Funksjonshemmede

Alna bydel: Hvordan en bolig klarte å komme ut av kaos

Alna bydel: Hvordan en bolig klarte å komme ut av kaos

Utagering, sykefravær og mistrivsel holdt på å sprenge Huset boliger i bydel Alna.

Huset er et hjem for seks mennesker i 20-30-årene med dyp utviklingshemming inkludert autismediagnoser. Ny leder og nye fagansvarlige lyktes med snuoperasjon i boliger for personer med dyp utviklingshemning. En viktig lærdom var, som vi kjenner det fra andre virksomheter: Med færre ansatte rundt hver beboer er det lettere å få jevne rutiner, trygge beboere og ansatte med senkede skuldre.

De-institusjonaliseringen av omsorgen for personer med utviklingshemning har utvilsomt gitt pårørende en økt byrde. Som fulltids ubetalte advokater løper de etter og prøver å sikre at kommunen yter barna deres verdige tilbud.

– Forholdet mellom Huset og foreldrene var anstrengt, de var utrygge på hvordan barna deres hadde det her, sier Jannicke Nysveen, leder i Huset til tidsskriftet Fontene. Foreldre og pårørende er mer involvert nå, gjennom fellesmøte to ganger i året. Siden omorganiseringen startet, har Huset hatt kontakt med likepersongruppa i Oslo-avdelingen av Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU).

– De boligene vi oftest hører om er de dårlige. Man har laget et system for pappfigurer, ikke mennesker, sier leder Helena Wilberg i Oslo NFU til Fontene. – Som foreldre blir vi så kjørt at det er lett å få tunnelsyn, alt blir dårlig. Men her var det noe som faktisk var bra.

Erfaringene fra Huset boliger i Alna har overføringsverdi til mange steder i helse- og omsorgstjenester.