Funksjonshemmede

Skoletransport for funksjonshemmede barn: Hvorfor ikke faste sjåfører?

Skoletransport for funksjonshemmede barn: Hvorfor ikke faste sjåfører?

Noen tanker fra Tore Bareksten om skoletransport for funksjonshemmede barn:

"Det har vært en del debatt om pasientreiser og bruk av TT-kort. Selv har jeg en sønn med downs syndrom og er kjempetakknemlig for at han får drosje til skole, arbeidstrening og avlastning. Det er virkelig et privilegium velferdsstaten har gitt oss som gjør det lettere å være i arbeid. Men jeg lurer på hvorfor man bruker tilfeldige sjåfører og ikke faste slik han hadde på ungdomsskolen. La meg forklare.

I dag er det SAMRES som vant anbudet. Hver uke setter de opp nye arbeidslister. Skal sønnen min hentes til og fra et sted 5 dager i uken, kan det bety 10 ulike sjåfører. Problemet er at man da risikerer å få sjåfører som ikke vet hvor han skal slik at han kommer for seint til for eksempel voksenopplæring eller i verste fall settes av på feil sted. Etter hvert som drosjeløyvene har blitt stadig flere, har lønnsomheten sunket drastisk. Derfor har flere eldre norske sjåfører som var godt kjent i byen funnet seg bedre jobber for å klare avdrag på lån. DE blir erstattet av utenlandske sjåfører som er mindre lokalkjent og noen ganger har problemer med bruk av GPS og norsk språk. Jeg har selv med turer med sønnen min hatt sjåfører som enten ba meg forklare dem hvordan GPS virket eller skjelte meg ut fordi jeg ikke kunne forklare dem raskeste vei detaljert. Kravet om at passasjeren skal være veiviser, rammer spesielt elevene på spesialskoler for døve og stumme, men også psykisk funksjonshemmede. Få av disse har førerkort og vet raskeste veien mellom A og B. Rektorene på disse spesialskolene må bruke mye tid på å sjekke at elever kommer fram til rett sted. Og vi foreldre får ekstra angst.

Spørsmålet mitt er hvorfor anbud for faste sjåfører er dyrere enn for tilfeldige:

• Foreldre vil gjerne ha faste sjåfører som alltid veit hvor barnet skal og hvem man skal ringe til slik at de slipper å engste seg. Samres klarer dessuten sjelden å oppgi mer enn et telefonnummer til sjåførene. Så hver uke får jeg og min kone telefoner på jobbene våre på Nasjonalbiblioteket eller Ullevål Sykehus om at nå står sjåføren og venter utenfor skole eller avlastning, så nå må passasjeren komme ut. Litt surrealistisk var det under en kongress i St Petersburg. To ganger i løpet av fire dager, måtte jeg forlate møtesalen for å fortelle en sint drosjesjåfør som ventet utenfor skolen at jeg ikke kunne hjelpe ham. Han måtte finne nummeret til skolen og ringe dit. En fast sjåfør ville visst hvilket telefonnummer han skulle ringe.

• Barna vil helst ha sjåfører som kjenner dem og vet hvor de skal og hva slags musikk de vil høre i bilen. Da sønnen min gikk på ungdomskolen, ble han glad i den faste sjåføren sin. Mange av de som får TT-kort trenger faktisk stabile voksenpersoner.

• De som jobber på skoler og institusjoner vil gjerne ha faste sjåfører. Da slipper de ekstraarbeid ved å etterlyse klienter som ikke kommer til avtalt tid.

• Sjåførene vil gjerne ha faste oppdrag og mer forutsigelig inntekt slik at de lettere kan få boliglån

Hvorfor er faste sjåfører dyrere enn tilfeldige?

• Det må da være mindre administrasjonsutgifter med faste sjåfører enn å sette opp nye arbeidslister hver dag?

• Faste sjåfører kan lettere ta med seg tre unger i bilen, mens tilfeldige ofte kjører ett og et barn. Dermed må da faste sjåfører være mer miljøvennlig?"

Klokt!

Kommentarer   

+2 #1 Lill Birkelund 19-11-2021 16:45
Godt innlegg! Faste sjåfører bør være et av kravene kommunen har med i anbudene - en forutsetning for at hverdagen skal fungere for alle parter!
0 #2 Camilla Kløgetvedt 19-11-2021 23:01
er sååååå enig og dette har vært en kampsak for mange vi kjenner med barn på spesialskole
0 #3 Kirsti Kemsley Nielsen 20-11-2021 09:27
Takkfor at du setter søkelyset på et viktig tema. Godt skrevet!
+1 #4 Bjørn Næss 20-11-2021 11:54
Jeg mener svaret er at de som lager systemer og rutiner - i det som kalles hjelpeapparatet - ikke kjenner behovene og vanene til de personene de skal lage tjenester for - kall det manglende kunnskap, erfaring eller kanskje manglende vilje. Stabilitet, forutsigbarhet og kjente mennesker og rutiner fjerner stress, usikkerhet og negativ påvirking av helse og trivsel.
0 #5 Fis Fiddelli 20-11-2021 17:47
Når min eldste gikk på Steinerskolen på Nordstrand her i Oslo, hadde han sine 2 faste fantastisk fine sjåfører. Nå når min minste tar taxi hver morgen, er det nye sjåfører hver dag. Godt at han er en «bli gutt» og godt oppegående. Tenk de barna som sliter led angst, sosial fobi eller andre utfordringer. Helt forferdelig at barna ikke kan få en fast sjåfør!!!
+1 #6 grete jenseg 21-11-2021 12:28
Ja, min sønn som er blind, hadde faste sjåfører i mange år. Jeg tenkte ofte at disse sjåførene var på mange måter et ekstra tilbud til barn og ungdommer, fordi det var helt vanlige mennesker med et godt hjerte som sa i fra. Eks.: - Idag er du visst litt ekstra blid, fortell da! - Du må huske veska di, vet du! - Kom igjen gutter, så drar vi! Osv. Nå sitter de på daginstitusjone n og vener og venter på at en sjåfør de ikke kjenner skal dukke opp, og som egentlig ikke har lyst på denne jobben en gang!
+1 #7 Sigrid Marie E, Refsum 22-11-2021 13:31
Jeg kan ikke skjønne at dette sparer penger. Mennesker er mennesker og trenger trygge kontatkter og kjennskap til oppgavene. Det gjelder langt flere enn syke. Forskjellen er bare at friske er bedre i stand til å sikre dette selv.

Legg til kommentar