Funksjonshemmede

Byrådet i Oslo med ny handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Byrådet i Oslo med ny handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Nå foreligger forslaget til ny plan. Hva synes du om forslaget?

Byrådet presenterer planen slik:

"Mennesker med funksjonsnedsettelser skal kunne leve mest mulig aktive og selvstendige liv. En varmere by med plass til alle forutsetter at alle får delta og kjenne seg inkludert og likestilt, uavhengig av funksjonsnivå. Byrådet er opptatt av likeverdige tjenester, uavhengig av hvor i byen folk bor, og vil jobbe systematisk for å oppnå dette. Det handler om hvordan vi møter mennesker, om kompetanse og samarbeid på tvers, og ikke minst om at vi alltid må spørre folk om hva som er viktig for dem.

En gjennomgående tilbakemelding fra berørtes organisasjoner og andre interessenter er at tjenestene i dag ikke tar utgangspunkt i den enkeltes behov, og at de er for lite fleksible. Tilbudene varierer stort mellom bydelene. Et velfungerende system forutsetter at mennesker opplever at de blir hørt, at de får være med på å utforme tjenestene og gi tilbakemeldinger på hva som fungerer og ikke.

Byrådet i Oslo arbeider for en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle. I plattform for byrådssamarbeid signaliserte byrådet også at innbyggernes behov skal settes i sentrum, og at Oslo skal være en ubyråkratisk by. Innbyggerne er selv eksperter på egne liv, og medarbeidere i kommunen skal møte alle med ydmykhet og åpenhet. Folks egne ressurser skal mobiliseres, med utgangspunkt i spørsmålet «hva er viktig for deg?». Slik kan man bygge samarbeid og legge til rette for mestring.

Innspill til planen viser at det fremdeles er behov for å styrke rettighetene og livskvaliteten til personer med funksjonsnedsettelse. På denne bakgrunn har byrådet utarbeidet en handlingsplan for perioden 2017 - 2020. Planen har følgende innsatsområder: En bedre kommune, klima, miljø og samferdsel, bolig og byutvikling, næring og arbeid, kunnskap og utdanning, helse og omsorg, kultur, frivillighet og idrett, samt trygghet. Det er foreslått 29 tiltak innenfor ulike områder som omhandles i plattform for byrådssamarbeid 2015 – 2019."

Forslaget skal nå behandles og vedtas i bystyret, og du kan påvirke resultatet. Kom derfor med innspill!

Kommentarer   

+1 #1 Tom Neegaard 08-05-2017 06:13
Uføre har gjennom skattemeldingen nå fått så store reduksjoner i ytelser at " mestring " blir å få hverdagen til å strekke til. Bare uforstand kan få spørsmål " mestring " til å gi et skada og økonomisk pressa individ mer fokus på funksjonsnedset telsene som i sin tur ender i psykiske lidelser.
#2 Tore Bareksten 08-05-2017 07:29
For psykisk funksjonshemmed e er tilbudet om verna arbeid for dårlig i dag. Vanlige bedrifter foretrekker billig arbeidskraft fra utlandet og verna bedrifter har fått målstyringskrav om å gå med overskudd.

Overskuddet beregnes kun i penger, ikke i brukernes selvfølelse, sosiale ferdigheter eller reduksjon i de utgifter det å ikke ha noe å gjøre kan føre til.
Dette er folk som ofte har uføretrygd. Det er derfor mer lønnsomt at de gjør noe produktivt enn ingenting.
+1 #3 Jon Kjølberg 08-05-2017 09:09
For de handikapede i Oslo som klarer å benytte T-banenettet er det spesielt én svært gammeldags stasjon - BRYNSENG - som vi lengter etter at den skal fornyes, slik at man slipper enkelte perronger hvor det er en håpløs stor høydeforskjell opp til dørene på vognene. Sukk!
+3 #4 Berit Ovesen 08-05-2017 12:15
BPA er gitt som en rettighet til de som har et omfattende omsorgsbehov. Det skal gi funksjonshemmed e et aktivt og selvstendig liv.. Det bryr bydelene/Oslo kommune seg ikke noe om. For 19 måneder søkte vi om BPA for vår datter. Bydelen avslo. Vår anke påsaken ligger hos Fylkesmannen. Kommunen oppleves som om den dobbelkommuniserer.

I boliger ber ansatte om vedtak om tvang og makt. Loven er at tvang og makt skal unngås. Personalet kan for lite om hvordan unngå tvang og makt og bruker det enkle og regelstyrte tvangs- og maktregimet, i stedet for å reflektere og bruke god relasjoner for å unngå tvang og makt og for å gi de funksjonshemmed e et liv. Her må det en stor endring til.

Brukermedvirkning er etter min erfaring ikke ønsket. Ansatte i kommunen vil gjøre ting på sin måte. De vet best. Foresattes tilbakemelding, brukeres ønsker er forstyrrende.

Visjonen Byrådet trekker opp er dessverre langt fra de opplevde de tjenestene som leveres nå.
#5 Hilde Seip 08-05-2017 19:32
Jeg ville gjerne se vedlegget " Resultater av satsingen i Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedset telser 2015-2016", men finner det ikke, verken på Oslo kommunes nettside eller Google. Hvor kan jeg finne det?
Hilde
#6 Ivar J 08-05-2017 19:40
Hilde: Er det dette dokumentet? oslo.kommune.no/.../...
#7 Hilde Seip 08-05-2017 21:15
Ja, takk! Føler meg litt dum når jeg ikke fant det! Men nå har jeg det.
#8 Helga J 09-05-2017 20:59
Det antas at mellom 10-30 prosent av befolkningen har en funksjonsnedset telse. Det er en stor og sammensatt gruppe. Ved å lese sammendraget av handlingsplanen for mennesker med funksjonsnedset telser, kommer imidlertid et svært snevert fokus frem. Planen reduserer et mangfoldig område til å kun handle om pleie og omsorg. Det er riktig at samordnede tjenester er et svært viktig tema. Men mennesker med nedsatt funksjonsevne består av så mye mer enn brukere av hjelpeapparatet . Vi er fedre, døtre, kjærester, venner, studenter og arbeidere. Og vi vil først og fremst være likeverdige samfunnsborgere.

Ofte synes vi ikke i bybildet. Stigma, mangel på universell utforming og mangel på BPA-timer fører til at mange blir isolerte og holder seg hjemme. Dette er de viktigste sakene funksjonshemmed es organisasjoner kjemper mot, men perspektivene er så godt som fraværende i handlingsplanen . Flere organisasjoner og råd er inne på temaene i høringsrunden, uten at dette tas til følge i tilstrekkelig grad. Det kan lede en til å mistenke at brukerorganisas jonene kun er tatt med for syns skyld. Jeg finner ikke ett eneste forpliktende tiltak på uu-området. Det kan tolkes som at det synes greit å fortsette å holde en store grupper utenfor de fleste av byens arenaer.

Jeg reagerte særlig på avsnittet om kollektivtransp ort. Ruters standard for tilgjengelighet er i følge SAFO 13 cm. Dere skriver at Ruters standard for tilgjengelighet legges til grunn for nybygg og oppgraderinger, og at det med tiden dermed vil bli universelt utformet. Jeg vil dermed gjerne at dere forklarer hva dere mener om at Løren t-banestasjon, som stod klar i 2016, har et gap på 14 cm. I følge Norges handikapforbund tilfredsstiller ingen (!) av Oslos t-baneholdeplas ser Ruters egne krav til universell utforming.

SAFOs innspill om at forhjul på manuelle rullestoler er 8 cm, og at 13 cm dermed åpenbart er for høyt, kommenteres heller ikke. Det skrives at 3 cm ikke er praktisk og økonomisk mulig, uten å komme med forslag til hva som vil være forsvarlig. Sporveien og Handikapforbund et har blitt enige om at 7-10 cm kan være et kompromiss. Og når det gjelder økonomiske muligheter vil jeg gjerne se en samfunnsøkonomi sk analyse av hva det koster å bygge spesialbiler eller sette opp TT-reiser for hver eneste gang vi skal til og fra jobb.

You have no rights to post comments