Funksjonshemmede

Sanaa (2) får nei fra bydelen

Sanaa (2) får nei fra bydelen

Som det står på første side i Dagavisen i dag: "Sanaa må holdes under oppsikt døgnet rundt, ellers kan hun bli kvalt. Derfor anbefalte sykehuset BPA-assistanse døgnet rundt. Men bydelen gir bare halvparten av hjelpa."

Og redaktør Bente R. Gravklev skriver i en kommentarartikkel: "Du tror kanskje du vil få den hjelpen du trebger, hvis livet snus på hodet? Tro om igjen. Mens Sanaa (2) trenger hjelp venter vi på en offentlig utredning." - Selv om vi ser hvordan en kommunal helse- og omsorgstjeneste forholder seg i mange av disse sakene, så er denne saken helt i særklasse. Jeg vil kalle det nærmest grotesk, sier Norsk Pasientforenings Tove Hanche-Olsen. Hun sier kjerneproblemet i alle denne typen saker er at bydelen, med loven i hånd, selv definerer hva som er forsvarlig hjelp.

For noen uker siden skrev jeg om Deeqa sin 2 år gamle datter. Datteren er født med lymfatisk misdannelse som er lokalisert rundt halsen. Øvre luftveiene er blokkert, ikke helt, men munngulvet er blokkert av medfødt hevelse. Hun har trakeostomi og knapp.

Familien søkte 24/7-hjelp fra bydelen ved Brukerstyrt personlig assistent (BPA) før de ble utskrevet av sykehuset. Den faglige spissekompetanse på Ullevål var tydelig på at 24/7-hjelp er viktig for barnets forsvarlighet. Familien har også 2 andre barn som begge går i barnehage.

Bydel Gamle Oslo ga i utgangspunktet et akseptabelt - men ikke tilstrekkelig - tilbud, for senere å skjære dramatisk i dette. Bydelen innser at barnet må ha fullt våkent tilsyn om natta, fordi det kan oppstå en livstruende situasjon. Men nå ønsker bydelen, mot alle faglige råd, å påtvinge familien at barnet bør gå i ordinær barnehage.

I Oslo kommunes kontrollutvalg ser vi at vi er nødt til å se nærmere på bydelenes praktisering av BPA-ordningen, og det skal startes et forvaltningsrevisjonsprosjekt.


Kommentarer   

0 #1 Terje S. Marøy 20-02-2020 10:51
OBSTRUKSJON AV BPA I Oslo kommune
Utredningsutvalget skal bl.a. kartlegge hvorfor kommunene ikke følger intensjonen med den loven vi har, og hva som kan gjøres med det. I mellomtiden har vi en lov med individuell lovfestet rett til BPA hvis behovet overstiger 30 timer i uka.
Loven skiller ikke mellom barn og voksne. Oslo kommune og UKE har brukt enhver anledning til å sabotere og undergrave et enstemmig stortings vilje. En del av obstruksjonen er også bevisst feilinformasjon innad i kommunen.
Så løsningen ovenfor er enkel; hvis Sanaas behov er i tråd med den eksisterende loven, kan hun kreve BPA. Det fins gode jurister (utenfor kommunen) som kan svare.
Siden loven åpner for assistert arbeidsledelse for umyndige (barn) og voksne med kognitive funksjonsnedset telser, skulle det være rimelig enkelt for kommunen å få på plass en ordning. Dette ser ut til å bli en omfattende ordning, og da vil staten ta en vesentlig del av omkostningene.
Ellers ser jeg at kommunen har innført en særordning som ikke er forankret i lov. Dere i Oslo krever at assistenter kan snakke norsk på helsefaglig nivå. I de fleste saker er dette reint sprøyt, det vesentlige er at arbeidsleder og assistent kan snakke med hverandre. I andre kommuner har f.eks. innvandrere fått en fot innenfor arbeidslivet ved å jobbe som assistent; om nå samtalen har foregått på spansk, engelsk, fransk, urdu eller annet språk. Lykke til!

Legg til kommentar