Funksjonshemmede

Skoletransport for funksjonshemmede barn: Hvorfor ikke faste sjåfører?

Skoletransport for funksjonshemmede barn: Hvorfor ikke faste sjåfører?

Noen tanker fra Tore Bareksten om skoletransport for funksjonshemmede barn:

"Det har vært en del debatt om pasientreiser og bruk av TT-kort. Selv har jeg en sønn med downs syndrom og er kjempetakknemlig for at han får drosje til skole, arbeidstrening og avlastning. Det er virkelig et privilegium velferdsstaten har gitt oss som gjør det lettere å være i arbeid. Men jeg lurer på hvorfor man bruker tilfeldige sjåfører og ikke faste slik han hadde på ungdomsskolen. La meg forklare.

I dag er det SAMRES som vant anbudet. Hver uke setter de opp nye arbeidslister. Skal sønnen min hentes til og fra et sted 5 dager i uken, kan det bety 10 ulike sjåfører. Problemet er at man da risikerer å få sjåfører som ikke vet hvor han skal slik at han kommer for seint til for eksempel voksenopplæring eller i verste fall settes av på feil sted. Etter hvert som drosjeløyvene har blitt stadig flere, har lønnsomheten sunket drastisk. Derfor har flere eldre norske sjåfører som var godt kjent i byen funnet seg bedre jobber for å klare avdrag på lån. DE blir erstattet av utenlandske sjåfører som er mindre lokalkjent og noen ganger har problemer med bruk av GPS og norsk språk. Jeg har selv med turer med sønnen min hatt sjåfører som enten ba meg forklare dem hvordan GPS virket eller skjelte meg ut fordi jeg ikke kunne forklare dem raskeste vei detaljert. Kravet om at passasjeren skal være veiviser, rammer spesielt elevene på spesialskoler for døve og stumme, men også psykisk funksjonshemmede. Få av disse har førerkort og vet raskeste veien mellom A og B. Rektorene på disse spesialskolene må bruke mye tid på å sjekke at elever kommer fram til rett sted. Og vi foreldre får ekstra angst.

Spørsmålet mitt er hvorfor anbud for faste sjåfører er dyrere enn for tilfeldige:

• Foreldre vil gjerne ha faste sjåfører som alltid veit hvor barnet skal og hvem man skal ringe til slik at de slipper å engste seg. Samres klarer dessuten sjelden å oppgi mer enn et telefonnummer til sjåførene. Så hver uke får jeg og min kone telefoner på jobbene våre på Nasjonalbiblioteket eller Ullevål Sykehus om at nå står sjåføren og venter utenfor skole eller avlastning, så nå må passasjeren komme ut. Litt surrealistisk var det under en kongress i St Petersburg. To ganger i løpet av fire dager, måtte jeg forlate møtesalen for å fortelle en sint drosjesjåfør som ventet utenfor skolen at jeg ikke kunne hjelpe ham. Han måtte finne nummeret til skolen og ringe dit. En fast sjåfør ville visst hvilket telefonnummer han skulle ringe.

• Barna vil helst ha sjåfører som kjenner dem og vet hvor de skal og hva slags musikk de vil høre i bilen. Da sønnen min gikk på ungdomskolen, ble han glad i den faste sjåføren sin. Mange av de som får TT-kort trenger faktisk stabile voksenpersoner.

• De som jobber på skoler og institusjoner vil gjerne ha faste sjåfører. Da slipper de ekstraarbeid ved å etterlyse klienter som ikke kommer til avtalt tid.

• Sjåførene vil gjerne ha faste oppdrag og mer forutsigelig inntekt slik at de lettere kan få boliglån

Hvorfor er faste sjåfører dyrere enn tilfeldige?

• Det må da være mindre administrasjonsutgifter med faste sjåfører enn å sette opp nye arbeidslister hver dag?

• Faste sjåfører kan lettere ta med seg tre unger i bilen, mens tilfeldige ofte kjører ett og et barn. Dermed må da faste sjåfører være mer miljøvennlig?"

Klokt!