Funksjonshemmede
Utviklingshemmede Downs-barn på avveie
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Funksjonshemmede
- Publisert onsdag 21. juni 2017 03:02

Tore Bareksten er bekymret for sin sønn med Downs.
"Den siste måned har Norges Taxi to ganger levert Aslak feil sted når han skulle på avlastning. Det vil si at han ble levert hjem i stedet for til avlastningsstedet. Heldigvis var kona hjemme en av gangene og jeg den andre. I følge Samres hadde sjåføren fått oppgitt rett adresse, men levert feil likevel.
Veldig ofte når Aslak skal leveres/hentes på etterskoletidstilbud på Valhall Arena eller være en uke på Haugentunet avlastningsboliger får jeg telefon fra drosjesjåfører når jeg sitter på t-banen til og fra jobb. Noen ganger spør de om veien dit de skal, andre ganger ber de meg sørge for at Aslak kommer ut fra hentestedet. I flere år har jeg bedt Samres gi drosjesjåførene telefonnummer til stedet Aslak skal hentes eller leveres, men fortsatt er visst bare mitt og konas telefonnummer de får.
Jeg synes det er et paradoks at veltalende politikere bruker Oslo Taxi mens våre downsbarn med mer begrensede talegaver må bruke Norges taxi. Det burde vært omvendt. La barne våre få drosjeselskapet som legger størst vekt på språklig og geografisk kunnskap og la politkerne forklare Norges taxi sjåførene hvor de skal kjøre. Og forlang at Samres skal ha ansatte og et datasystem som klarer å gi sjåførene telefonnummer til stedet barna våre skal hentes og leveres," spør Bareksten.
Les hele hans tekst nedenfor. Hva er andres erfaring?
Les om Tore Barekstens erfaringer:
Den siste måned har Norges Taxi to ganger levert Aslak feil sted når han skulle på avlastning. Det vil si at han ble levert hjem i stedet for til avlastningsstedet. Heldigvis var kona hjemme en av gangene og jeg den andre. I følge Samres hadde sjåføren fått oppgitt rett adresse, men levert feil likevel.
Veldig ofte når Aslak skal leveres/hentes på etterskoletidstilbud på Valhall Arena eller være en uke på Haugentunet avlastningsboliger får jeg telefon fra drosjesjåfører når jeg sitter på t-banen til og fra jobb. Noen ganger spør de om veien dit de skal, andre ganger ber de meg sørge for at Aslak kommer ut fra hentestedet. I flere år har jeg bedt Samres gi drosjesjåførene telefonnummer til stedet Aslak skal hentes eller leveres, men fortsatt er visst bare mitt og konas telefonnummer de får.
Når jeg ringer til Samres og forteller at nå skal han på månedens avlastning, blir jeg nesten hver gang bedt om å oppgi telefonnummer og adresse dit, selv om jeg har oppgitt dette kanskje en 50 ganger tidligere. Likevel får ikke drosjesjåførene dette nummeret. De ringer meg. For et tre år siden tok jeg høstferien på kanariøyene mens Aslak var på ukesavlastning. Da fikk jeg tre telefoner fra drosjesjafører som ba meg komme ut fra Haugentunet med sønnen min eller ba om hjelp til å finne fram i Oslo. Da jeg var på kongress i St. Petersburg et par år etter fikk jeg også to telefoner fra irriterte drosjesjafører.
Jeg undres av og til. Hvorfor gjør Samres og Norges Taxi de same feilene år etter år? Kan det være at Samres har et datasystem som gjør det umulig å lagre adresser til faste leveringssteder som avlastning og etter skoletidtilbud? Betaler Samres så lav lønn at folk slutter får de lærer seg å bruke datasystemet? Jeg vet ikke.
Da er det lettere å forstå hvorfor sjåførene til Norges Taxi har vansker med norsk språk og geografi. Flere drosjesjåfører jeg kjente før har sluttet etter at høyrebyrådet slapp løs lisensene. Nå er det så mange drosjer at dette kombinert med et bedre kollektivtilbud gjør at sjåførene må jobbe stadig lengre for å tjene like mye som før. Da slutter de erfarne sjåførene og erstattes av unge innvandrere som kjører drosje mens de venter på å lære nok norsk til å få en skikkelig jobb. Får høyre feilstyrte Oslo kunne du sette deg inn i en drosje, oppgi en adresse og bli kjørt dit. Nå må du sjekke reiseruta på forhånd slik at du kan fortelle sjåføren hvordan han skal kjøre.
I fjor var det mye bygging og omkjøring på Valhall arena, Helsfyr hvor sønnen min har etterskoletidstilbud. Da fikk jeg flere telefoner i uka fra sjåfører som lurte på hvordan de skulle kjøre fra ulike steder for å finne fram. Siden jeg selv ikke har bil, er jeg ikke kompetent til å være trafikklærer. Jeg ba dem hver gang ringe Samres og få telefonnummeret til etterskoletidtilbudet. Det må da være Samres og Norges Taxis oppgave å fortelle sjåførene hvor de skal kjøre, ikke barnas foreldre.
Kommunen velger jo det billigste tilbudet og får kvalitet deretter. Så vidt jeg vet har Oslo Taxi litt strengere krav til språkkurs, og noe oftere erfarne sjåfører, så jeg velger ofte dette firmaet hvis jeg ikke er opplagt til å undervise drosjesjåfører i hvilke gater som ligger hvor. Men også her opplevde jeg en gang at drosjesjåføren plutselig stoppet og spurte meg om jeg visste hvor vi var og hvordan vi skulle kjøre videre. Jeg foreslo at han skulle bruke GPS, men det kunne han ikke. Så jeg satte meg ved siden av ham og ga ham et lynkurs. Han slo av taksameteret mens jeg lærte ham om gps.
I følge den dominerende politisk korrekte fundamentalistiske troen på et fritt marked er alle begrensinger og kontroller av det onde. Et fritt marked fører alltid til det beste tilbudet. Høyres rasering av drosjetilbudet i Oslo viser klart at et fritt marked fører til dårlige lønn for de ansatte og dårligere tilbud til brukerne.
Jeg synes det er et paradoks at veltalende politikere bruker Oslo Taxi mens våre downsbarn med mer begrensede talegaver må bruke Norges taxi. Det burde vært omvendt. La barne våre få drosjeselskapet som legger størst vekt på språklig og geografisk kunnskap og la politkerne forklare Norges taxi sjåførene hvor de skal kjøre. Og forlang at Samres skal ha ansatte og et datasystem som klarer å gi sjåførene telefonnummer til stedet barna våre skal hentes og leveres.
Kommentarer
Dette har skjedd før, og det virker ikke som det får konsekvenser for transportøren.
Når TT-tjenesten konkurranseutse ttes må det stilles høyere krav enn i dag.
ESA mener det er galt at Norge tross en liberalisering under høyreregjeringe n fortsatt har begrensinger på antall drosjeløyver. Esa krever at alle som tilfredstiller kravene skal få drosjeløyve og at markedet skal regulere seg selv.
Men når stadig flere drosjer skal konkurrere om samme antall turer, må hver drosjesjåfør jobbe lengre hver dag for å tjene det samme som før. For drosjesjåfører tjener jo ingenting mellom oppdrag. Opphever man det antallsbegrensi nger på antall drosjeløyver som fortsatt finnes, får man sosial dumping.
Dette kan igjen forsterke tendensen til at yrket blir en noe man har kortvarig periode før man får en bedre betalt jobb som gir mulighet for sikker inntekt og boliglån.
I dag kan man fremdeles finne drosjesjåfører som snakker flytende norsk og vet hvordan de skal kjøre hvor når de får oppgitt en adresse. Med et helt fritt marked og mindre rutinerte sjåfører må nok kundene i større grad finne seg i å forklare sjåføren veien.
Brukerorganisas jonene må derfor være med på å stille krav og å evaluere, og må ha fullt innsyn i hele prosessen. Det må være en reell mulighet, der organisasjonene har både tid og kompetanse, og tett kontakt med de berørte brukergruppene.
Hvis kravene er gode og oppfølgingen på at kravene er gode (og leverandørene vet det på forhånd), vil de useriøse aktørene ikke delta i konkurransen eller falle i gjennom.
- har ikke tall på alle de gangene jeg har måttet kjøre i full fart selv! Eller ringt taxi-tjenesten mens jeg er på jobb. Noe bedring den siste tiden.
Men byråd Inga Marte Thorkildsen kan da ikke ta ansvaret for at forrige byråd inngikk en avtale hvor det er akseptert inntil 10 minutters forsinkelse? Du retter derfor kritikken feil sted. Oslo kommune er juridisk bundet av denne avtalen.
Vanligvis ringer drosjene meg mens jeg sitter på t-banen og lurer på hvor de skal. I går hadde jeg ferie. Sjåføren hadde henta min sønn Aslak på etter skoletid og skulle levere ham til Ivar Welles vei 4a, men hvor var det? Han hadde bedt Aslak med downs syndrom være guide, men min sønn hadde ikke klart oppgaven som drosjeopplærer.
Jeg forsøkte å forklare og han forsto at han ikke skulle til Alnasenteret, men til et sted overfor Tveita, men hvor. Det var så mange forvirrende småveier i Oslo. Jeg spurte han hvor han var slik at jeg kunne hjelpe ham videre. Men det klarte ikke han å forklare meg.
Siden jeg hadde ferie tilbød jeg meg å sykle ned til Tveita senteret og hente sønnen min der. Han mente han ville klare å finne Tveita senteret. Jeg syklet ned, etter hvert fant drosjen fram og jeg hjalp sjåføren med å finne ut dette vanskelige med egenandel. Jeg syntes litt synd på sjåføren. Det kan ikke være lett å kjøre drosje i en by du ikke kjenner når du har problemer med språket.
Da Aslak gikk i barneskolen, følte jeg meg trygg. Han hadde fast sjåfør fra et drosjeselskap med ekstra krav til språkopplæring. Den faste sjåføren kjente ungene han hentet og visste alltid hvor de skulle. Han spilte den musikken i bilen som ungene likte og så videre.
Men Oslo kommune sier at når elevene kommer til videregående, skal bare de med hvitt TT-kort og ekstra sterk funksjonshemmni ng ha fast sjåfør fra et kompetent drosjeselskap. Alle med rødt TT-kort skal hentes av nye sjåfører hver dag fra selskapet med det laveste anbudet.
De som vant anbudet for dette året, ser ut til å spare penger ved ikke å lære sjåførene å bruke GPS, men spørre kunden i stedet. Problemet er at for eksempel døve og psykisk funksjonshemmed e ikke nødvendigvis er gode drosjeguider.
Etter hvert som kollektivtilbud et i Oslo bedres og det deles ut stadig flere drosjeløyver til stadig flere drosjeselskaper , vil arbeidsforholde ne for sjåfører herpes. De jobbe stadig lengre for å få nok turer. Dermed blir ikke yrket noe å satse på for norske ungdommer som er godt kjent i byen. Yrket blir noe man har en kort periode mens man venter på noe bedre. Denne konservative, nyliberale politikken er et klart brudd med den norske tradisjonen om at drosjesjåføren vet hva han/hun driver med. Men dette er selvsagt bare et storbyproblem. På små steder med et drosjeselskap med lokalkjente sjåfører vil den norske tradisjonen overleve høyrefolkas forsøk på å presse ned lønninger og ødelegge yrkesstolthet i flest mulig yrker. Men i storbyer vil denne høyrepolitikken skape stadig større utrygghet og merarbeid for foreldre til de barn og ungdommer som ikke kan fortelle sjåføren hvor de skal. Jeg håper Ups and Downs, foreningen for downsforeldre i Oslo enten vil kreve faste sjåfører til alle våre barn eller at Samres og drosjeselskapet som vinner anbudet i det minste klarer å sjåførene telefonnumrene til stedet de skal levere/hente og lære sjåførene å bruke GPS.
P. S. Mens jeg skrev dette innlegget ringte drosja som hentet Aslak og fortalte meg at nå sto han utenfor etter skoletid tilbudet, så nå måtte noen komme ut og hente Aslak. Jeg fortalte ham at jeg var hjemme i Ivar Welles vei og ba ham ringe Samres for å få nummeret til Etter skoletid tilbudet. Etter flere års klaging, ringer fortsatt sjåførene til meg når han skal hentes og leveres andre steder enn hjemme. Er det sjåføren som ikke klarer å lese beskjedene fra Samres? Er det Samres som ikke klarer å gi videre de telefonnumrene til hentesteder vi har gitt dem mange ganger? Jeg vet ikke, men det nytter tydeligvis ikke å klage.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.