Funksjonshemmede

Bekymringsmelding vedrørende dagsentertilbud til utviklingshemmede: For få plasser og for dårlig kvalitet

Bekymringsmelding vedrørende dagsentertilbud til utviklingshemmede: Får få plasser og for dårlig kvalitet

Hanne Svarstad er bekymret fordi hennes utviklingshemmede datter Mina - i likhet med flere - ikke har fått dagsenterplass til høsten:

"Flere utviklingshemmede har ikke fått dagsenterplass til høsten. Mina er en av dem. Vi som er Minas foreldre fikk beskjed om at vi kunne velge mellom noen dagsentre som bydelen har godkjent og som skulle ha riktig profil for Mina. Etter besøk ved fire slike sentre, konkluderte vi at tre av disse er velegnet for Mina. Imidlertid viser det seg at alle tre er fulle, og det er mange flere enn Mina som har blitt avvist. Etter sommerferien (der Mina ikke får komme på sommerferie), kommer høsten, og hun blir nødt til å tilbringe alle dagene sine i boligen, og uten at vi har forhåpninger om en snarlig dagsenterplass.

Hva kan årsakene være til at Mina og andre står uten dagsentertilbud?

En umiddelbar årsak ser ut til å være at med innføring av brukervalget har det skjedd en flukt av brukere fra dagsentre som pårørende ikke har vært fornøyd med og over i en gruppe dagsentre der pårørende vurderer tilbudene som langt bedre.

Overordnede årsaker er at Oslo ikke har nok dagsenterplasser med tilfredsstillende kvalitet, og det mangler et felles inntakssystem."

Jeg har bedt byrådet gå inn i dette, og vurdere tiltak. Les hele Hanne Svarstads bekymringsmelding nedenfor, og hennes forslag til tiltak.

 

DAGTILBUD I OSLO FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMINGER

Av Hanne Svarstad, mobil 934 66 998

Som du skriver i bloggen din, skal brukervalg over sommeren være innført på alle områder der dette er aktuelt, bl.a. dagsentertilbud for utviklingshemmede. Dette er noe mange pårørende og brukere setter pris på. Hos oss fikk vi beskjed om at datteren vår, Mina, skulle «legges ut» på anbud da hun fylte 18 år. Heldigvis slapp vi dette, fordi dere fikk erstattet anbudspraksisen med brukervalg som en del av Munch-avtalen.3 Dette er noe mange funksjonshemmede og deres nærpersoner er takknemlige for. Når avtalen ble inngått var også funksjonshemmedes organisasjoner fornøyde med dette.

Dessverre er fortsatt ikke brukervalg på alle områder utformet slik at det fungerer etter intensjonen. Her er noen innspill for å synliggjøre dagens utfordringer med dagtilbud og peke på hva som kan gjøres.

Flere utviklingshemmede har ikke fått dagsenterplass til høsten. Mina er en av dem. Vi som er Minas foreldre fikk beskjed om at vi kunne velge mellom noen dagsentre som bydelen har godkjent og som skulle ha riktig profil for Mina. Etter besøk ved fire slike sentre, konkluderte vi at tre av disse er velegnet for Mina. Imidlertid viser det seg at alle tre er fulle, og det er mange flere enn Mina som har blitt avvist. Etter sommerferien (der Mina ikke får komme på sommerferie), kommer høsten, og hun blir nødt til å tilbringe alle dagene sine i boligen, og uten at vi har forhåpninger om en snarlig dagsenterplass.

Mina er glad i å bade. I likhet med andre funksjonshemmede har hun behov for å bade i oppvarmet basseng og med tilpasninger både av bassenget og av garderober. Vi skulle ønske at Mina i det minste fikk dra og bade en gang i uka. Men uten dagsenterplass ser det ut til å være umulig å få plass til å bade i en av de få bassengene i kommunen som tar imot denne gruppen mennesker.

Årsaker

Hva kan årsakene være til at Mina og andre står uten dagsentertilbud?

En umiddelbar årsak ser ut til å være at med innføring av brukervalget har det skjedd en flukt av brukere fra dagsentre som pårørende ikke har vært fornøyd med og over i en gruppe dagsentre der pårørende vurderer tilbudene som langt bedre.

Overordnede årsaker er at Oslo ikke har nok dagsenterplasser med tilfredsstillende kvalitet, og det mangler et felles inntakssystem.

Forslag til tiltak

1) Dagsenterplass bør være en rettighet.

Alle utviklingshemmede som ønsker det, og uttrykker det direkte eller via pårørende og verger, bør ha rett til dagsenterplass med god kvalitet. Dette burde kommunestyret kunne vedta for Oslo. En slik rettighet vil være viktig for å sikre at alle utviklingshemmede får et godt dagtilbud. Her kunne man tenke seg at det settes en makstid for hvor lenge noen trenger å vente på et tilfredsstillende tilbud etter at søknad om dette er sendt.

2) Felles inntakssystem.

Det som hittil har blitt innført som brukervalg for dagsenterplasser viser seg i virkeligheten ikke å være brukervalg, men dagsentres valg av brukere. Det er nemlig de gode dagsentrene som selv velger hvilke brukere de vil ta inn fra sine ventelister. Her finnes det ikke transparente kriterier, og det er ikke et uavhengig system som sikrer rettferdighet. De som venter på plass aner ikke hvor lang tid det vil ta. For noen tar det kanskje kort tid, mens andre kan bli nødt til å vente svært lenge.

Ved dagsentrene jeg har besøkt i år, har jeg fått opplyst at de tar inn nye brukere som sosialt sett passer i eksisterende grupper. Dette kan jeg til en viss grad forstå, men det har likevel uheldige konsekvenser at inntakene av nye brukere ikke foretas av et sentralt inntaksråd. Når dagsentrene selv kan bestemme hvilke grupper de ønsker å satse på, kan de også bestemme hvilke brukere de ikke ønsker. Da kan de «tyngste» settes på sidelinjen, mens de mest populære dagsentrene i stedet kan velge å ta inn de enkleste brukerne. Slike systemer har jeg erfart to ganger i Minas liv: Når vi første gang fikk tilbudt avlastning, var dette ved et sted som raskt kastet henne ut igjen. De sa at hun var for krevende til at de ville ha henne der. Med andre ord foretrakk avlastningsstedet å tilby sine tjenester kun til foreldre med de «minst krevende» barna. Neste gang var når Mina skulle begynne på skolen, og en daværende leder ved byens spesialskole fortalte at slike som Mina ville de ikke ha, fordi de foretrakk elever som de kunne lære å lese og skrive. Heldigvis har det skjedd endringer, slik at denne spesialskolen i dag gir tilbud også til de svakeste elevene. Men vi har altså opplevd at Mina har vært «for dårlig» til å få både avlastning og skoleplass. Og i år passer hun ikke til å få dagsenterplass. Det medfører dessuten at hun heller ikke får bading som en ukentlig aktivitet.

For å innfri retten til en god dagsenterplass for alle utviklingshemmede som trenger det, bør det være et felles inntakssystem for disse dagsentrene i Oslo. Dette vil kunne løse noen av de nevnte problemene slik at vi kan gå over fra dagsentrenes frie valg av brukere og til reelle brukervalg. Det vil dessuten innebære etablering av reelle ventelister, rettferdig behandling av dem som må vente, og hurtig etablering av gode tilbud til alle.

3) Opprustningsprosjekt for bydelenes dagsentre.

Ved det bydelsdrevne dagsenteret som jeg vurderte for datteren min, observerte jeg lite tilfredsstillende forhold når det gjelder både lokaler, ledelse og behandling av brukere. Her trengs det flere former for opprustning. Fra andre pårørende har jeg senere hørt at flere har fått sine familiemedlemmer flyttet derfra.

De tre dagsentrene som jeg selv vurderer som gode er alle drevet av ideelle stiftelser. Kan det være en tilfeldighet, eller er det en generell situasjon at dagsentrene til bydelene holder et lavere nivå enn de ideelle? Sannsynligvis er det ikke en tilfeldighet, fordi vi kan anta at mange av dem som har søkt seg inn ved de ideelle dagsentrene enten kommer fra flere av bydelenes dagsentre, eller de har valgt bort bydelsdagsentre ved overgangen fra skole.

Jeg foreslår derfor et opprustningsprosjekt for alle de bydelsdrevne dagsentrene, for at de kan komme opp på et nivå der pårørende kan være trygge på at deres familiemedlemmer får et like godt tilbud der som ved dagsentre drevet av ideelle. Et slikt prosjekt bør fokusere på ulike aspekter, så som ledelse, samspill med brukerne, gjennomføring av aktivitetstilbud, og anskaffelse og innredning av hensiktsmessig lokaler. Første skritt vil være å nedsette et utvalg som raskt kan utrede situasjonen og utforme forslag til videre innhold og framdrift.

4) Raske tiltak for å bedre situasjonen med manglende bademuligheter som aktivitet for multifunksjonshemmede.

I Oslo har det blitt vanskeligere de siste årene for multifunksjonshemmede å få mulighet til å bade i bassenger som er ekstra oppvarmet. Slike muligheter har blitt lagt ned uten at nye har kommet til.

Et tiltak som bør settes i verk umiddelbart er følgende: Multifunksjonshemmede som ikke har fått dagsenterplass bør gis fortrinnsrett til ukentlige badinger i de få bassengene de kan bruke.

På Berg gård er det et basseng som ble bygget av CP-foreningen, men dette er kommunen i ferd med å gi bort til friske barnehagebarn. Friske barn kan bade i en rekke basseng i byen. De kan også benytte seg av mange andre dyre idrettsanlegg som ikke multifunksjonshemmede kan. Det som har skjedd med nevnte basseng er en del av skandalen med ombyggingen av Berg Gård som ennå ikke har blitt eksponert.

I dagens situasjon med stor mangel på bademuligheter for funksjonshemmede er det uakseptabelt at et basseng tas fra funksjonshemmede og gis til friske barn. Dette bør omgjøres umiddelbart, slik at noen av de funksjonshemmede som i dag ikke har regelmessig tilgang til bading får det. Det renoverte bassenget er planlagt å åpnes i oktober. Her er det behov for å lage garderober som muliggjør at grupper med multifunksjonshemmede kan benytte bassenget, og disse bør kunne disponere bassenget på dagtid.

Det bør dessuten være en prioritert oppgave å bygge tilstrekkelig kapasitet for terapibassenger i ulike deler av byen. Dermed vil alle som har behov for å bruke slike bassenger få dette så snart som mulig, og uten lang reisevei. Det bør settes opp en tidsplan for gjennomføringen av dette.

Kommentarer   

#1 Bjørg Jonassen 29-06-2017 06:50
I verdens rikeste land.......Jeg vet at disse menneskene ikke har det så bra i såkalt fattige land, land med mer kjærlighet og mindre penger, men vi har penger og burde vise mer omsorg og kjærlighet. Vårt grunnleggende syn på menneskers verdi - at alle har rett til et godt liv, får en ripe i lakken når man leser om Mina.......
+2 #2 Elin K 29-06-2017 08:32
Vi har heller ikke noe dagtilbud etter 5 år på videregående skole.
Min datter profiterer veldig på skifte av omgivelser, så lenge hun føler seg trygg.
Fritt brukervalg som et virkemiddel fungerer ikke dersom det ikke er noe å velge i. Konkurranseutse tting skal senke prisene, men når prisene går så langt ned at det ikke er mulig å gi et akseptabelt tilbud, er det meningsløst. Det er ikke et reelt valg.
Ellers, gode forslag fra Hanne Svarstad.
Jeg vil foreslå at dagsentrene også kan presenteres med diverse nøkkel-fakta for et enklere valg. Det er unødvendig at foreldre som evt er i jobb skal måtte orientere seg fra scratch, og så er det kanskje bortkastet tid og energi. Vi trenger feriedagene våre til å ta oss inn!
+3 #3 Truls Thirud 29-06-2017 08:46
Dette er en kjent situasjon. Vi var heldige og kunne velge et tilbud fra en ideell aktør for vår multifunksjonsh emmede datter i fjor. Ikke et vondt ord om de dyktige ansatte i de kommunale tilbudene. Men vi opplevde fort en helt annen grad av faglighet, tilgang på ressurser og lokaler. Ikke minst er det en åpenhet og aktiv dialog med oss pårørende for å sikre at Camilla får passende utfordringer og impulser i sin hverdag. Bare dette at vi ble invitert til statusmøter, og at det ble skrevet årsrapport om innholdet i tilbudet - tilpasset Camilla. Helt suverent.

Tenk om ledere av kommunale tjenester som voksne utviklingshemme de mottar var like interesserte i å lære og få tilbakemelding fra de som mottar tjenestene. Det ville være et stort skritt framover.

En utfordring med å lage gode tilbud jo det store spennet i funksjonsevner og kognitive evner hos brukerne. For noen fungerer det fint å få tilbud om å være ute i frisk luft og hogge ved, for andre kreves det tilgang til ulike tekniske hjelpemidler og kunnskap om den enkeltes måte å kommunisere på for å planlegge et godt og individuelt tilrettelagt dagtilbud.

Dette er løsbart, og Hanne Svarstad har gode forslag til løsninger.
#4 Elisabeth Sundøy 29-06-2017 08:54
Bassenget p Berg er bygd forvokst barn,unge og voksne. Og set bør p cp foreningen sørge for ar det kan fortsetter med Hva blir resten av behandlingsbygg et benyttet til nå? Kan det bygges om til gode leiligheter til de som mistet nesten ferdige men altfor dårlig planlagte leiligheter som var dårlig planlagte.
+2 #5 HenningH. Herding 29-06-2017 09:20
Dette er et ran. Berg Gård skal selvfølgelig være der for de funksjonshemmed e og ikke friske barn som kan bade i hvilket som helst basseng i Oslo. Det er nok nå!
#6 Lucia Schanke 29-06-2017 11:23
Min 30 år gamle utviklingshemme de datter bor hjemme med bpa, så dagtilbud blir da bpa i stedet. Og det har fungert bra for datteren min, for selv på den gode v.g. skolen så var det ting som ikke fungerte så bra for akkurat henne. Men det betinger jo at vi får nok bpa til å gi henne et godt aktiviseringsti lbud. At kommunene tenker på det.
+3 #7 Stig Sætre 29-06-2017 11:33
Jeg er leder av en av de dagsentra som har ventelister, og ser mye fornuftig i Hanne Svarstads innlegg.Men det er ikke slik at vi liksom kan plukke de "beste" personene.Har vi plass innenfor en kategori kan vi ikke reservere oss mot å motta vedkommende. Imidlertid er det slik at vi f.eks kan ha ledigplass for personer innenfor autismespektere t, men opererer med ventelister for personer med multifunskjonsh emning. Vi kan også ha fullt belegg, men kan ta inn en ekstra person på topp hvis vedkommende er "mindre krevende"
Det er mange som har kommet til oss fra kommunale dagsentra så det må være mange ledige plasser i systemet.Vi får akkurat samme beløp til drift pr. bruker enten man er i et kommunalt dagsenter som hos en ideell eller kommersiell aktør. Det skulle derfor ikke være noen grunn til at tilbudet skulle være dårligere eller bedre for den slags skyld i et kommunalt tilbud. Så hvorfor denne flukten ? Jeg undres.
+1 #8 Solveig Klinkenberg 29-06-2017 22:06
Dette er leit og vil muligens ende med felles inntaksregler for dagsenterplasse r. Det er et paradoks at enkelte ideelle dagsentre er så gode at de fleste ønsker plass på disse tre og at dette skal være en grunn til å endre ordningen. Mulig Oslo kommune må etablere et par gode dagsentre selv? Et er sikkert, alle kan ikke brukerstyrt personlig assistent i eget hjem på grunn av boligens egnethet. Jeg tror at alle mennesker også trenger variasjon i hverdagen og det får de ved et godt dagsenter.

You have no rights to post comments