Funksjonshemmede

Dataplattform: Det brenner kraftig under bena til de synshemmede arbeidstakerne i Oslo kommune

Dataplattform: Det brenner virkelig kraftig under bena til de synshemmede arbeidstakerne i Oslo kommune

Synshemmede Akademikere er mer bekymret enn før når de leser finansbyrådens svar til bystyrets finanskomite på spørsmål fra meg vedrørende innføring av ny dataplattform i Oslo kommune. "Det brenner virkelig kraftig under bena til de synshemmede arbeidstakerne i Oslo kommune nå," konkluderer de.

De skriver: "Når Byråden skriver at de enkelte virksomhetene skal sørge for den universelle utformingen, gir det rett og slett ikke mening.   Definisjonen på universell utforming er at hovedløsningen skal være utformet slik at alle, synshemmede inkludert, skal kunne bruke den.   Hovedløsningen i dette tilfellet er kommunens hoveddatanettverk, dvs. det nettverket som innbefatter alle kommunens bydeler og virksomheter, og det er dette nettverket som må være utformet slik at alle kan bruke det. Å snakke om at de enkelte virksomheter skal utforme datanettverket universelt, gir altså ingen mening ettersom de enkelte virksomheter jo ikke forvalter hovedløsningen.

Å utforme hoveddatanettverket universelt er forutsetningen for at de enkelte virksomhetene i det hele tatt skal kunne foreta individuelle tilrettelegginger. Uten universell utforming av hoveddatanettverket, er det rett og slett ikke mulig å tilrettelegge individuelt, slik Byråden sier hun vil gjøre, så det brenner virkelig kraftig under bena til de synshemmede arbeidstakerne i Oslo kommune nå," skriver Nina Tveter og Magne Bolme på vegne av foreningen.

Kommentarer   

#1 Gry Mørk 25-07-2013 06:10
Dette viser bare at nok en gang blir ikke de funksjonshemmed e inkludert. Når ikke kommunen eller bydelene gjør det, hvordan skal de forvente at andre skal?? Virkelig en tankevekker!
#2 Haakon 25-07-2013 09:30
Hvor mange er det, Ivar, som må ha lesebrett til datamaskinen sin?
-1 #3 Anita 25-07-2013 09:50
I den nye Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonst eknologiske (IKT)-løsninger

regjeringen.no/.../...

heter det allerede i formålsparagraf en: "Forskriftens formål er å sikre universell utforming av informasjons- og kommunikasjonst eknologiske løsninger, uten at det medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Med universell utforming menes at utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i informasjons- og kommunikasjonst eknologi er slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig."

For å overføre dette til bygg: Adgangen til et bygg er ikke universelt utformet dersom rullestolbruker e henvises til å måtte gå kjøkkenveien.
+1 #4 Haakon 25-07-2013 11:21
Er det, Anita?
Det står at det ikke sakl være uforholdsmessig e byrder for virksomheten.

Så - om det kommer en rullestolbruker i skuddåret, er det da ikke uforholdsmessig dyrt å tilpasse hovedinngangen for det?
Men, om det kommer 20 om dagen så er det et litt annet behov?

Det er derfor jeg lurer på hvor mange det er som må ha lesebrett på PCen.
Er det en så er det kanskje uforholdsmessig byrde å tilpasse for 20 millioner for en person?
Men, er det 200 så er saken litt annerledes.

Enig?
#5 Margareta Forrestad del 1 25-07-2013 12:01
At synshemmede sliter med å få seg jobb og å beholde jobben dersom man er så heldig å ha fått et, er et ikke ukjent problem. Det er selvsagt mange årsaker til dette og den grunn som nå presenteres i Ivar Johansens innlegg er dessverre så altfor vel dokumentert.

I 2013 skulle man jo tro at viljen til og evnen til tilgjengelighet og universell utforming for ALLE skulle være en selvfølge. Så er dessverre ikke tilfelle.

Jeg tenker at vi er mange som må støtte opp om og jobbe for at problemene elimineres så mye som mulig.
Her etterlyser jeg Norges blindeforbunds engasjement. Man driver rehabilitering, det er sant, men rehabilitering for Hvem.

Det meste konsentrerer seg naturlig nok om de eldre siden gruppen er den langt største i organisasjonen.
Man synes dessverre å ha glemt at man også har yngre medlemmer / registrerte som også trenger engasjement fra organisasjonen. Man har en mentorordning, dvs en likemannsordnin g som støtter dem som ønsker å komme ut i og å få beholde jobb, støtte i form av f.eks søknadsskriving og erfaringsutveks ling, men her trenges det BETYDLIGERE krafttak.

Jeg tror man må gjøre noe radikalt med holdninger til arbeidsgivere f.eks. Man må prøve å "identifisere" --- kartlegge muligheter for jobb / nye jobb for å gi synshemmede arbeidsmulighet er. Dette MÅ Blindeforbundet ta tak i.

Slagordet nå til dags er jo at "alle skal med" og det er jeg enig i og håper at vil bli mulig for dem som kan jobbe, men da nytter det ikke å "sitte med hendene i fanget" og tro at ting skal løse seg bare man tar tida til hjelp.

Vi synshemmede --- og spesielt BLINDE, vil henge håpløst etter i mulighetene til å skaffe forsørging gjennom arbeid hvis man nå ikke tar seg sammen og synliggjør problemet mer enn tidligere.
+1 #6 Margareta Forrestad del 2 25-07-2013 12:01
Kan Blindeforbundet s hjelpesløshet kanskje skyldes at ikke en gang organisasjonen har "rent mel i posen". Organisasjonen har nemlig et datasystem som ikke er noenlunde tilgjengelig for synshemmede, spesielt ikke for blinde.

Man ønsker heller ikke å gjøre noe med problemet. Det system man har "det er bra og det skal man ha" selv om man vet at mange i organisasjonen ikke kan bruke det og heller ikke får jobb der fordi systemet er utilgjengelig. Det tar kanskje da noe imot å gå ut å fronte tilgjengelighet hos andre myndigheter når man selv ikke ønsker å løse problemene "i eget hus".

Jeg kan bare ønske arbeidstakerne lykke til og håpe at man finner en løsning.
#7 Magne Bolme 25-07-2013 14:03
Nå er det dessverre slik at den nye forskriften om IKT rettet mot allmennheten ikke omfatter arbeidsplasser. Det er i seg selv en av de største urettene som det gjenstår å få rettet opp i i diskriminerings vernet for funksjonshemmed e. Men det fritar ikke kommunen fra å gjøre det den kan for ikke å støte synshemmede arbeidstakere ut av arbeid.

Analogien med rullestolene er i og for seg god. For alle er sikret lik tilgang til nye bygg, også arbeidsbygg. Her spekuleres det ikke på hvor mange som eventuelt bruker byggene, eller om det muligens skulle komme noen i framtida. Da kunne det jo argumenteres for at dette passer ikke for en i rullestol, så da bryr vi oss ikke med heisen og rampene her. Det er det ingen som en gang tenker på å si...

Og ingen sier heller lengre slikt som: Nei, vi tilrettelegger da ikke for kvinner her, for arbeidet passer ikke for dem. Dit må vi også for funksjonshemmede!

Men for å svare konkret på spørsmålet om hvor mange dette gjelder: Vi vet ikke hvor mange det dreier seg om nå. Men vi kan trygt regne med at det i alle fall er minst 15-20. Og all erfaring tilsier at det er flere enn vi faktisk er klar over. Folk sliter utrolig lenge i det stille før de klager. Og mange forsvinner ut bakveien uten at det blir spurt om hvorfor. Og så må man ta i betraktning at det er enorme besparinger å hente for alle ved å universelt utforme. De ”få” man berger fra eventuell utstøting, og sterkt fordyrende særløsninger, vil i seg selv spare alle for store utgifter.

Og i tillegg er universelt utformede løsninger på IKT-ommrådet både kostnadsbespare nde og lettere å drifte og bruke for alle. Og til slutt: Det er usammenlignbart mye billigere å universelt utforme en IKT-løsning enn det er å universelt utforme bygg.

You have no rights to post comments