Funksjonshemmede

TT-transport til bekymring

TT-ordningen skal sikre alternativ transport til personer med forflytningshemning som ikke kan nyttiggjøre seg ordinær kollektivtransport. Hvordan ville du ha opplevd en situasjon der alle behov og gjøremål utenfor boligen måtte ordnes gjennom halvannen drosjereise tur-retur per uke? spurte Norges Blindeforbund i et bekymringsbrev til alle medlemmene av Oslo bystyre. Bystyremedlem Ivar Johansen (SV) svarte i Dagsavisen 19. januar.

TT-transport til bekymring

Av Ivar Johansen, bystyremedlem (SV)

Forflytningshemmede skal ha samme mulighet til å få utdanning, delta i yrkeslivet, organisasjonsliv, komme seg til butikken, gå i teater og besøke venner.


Men funksjonshemmede opplever stadig at ordningen er truet. Høsten 2001 vedtok for eksempel bystyreflertallet innstramminger som resulterte i en dramatisk forverring av livsstandarden for svært mange. Flere tusen eldre forflytningshemmede fikk kutt i sitt TT-tilbud. Bystyreflertallet var bekymret for at mange med TT-kort bruker ordningen mer enn før. Men når målsettingen er å bidra til at de forflytningshemmede ikke lever en isolert tilværelse i sin egen leilighet kan jo dette ses på som særs positivt: at en i større grad oppnår målsettingen med TT-transporten.


Antall ikke-forflytningshemmede reisende med T-bane og buss har vært økende i mange år. I 1996 var antall reisende 149 millioner, mens dette i 2002 hadde økt til hele 162 millioner. Samferdselspolitikere anser dette som særs bra. Når funksjonshemmede i større utstrekning kommer seg ut og bruker
TT-tjenesten, foranlediger dette imidlertid bekymringer, budsjettkutt og innstramninger. Men når flere av oss «normalreisende» reiser mer, jubler vi alle. Med mitt månedskort har jeg ubegrenset antall reiser, og ingen sier da (i tråd med TT-kuttene): Kutt antall subsidierte T-banereiser. Sett et øvre tak.
Det verserte mange vandrehistorier i det politiske miljøet i forkant av beslutningen. «Alle» hadde hørt om TT-brukere som slett ikke hadde behov for spesialtransport. Der er vi ved selve kjernen i den diskriminering mange funksjonshemmede i denne byen lever med hver eneste dag; fordommene og mistenksomheten.


Mange funksjonshemmede har ytre kjennetegn som er synlige for oss alle; et bein for lite, en arm mindre eller er blind. Men mange har funksjonshemninger som ikke er like synlige. For enkelte varierer også graden av forflytningshemning med årstidene, eksempelvis for astmatikerne. Vi kjenner ikke sykehistorien til det medmennesket vi møter på kjøpesenteret eller i teateret.


Det er ikke så lett å se at vedkommende kanskje siste året har vært igjennom så vel hjerteinfarkt som hjerneslag, og ikke bør bevege seg ute i 25 kuldegrader. Bystyreflertallets holdning til TT-tjenesten viser dessverre en manglende evne til å forstå at sosial isolasjon i seg selv skaper økt sykelighet og dårligere livsstandard for den enkelte.


Det er viktig at vi ser Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-ordningen) som et kollektivtrafikk-tilbud, og ikke som sosialomsorg. Derfor bør det være de offentlige aktører som har ansvaret for den ordinære kollektivtrafikken, som også har ansvar for særskilt tilrettelagte transportordninger for forflytningshemmede. Derfor er det galt når det borgerlige bystyreflertallet, mot bl.a. SVs stemmer, vedtok å flytte ansvaret for Transporttjenesten for funksjonshemmede over til bydel.

En særlig grunn til ikke å overføre ordningen til bydel ligger i den forskjell og usikkerhet dette i den nåværende situasjonen vil skape for brukerne. Primærbrukerne har rett til 150 fritidsreiser per år og kan søke om flere. Men som bystyreflertallet har lagt inn som et premiss: «Brukerne gis mulighet til å søke tilleggsreiser i annet halvår. Antall tilleggsreiser må skriftlig begrunnes og tildeles innenfor bydelenes budsjettrammer».

Med andre ord: Din rett til å få vurdert rett til tilleggsreiser gjøres avhengig av budsjettsituasjonen i den enkelte bydel. Bydelene har svært stramme budsjettrammer neste år siden bystyreflertallet har kuttet budsjettrammene med rundt 140 millioner kroner. Vi kan være rimelig sikre på at dette makter ikke bydelene å håndtere uten innstramming innenfor flere tjenesteområder.

Når høsten kommer kan vi regne med at de fleste bydeler har årsprognose for underskudd. Bydelene vil derfor ha et strengt pålegg fra byrådet om å foreta aktivitetsreduksjoner for å komme i balanse. I den situasjonen kan vi med god grunn frykte at søknader om økt antall fritidsreiser i TT-ordningen vil bli håndtert svært restriktivt. Det vil bli forskjeller fra bydel til bydel ut fra den lokale budsjettsituasjonen.


Mennesker som fra før av har mer enn nok av problemer i en vanskelig hverdag burde ikke bli påført den usikkerhet, uro og oppgitthet som bystyrets vedtak nå påfører dem. Dessverre kan jeg ikke berolige Oslos funksjonshemmede med at deres angst er uberettiget. Derfor må Blindeforbundet og andre brukere fortsette å synliggjøre hvor viktig det er med en effektiv og godt utbygd TT-tjeneste.

(Dagsavisen 19. jan. 2004)


Kommentarer   

0 #1 Blinde er mobile - avslag på parkeringstillatelse. 28-12-2009 19:04
Å være blind betyr at du ikke er bevegelseshemme t i følge Bærum Kommune og følgelig ikke berettiget parkeringstilla telse - forstå den som kan ? En som blir blind i godt voksen alder får flere funksjonshemnin ger på en gang-blindhet- tap av balanse/oriente ringsevne- psykisk redd - sosial isolasjon - kan ikke ta offentlig transport- må ha følge og støtte til alle gjøremål - og problemet med å bli forlatt øker med grad av blindhet - Derfor søkes det om parkeringstilla telse grunnet forflytningshem ning med basis i blindhet og nedsatt mobilitet.I følge kommunen er ikke en blind person forflytningshem met og får avslag - da lurer jeg på hva hadde du gjort om du ble blind og ikke hadde balanse og var psykisk redd for å bli forlatt ?

Legg til kommentar