Funksjonshemmede

Skoletransport i Oslo for funksjonshemmede barn: Erfaringer fra 3 små virkeligheter

Skoletransport i Oslo for funksjonshemmede barn: Erfaringer fra 3 små virkeligheter

Livet med et sterkt funksjonshemmet barn blir mer krevende enn nødvendig når kommunen ikke kan gi en trygg skoletransport.

Lise skriver til meg: "Vår faste sjåfør gjennom to år (Å -halleluja, hvor godt det har vært, hvor trygg gutten er, hvor glad han forteller fra livet sitt til sjåføren om morgenen - som med min hjelp forstår litt og smiler til han. Hvor trygg jeg er på at når det kommer feilmeldinger om henting fra sentralen - for det skjer jevnlig - så ringer sjåføren og spør meg: "Skal han virkelig hentes kl 14 i dag?" - "-Nei, for Guds skyld! Jeg er i Fredrikstad på jobb, han skal være på skolen til kl 16 og derfra til farmor". Denne gangen måtte jeg ikke ringe politiet eller finne ham på bakrommet til Rimi fordi han var satt av i veikanten ved en feiltakelse uten at det var noen hjemme og hadde begynt å vandre rundt i nabolaget ved Ring 3.) Men altså: Vår faste sjåfør melder denne uka at han må si opp - han kjører med tap med den nye måten Oslo taxi nå honorerer fastkjøringen på fra dette skoleåret.  Bunnen går da igjen ut av hverdagen vår.

Fordi Oslo taxi - et stort privat foretak som Oslo kommune kjøper tjenester av til funksjonshemmede barn - ikke får klare nok instrukser. Ikke får retningslinjer som gjør det mulig for de voksne trygge sjåførene som fortsatt finnes å kunne ta faste oppdrag. Det betyr ENORMT mye at disse ungene - på sine daglige lange kjøreturer som de må ta fordi Oslo kommune ikke lar dem gå på nærskolen - er trygge og glade barn underveis.

Forstår ikke folk at vi ikke kan sette våre skjøre overgrepstruede barn inn i biler med sjåfører som ikke kjenner dem, spiller kjempehøy musikk, kjefter, eller setter dem av i veikanten. Vi får det igjen så det synger - i urolige netter, redde utrygge barn som trekker seg inn i seg selv, ikke får det ut av den viktige skoledagen sin som de må og trenger så sårt. Og vi klarer ikke å konsentrere oss på jobb, når vi er redde for at det skjer dem noe galt på skoleveien. Og vi kommer svette og heseblesende 20 minutter for seint på jobb etter for lite søvn - igjen!"

Les hele Lises henvendelse og 2 andre eksempler nedenfor. Jeg tar saken opp med byrådet.

 

Hele Lises henvendelse:

1: Vår faste sjåfør gjennom to år (Å -halleluja, hvor godt det har vært, hvor trygg gutten er, hvor glad han forteller fra livet sitt til sjåføren om morgenen - som med min hjelp forstår litt og smiler til han. Hvor trygg jeg er på at når det kommer feilmeldinger om henting fra sentralen - for det skjer jevnlig - så ringer sjåføren og spør meg: "Skal han virkelig hentes kl 14 i dag?" - "-Nei, for Guds skyld! Jeg er i Fredrikstad på jobb, han skal være på skolen til kl 16 og derfra til farmor". Denne gangen måtte jeg ikke ringe politiet eller finne ham på bakrommet til Rimi fordi han var satt av i veikanten ved en feiltakelse uten at det var noen hjemme og hadde begynt å vandre rundt i nabolaget ved Ring 3.) Men altså: Vår faste sjåfør melder denne uka at han må si opp - han kjører med tap med den nye måten Oslo taxi nå honorerer fastkjøringen på fra dette skoleåret.  Bunnen går da igjen ut av hverdagen vår.  

2: På arbeidslederkurs i går, møtte jeg en annen mor - hennes sønn er 11 og har sterk autisme. I en gruppesamtae om arbeidsledelse uttaler hun: " Jeg er for sein på jobb et par ganger i uka, siste uke hver dag. Sjåførene er for seine, plutselig har de hentet et nytt barn som sitter i bilen, og min gutt lager scener i gaten og nekter å sette seg inn i bilen da. Han må ha forutsigbarhet. Det er grusomme scener i veien". "Men forstår ikke arbeidsgiver?" spør noen av våre gruppemedlemmer. "Jo, arbeidsgiver forstår, sier moren. Men det går jo ut over pasientene. Og mine kolleger. Sykehuset begynner med første time poliklinikk kl 8 og jeg må egentlig være der".   

3: Forrige uke snakket jeg med en venninne i telefonen - en av de nye som jeg har fått etter at jeg fikk dette barnet: Også hun er alenemor, Hun har en datter med autisme og en annen datter midt i puberteten. Det er flere år siden hun har kunnet jobbe selv, Hun var ellers en etablert kunstner og filmskaper. Jeg hører på stemmen hennes at hun er sliten, og spør om hun har fått vært noe i atelieret i høst. Jeg vet hvor viktig det er for henne å få jobbet. "Nei, sier hun. og jeg skulle søke det arbeidsstipendet. Jeg var så bestemt på det, Men fristen går ut på mandag og hele uka da jeg skulle jobbe, ble det putselig helt taxi-krise, jeg fikk ikke gjordt noe annet enn å følge opp det...Jeg får ikke levert søknad og det er ikke flere muligheter før til neste år" Hun begynner å gråte i telefonen.  

Vi har alle en stor oppfølgingsjobb overfor skole, og å få avlastnig som er trygg, mm. Og så skal i tillegg ikke logistikken fungere!  

Fordi Oslo taxi - et stort privat foretak som Oslo kommune kjøper tjenester av til funksjonshemmede barn - ikke får klare nok instrukser. Ikke får retningslinjer som gjør det mulig for de voksne trygge sjåførene som fortsatt finnes å kunne ta faste oppdrag. Det betyr ENORMT mye at disse ungene - på sine daglige lange kjøreturer som de må ta fordi Oslo kommune ikke lar dem gå på nærskolen - er trygge og glade barn underveis.  

Forstår ikke folk at vi ikke kan sette våre skjøre overgrepstruede barn inn i biler med sjåfører som ikke kjenner dem, spiller kjempehøy musikk, kjefter, eller setter dem av i veikanten. Vi får det igjen så det synger - i urolige netter, redde utrygge barn som trekker seg inn i seg selv, ikke får det ut av den viktige skoledagen sin som de må og trenger så sårt. Og vi klarer ikke å konsentrere oss på jobb, når vi er redde for at det skjer dem noe galt på skoleveien. Og vi kommer svette og heseblesende 20 minutter for seint på jobb etter for lite søvn - igjen!  

At det kan være vanskelig å finne gode fagfolk og få til inkluderende skoler - ja, det kan jeg forstå. Det er et stort politisk løft. Men at det skal være så vanskelig å sørge for trygg transport av funksjonshemmede barn til og fra skolen. Det kan jeg virkelig ikke akseptere. Kan noen - ja, nettopp kanskje du, Ivar Johansen- ta dette opp med Oslo kommune?

Kommentarer   

0 #11 Astrid Rohde 19-09-2015 18:20
Penger bestemmer visst alt nå. Stakkars foreldre og barn.
0 #12 Ann Mari Bigset 19-09-2015 18:23
Som taxisjåfør på "bygda", så kjenner jeg godt til hvor viktig det er med forutsigbarhet og trygghet til våre kunder som har enten autisme eller andre diagnoser. Dette gjelder både eldre syke, psykisk utviklingshemme de og også demente. Men her styrer også økonomien, og mange av godene har falt bort, spesielt for eldre. I og med at kommunen her er litt grisgrendt, er det ikke skolebuss til alle, og vi har da tilkjøring til den. Jeg kan da nevne at jeg kjører en tur på 26 km, og har med eleven 4,3 km som det er betaling for. At dette er et rent tapsprosjekt er det jo ingen tvil om, og hadde vi ikke hatt annen kjøring som kompenserte litt for dette, kunne vi også gitt opp. Vi kjørte opp alle rutene, med alle kilometrene vi faktisk kjører, og sendte de inn for å få satt en fastpris på dette. Resultatet var at vi kom dårligere ut, og vi godtok dermed ikke dette. Heldigvis hadde vi et valg, noe det ser ut som Oslo taxi ikke har. Dette er en sak for samferdsel, og mitt råd er å sende en klage og en oppfordring til de. Og da i første omgang fylkeskommunen, avd. samferdsel.
0 #13 Sonja Bjaaland 20-09-2015 16:05
Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner meg igjen i denne beskrivelsen i det hele tatt. Jeg har et funksjonshemmet barn som kjører taxi i Oslo fordi vi har valgt å sende ham i spesialbarnehag e (ja, VALGT. Vi er nemlig så heldige at vi har valgmuligheter der vi bor). Vi er kjempefornøyde med taxitjenesten. Faste sjåfører som er kjempe flinke! Så synd at tilbudet tilsynelatende varierer så mye.
0 #14 Karl Henrik Seemann 23-09-2015 18:59
Skal det aldri bli slutt på den uverdige transporten av funksjonshemmed e barn og voksne her i byen! Dette er en gjenganger helt siden 1980-tallet, og hvor mange personer som har blitt "sittende i denne fella" er det ikke tall på. Det må en generaloppryddi ng til for at situasjonen skal bedre seg. Et stikkord her kan være - "hvor mange av sjåførene er det som har gått gjennom kjentmannsprøve n" og kjenner byen som "sin bukselomme"? Ubehøvlet opptreden fra sjåførene er tydligvis også et problem. Hva slags "utdannelse" i vanlig god folkeskikk har sjåførene? Mange spørsmål her som krever svar!!!
0 #15 Sigrid Marie Refsum 12-10-2015 12:11
Viktige relasjoner MÅ ivaretas. Sånn er det med oss mennesker. Det er ikke noen forskjell på mektige og folk med hjelp-og assistansebehov sånn sett.
+1 #16 may tove pryneid 19-11-2015 06:52
Finnes det en klageinstans for dette?
0 #17 Ivar J 19-11-2015 08:38
May Tove: Du kan klage til etaten, og naturligvis reise det overfor de politiske beslutningstake re.

Legg til kommentar