Funksjonshemmede
Bydeler: Nei til BPA, i stedet bekymringsmelding til barnevernet
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Funksjonshemmede
- Publisert mandag 06. juli 2020 05:34

Anne er en - av mange - som må nedlegge mye tid og ressurser for å få tilstrekkelig bistand til sitt utviklingshemmede barn. Hun søkte om BPA, men fikk avslag begrunnet i at det var lettere for Anne hvis hennes barn fikk mer avlastning. Bydelen mente å vite at å drifte en BPA-ordning ville bli for krevende for moren. Bydelen understreket at avslaget ikke handlet om penger da hennes barn uansett er en stor utgift for bydelen.Og deres tilbud var en økning i avlastning fra 30 til 50 prosent.
Annes klage ble sendt fram til Fylkesmannen, men moren fikk ikke medhold. Moren mente avslaget var helt urimelig og sendte fram ny søknad om å få BPA. Bydelen avviste også denne søknaden, og klage ble sendt fram til Fylkesmannen. Fylkesmannen ga moren medhold i klagen, og Anne har nå 29 timer BPA i uka. Etter 10 måneders fortvilelse og kamp.
Og det utrolige, som Anne skriver: "I mellomtiden hadde hjemmesituasjonen selvsagt eskalert. Det var kaos hjemme. Dette resulterte i en bekymringsmelding til barnevernet fra de samme som ikke ville gi meg BPA. De kunne bokstavelig talt forhindret dette ved å gitt meg BPA første gang jeg søkte."
Ingen fra bydelen hadde noen gang vært hjemme hos Anne. Bydelsbarnevernet var helt tydelige på at det ikke forelå noen omsorgssvikt, og bekymringsmeldingen ble henlagt. Men som Anne skriver: "Saken har vært en veldig stor psykisk belastning for meg som mor."
Moren heter ikke Anne, for som hun skriver: "Jeg ønsker å være anonym. Er jo fortsatt avhengig av hjelp fra bydelen, og ønsker å ha en god tone med dem. Derfor tør jeg ikke snakke høyt om dette."
La meg legge til: Eksempelet er ikke unikt, heller ikke at bydeler bringer inn bekymringsmelding til barnevernet. Foreldre til funksjonshemmede barn kan nok gi uttrykk for sterk fortvilelse og oppgitthet når de føler at bydelen ikke involverer foreldre og barn i løsningsutformingene. Men dette er ut fra en ekte omsorg for barnet, og det motsatte av omsorgssvikt. Som nærmeste pårørende har de opparbeidet mange års kompetanse på barnet som den ansatte i bydelen kanskje bare har brukt en håndfull timer på. Pårørende sitter på den fremste spisskompetansen.
Kommentarer
Når fam sliter m funk hemning, økonomi relasjoner arb ledighet , ja faktisk nær sagt alt som gjør tilværelsen tyngre , da HJELPER vi , bhg, skole bv , vi hjelper og vi bekymrer oss oftest sammen med foreldrene,
Dessverre blir barnevernets kapasitet brukt også til meningsløse bekymringsmeldi nger. Dette misbruket av å sende bekymringsmeldi nger bør det slås ned på, og også enkeltpersonene i sak som denne bør det rettes klage på til Fylkesmannen, nettopp dobbeltrollen. Da vil de skjerpe seg, selv om Fylkesmannen ikke nødvendigvis gjør stort.
Antakelig bør staten overta ansvaret for adminstrasjo av BPA-ordningen, det er rett og slett for mye ukunnskap og vrangvilje ute og går i kommuner og bydeler.
Siste avsnitt i Ivar Johansens artikkel burde stå flere steder. Det trengs en opplæring av all verdens skjevutviklede personale til å forstå dette.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.