå mine argument leverer han faktafeil.

Pettersen er bekymra over konsekvensane av krav til universell utforming av små leilegheiter. Han og OBOS har derfor eit ønske om at ”en andel av de mindre leilighetene ikke behøver å være universelt utformet”.

Då har eg gode nyheiter til Pettersen; Det er faktisk ingen av dei små leilegheitene som har krav til universell utforming – ingen andre heller for den del. Det finst i gjeldande lover og reglar ingen krav om universell utforming i leilegheiter, eller andre nybygde boliger i det normale boligmarkedet! Derimot finst det krav til universell utforming av uteområder og fellesareal – det kjem svært mange til gode: dei som trillar barnevogn eller koffert, eldre, dei som bruker rullator, dei som skal flytte, blinde og svaksynte – lista er lang. Så finst det krav om tilgjengeleghei t i nybygde leilegheiter. Det er faktisk noko anna enn universell utforming og krev også mindre areal.

Kvifor feilinformerer Pettersen? Fordi han manglar kunnskap? Fordi det er hensiktsmessig å få det til å sjå ut som om krava er strengare enn dei er? Det er forståeleg at folk flest ikkje kjenner forskjellen på universell utforming og tilgjengeleghei t.

For meg er det imidlertid vanskeleg å forstå at ein stor boligutviklar som OBOS skulle mangle denne kunnskapen.

SINTEF Byggforsk konkluderer i ”Ikke så dyrt likevel” med at skjerping av krava til tilgjengeleghei t i siste forskrift (TEK10) ikkje er særskilt omfattande i forhold til tidlegare forskrift (TEK97). For dei utbyggarane som i mindre grad har fulgt tidlegare forskrift, blir overgangen sjølvsagt større.

Det er heilt rett at SINTEF Byggforsk i denne rapporten uttaler at dei små leilegheitene, som er på rundt 30 m2 og oppfyller krava til tilgjengeleghei t, representerer ”en svært lav bostandard”. SINTEF skriv ikkje ”mindreverdig og uakseptabel bostandard”, som Pettersen påstår. Lav bostandard er imidlertid ein normal betegnelse på så små leilegheiter – uavhengig av om dei er tilgjengelege, eller ikkje. Når boligutviklarar kjempar hardt for å få lov til å bygge endå mindre leilegheiter, men samtidig er opprørte over lav bostandard, har dei derfor eit forklaringsproblem.

Pettersen framstiller det som om alle større boligutviklarar og entreprenørar meiner dei forsterka krava til tilgjengeleghei t i alle nye leilegheiter - og til universell utforming av fellesareal og uteområder - gir sterk kostnadsvekst. Dette er ikkje rett! Administrerande direktør i Skanska Bolig, Tore Hulberg Mjaavatn uttaler til ABC-nyheter 16.6.2012 følgande: – Så lenge man planlegger universell utforming fra starten, er det ikke store merkostnader. Gode uteområder planlegger vi for uansett, så der er ikke kravene belastende rent kostnadsmessig. Men Skanska, som resten av byggenæringen, skal lære seg å gjennomføre byggeprosjekter etter nye krav, og det vil i en startfase kreve noe mer av oss. 14. 9.2011 kommenterer dåverande administrerande direktør i Skanska Bolig dei nye tilgjengeleghei tskrava til Aftenposten slik: - Dette må ikke bli en debatt der boligbransjen opptrer som bakstreversk og sutrete. Skanska er, som Pettersen og OBOS svært godt veit, ein av dei verkeleg store boligutviklaran e. Skanska har over tid vist meir innovative holdningar i forhold til tilgjengelege boligar. Eg skulle ønske OBOS og Selvaag Bolig også hadde eit sterkare fokus på å vere framtidsretta.

Pettersen er bekymra for dei unge funksjonsfriske , som han meiner ønsker seg leilegheiter som ikkje tilfredsstiller krav til tilgjengeleghei t. I så fall har dei 93% av eksisterande boliger å velge mellom. Brukte leilegheiter har dessutan, nær sagt alltid, vore billegare enn nybygde leiligheiter. Nye leilegheiter er sjelden førstevalget for mennesker med dårleg råd. Men for dei som treng ei tilgjengeleg leilegheit er nybygt ofte det einaste alternativet.

93% av norske boliger er utilgjengelige for bl.a. bevegelseshemma . Det betyr at dei ikkje kan bu der. Det betyr også at dei ikkje kan besøke familie og venner som bur der. Hadde det vore like lett å akseptere eit slikt ”besøksforbud” for andre mennesker? For homofile? Muslimar? Folk med mørk hud? Jødar? Sjølsagt hadde ei slik utestenging vore heilt uakseptabel. Det burde utestenging av bevegelseshemma også vere. Derfor er det etisk problematisk om OBOS og Selvaag ønsker å endre lovverket for å auke talet på utilgjengelege boliger.

Legg til kommentar