Funksjonshemmede

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert tirsdag 18. mars 2008 22:58

I Oslo vil et godt eksempel på konkurranseutsetting være Transporttjenesten for funksjonshemmede. Ved jevne mellomrom utsettes denne tjenesten for anbud, og som bl.a. kan ha som konsekvens at funksjonshemmede med jevne mellomrom må venne seg til en ny transportør, med all den prøving og feiling som dette innebærer. Og det er brukerne som blir prøvekaninene.

Falken vant siste anbudsrunde, og tok over driften 1. januar i år, - fra Oslo Taxi.  For svært mange av de 3.600 brukerne har de måneder som har gått fortonet seg som det rene mareritt. Det er dagligdags at transport blir forsinket eller uteblir, og sterkt funksjonshemmede får en redusert livskvalitet. Falken skylder på kommunen. Kommunen skylder på Falken. Og det er brukerne som skvises i denne ansvarsfraskrivelsen, skriver Ivar Johansen i Aftenposten.

Sesam-sesam: Konkurranseutsetting skviser brukerne

Av Ivar Johansen, SV' s bystyregruppe
 

Tidligere var parolen privatisering. Nå er det konkurranseutsetting. Det nye sesam-sesam-begrepet som skal være «et virkemiddel for å møte økte behov, synliggjøre og bedre kvaliteten, videreutvikle oppgaveløsningen, øke mangfoldet og fremme mer effektiv ressursbruk» (byrådsak 297/97 fra Høyre-byrådet).

Glanseksempelet fra Høyre på denne politikken har vært Asker kommunes avtale med ISS om drift av sykehjem. For å understreke hvor bra dette var avla Høyres leder Jan Petersen sykehjemmet et valgkampbesøk, med pressen på slep. Men konkurranse? Det var det i allefall ikke. I dølgsmål, og uten konkurranse av noe slag, inngikk den Høyrestyrte kommunen en avtale med ISS, og det til en pris på kr. 340.000 pr. år pr. sykehjemsplass. Dette en er en pris som faktisk ligger OVER landsgjennomsnittet når det gjelder driftskostnader pr. sykehjemsplass, og kan derfor ikke representere noen god virkeliggjøring av Høyres krav om å «fremme mer effektiv ressursbruk.»

I Oslo vil et godt eksempel på konkurranseutsetting være Transporttjenesten for funksjonshemmede. Ved jevne mellomrom utsettes denne tjenesten for anbud, og som bl.a. kan ha som konsekvens at funksjonshemmede med jevne mellomrom må venne seg til en ny transportør, med all den prøving og feiling som dette innebærer. Og det er brukerne som blir prøvekaninene.

Falken vant siste anbudsrunde, og tok over driften 1. januar i år, - fra Oslo Taxi.  For svært mange av de 3.600 brukerne har de måneder som har gått fortonet seg som det rene mareritt. Det er dagligdags at transport blir forsinket eller uteblir, og sterkt funksjonshemmede får en redusert livskvalitet. Falken skylder på kommunen. Kommunen skylder på Falken. Og det er brukerne som skvises i denne ansvarsfraskrivelsen.

Jeg har forutsatt at noe av kjernen i konkurranseutsettingen og privatiseringen var at selv om tjenesten ble utført av private, så lå fortsatt ansvaret for tjenesten, og i særlig grad kvalitetssikringen av den, hos kommunen. Men det ser ut til at Høyres samferdselsbyråd toer sine hender og lar ting skure og gå. På spørsmål i bystyret fra SV allerede 13. mars erkjente byråden at «det VAR problemer med utøvelsen av spesialtransporten», men at det «synes imidlertid nå å være rettet opp.»

Men dette var naturligvis tåkeprat og ansvarsfraskrivelse. Problemene var fortsatt betydelige. 4 måneder senere kunne Aftenposten fortelle om det rene kaos og at Oslo Sporveier krever bedre rutiner fra Falken innen 15. september. I motsatt fall varsler de rettsak. Men igjen; brukerne må lide. Senest i Akers Avis 1. oktober kan ledelsen for TT-tjenesten i Oslo Sporveier fortelle: «Det er kjent at vi ikke er tilfreds med kvaliteten Falken leverer.»

Men Høyres samferdselsbyråd fortsetter sin tåketale og ansvarsfraskrivelse. Til Akers Avis sier hun nå: «Det har vært en dramatisk bedring, men en skal aldri si at ting er bra nok.» Men hvordan kan det i september ha blitt en «dramatisk bedring» i TT-transporten, når den samme byråden 6 måneder tidligere forsikret bystyret om at allerede på DET TIDSPUNKT var alle problemene «rettet opp»? «Vi har fått mange tilbakemeldinger på at ting fungerer utmerket», sier den samme byråden til avisen.

Dette er konkurranseutsetting og privatisering slik jeg er redd mange brukere av byens helse- og sosialtjenester vil merke det i framtida. Sven Ipsen, administrerende direktør i ISS Scandinavia, beskrev det på en god måte i den danske avisa Politiken i vinter: Spareivrige politikere presser prisene langt under smertegrensen, og taperne er brukerne av tjenestene. Men som ISS-direktøren understreker: det er politikerne som bestemmer hva de vil ha og hvor mye de vil betale for det.

Men som vi ser i saken om TT-tjenesten; privatiseringen bidrar til ansvarsfraskrivelse. Det private Falken skylder på at kommunen ga mangelfulle, og dels gale, opplysninger i anbudsgrunnlaget. Den kommunalt driftsansvarlige i TT-tjenesten skylder på at Falken ikke oppfyller kontrakten. Brukerne skvises, og krever at kommunen tar ansvaret. Mens den ansvarlige Høyrebyråd Kari Eliassen til enhver tid sier at alt er bra: I bystyret 13. mars: «alle problemer er rettet opp» og tilsvarende holdning i media nå i oktober: «vi har fått mange tilbakemeldinger på at ting fungerer utmerket.»

Konkurranseutsetting skal bidra til å «bedre kvaliteten» argumenterer Høyrebyrådet, men jeg er redd ISS-direktøren er nærmere sannheten når han beskriver spareivrige politikere som presser prisene langt under smertegrensen, og skviser brukerne. For hvis Høyrebyrådet mente alvor med pratet om kvalitet i denne sammenheng skulle den forlengst ha ryddet opp i TT-transporten. Det er ganske enkelt uakseptabelt at en leverandør etter 9 måneder ikke leverer det produkt han kontraktsmessig har forpliktet seg til å levere.

Ville byråden akseptert noe slikt om en tilsvarende situasjon hadde oppstått i hennes privatliv? Eller er det slik at hun mener at sterkt funksjonshemmede hjelpetrengende må tåle slik når det gjelder kommunalt finansierte hjelpetjenester?

(artikkelen er trykket i Aftenpostens aftennummer 8. okt. 1997)