Funksjonshemmede

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 20. august 2016 10:02

Dette er ordene en mor med et funksjonshemmet barn bruker på hvordan hennes bydel opptrer.

Det er rimelig krevende å ha et funksjonshemmet barn, og jeg får mange henvendelser fra foreldre som møter en forvaltning som slett ikke oppfattes som en medspiller. Foreldre som gang etter gang må slåss for helt elementære ting.  Vi snakker så vakkert om brukermedvirkning, men pårørende som henvender seg til meg møter en forvaltning som nekter å lytte.  Som nekter å være fleksible. Dette havner derfor ofte ut i konflikt, og advokatmat.

Moren skriver i sin fortvilelse dette til meg:

«Beklager å forstyrre deg med dette enda en gang, men prosessen fram mot nytt avlastningssted ser ut til å ha kjørt av sporet. Anbudsrunden er i gang, hun som har passet barnet mitt i 8 år og kjenner henne like godt som meg, ble utelukket på grunn av manglende erfaring! Det jeg ser på som vesentlig, nemlig personlig egnethet i forhold til mitt barn, er helt uvesentlig for bydelen, som bare ser på firmaet, regnskap, HMS osv. Og de vet ingenting om de som faktisk skal ta seg av barnet mitt. Så fikk jeg i går på telefonen vite at jeg ikke "har anledning" til å besøke tilbyderne, men at bydelen skal på befaring neste uke.

Vi kommer aldri til å godta å sende barnet vårt til et sted vi ikke har fått besøke, det ga jeg klar beskjed om og ba dem om å stanse hele prosessen. Det hjelper meg overhodet ikke at bydelen drar på befaring. Helt fra barnet mitt begynte i barnehagen har vi besøkt alle alternativer, så har vi søkt på de stedene som vi mener har vært akseptable. Ting kan se bra ut på papiret, men bare et besøk sier noe om atmosfæren etc. på stedet. Har bedt om et møte med bydelen, får se hva de svarer. Men min oppriktige mening er at anbudsprosessen og de kravene som kommunene stiller, er hjerterå, iskalde og byråkratiske. Våre behov som foreldre blir overhodet ikke ivaretatt. Veldig sint og oppgitt hilsen fra xxxx.»

Bydelen bøyde av og moren fikk være med på bydelens befaring til potensielle avlastningsleverandører. Men hvorfor skal det i det hele tatt være nødvendig å måtte ta en slik kamp? Bydelen selv burde automatisk invitert med moren på befaringene.  Jeg vil fortsatt holde i, og følge opp, slike saker. Vi kan ikke ha det sånn.