Funksjonshemmede

Ulike mennesker - like muligheter

Ulike mennesker - like muligheter

I helga var jeg på årsmøtet til Handikapforbundet i Oslo.

I min hilsen til årsmøtet sa jeg blant annet:

"Den aller beste SV-parole synes jeg er «Ulike mennesker – like muligheter.» SVs – og min – visjon er et samfunn der alle yter etter evne og får etter behov . Eller sagt på en annen måte - et samfunn der man deler goder og byrder.

Det finnes ingen «svake» mennesker, men noen trenger tilretteleggelse og bistand. De funksjonshemmede jeg kjenner er ressurssterke mennesker, som ut fra sine forutsetninger har svært mye å bidra med til fellesskapet.

Svært mye av det SV – og jeg – gjør i bystyret har et omfordelingsperspektiv. For å få resultatlikhet, at alle innbyggerne skal få et likeverdig liv, forutsetter at vi forskjellsbehandler i tilbudet," sa jeg blant annet.

Les hele teksten nedenfor.

 

Norges Handikapforbund, Osloavdeling

Hilsen til årsmøtet 25. april 2015

 

Det er alltid hyggelig å møte Handikapforbundet

Hovedsynet til Handikapforbundet er uttrykt slik:

«Norges Handikapforbunds ønsker et samfunn for alle, der funksjonshemmede har de samme mulighetene som andre til å leve i tråd med egne ønsker, evner og interesser. «

Bytt ut ordet «funksjonshemmede» med «alle», så er det dette en omskrivning av SVs verdisyn. Partier spisser gjerne sitt budskap gjennom i paroler, og den aller beste SV-parole synes jeg er «Ulike mennesker – like muligheter.»

De siste dager har en forferdelig menneskelig katastrofe kommet tett på oss: folk i nød som blir sendt fra Afrika i tusentall på flyktningeflåter som knapt er flytedyktige. De flykter fra krig og fattigdom, i håp om et mer verdig liv. Nærmere 2.000 har omkommet der ute på havet hittil i år.

På sosiale medier denne uka har det versert et fake-fotografi, en billedmanipulasjon, hvor et 30-talls statsledere er plassert på en slik flåte, og gjerne med en tekst: Hva ville verdenssamfunnet gjort dersom det var disse folka som var på flåtene? Ville Norge da sagt: Vi sender et hjelpeskip i august?

I et slikt perspektiv har SVs parole «Ulike mennesker – like muligheter» en mening. Et menneskeliv har samme verdi enten det er en afrikansk flyktning eller tysk statsleder. Enten det er direktøren i sin Tesla, eller den funksjonshemmede i sin rullestol.

Vi fødes inn i denne verden med forskjellige forutsetninger: Kjønn, arv, seksuell legning, geografi, sosial bakgrunn, økonomi, helse. Og graden av funksjonshemning.

Inger Hagerups flotte dikt «Vår små søsken» uttrykker dette på en flott måte, og la meg ta 3 vers:

 

«Vi har en liten søster

vi har en liten bror

som er litt annerledes

enn andre barn på jord.

 

De kom til denne verden,

det vanskelige sted,

med mindre håndbagasje

enn vi er utstyrt med.

 

Det er så lett å skubbe

de små og svake vekk

og la dem stå tilbake

med hjelpeløse trekk.»

 

SVs – og min – visjon er et samfunn der alle yter etter evne og får etter behov . Eller sagt på en annen måte - et samfunn der man deler goder og byrder.

Det finnes ingen «svake» mennesker, men noen trenger tilretteleggelse og bistand. De funksjonshemmede jeg kjenner er ressurssterke mennesker, som ut fra sine forutsetninger har svært mye å bidra med til fellesskapet.

Svært mye av det SV – og jeg – gjør i bystyret har et omfordelingsperspektiv. For å få resultatlikhet, at alle innbyggerne skal få et likeverdig liv, forutsetter at vi forskjellsbehandler i tilbudet.

- Den som ikke kan nyttiggjøre seg ordinært kollektivtilbud må få alternative tjenester, TT, til samme pris som i annen kollektivtrafikk. Og for å legge til: ikke aldersdiskriminering for dem som er fylt 67 år, TT til nabokommuner i Akershus og ikke urimelig samkjøring. Ansvaret for TT skal overføres til Ruter

- For å sikre at de tusener av funksjonshemmede som ønsker arbeid må trainee-ordningen utvides og kvotering ved ansettelser i ordinære stillinger

- Vi må styrke skole- og voksenopplæringstilbudet, ut fra integrerings-tankegangen og ikke særklasser

- Det er forskjeller i denne byen, som ikke minst dere merker. Den som er avhengig av omfattende bistand fra kommunen må være nøye med hvilken bydel de bosetter seg i. Sånn kan vi ikke ha det!

- Og en god ting SV har særs fornøyd med at vi har skaffet flertall for: Slutt på den uverdige anbudsutsettelsen av enkeltpersoner. Fra 1. april var det på plass for dagsenterbrukere, og på nyåret er det også på plass for bo- og omsorgstilbud i bydelene.

Gode venner:

SV vil fortsatt slåss for likeverdige levekår for byens funksjonshemmede. Handikapforbundet er alltid flinke til å gi kloke innspill. Vi lytter til dere.

Dere kan stole på SV.

Parolen «Ulike mennesker – like muligheter» er krystall-klar, og beskjed om hva dere kan vente dere.

Ha et riktig godt årsmøte, her i bydelen jeg bor, Alna.


Kommentarer   

+1 #1 Siw Cathrine Børke Brauter 29-04-2015 11:14
Likte meste av innlegget her, men jeg mener man trenger særgruppene på de barna som trenger det.

Har man et barn som er lyd, lys eller lukt sensitiv samt trenger rett oppfølging i læringssituasjo nen, er gruppene ideelle. Hvertfall det opplegget de hadde på skoleopplegget ved Nordpolen.

De som klarte små gruppe fikk det. De som klarte vanlig klasse i f.eks et fag fikk det.

Det blir integrering på barnas premisser og ikke tre den ene eller andre løsningen.

Mange barn med autisme trenger å skjermes. Det er viktig. Ved å integrere inn i klasserom vil gi de alvorlige vansker og gjøre det umulig å lære.

Autisme er så vidt spekter at det vil være umulig å finne en lik og god løsning for alle.

Barnet mitt har eget klasserom og egen spes.ped. Men press å gå inn i smågruppe på f eks. en dårlig dag, feil fag og feil, er skadelig både for barnet mitt og resten av gruppa.

Jeg tror det trengs flere skoler med liknende løsning som Nordpolen skole. Ja takk, begge deler. Integrering og skjerming etter behov.
-1 #2 Ali Chishti 29-04-2015 14:12
Kan du vennlgist utdype "yter etter evne og får etter behov". For meg høres det helt umulig at menneske med sin fødte natur skal akseptere noe slikt. Det høres fint ut på papiret, men i praksis lar det seg vanskelig gjennomføre. Hvis jeg feks. jobber 14 timer daglig, og naboen bare jobbe 6 timer- og likevel får han kanskje mer goder og lønn enn meg. Det ville vært vanskelig å akseptere for meg over tid, tror jeg.

En idealistisk tilnærming til det hele, men er dette realistisk ?
+1 #3 Ivar J 29-04-2015 14:13
Kan hende naboen din er multifunksjonsh emmet, og at det er en bragd av ham at han klarer å arbeide 6 timer pr, dag. Alternativet kan være at han blir sittende hjemme i sin rullestol, uten å få mulighet til å bidra og ha en meningsfull hverdag.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode