Funksjonshemmede

Vi må få en plan for at Osloskolene blir dysleksi og dyskalkuli-vennlige

Vi må få en plan for at Osloskolene blir dysleksi og dyskalkuli-vennlige

"Bystyret ber byrådet legge fram konkrete forslag og tidsplan for at alle Osloskolene blir dysleksi- og dyskalkulivennlige." Det er forslaget Marianne Borgen og jeg har sendt fram til behandling i Oslo bystyre.

Ca. fem pst. av elevmassen har dysleksi, som er en spesifikk vanske. Opplæringstiltak som egner seg til å forbedre ferdighetene til elever med dysleksi vil være til hjelp for alle med lese- og skriveutfordringer. Lykkes man med en skole som ivaretar elevene med dysleksi, lykkes man med å hjelpe mange andre elever med andre utfordringer også.

Dysleksi Norge har i ti år arbeidet med å sertifisere dysleksivennlige skoler de mener oppfyller et sett fastsatte kriterier. I den nylig utkomne boken Dysleksivennlig skole – et brukerperspektiv på god skole, vises det til at det i dag er 22 skoler som har arbeidet særskilt med dette, slik at de kalles «dysleksivennlige». Ingen av disse skolene ligger i Oslo kommunen. Dette mener SV er alvorlig.

Dysleksi Norge mener at en dysleksivennlig skole ikke handler om mirakelkurer, men om godt systemrettet arbeid. På en dysleksivennlig skole er det etablert systemer som sikrer at elevene får riktig hjelp. Skolene har gode systemer for kartlegging, og enda viktigere: iverksetting av tiltak som følge av kartleggingen.

Også på problemområdet dyskalkuli må det settes i gang arbeid for mer forskning, utvikling og for å systematisere arbeid slik at alle skoler har kompetanse, metoder og rutiner som gjør dem til dyskalkulivennlige skoler.

Les hele forslaget under "les mer."

 

Oslo bystyre

v/ ordføreren

Oslo, 7. juli 2015

 

Privat forslag fra Marianne Borgen og Ivar Johansen på vegne av SV:

Det vises til bystyrereglementets § 36, hvor det bl.a. heter:

”Medlem av bystyret kan fremsette private forslag til bystyret. Forslaget må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Forslag kan ikke stilles til saker som ligger til behandling i bystyrets organer, har samme innhold som et forslag som ennå ikke er behandlet eller som tidligere er behandlet i en av bystyrets komiteer i samme bystyreperiode uten å ha fått nødvendig tilslutning. I tvilstilfelle treffer forretningsutvalget avgjørelsen.”

På bakgrunn av dette fremsendes det privat forslag som følger:

Alle Osloskolene blir må bli dysleksi- og dyskalkulivennlige.

Å lære grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving er viktig for å kunne fungere godt i et moderne samfunn som er helt dominert av skriftspråk.

Ifølge rapporten «Lese- og mestringskompetanse i den norske voksenbefolkningen» og Nasjonal rapport fra «Adult Literacy and Life Skills survey» (ALL) hadde 20 pst. av elevene som gikk ut av skolen på tidspunktet forskningen ble utført, så svake leseferdigheter at de kan betegnes som funksjonelle analfabeter. Av dem som står utenfor arbeidslivet er dette tallet så høyt som 50 pst. Svake basisferdigheter i lesing, men også skriving, regning og språk, er svært ekskluderende for arbeidsdeltagelse og sosial deltagelse. Dette er en av vår tids største samfunnsutfordringer, og tiltakene må igangsettes alt i skolen.

Av dem som strever med språk, lesing, skriving og regning har de fleste generelle problemer som i stor grad kan avhjelpes/korrigeres med en bedre opplæring – med en bedre skole. Med riktig opplæring kan også ferdighetene til elever med spesifikke vansker korrigeres og forbedres. Men det er viktig å presisere at spesifikke vansker er vedvarende og at problemene aldri vil forsvinne helt.

Ca. fem pst. av elevmassen har dysleksi, som er en spesifikk vanske. Opplæringstiltak som egner seg til å forbedre ferdighetene til elever med dysleksi vil være til hjelp for alle med lese- og skriveutfordringer. Lykkes man med en skole som ivaretar elevene med dysleksi, lykkes man med å hjelpe mange andre elever med andre utfordringer også.

Dysleksi Norge har i ti år arbeidet med å sertifisere dysleksivennlige skoler de mener oppfyller et sett fastsatte kriterier. I den nylig utkomne boken Dysleksivennlig skole – et brukerperspektiv på god skole, vises det til at det i dag er 22 skoler som har arbeidet særskilt med dette, slik at de kalles «dysleksivennlige». Ingen av disse skolene ligger i Oslo kommunen. Dette mener SV er alvorlig.

Dysleksi Norge mener at en dysleksivennlig skole ikke handler om mirakelkurer, men om godt systemrettet arbeid. På en dysleksivennlig skole er det etablert systemer som sikrer at elevene får riktig hjelp. Skolene har gode systemer for kartlegging, og enda viktigere: iverksetting av tiltak som følge av kartleggingen. Om en elev strever pga. mangel på motivasjon, problemer hjemme, somatiske plager, psykiske lidelser, dysleksi eller andre diagnoser, skal systemet sørge for å fange opp at eleven trenger hjelp – og gi hjelp. På en dysleksivennlig skole har lærerne og den øvrige skoleorganisasjonen også systemer for å ivareta og videreutvikle kompetansen både på dysleksi, pedagogiske metoder, hjelpemidler, psykososialt arbeid osv.

På problemområdet dyskalkuli er det, så langt SV kjenner til, ikke gjort tilsvarende arbeid. Det må settes i gang arbeid for mer forskning, utvikling og for å systematisere arbeid også med dyskalkuli, slik at alle skoler har kompetanse, metoder og rutiner som gjør dem til dyskalkulivennlige skoler.

Alle elever har rett til opplæring som er tilpasset deres evner og forutsetninger. Hvis eleven har så store vansker og/eller skolen mangler kompetanse til å gi eleven tilfredsstillende utbytte, har eleven rett til spesialundervisning. Det har vært politisk enighet om å redusere behovet for spesialundervisning ved å øke kvaliteten på den tilpassete opplæringen. Kort sagt har man ønsket å ruste lærere til å gi god hjelp i klasserommet.

Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) rapporterer at det har vært en nedgang i antall elever med spesialundervisning de siste to årene etter en mangeårig økning. Utdanningsspeilet presiserer at man ikke vet om nedgangen skyldes en faktisk styrking av det ordinære tilbudet, eller om det skyldes at elever ikke får oppfylt rettighetene sine. Dette må det bringes klarhet i.

Man kan ikke fortsette å bare snakke om dette problemet, noe må gjøres. Det er behov for faktiske tiltak som resulterer i en faktisk bedret situasjon for elevene ute i skolene.

Det er et problem at det ikke finnes noen nasjonal standard for å kartlegge hvilke elever som strever med dysleksi, dyskalkuli og SSV (spesifikke språkvansker) og å følge dem opp med gode forskningsbaserte tiltak. Selv om man vet mye om hvordan disse elevene kan hjelpes med pedagogiske metoder og kompenserende datahjelpemidler, finnes det ingen sikring av at elevene får den hjelpen som fungerer.

Retten til utredning er hjemlet i kap. 5 om spesialundervisning og i opplæringsloven. Konsekvensen er at en del elever ikke blir utredet for dysleksi, dyskalkuli og SSV i tide, ettersom man ønsker å hjelpe eleven uten spesialundervisning. Det er også et problem at enkelte lokale fagmiljøer direkte feilaktig hevder at dysleksi ikke kan utredes før på fjerde trinn.

Læreres kompetanse på dysleksi er svært varierende. Det er et problem at emner om lese- og skrivevansker er valgfag på lærerutdanningen. Det er elever med slike utfordringer i alle klasserom, og da er det et problem at ikke alle lærere vet noe om hvordan disse elevene bør møtes. Særlig er kompetansen på dyskalkuli alarmerende mangelfull.

Det er et problem at Statped har et inntjeningskrav på utlån av lydbøker til skoler. Det lave utlånstallet indikerer et alvorlig underforbruk av lydbøker. Kun 1,35 pst. av elevene er lånere, og disse låner i gjennomsnitt kun fire bøker hver. I dette tallet inngår lesehemmede, synshemmede og elever med fysiske utfordringer.

Det er også et problem at lærere har anledning til å velge lærestoff som ikke er tilpasset elever med vansker.

Datamaskinen med hjelpemidler er et kraftig opplæringsverktøy og hjelpemiddel og grunnmuren for all annen opplæring for elever med dysleksi. Dessverre er rutinene for opplæring og integrert bruk i klasserommet svært mangelfulle mange steder.

Det er også et problem at stønaden til ordinært datautstyr er så lav at det fører til foreldrebetaling, selv om skolen egentlig har det økonomiske ansvaret for alt stønadsummen ikke dekker.

På svært mange felt trengs det et mer systematisk arbeid for å sette alle skoler og alle lærere i stand til å ha kompetanse, metoder, systematikk og ressurser til å bli dysleksi- og dyskalkulivennlige.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

Bystyret ber byrådet legge fram konkrete forslag og tidsplan for at alle Osloskolene blir dysleksi- og dyskalkulivennlige.

 


Kommentarer   

0 #1 Øystein Moe 20-07-2015 07:46
Bra forslag som jeg støtter fult ut
0 #2 Elin Sandorsen 20-07-2015 17:07
En anbefalt endring. Vi må få en plan for at alle skolen i Norge blir dysleksi og dyskaluli- vennlige. I dag uførerygdes ungdommer som ikke mestrer å få en beståttkarakter i matematikk fordi de har dyskalkuli. Dagens skole skaper " skoletapere" fordi vi evner ikke å se utover vår lille voksne sone med behov for byråkratiets kvalmende påtrykk. Lærere som er flink i matematikk på en kreativ måte, og som er villig til å bruke sanseapparatet for utvikling av læreferdigheter , er det svært få av. Elever med dysleksi har mange talspersoner, mens elever med dyskaluli møter ofte på fordommer, og kunnskapsløshet i samfunnet og i det såkalte spesialpedagogi ske miljøet. Når en 6 åring bruker 1/2 år på å lære det andre elever lærer innenfor matematikkfaget , og samtidig har gode resultater i andre fag, så er det nødvendig at elevne får hjelp til å finne sin lærestil. I dagens skole har vi ikke noe tilpasset opplæring for alle elever, det er bare på papiret, og ikke i praksis.
0 #3 Tore G. Bareksten 21-07-2015 06:39
Som nybakt lærer i 70 -åra hadde jeg en elev med skrivevansker. Jeg kontaktet PPT på Finnsnes og etter en måned kom et par spesielle spesialpedagoge r. De dro med seg den engstelig eleven inn på et grupperom og testet ham opp og ned. To måneder senere fikk jeg et brev hvor det sto noe sånt som symptomer på visuell dysleksi 2 grad. Det var sekvsagt greit å få de rette fremmedorda på elevens problem, men jeg ringte PPT og spurte hva som ville skje videre, ville jeg få noe opplegg, noen oppgaver jeg kunne bruke. Svaret var at slikt drev de ikke med. Oppgaver og tilpasset opplæring var lærerens oppgave.

10 år senere var jeg på en annen skole som ikke hadde råd til å kjøpe sin første pc. Men det året var FNs analfabetiserin gsår. Jeg søkte om penger til å lage en oppgavesamling for elever med skrivevansker. Lagde oppgavesamlinge n, beholdt halvparten av pengene i lønn og lot skolen kjøpe pc for resten. Senere sendte jeg oppgavesamlinga til et forlag som sa at de gjerne ville utgi boka, men siden det var så få potiensielle kunder, måtte jeg i så fall skaffe statsstøtte selv. Det var ikke nok dyslektikere til at en slik oppgavesamling ga nok profitt hvis ikke forlaget fikk penger fra staten.

Det har nok ikke hendt nok på dette feltet de siste 30 årene. Skolespykologen e og spesialpedagoge ne kan gi diagnoser, men har ikke noe særlig praktisk å bidra med. Det finnes ingen sentral instans som formilder gode erfaringene fra en skole videre til en annen. Alle lærere må oppfinne kruttet hver for seg. Staten vil ikke bruke nok penger på å utvikle hjelpemidler og gjøre dem tilgjengelig for alle som trenger det. For eksempel har de fleste skoler brukt tekstbehandling sprogrammet word i 20 år uten at programmet har fått en nynorsk synonymordliste.

Det mest positive som har hendt er nok at man har innsett at tekstbehandling kan være nyttig for dyslektikere, fordi man via touch kan få hjelp av fingrene til å huske hvordan ord staves. Det finnes også tekstbehandling sprogrammer som gir dyslektikere ekstra hjelp. Problemet er at disse ofte trenger litt ekstra innsats for å lære å bruke dem og mange dyslektikere har opplevd for mange nederlag til å orke dette.
0 #4 Eilev Groven Myhren 21-07-2015 06:40
Dyslektikarar har godt minne. Det beste middelet for innlæring er rett og slett pugging. Dei treng ikkje "lesa" dei dei kan få inn gjennom øyra, og dersom dei så kan framføre det munnleg, skal du sjå dette går som smurt.
0 #5 Mats Uldal 11-10-2015 14:23
Her er metoden som løser disse problemene hurtig, effektivt og skånsomt...
youtu.be/MuOqx_4Jmoc
0 #6 Inger Kristiansen 12-10-2015 02:46
Kjempe fin blogg du har her. Ville bare legge igjen en kommentar å invitere deg til å komme å se på bloggen min. Hadde vært kjempe koselige om du gjorde det. Hilsen Inger :-)

dysleksiden.no
0 #7 Hege Floden 10-06-2019 13:47
Hvordan ble forslaget mottatt?
0 #8 Ivar J 10-06-2019 22:38
Hege: det ble vedtatt

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode