Funksjonshemmede

Utviklingshemmet: Ut å shoppe omsorgsbolig

Utviklingshemmet: Ut å shoppe bolig

Det høres så vakkert ut når vi snakker om brukervalg. At den enkelte selv kan velge hvem som skal levere tjenester til deg. Men når kommunen "bare" utleverer en adresseliste og sender deg ut på "shopping" synes jeg nok de hjelpetrengende i for stor grad overlates til seg selv. Det er kommunen som sitter med fagkunnskapen, kjenner de aktuelle steder og skal veilede.

"Katrine" strever med å få et kvalitativt godt bo- og omsorgstilbud til hennes sønn som har diagnosene Asperger og ADHD, og trenger omsorgsbolig livet ut:

"Via Habiliteringstjenesten fikk jeg vite om et nytt system for valg av bolig, og sommeren 2018 fikk jeg godkjent fra Bydel Søndre Nordstrand at min sønn kunne velge bolig i Omsorgsnivå 1. Jeg fikk en liste fra bydelen og beskjed om å sjekke ut videre.

Av private årsaker har jeg ikke klart å ta tak i dette før oppunder jul. Jeg har i desember og januar ringt og ringt, til de ulike aktørene på listen til bydelen, og til kontorer i Oslo sentralt.

Jeg kommer ingen vei. Jeg får av de stedene jeg ringer vite at de enten ikke har noe ledig, eller kun har ledig et rom med resten fellesarealer. (Min sønn trenger en egen leilighet, og kan ikke flyttes inn på kun et rom. Han vil ikke kunne dele stue etc med andre grunnet sin rigiditet bl.a.). Ellers får jeg vite at det er bydelen som skal hjelpe meg, men jeg får ikke kontakt med noen. Jeg ringes ikke opp igjen. Et sted hadde kanskje en leilighet ledig for noen uker siden, men vet ikke nå om den er ledig. Jeg skulle bli ringt tilbake 31.01.19, men har ikke hørt noe.

Når jeg henvender meg sentralt til spesialkonsulent ved Seksjon for anskaffelser av helse -og sosialtjenester (AHS), får jeg motstridende info. Han sier at ulike aktører skal ha ledig kapasitet, og også at de planlegger nye boliger, men når jeg kontakter aktørene får jeg vite at de ikke har plass.

Jeg startet i ny jobb som seniorrådgiver hos xxx 1.2.19. Jeg er altså selv høyt utdannet innen spesialpedagogikk, men klarer ikke skaffe min sønn et godt botilbud. Jeg har nå ikke anledning til å ringe frem og tilbake i timesvis slik jeg har gjort i januar.

Jeg vet nå ingen annen råd enn å søke juridisk bistand."

Bør ikke de hjelpetrengende forvente mer av kommunen? Hva er andres erfaringer?

Kommentarer   

+1 #1 Kjersti 13-02-2019 07:37
Erfaringene er at man må stå på selv, hele tiden! Og tror man at endelig går ting litt på skinner, dukker det opp nye "utfordringer" /rykk tilbake til start. Jeg, og mange med meg, opplever at det er liten forståelse for/kunnskap om personer med (store) bistandsbehov - at byråkratiet er et sant kaos, og at mange politikere/byrå krater (som sitter og vedtar/bestemme r) mener systemet fungerer. Måtte selv "kaste inn håndkleet" og slutte å jobbe bl.a. fordi jeg (som mor til en med store bistandsbehov i omsorgsbolig) i min jobb ikke kunne sitte og ringe rundt/vente/kan skje bli ringt tilbake, stille opp på møter osv. En livslang oppgave - for foreldre/famili e som ønsker sitt/sine barn alt det beste.
#2 Truls Thirud 13-02-2019 08:58
Det er nok lurt å legge ned en del arbeid i å sondere tilbudene så sjansen for at din datter får et godt og trygt hjem. Siden behovene er så ulike, og tilbudene likeså, er det ingen som er større ekspert på hva et slikt godt hjem bør inneholde enn du som pårørende (verge?). Mitt tips er er å melde deg inn i en interesseorgani sasjon - der kan du komme i kontakt med andre foreldre som er i eller har vært i samme situasjon som deg. Det er en jungel der ute.
+1 #3 T B Hansen 13-02-2019 13:47
Jeg har selv helse og familiebakgrunn som tilsier at jeg vil bli hjelpetrengende iløpet av de neste tiårene. Tanken på at jeg ikke automatisk vil få den hjelpen jeg trenger, men at jeg eller mine pårørende må bruke tid og energi på å finne et akseptabelt tilbud, er en alvorlig bekymring.

You have no rights to post comments