Funksjonshemmede

Omsorg: Vi trenger flere cowboyer

Omsorg: Mindre regelverk og flere cowboyer

Et hjertesukk fra Trude Trønnes, på vegne av seg selv og hennes bror Stian, som har Downs syndrom.

"Her bader broren min for sikkert fjerde gang i dag. Når han er på ferie hos mamma og hennes mann bader han så ofte han vil. Stian elsker å bade. I vannet gjelder et annet språk. Det ordløse, men like fullt kraftfulle språket hvis man deler det. Stian deler gjerne og når vi ikke bader sammen, liker han at vi sitter og ser på når han svømmer og dykker og hopper fra brygga. Stian har talent for dette, han dykker dypt og lenge; Stiaaaan kom opp, ropte jeg da vi var små, og han kom opp et helt annet sted enn der han dukket ned, og han svømmer fremdeles like langt og vi roper Stiaaaan du må snu nå! Og han snur seg mot oss og han har et ansikt så helt og så lykkelig at det slippes sommerfugler løs i hjertene våre når vi ser det. Det å bli sett av andre er å bli tydelig, ikke bare for andre, men også for seg selv. Stian blir ikke sett i så mange sammenhenger. Klart Stian elsker å bade.

Stian bader mest når han er sammen med mamma. Han bor i egen leilighet i en bolig og boligen har også en felles bil. Stian trenger noen som kjører ham dit han skal. Men regelverket er slik at for å dra på stranden eller i svømmehallen med Stian må de ansatte ha med en som har livredderkurs. Og ikke er det slik at alle i boligen vil bade heller. Så Stian er nesten aldri på stranden eller i svømmehallen når han er hjemme i boligen. Jeg tenker at vi da har et regelverk som tar strupetak på seg selv. Og at regelverk også kan skape holdninger. Jeg tenker at vi trenger noen cowboyer nå. Som ser at Stian sitter der i stolen sin dag etter dag, helg etter helg, og som tenker hallo, dette er jo galskap. Hva slags livskvalitet er dette? La oss kaste oss rundt og stikke på stranden. Hvor vanskelig kan det være, liksom?

Vi trenger at noen bare tenker slik. Helt av seg selv. For det bør da ikke være vanskelig. Og hvilken verdi har en dag som er uforløst? Stian har verdens beste mamma som henter ham ut på tur når hun kan. Dette hjertesukket går ut på vegne av broren min, men like mye, om ikke mer, på vegne av alle dem som ikke har en slik mamma, men som sitter i sine uforløste dager i en stol et sted. Det er på tide med noen cowboyer nå."

Jeg skjønner Trude godt. Tar fagfolka hansken? Og ikke minst: Ser overordnet politisk og adminstrativ ledelse i kommunene (som her i Vestfold) at ansatte må få nødvendig tillit og fleksibilitet? Mindre detaljstyring ovenfra og mer frhet til fagfolka. Tillitsreform...