Funksjonshemmede

BPA-kutt: Tilbake til start

BPA-kutt: Tilbake til start

"Ole" er blind, amputert, mistet følelse/finmotorikk i begge hender, pluss mange andre skader etter multitraume/bilulykke/yrkesskade. Han er i dag medeier i entreprenørfirma hvor han også jobber i en 35% stilling som daglig leder. For å fungere i en krevende hverdag har han brukerstyrt personlig assistanse (BPA) med 70 timer pr. uke, men da han flyttet fra bydel St. Hanshaugen til bydel Bjerke ville den nye bydelen redusere BPA-timene til 44 timer pr. uke.

Mange hjelpetrengende som henvender seg til meg forteller at kommunen ikke blir en medspiller, men en motpart. Den enkelte må legge ned betydelige ressurser i å dokumentere, møter, klager, og anker. Forvaltningen vet alltid vet best, også om den hjelpetrengende bistandsbehov og hva som vil fungere. De siste årene har partiene snakket om tillitsreform. Men tillit må jo være gjensidig. Forvaltningen må også ha tillit til innbyggerne og de hjelpetrengende. Den fremste ekspert på Oles liv er Ole selv.

Ole klaget bydelens vedtak inn for Fylkesmannen. Fylkesmannen var helt klar. Bydel Bjerkes vedtak er ugyldig:

"Etter Fylkesmannens vurdering er kommunens vedtak av 03.03.20 ikke tilstrekkelig begrunnet. Vi viser til at vedtaket innebærer en reduksjon av brukers behov for bistand fra 70 til 44 t per uke. Det står ikke forklart hvorfor bydelen mener at 44 t BPA i uken dekker brukers behov. Vi savner en forklaring på hva som ligger bak bydelens utmåling av behov for bistand for de ulike postene. Av vedtaket fremgår det at bruker «stadig [har] hatt endrede behov». Bydelen må her konkretisere hvilke behov som evt. har endret seg, og hva det betyr for utmålingen av tjenesten."

Og dermed blir det tilbake start, nye møter, og: kanskje fattes det nytt vedtak som må klages inn til Fylkesmannen.

Fylkesmannen setter, ved sin klagesaksbehandling, lovlig standard for saksbehandling, og ikke minst: hva som er lovstandard for tilstrekkelig hjelp til en hjelpetrengende. Jeg opplever at beslutning i klagesaker bare får konsekvens i enkeltsaken, og at forvaltningen ikke i tilstrekkelig grad endrer sin praksis i senere saker. Resultatet blir en helt unødvendig byrde på hjelpetrengende, og mer klagebehandling.

Jeg utfordret byråd Robert Steen på dette. Tar du forslaget jeg lanserte i vårt møte i høst, Robert?

Les mer under "les mer."

 

Dette er det sentrale i Fylkesmannens beslutning om å imøtekomme Ole sin klage:

"Etter Fylkesmannens vurdering er kommunens vedtak av 03.03.20 ikke tilstrekkelig begrunnet. Vi viser til at vedtaket innebærer en reduksjon av brukers behov for bistand fra 70 til 44 t per uke. Det står ikke forklart hvorfor bydelen mener at 44 t BPA i uken dekker brukers behov. Vi savner en forklaring på hva som ligger bak bydelens utmåling av behov for bistand for de ulike postene. Av vedtaket fremgår det at bruker «stadig [har] hatt endrede behov». Bydelen må her konkretisere hvilke behov som evt. har endret seg, og hva det betyr for utmålingen av tjenesten.

Det følger av forvaltningsloven § 41 at dersom reglene om behandlingsmåten ikke er overholdt i en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.

Etter vår vurdering er det grunn til å tro at saksbehandlingsfeilene i denne saken kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Kommunens vedtak av 03.03.20 er dermed ikke gyldig.

Ettersom vi har kommet til at kommunens vedtak av 03.03.20 ikke er gyldig på grunn av saksbehandlingsfeil, tar vi ikke stilling til om det samlede tjenestetilbudet er forsvarlig.

Avslutningsvis vil Fylkesmannen bemerke at vi i brev av 21.07.20 har imøtekommet din anmodning om utsatt iverksettelse av vedtak datert 03.03.20, dette innebærer at det forutgående vedtaket av 24.01.20 er gyldig frem til vår avgjørelse. Fylkesmannen stiller seg derfor uforstående til bydelens vedtak av 18.08.20. Ettersom bydelen her innvilger deg 70 timer BPA per uke, og det ikke får betydning for din egenandel finner vi ikke grunnlag for å gå nærmere inn på dette.

Konklusjon

Fylkesmannen opphever kommunens vedtak av 03.03.20. Saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling, jf. forvaltningsloven § 34 fjerde ledd. Kommunen skal behandle saken på nytt, og skal legge til grunn de retningslinjer som fremgår av vår avgjørelse.

Nytt vedtak, med kopi til Fylkesmannen, skal foreligge innen fire uker fra d.d. Det vil være klageadgang på det nye vedtaket.

Fylkesmannen understreker at kommunen plikter å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester også frem til nytt vedtak foreligger. Inntil nytt vedtak er truffet vil det forutgående vedtaket av 24.01.20 gjelde."

Kommentarer   

+1 #1 Lena Iren Horie 06-01-2021 08:48
Det er svært beklagelig at det praksis ikke endres. Har inntrykk av at det er litt sånn at man må være heldig og ha som det skrives, lagt ned enormt mye arbeid i dokumentasjon, argumentasjon og klage. Flere av oss må i tillegg skrive egne referater etter møter fordi forvaltningens referater utelater viktige argumenter. Mange av oss opplever også grove overtramp og ubehagelige kommentarer under møter med forvaltning. Da må i det minste fylkesmannen kunne endre praksis til å være mer omfattende enn enkeltvedtak og være en klar veileder, også for de av oss som ikke har helse/psyke til å skaffe all denne dokumentasjonen som må til. Man må ofte være sin egen advokat, og mange når heller ikke frem med saken sin hos fylkesmannen fordi de mangler overskudd og ressurser til å stå imot eller til og med oppdage saksbehandlings feil som det som fremgår av denne saken. Kommuner trenger GOD og omfattende opplæring og mye sterkere konsekvenser ved saksbehandlings feil. Slik som det står til med "BPA-lotteriet" , som det fremstår som idag, er uholdbart!
+1 #2 Vigdis Lavik 06-01-2021 14:50
Bra du tar dette opp for det sliter mange ut, med søknader og påfølgende klager. Har inntrykk av at myndighetene i stor grad prøver seg med avslag først, for så å gi seg når de får klage. Det går utover de som av ulike årsaker ikke har kapasitet til å klage
+1 #3 Oddrun Botnen Eie 06-01-2021 15:42
Du skriver at «forvaltningen ikke i tilstrekkelig grad endrer sin praksis i senere saker».

Det tror jeg stemmer, for man må stadig klage på saker som er lik de tidligere behandlede sakene, ser det ut til. Kan det ha noe med at forvaltningen/b ydelen ser på slike saker som enkeltsaker/enk eltvedtak, og at de derfor ikke får konsekvenser ut over den aktuelle sak? Du vet sikker noe om Fylkesmannens svar, hvordan det er utformet. Kanskje det ligger noe der som ikke gir et sterkt nok signal om at svaret/utfallet må få konsekvens for alle saker heretter. Er ikke det noe som heter presedens?

Det er interessant å vite hva som regnes som «lovstandard for tilstrekkelig hjelp til en hjelpetrengende ». Det snakkes også om forsvarlig nivå… Hva var lovstandard for tilstrekkelig hjelp i denne saken? Hvor sterkt veide søkerens behov?
+2 #4 Håvard Ravn Ottesen 06-01-2021 20:46
Det er i slike saker to forhold; 1) urimeligheten enkeltindividet utsettes for og 2) konsekvensen av manglende tjenester i form av tap av livskvalitet
Det er flere saker hvor det på grunn av manglende tjenester har skapt utenforskap og i ytterste konsekvens at vedtakseier har gitt opp.
Det en skal vite, er at vi som jobber med BPA gir aldri opp. Vi står der sammen med den det gjelder.
Når en går gjennom helvete, just keep going, da kommer en kanskje ut av det!
+1 #5 Truls Thirud 06-01-2021 22:06
Godt oppsummert av Håvard Ravn Ottesen. Har selv erfaring med hva det betyr for livskvalitet å få tilgang til BPA-tjenester for min datter, men vi har heldigvis hatt en samarbeidsvilli g bydel i søknadsprosess og oppfølging seinere.

Det som igjen og igjen virker så urimelig er at kommuner/bydele r premieres økonomisk når de foretar ulovlige vedtak av denne typen. Med dette mener jeg at i perioden fra klagen sendes fylkesmannen til den blir omgjort, så sparer kommunen/bydele n inn kostnaden til BPA for vedtakseier. Dette kan nok virke motiverende for noen. Det store menneskelige kostnaden i form av redusert livskvalitet må vedtakseier lide. Lovendringen fra 2015 og to runder med detaljerte rundskriv fra departementet for å presisere hvilke rettigheter den enkelte borger har til BPA-tjenester kan rolig forbigås av kommune/bydel. Uansett om det er inkompetanse eller vrangvilje som ligger bak avslaget på tilstrekkelige BPA-tjenester, kan det virke litt motiverende å sørge for at midler som kommune/bydel "sparer" på ulovlig vedtak blir belastet kommune/bydel i ettertid, til gode for den som ulovlig ble fratatt en rettighet. Gjerne med et ekstra påslag for den reduserte livskvaliteten som uretten har ført til. Hvis kommunen/bydele n forsto at ulovlig vedtak kanskje hadde økonomiske konsekvenser, så kanskje de ville brukt litt mer energi på å sette seg inn i lovverket før de fattet det endelige vedtaket.
#6 Aksel Breines 18-03-2021 16:46
Det som er synd når Statsforvaltere n bruker 3-6 måneder på å si av et vedtak er ugyldig - er at man rykker helt tilbake til start. Vi startet med å klage på et vedtak vi fikk 11.12.19, og først nå er klagen på nytt tilbake hos Statsforvaltere n, og nok en gang skal vel de bruke 6 måneder på saksbehandlinge n. I mellomtiden skjer det ingenting med hjelpen, og viser det seg at Statsforvaltere n endrer vedtaket, så går man ikke tilbake i tid!

You have no rights to post comments