Funksjonshemmede
Arbeidstrening: Sårbare unge med ulike diagnoser utelukkes
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Funksjonshemmede
- Publisert torsdag 20. juni 2013 23:55
En mor til et funksjonshemmet barn skriver til meg: "Finnes det framtidsutsikter for våre sårbare unge med ulike diagnoser etter videregående skole? Dette bekymrer mange foreldre og lærere.
Det er opprettet såkalte ”Vernede bedrifter” som BYPRO osv. for denne gruppen av de mest sårbare unge.Tidligere var det enkelt for elevene å få hospitere på disse vernede bedriftene mens de gikk på videregående skole. Nå strever både foreldre og lærere med å finne bedrifter eller andre tilbud som kan ta imot til hospitering. Bedriftene har så stort krav til inntjening at de ikke har råd til å ha elever på hospitering to dager i uken. Da må de ha en person som følger de opp og de har ikke lønnsmidler til dette. I så fall må bydelene betale, og det er de ikke villige til i de fleste tilfellene. Her er det noe som er helt galt.
Elevene får ikke arbeidstrening på de tilrettelagte bedriftene fordi elevene ikke er produktive nok når de er i læresituasjon. Det vil si de får heller ikke prøvd de ulike bedriftene, som i prinsippet skulle være opprettet for dem. De får ikke lære seg til å gå til arbeid og få en meningsfylt hverdag. Skolen ønsker å få prøvd ut potensialet til elevene, og få sikret framtiden til elevene, men de får lite napp. Fordi det i prinsippet blir to tilbud elevene får, både skole og arbeidstrening, setter systemet foten ned. Det blir for dyrt for samfunnet. Det er etter min menig svært korttenkt.
Hvem er det som setter så høye krav til effektivitet for disse bedriftene at de stenger ute dem de er ment for? Jeg er selv mamma til en jente som trenger denne hjelpen, og jeg kjenner til samme problematikk fra andre foreldre og lærere."
Hva er andres erfaringer, og ikke minst: hva sier de aktuelle bedriftene?
Kommentarer
Tilrettelagte arbeidsplasser, vernede bedrifter, VTA og APS var tidligere stiftelser eller eid av kommunen sånn som her på Nesodden. Så kom minister Victor Normann og organiserte i to forskjellige grupper, de varige og de midlertidige, og stilte krav til lønnsomhet. På Nesodden er resultatet indirekte at:
De som har aller vanskeligst med å komme seg inn på arbeidsmarkedet kommer ikke inn på ”Letten” heller, de aktiviseres på et dagsenter, Opplærings- og Aktivtetssenter et. OAS.
De lettere psykisk utviklingshemme de, sånne som min datter som fint kan være på ordinære arbeidsplasser med bistand, opptar plassene på den vernede bedriften.
Dette er diskriminerende i flerfoldig forstand:
1. De lettere utviklingshemme de blir møtt med lave forventninger i forhold til kompetanse og muligheter, de kan yte så mye mer enn de får sjanse til å gjøre
2. De mest utviklingshemme de/bevegelseshemmede skvises ut fra arbeidsplasser
Mor som skrev til deg har helt rett.
Vår erfaring er at alle Vekstbedriftene er positive til å ha hospitanter, det er betalingen som skaper diskusjon. Dette fordi noen videregående skoler ikke ønsker å betale for dette. Viktig å påpeke at noen skoler er positive til å betale, dette fordi de allerede har fått midler til å tilrettelegge for elever med spesielle behov.
Vennlig hilsen
Arbeidsgiverforeningen for Vekstbedriftene
Torstein Fosvold
Fagsjef
Forbundsleder
Høyre og Arbeiderpartiet er sterke tilhengere av New Public Management siden de tror på en nyliberalistisk økonomisk filosofi som går ut på at det offentlige i størst mulig grad må tilpasses næringslivet. Men NPM/målstyring er en ledelsesform som ble utviklet ved amerikanske bil- og spikerfabrikker og er godt egnet når materiale med likt utgangspunkt skal effektivt omformes til identiske ferdigprodukter . Derfor mener noen foreldre på venstresiden i norsk politikk at denne metoden ikke passer på folk med ulike funksjonshemnin ger.
For å ta et eksempel. Pasienter som ble utskrevet fra Blakstad psykiatriske fikk ofte jobbe tre år på Nora Sonde, en verna bedrift som lagde edbutstyr, kabler etc. Etter tre år ble de vurdert. En jeg kjente ble vurdert som bare 60 % effektiv og ble derfor trygdet. Han savnet jobben så sterkt at han fylte lommene med stein og hoppet ut i oslofjorden med mange tilskuere i håp om å få et nytt opphold på Blakstad og tre nye år på verna bedrift.
Derfor blir det umulig for foreldre å argumentere at det ikke er dyrere å ha avkommet i en verna bedrift enn på varig trygd for her er det jo snakk om jo ulike budsjetter.
Fra et sosialistisk synspunkt tror jeg den gleden funksjonshemmed e får via jobben ofte bedrer deres psykiske og fysiske helse såpass mye at det på lang sikt blir billigere for Norge som nasjon å ha dem i en verna bedrift hvor det er 70% effektive enn alene isolert i en leilighet uten noe å gjøre.
Selv om høyresida i AP, FRp og Høyre fremdeles klamrer seg til NPM, ser jeg i avisene at stadig flere blir kritiske til at det offentlige skal kopiere konkurransen i næringslivet.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.