Funksjonshemmede

Attføringsbedrifter: Anbud avgjøres av et aksjeselskapsstyre

Attføringsbedrifter: Anbud avgjøres av et aksjeselskapsstyre

Bystyret vedtok i siste møte å slå sammen attføringsbedriftene Karea Oslo KF og Varbas i et nytt aksjeselskap.

I den sammenheng hadde jeg to refleksjoner: I saken er brukernes interesseorganisasjoner helt fraværende. Ikke har de fått være med i utredningsgruppa, og heller ikke referansegruppa. Byrådssaken har ikke så mye som en eneste setning om hvordan berørte brukere ser på forslaget vi hadde til behandling. Jeg forutsetter at de da ikke er spurt. Er det sånn vi vil ha det?  Settes brukermedvirkning helt til side?

Byrådet og bystyreflertallet ville ha aksjeselskap. Byrådssaken beskriver helt riktig: «Organisasjonsformen aksjeselskap vil begrense kommunens styrings-, kontroll- og tilsynsmyndighet.» Dette saksfeltet krever opplagt at kommunen har større politisk styring og kontroll enn f.eks. kommunen hadde i aksjeselskapet Oslo Vei. Og skal vi ivareta det prisverdige engasjement Kr.F i i disse dager har på nasjonalt nivå vedrørende attføringsbedriftene, kan vi ikke overlate sensitive beslutninger som f.eks. hvorvidt hjelpetiltak for psykisk utviklingshemmede skal ut på anbud, til et aksjeselskapsstyre.

Derfor mener SV at den sammenslåtte virksomheten skal organiseres som et kommunalt foretak, og at vi søker NAV om adgang til slik organisering, slik Forskrift om arbeidsrettede tiltak åpner for.

Les hele innlegget mitt under "les mer."

 

 

Oslo bystyre 12. nov. 2014

Ivar Johansen, SV

Sak Sammenslåing av Karea Oslo KF og AS Varbas til et nytt aksjeselskap

Ordfører

På nasjonalt nivå har det de siste måneder vært mye fokus på organiseringen av attføringsfeltet og attføringsbedriftene. Tross massiv motstand i høringsrunden, trumfet arbeidsminister Robert Eriksson igjennom en forskriftsendring som sender mer av attføringsfeltet ut på anbud. Og ikke minst: en endring som medfører sammenslåing av ulike grupper av brukere, med ulike funksjonsnivåer. Som NHO understreker: «– Denne endringen vil medføre en stor fare for at personer med nedsatt arbeidsevne blir en salderingspost. Det viser all internasjonal erfaring, sier direktøren for NHO Attføringsbedriftene, som mener endringen kan føre til flere uføretrygdede og flere fattige.»

Jeg merker meg særlig Kr.Fs prisverdig sterke engasjement. Partiet ser at vi her har svært sårbare grupper, og nekter å akseptere arbeidsministerens planer: «– Vi må ikke få et system som parkerer de med mest behov for hjelp på utsiden av arbeidslivet,» sier Kr.Fs stortingsrepresentant Kjell Ingolf Robstad.

Oslo har mange og gode attføringsbedrifter. Og ikke minst: de er differensierte både hva gjelder størrelse, målgruppe, og driftsform. Nettopp det er en styrke.

Attføringsbedriftene har sårbare brukere, brukere som er særs sårbare for forandringer. Særlig gjelder dette de psykisk utviklingshemmede. Det kan ta år å bygge opp et tillitsfullt forhold, og selv små endringer i hverdagen kan få dramatiske konsekvenser.

Ved behandlingen av seniormeldingen som vi behandlet tidligere i dette bystyremøtet skrøt jeg av de gode prosesser som involverte alle fagmiljøer og berørte. Men i denne saken er brukernes interesseorganisasjoner helt fraværende. Ikke har de fått være med i utredningsgruppa, og heller ikke referansegruppa. Byrådssaken har ikke så mye som en eneste setning om hvordan berørte brukere ser på forslaget vi nå har til behandling. Jeg forutsetter at de da ikke er spurt. Er det sånn vi vil ha det?  Settes brukermedvirkning helt til side?

For SVs del har vi tvilt oss til at sammenslåing av de to virksomhetene vil styrke kommunens samlede arbeidsmarkedstiltak, men ikke selskapsorganiseringen. Byrådssaken beskriver helt riktig, sitat: «Organisasjonsformen aksjeselskap vil begrense kommunens styrings-, kontroll- og tilsynsmyndighet.» Dette saksfeltet krever opplagt at kommunen har større politisk styring og kontroll enn f.eks. kommunen hadde i aksjeselskapet Oslo Vei. Og skal ivareta det prisverdige engasjement Kr.F har på nasjonalt nivå, kan vi ikke overlate sensitive beslutninger som f.eks. hvorvidt hjelpetiltak for psykisk utviklingshemmede skal ut på anbud til et aksjeselskapsstyre.

Derfor mener SV at den sammenslåtte virksomheten skal organiseres som et kommunalt foretak, og at vi søker NAV om adgang til slik organisering, slik Forskrift om arbeidsrettede tiltak åpner for.


Kommentarer   

0 #1 Tove Bolstad 18-11-2014 12:23
Jeg leser dette med stor uro. Selv har jeg et voksent barnebarn med psykiske og motoriske plager, som har jobbet på Varbas og fortsatt jobber i "vernet" bedrift. Med dette nye forslaget er jeg redd for at PROFITT vil få førsteprioritet fremfor hjelp og menneskeverd.
0 #2 Haakon 20-11-2014 23:58
Si meg, Ivar.
Nå har det kommet frem at private barnehager skaper barn som er bedre forberedt for skolen enn de offentlige.
Og så hevder du selv at en av årsaken er at private har mer penger enn de offentlige fordi det offentlige har bedre avtaler for de ansatte.

Her klager du over at det ikke er brukerne som blir lyttet til.
Ble brukerne lyttet til da det offentlige valgte å bruke pengene sine på bedre pensjon enn offentlig pensjon som de private må forholde seg til?
0 #3 Haakon 21-11-2014 00:00
Tove :
Profitt?? Det er jo ordet!
Offentlige klarer ikke levere fordi de har en større pensjonsprofitt enn alle andre!
Hva gjør en barnehageassist ent i det priavte så spesiell at de må ha helt andre pensjonsforhold enn en i det private. Det går jo ut over barna for heavens sake!
0 #4 Ivar J 21-11-2014 07:00
Haakon: Nå gjengir du ikke forskerne korrekt. I Dagsavisen i dag heter det f.eks.:

"Ifølge en ny rapport laget av SSB-forsker Kjetil Telle, gjør barn fra private barnehager det bedre på skolen enn andre barn. I går sa forskeren til Aftenposten at han ikke tror dette skyldes at de private barnehagene er kvalitativt bedre enn de kommunale.

- Forskjellen i skoleresultaten e skyldes nok i stor grad forskjellene i hvilke familier som velger private barnehager, uttalte Telle.

Foreldre med høy utdanning og inntekt er overrepresenter t i private barnehager som ofte er mindre, har flere vikarer og større økonomisk handlingsrom enn kommunale barnehager."

dagsavisen.no/.../...
0 #5 Haakon 22-11-2014 00:08
Joa - det er viktig å forstå hvorfor barn fra private barnehager gjør det bedre.
Som et forbedringspunk t for de offentlige.
Ikke som et kritikkpunkt mot de som har funnet en bedre løsning.
0 #6 Haakon 22-11-2014 00:50
Hvem som velger?
Er det problemet? At jeg kjøper mat i butikk A i stedet for butikk B?
Eller at foreldre velger barnehage A i stedet for B?
Fortell foreldre at alternativ B er bedre enn A, da!
Eller.... A kan forbedre seg, uten å forby B....

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode