Funksjonshemmede

Arbeidstrening: Sårbare unge med ulike diagnoser utelukkes

Arbeidstrening: Sårbare unge med ulike diagnoser utelukkes

En mor til et funksjonshemmet barn skriver til meg: "Finnes det framtidsutsikter for  våre sårbare unge med ulike diagnoser etter videregående skole? Dette bekymrer mange foreldre og lærere.

Det er opprettet såkalte ”Vernede bedrifter” som BYPRO osv. for denne gruppen av de mest sårbare unge.Tidligere var det enkelt for elevene å få hospitere på disse vernede bedriftene mens de gikk på videregående skole. Nå strever både foreldre og lærere med å finne bedrifter eller andre tilbud som kan ta imot til hospitering. Bedriftene har så stort krav til inntjening at de ikke har råd til å ha elever på hospitering to dager i uken. Da må de ha en person som følger de opp og de har ikke lønnsmidler til dette. I så fall må bydelene betale, og det er de ikke villige til i de fleste tilfellene.  Her er det noe som er helt galt.

Elevene får ikke arbeidstrening på de tilrettelagte bedriftene fordi elevene ikke er produktive nok når de er i læresituasjon. Det vil si de får heller ikke prøvd de ulike bedriftene, som i prinsippet skulle være opprettet for dem. De får ikke lære seg til å gå til arbeid og få en meningsfylt hverdag. Skolen ønsker å få prøvd ut potensialet til elevene, og få sikret framtiden til elevene, men de får lite napp. Fordi det i prinsippet blir to tilbud elevene får, både skole og arbeidstrening, setter systemet foten ned. Det blir for dyrt for samfunnet. Det er etter min menig svært korttenkt.

Hvem er det som setter så høye krav til effektivitet for disse bedriftene at de stenger ute dem de er ment for? Jeg er selv mamma til en jente som trenger denne hjelpen, og jeg kjenner til samme problematikk fra andre foreldre og lærere."

Hva er andres erfaringer, og ikke minst: hva sier de aktuelle bedriftene?

Kommentarer   

#1 Turid Dannevig 21-06-2013 05:13
Hvordan ble det slik og hvilken instans har satt opp kravene? Er det eierne som Oslo kommune, Staten eller private eller gir ikke NAV eller utdanningsetate n noe støtte til hospiterting.Tr odde benevnelsen for bedriftene var "for folk med bistandsbehov" og ikke "vernede bedrifter".
#2 Christian H Johansen 21-06-2013 06:57
Vår sønn starter på videregående til høsten. Noe alle ser frem til med de utfordringene det vil gi. Nå skal drosje skiftes ut med buss. Nye utfordringer skal drilles inn. Arbeidstrening skulle det også bli. Men her kom overraskelsen. Få bedrifter tar inn våre barn til arbeidstrening. Årsaken er krav til inntjening? Dette er bedrifter som er etablert nettopp for personer med nedsatt funksjonsevner eller andre utfordringer. Hvorfor kan de da ikke ta inn våre til arbeidstrening? Årsaken ligger også i at flere av bedriftene er delvis privateid. Private investorer krever avkastning på sin kapital. Greit nok, men det bør kreves noe mer av disse bedrifene. Bl.a. at de skal ta inn et gitt antall ungdom på arbeidstrening. NAV må kunne dekke evt. merkostnader. Alternativet er at våre barn etter videregående vil gå vikrsomhetsløse . Det betyr kostnader for det offentlige, uten at de gjør noe som er samfunnsnyttig. La våre barn gjøre samfunnsnyttige oppgaver. Private bedrifter må i større grad informere om hvilken ressurs disse er. De kan gjøre enkle saker. Gjerne bare noen timer pr dag. Viktig at de føler at de er til nytte og at de har et sted å reise til hver dag. Og mer lojale arbeidstakere finnes vel knapt? De er mer bekymret for ferie enn for å stå opp en kald vinterdag. Nei, politikerne må ta et godt tak i dette og gjøre noe aktivt. Sett krav til NAV og delvis eide "vernede bedrifter"!
+1 #3 Inger Johanne Norberg 21-06-2013 07:19
Hilsen fra Nesodden. Jeg har en datter med Downs syndrom, nå 25 år (datteren), hun jobber på gartneri, ordinær bedrift med midler fra NAV, det siste tok lang tid å finne ut av, men fungerer fint når det er i gang. Bedriften får støtte fra NAV og lønner min datter bedre enn tilrettelagte bedrifter og etter hva hun produserer i bedriften, samtidig som NAV-midlene sørger for at hun får opplæring, vedlikeholder allerede lærte ferdigheter med mer. Det hører med å si at hun er svært mongoloid.

Tilrettelagte arbeidsplasser, vernede bedrifter, VTA og APS var tidligere stiftelser eller eid av kommunen sånn som her på Nesodden. Så kom minister Victor Normann og organiserte i to forskjellige grupper, de varige og de midlertidige, og stilte krav til lønnsomhet. På Nesodden er resultatet indirekte at:

De som har aller vanskeligst med å komme seg inn på arbeidsmarkedet kommer ikke inn på ”Letten” heller, de aktiviseres på et dagsenter, Opplærings- og Aktivtetssenter et. OAS.

De lettere psykisk utviklingshemme de, sånne som min datter som fint kan være på ordinære arbeidsplasser med bistand, opptar plassene på den vernede bedriften.

Dette er diskriminerende i flerfoldig forstand:

1. De lettere utviklingshemme de blir møtt med lave forventninger i forhold til kompetanse og muligheter, de kan yte så mye mer enn de får sjanse til å gjøre

2. De mest utviklingshemme de/bevegelseshemmede skvises ut fra arbeidsplasser

Mor som skrev til deg har helt rett.
#4 Torstein Fosvold, ASVL 21-06-2013 07:34
Her er det behov for en avklaring. De fleste Vekstbedriftene har hospitanter fra videregående skole, mange har også lærekandidater. Spørsmålet mmditt knytter seg til kravet til inntjening. ASVL har hatt møte med kunnskapsminist er Kristin Halvorsen vedrørende lærekandidater og finansiering rundt de som er i videregående skole. Videregående skole får betydelige midler til tilrettelegging til elever som har behov for det. Problemstilling en for mange bedrifter er at videregående skole ikke vil betale for å ha hospitanter, selv om skolen har fått egne midler til det. Kunnskapsdepart ementet vurderer å lage en nasjonal overordnet mal slik at dette likebehandles i hele landet.

Vår erfaring er at alle Vekstbedriftene er positive til å ha hospitanter, det er betalingen som skaper diskusjon. Dette fordi noen videregående skoler ikke ønsker å betale for dette. Viktig å påpeke at noen skoler er positive til å betale, dette fordi de allerede har fått midler til å tilrettelegge for elever med spesielle behov.

Vennlig hilsen

Arbeidsgiverforeningen for Vekstbedriftene

Torstein Fosvold

Fagsjef
#5 Harald Hansen, LUPE 21-06-2013 08:06
Fremtiden for våre barn ser på ingen måte lys ut, med tanke på muligheter til arbeid. Tiltaksplasser i form av VTA og VTOA blir brukt til andre grupper og de utviklingshemme de som får ikke lenger tilbud om tiltaksplasser. De fleste utviklingshemme de blir plassert i aktivitetssente r, noe som er heilt greit for den gruppen som har vansker med å jobbe i ordinært arbeid, men dei andre som fint kan jobbe i vanlige jobber mister muligheten til det. I videregående skule opplever man også at de utviklingshemme de ikke får yrkeskompetanse , ettersom svært mange havner i klasser som kun driver med ADL-trening. ADL-trening er vel og bra, men det gir ingen yrkeskompetanse og resultatet blir at svært mange utviklingshemme de blir utdannet til uføretrygd.

Forbundsleder
#6 Hilde Hansen 28-06-2013 06:19
Det er ikke bedriftenes vilje som er problemet, det er finansieringen. Når NAV/kommune gis mulighet til å kaste ball om hvem som skal betale og "det beste valget" etter endt skolegang blir Dagsenter, er det den det gjelder som taper. Ungdommen fikk ikke muligheten til å prøve. Det ble for dyrt å gi nok bistand.
#7 Tore G Bareksten del 1 04-07-2013 16:37
Som et ledd i innføringen av New Public Management/måls tyring i helse- og sosialvesenet er det blitt økt fokus på mål som kan evalueres med tall i rutene til et regneark. Innen vernede bedrifter vil dette si at de følelsene de ansatte får av selvrespekt, egen verd, glede ved samvær med arbeidskolleger , sosial trening e.t.c. blir av mindre interesse siden disse ikke kan tallfestes. Det blir i stedet økt fokus på effektivitet og man hører ofte politikere si at verna bedrifter må gå med overskudd. Og da er det økonomisk overskudd man tenker på. Ansatte som ikke kan jobbe fort nok, må derfor vekk, selv om det ofte var disse man startet bedriften for i utgangspunktet.

Høyre og Arbeiderpartiet er sterke tilhengere av New Public Management siden de tror på en nyliberalistisk økonomisk filosofi som går ut på at det offentlige i størst mulig grad må tilpasses næringslivet. Men NPM/målstyring er en ledelsesform som ble utviklet ved amerikanske bil- og spikerfabrikker og er godt egnet når materiale med likt utgangspunkt skal effektivt omformes til identiske ferdigprodukter . Derfor mener noen foreldre på venstresiden i norsk politikk at denne metoden ikke passer på folk med ulike funksjonshemnin ger.

For å ta et eksempel. Pasienter som ble utskrevet fra Blakstad psykiatriske fikk ofte jobbe tre år på Nora Sonde, en verna bedrift som lagde edbutstyr, kabler etc. Etter tre år ble de vurdert. En jeg kjente ble vurdert som bare 60 % effektiv og ble derfor trygdet. Han savnet jobben så sterkt at han fylte lommene med stein og hoppet ut i oslofjorden med mange tilskuere i håp om å få et nytt opphold på Blakstad og tre nye år på verna bedrift.
#8 Tore G Bareksten del 2 04-07-2013 16:38
Et annet hovedpoeng med NPM er man utelukkende skal fokusere på overskudd på eget budsjett. Noe som selvsagt er viktig når man konkurrerer med andre spiker- og bilfabrikker.
Derfor blir det umulig for foreldre å argumentere at det ikke er dyrere å ha avkommet i en verna bedrift enn på varig trygd for her er det jo snakk om jo ulike budsjetter.

Fra et sosialistisk synspunkt tror jeg den gleden funksjonshemmed e får via jobben ofte bedrer deres psykiske og fysiske helse såpass mye at det på lang sikt blir billigere for Norge som nasjon å ha dem i en verna bedrift hvor det er 70% effektive enn alene isolert i en leilighet uten noe å gjøre.

Selv om høyresida i AP, FRp og Høyre fremdeles klamrer seg til NPM, ser jeg i avisene at stadig flere blir kritiske til at det offentlige skal kopiere konkurransen i næringslivet.

You have no rights to post comments