Funksjonshemmede

Handikapforbundet: Ikke fornøyd med Løren T-banestasjon

Handikapforbundet: Tommelen ned for Løren T-banestasjon

Løren stasjon skulle være en ny, moderne og universell utformet stasjon. Dessverre viser Handikapforbundets befaring noe annet.

Handikapforbundet oppsummerer slik:"Stasjonen er ikke helt ferdig. Både stasjonsbygningen og spesielt uteområdene mangler en del før arbeidene er fullført. Imidlertid er det en del ting som er spikret fast, og som vanskelig lar seg endre uten store kostnader.

Her tenker vi først og fremst på gapet mellom perrong og tog. At det er større gap enn kommunens egne krav til metrostandard er vanskelig å forstå. At man i tillegg har forskjellig gap mellom østre og vestre linje (henholdsvis 10 cm og 14 cm) er uakseptabelt. Ledelinjesystemet er også under enhver kritikk. Her er det som om noen har lest om ledelinjesystemene som bør være etablert, men som ikke helt har skjønt betydningen av disse. Det kan virke som man bare lagt noen linjer fordi disse liksom skal være med i helhetsbildet. Ledelinjene er heller ikke brutt opp av oppmerksomhetsfelt der dette er nødvendig.

Det finnes positive ting: For bevegelseshemmede og andre med trillende utstyr er det enkelt å ta seg frem gjennom en grei atkomst, via heissystemet og ned til perrongen. Dørene fra heisene til perrongen setter vi et lite spørsmålstegn ved, hvis disse må disse åpnes manuelt kan det by på problemer for mange funksjonshemmede.For blinde og svaksynte byr det på større problemer å ta seg frem til perrongen. Avslutningsvis må vi slå fast at Løren stasjon dessverre ikke møter kommunens egne krav til metrostandard, langt mindre kravene til en universell utformet stasjon."

Les mer under "les mer."

 

3. april 2016 åpnet den nye T-banestrekningen mellom Økern og Sinsen. På denne strekningen ligger den helt nye Løren stasjon, som er nummer 101 i rekken av T-banestasjoner i Oslo. Løren stasjon skulle være en ny, moderne og universell utformet stasjon, i hvert fall ifølge tegninger som er sendt til oss.

Befaring ble utført 7. april, vi var spente på å se det nyeste tilskuddet på T-banenettet i Oslo. La oss først bemerke at området rundt stasjonen fortsatt var en anleggsplass, så vi konsentrerte oss om selve stasjonsbygningen. Imidlertid ligger stasjonen på flatt terreng, så atkomst frem til bygningen bør ikke bli problematisk når området er ferdig en gang i fremtiden.

Inngangsparti

Utvendig var det lagt heller som fungerer bra. Skyvedørene var forsynt med sensorer slik at de åpner automatisk, og her var det terskelfri atkomst. Vel innenfor dørene kom vi inn i en «foaje» der det var plassert billettautomat, tavle med reiseinformasjon og valideringsautomater. Fra inngangspartiet hadde man valget mellom konvensjonell trapp, rulletrapper eller to store heiser for å komme seg ned til perrongen 5 etasjer under.

Heis

Totalt er stasjonen utstyrt med fire heiser. To i hver ende av stasjonsbygningen. Vi valgte å ta heisen ned til perrongen fra den sør-østre atkomsten. Heisene tar oss direkte ned på perrongen. Heisene var store og romslige (140 x 210). Betjeningsknappen på heistablåene var utstyrt med taktil skrift. Og det gikk fort å ta oss ned 5 etasjer (4 etasjer fra nordvestre atkomst).

Vel nede på perrongplanet må to sett med dører forseres før man kommer inn på selve perrongen. Dørene er av typen slagdører med par-dører, hvor den ene døren var åpen slik at det var fri passasje fra heis til perrong.

Vi vet ikke om det var tilfeldig at den ene døren i paret sto åpen, eller om dette er en permanent løsning, men det er uansett kurant for bevegelseshemmede å ta seg fra heisen til perrongen. Siden døren sto åpen fikk vi ikke testet hvilken automatikk som betjener dørene.

Perrongen

Stor og grei midtperrong med greie og oversiktlige informasjonstavler plassert på midtlinjen på perrongen. Møbleringen med sittebenker i betong kunne med fordel være flyttet inn til midtlinjen. Slik noen av sittebenkene er plassert mellom midtlinjen og perrongkanten, er de til hinder for blinde og svaksynte, ved at de er plassert i den naturlige ganglinjen på langs av perrongen. Ellers kunne belysningen inne på perrongen vært noe bedre. Virker litt mørk og dunkel. Imidlertid må det tas forbehold om ferdigstillelsesgraden av stasjonen som helhet.

Ombordstigning

Det må vel sies at vi var veldig spente mens vi sto og ventet på togene som etter hvert skulle passere stasjonene. Først kom østgående tog. Her målte vi avstanden (gapet) mellom perrong og gulv på toget til ca. 10 cm. Deretter vestgående tog der avstanden ble målt til ca. 14 cm. Her bruker vi ca.-tall, da vi kun målte avstanden på et punkt på perrongen. Denne konstateringen må vel kunne sies å være nedslående. Spørsmålet vi må stille oss selv er: Hvordan er det mulig for Oslo kommune å bygge fremtidens T-banestruktur med dette gapet?

Konklusjon

Stasjonen er ikke helt ferdig. Både stasjonsbygningen og spesielt uteområdene mangler en del før arbeidene er fullført. Imidlertid er det en del ting som er spikret fast, og som vanskelig lar seg endre uten store kostnader. Her tenker vi først og fremst på gapet mellom perrong og tog. At det er større gap enn kommunens egne krav til metrostandard er vanskelig å forstå. At man i tillegg har forskjellig gap mellom østre og vestre linje (henholdsvis 10 cm og 14 cm) er uakseptabelt. Ledelinjesystemet er også under enhver kritikk. Her er det som om noen har lest om ledelinjesystemene som bør være etablert, men som ikke helt har skjønt betydningen av disse. Det kan virke som man bare lagt noen linjer fordi disse liksom skal være med i helhetsbildet. Ledelinjene er heller ikke brutt opp av oppmerksomhetsfelt der dette er nødvendig. Det finnes positive ting: For bevegelseshemmede og andre med trillende utstyr er det enkelt å ta seg frem gjennom en grei atkomst, via heissystemet og ned til perrongen. Dørene fra heisene til perrongen setter vi et lite spørsmålstegn ved, hvis disse må disse åpnes manuelt kan det by på problemer for mange funksjonshemmede.For blinde og svaksynte byr det på større problemer å ta seg frem til perrongen. Avslutningsvis må vi slå fast at Løren stasjon dessverre ikke møter kommunens egne krav til metrostandard, langt mindre kravene til en universell utformet stasjon.

 

Ledelinjer

Norges Handikapforbund er en organisasjon med hovedvekt på mennesker med bevegelseshemming. Imidlertid vil vi også kommentere den nye stasjon med henblikk på blinde og svaksynte. Her er det ledelinjer, varselsfelt, oppmerksomhetsfelt, taktil merking og lydsignaler som gjelder.

Her setter vi fokus på ledelinjer, og det som hører med, nemlig varselfelt og oppmerksomhetsfelt. Innledningsvis må vi konstatere at ledelinjene med tilhørende felt synes å være litt tilfeldig lagt, uten noen klar plan.

- Det mangler utvendige ledelinjer som fører til samtlige inngangspartier.

- Innenfor atkomstdørene er det lagt linje fra døren forbi informasjonstavle, billettautomat og valideringsautomat. Her burde det være en ledelinje med oppmerksomhetsfelt foran hver av automatene. Dette gjelder også ledelinjesystemet frem til heis og trappesystemet. Ingen enhetlig oppmerking.

- Nede på perrongplanet er det en ledelinje som fører gjennom dørsystemet fra heisene til perrongen. Her er ledelinjen lagt midt på dørsystemet. Dersom begge dørene i dørparet er åpen er det greit. Men dersom kun den ene døren er åpen vil det være uunngåelig med en kollisjon med den døren i dørparet som er lukket.'

- Inne på perrongen møter ledelinjen fra heisen en vinkelrett ledelinje som går til begge sider av perrongen mot perrongkanten. Her burde møtepunktet vært forsynt med et oppmerksomhetsfelt.

¨- Det finnes ikke langsgående ledelinjer på perrongen. Blinde og svaksynte har kun varselsfeltet på perrongkanten og orientere seg etter dersom de skal på i lengderetningen av perrongen.

- Disse manglene gjelder for begge heissystemene i hver ende av stasjonsbygningen.

- Dersom man ønsker å ta trappen fører ledelinjene rett inn i betongveggene.

 

En artikkel av: : Birger Nymo

Foto: Ida C. Freng

Publisert i Quarten

 

 

Kommentarer   

0 #1 Magnhild Sørbotten 21-09-2016 23:05
Løren stasjon er planlagt frå grunnen av og burde hatt alle mulegheiter til å bli ein fullt ut tilgjengeleg stasjon. Dessverre klarer ikkje, eller vil ikkje Ruter å følge opp byggearbeidet godt nok til at resultatet blir som det skulle. Det er ille for dei som ikkje kan, eller har store problem med å bruke stasjonen. (Seinast i sist veke snakka eg med ei som hadde blitt sittande fast med rullestolhjula nede i mellomrommet på Løren stasjon.) Men det er også ei vanvittig sløsing med offentlege midler.

Legg til kommentar