Det er bra og helt nødvendig at politikere reagerer på en slik boligbygging. Det er problematisk at mangel på alternativer så ofte blir brukt som begrunnelse for å gå i mot faglig og politiske føringer.

Det er flere faktorer som er problematisk i det vedlagte saksfremlegget.
- Det skilles ikke mellom tjenester og bolig. Dette var et av de bærende prinsippene for reformen for snart 30 år siden. Folk skal bo der de selv ønsker og få tjenester der som alle andre.
- Det er ingen henvisning til politiske føringer på feltet. Kaldheimutvalge t foreslår en grense på 6 enheter. Mange andre har tatt til orde for lignende. Det er ingenting i de politiske føringene på feltet som tilsier at 18 enheter er greit. Saksfremstillin gen problematiserer ikke dette.
- Nyere forskning på blant annet hva som skal til for å gi Active support, som på mange måter tilsvarer godt faglig arbeid, viser til at enhetene som organiseres må være små for å gi best mulig grunnlag.
Jeg håper politikerne bruker føringer og forskning når de skal argumentere hvorfor dette ikke er bra. Jeg skulle ønske også kommunens administrasjon gjorde dette.
Mvh Cato, vernepleier og listekandidat til bystyret for SV

Ja, alle må ha rett til å velge egen bosituasjon. Men faktum er at mange utleiere ønsker ikke å tilrettelegge. Så mange blir faktisk nødt til å velge institusjonslig nende tilbud i stedet.

Hei Ivar
Vanligvis synes jeg du skriver både redelig og godt, men her har du nok ikke fått med deg alle faktaene riktig. Riktig nok var det kun SV som stemte mot å opprette dette konkrete prosjektet på det daværende tidspunkt. De ønsket utsette, nedskalere og utrede mere. Nå sto det et betydelig antall beboere klare for dette prosjektet og som ønsket å fortsette å bo samlokalisert. Vi har også hatt en bred befaring på prosjektet og jeg opplever ikke at det får et sterkt institusjonspre g, og vi er opptatt av at samlokaliserte boliger ikke får institusjonspre g, samt at det etableres nok og varierte botilbud slik at valgfriheten knyttet til bosituasjon er reel. Nåværende bosituasjon var ikke lenger tilfredsstillen de. Men det til side; det stemmer ikke at vi ikke la inn føringer knyttet til dette og lignende prosjekter fremover:

Endelig vedtak lyder:
1.(Forslag fra AP:) Bydelsutvalget slutter seg til forslag fra bydelsdirektør og ber bydelsdirektøre n sluttforhandle leieavtale for oversendelse til Byrådsavdelinge n for eldre, helse og arbeid for godkjenning i bystyret. (Vedtatt mot SVs 1 stemme)

2.(Forslag fra AP:) Bydelsutvalget understreker at det er viktig med et variert botilbud. Bydelen må arbeide for at samlokaliserte boliger ikke får institusjonspre g. (Enstemmig)

3.(Forslag fra AP, SV og MdG:) Bydelsutvalget viser til vedtaket fra Rådet for funksjonshemmed e, og understreker at det er viktig at brukerne har en reell valgfrihet når det gjelder valg av boligløsning. Bydelsutvalget oppfatter at fritt brukervalg tillater andre alternativer enn foreslått prosjekt, men er opptatt av at vi også øker andelen kommunale boligtilbud i bydelen.

Derfor ber bydelsutvalget om at det også jobbes videre med ytterligere etablering av denne type kommunale boligtilbud andre steder i bydelen, for eksempel gjennom bruk av kommunal forkjøpsrett i utbyggingsprosj ekter. (Enstemmig)

Jeg har i mange år fått mailer med flotte innlegg fra deg, og jeg synes du gjør en god jobb.

Denne gangen vil jeg støtte de mange kommuner som ønsker å bygge tilrettelagte boliger for en gruppe funksjonshemmed e som kanskje trengerdette mer enn noen andre.

Jeg er selv synshemmet, og føler at jeg sliter med mye her i samfunnet som jeg skulle ønske var annerledes. Jeg har gått på spesialskole, og vet hva jeg fikk. Jeg fikk tilrettelagt oplæring på en skole med likesinnede, noe jeg fikk svært godt utbytte av. Skulle jeg ha vokst opp i dag med integrering og ikke spesialskoler, tror jeg ikke jeg hadde klart meg så godt i dag som voksen senere i livet. Jeg hører om mange synshemmede ungdom integrert i vanlig skole som får fritak fra for eksempel gymnastikkunder visning fordi det er mye sport de seende kan være med på, som synshemmede ikke kan få utbytte av, nettopp fordi de ikke kan se for eksempel fotballen eller baskitballen som det kanskje ikke er lyd i eller andre visuelle ting blinde og svaksynte ikke kan dra nytte av. Mange blir derfor ensomme og får mindre kontakt med omgivelsene rundt seg. Jeg skulle derfor ønske at viktige ting som undervisning og boliger for gruppen mennesker med funksjonsnedset telser kunne få den tilrettelegging en de har behov for. Mange klarer sikkert å inkludere seg i samfunnet og få seg jobb og venner blant befolkningen ellers, men slik er det ikke for alle.

Jeg hører om mange som sliter med ensomhet, kanskje i nabolaget, i skolesammenheng , fordi de ikke finner likesinnede de kan dele fritid og arbeid/skolehve rdagen sammen med. Det er heller ikke alle som er flinke nok til å inkludere de svakere i samfunnet i sin hverdag. Dette kan skyldes uvitenhet og mangel på kunnskap om gruppen mennesker med nedsatt funksjonsevne. Når man ikke vet hva man skal gjøre for å inkludere dem, blir denne gruppen ofte stående utenfor. Jeg selv kjenner dette på kroppen når jeg ser alle de digitale løsningene jeg ikke kan dra nytte av på grunn av mitt dårlige syn. Jeg har selv slitt i mange, mange år for å få ordinært arbeide, men har dessverre ikke lykkes. Dette skyldes databarrierer, dvs. at bedriften jeg har søkt jobb i, bruker software som ikke kan brukes mot de dataverktøyene synshemmede kan gjøre bruk av - noe jeg synes er svært beklagelig. Det kan også være at arbeidsgiver ikke vet at
hjelpemiddelsentralene støtter utlån av hjelpemidler den synshemmede kan benytte i sin arbeidssituasjon.

Psykisk utviklingshemme de har færre muligheter for å kunne tale sin egen sak. Jeg tror også det er mange av dem som føler ensomhet når de skal bo sammen med andre grupper i befolkningen. Jeg tror denne gruppen har hatt godt av å få et tilbud om tilrettelagt bolig. Kan hende er det mange i denne gruppen som trives i egen bolig ute blant folk, men det er viktig å ikke ta alle over en kam. Vi funksjonshemmed e er like mye individer med forskjellige behov som dere i "normal"-befolk ningen. Jeg skulle ønske det var et tosidig tilbud, der de som ikke klarer seg så godt i samfunnet kunne få tilbud om en trygg fremtid - nettopp i en slik institusjonalis ert tilrettelagt bolig. Så jeg legger inn et godt ord for psykisk utviklingshemed e og roper et rungende
HURRAAA! For at noen kommuner tar ansvar og tilrettelegger litt ekstra for denne gruppen som trenger dette tilbudet.

Takk for at jeg får si min mening.

Da HVPU-reformen ble evaluert, svarte pårørende på spørsmål om hvorvidt deres nærstående hadde fått det bedre eller dårligere etter at de hadde blitt flyttet "hjem" til opprinnelseskom munen (fra større institusjoner rundt om i landet). Da svarte ganske nøyaktig halvparten "litt eller mye bedre", og halvparten "litt eller mye verre".

Noe av dette skyldtes jo at mange hadde bodd på institusjon i mange år, der de følte seg trygge, og alle de kjente var der sammen med dem - Ikke i "hjem"-kommunen , der de kanskje ikke hadde bodd på mange tiår.

Den problematikken har vi jo ikke nå. Men utfordringen med gjennomtrekk og altfor mange hjelpere, nye ansikter hele tiden, finnes også i dag. For dårlig kompetanse hos mange av hjelperne også - dårlige lønnsforhold og ikke-eksisteren de kompetansebyggi ng i mange kommuner lokker jo ikke akkurat fagfolk til slike stillinger.

Hei, Mange fine innspill. Spesielt fra anonym leser. Det å spre unge mennesker som endelig har fått en tilhørighet med venner gjennom skolegang og tilrettelagte fritidsaktivite ter er problematisk. de ønsker selv å bo sammen...! Ikke kall det institusjon, jeg har vært i flere foreldredrevne bofellesskap. De har hver sin leilighet men i tillegg fellesrom der de møtes og gjerne deler måltid! Mange synes det er hyggelig å spise sammen, se på tv sammen, henge! det skrives en del om politisk engasjement rundt tilrettelegging for førstegangs kjøperne. Her ser noen til løsninger der man tilbyr mindre boliger og mer fellesareal, ikke ulikt det jeg skisserer. Men, Husbanken styrer hvor store enheter man må ha for å få finansiering herfra, og det er jo funksjonshemmed e avhengig av. I tillegg skal de kunne betale en husleie ut fra sin trygd, og her har man også sett eksempler på at mange sliter ved prisjustering. Uansett synes jeg det vil være lurt med større bruker medvirkning. Bydelene sitter på informasjon om hvem som vil trenge bolig i Oslo når. De må bare samhandle. Og så må man skille på bolig for funksjons hemmede og bolig for psykisk utviklings hemmede, de har faktisk forskjellig behov for tilrettelegging . Jeg er spent på høstens utfall mht hvilken politikk som skal føres, men en ting er hvertfall sikkert, de må handle nå! Jeg har en sønn som sammen med sine 8-10 venner vil trenge bolig om ca 4 år og det vil føles godt for oss foreldre å vite at han har et sted å bo da, fortrinnsvis i gruppe med de han er mest glad i utenom sin egen familie. Jeg vil føle meg tryggest om boligen driftes av kommunen, den skal tross alt bemannes av dem likevel. Å samlokalisere dem vil passe for denne gruppen, men selvsagt vil det ikke passe alle. Dessuten må de selv få en viss frihet til å velge hvem de skal bo i fellesskap med. Dette med alder og diagnoser må vurderes i hvert enkelt tilfelle, ikke alle passer sammen i et slikt bofelleskap, her er ikke kommunen flinke nok til å lytte til foreldrene.