Funksjonshemmede

TT: Uvitenhet og fordommer

Bystyreflertallets kutt i TT-tjenesten har resultert i en dramatisk forverring av livsstandarden for svært mange. Nærmere 10.000 eldre forflytningshemmede skal få kutt i sitt TT-tilbud. Vedtaket viser at bystyreflertallet ikke forstår konsekvensene av sosial isolasjon.

TT-ordningen skal sikre alternativ transport til personer med forflytningshemming som ikke kan nyttiggjøre seg ordinær kollektivtransport. Forflytningshemmede skal – som oss andre – ha mulighet til å delta i alminnelig aktivitet; få utdanning, delta i yrkeslivet, komme seg til butikken, organisasjonsliv, gå i teater, besøke venner og annen fritidsaktivitet, skriver Ivar Johansen i Aftenposten.

TT: Uvitenhet og fordommer


Av Ivar Johansen, bystyremedlem for SV
 

Bystyreflertallets kutt i TT-tjenesten har resultert i en dramatisk forverring av livsstandarden for svært mange. Nærmere 10.000 eldre forflytningshemmede skal få kutt i sitt TT-tilbud. Vedtaket viser at bystyreflertallet ikke forstår konsekvensene av sosial isolasjon.

TT-ordningen skal sikre alternativ transport til personer med forflytningshemming som ikke kan nyttiggjøre seg ordinær kollektivtransport. Forflytningshemmede skal – som oss andre – ha mulighet til å delta i alminnelig aktivitet; få utdanning, delta i yrkeslivet, komme seg til butikken, organisasjonsliv, gå i teater, besøke venner og annen fritidsaktivitet.


Bystyreflertallet er bekymret for at mange med TT-kort bruker ordningen mer enn før. Men når målsettingen er å bidra til at de forflytningshemmede ikke lever en isolert tilværelse i sin egen leilighet kan jo dette sees på som særs positivt: at en i større grad oppnår målsettingen med TT-transporten. Det er kjempebra at forflytningshemmede i større grad bruker ordningen.


Bystyrerepresentanter tisket og visket i korridorene med eksempler på at noen har hatt over 300 TT-reiser i året, og kalte dette ”misbruk”. Jeg er ikke forflytningshemmet. Selv har jeg flere enn 300 reiser med T-banen årlig, en T-bane hvor hver reise er offentlig subsidiert. Betyr det at jeg misbruker offentlige midler?


Antall ikke-forflytningshemmede reisende med T-bane og buss er nå økende år for år. I 1996 var antall reisende 149 millioner, mens dette i år 2000 var økt til hele 163 millioner. Samferdselspolitikere anser dette som særs bra. Og det er det jo. Når funksjonshemmede i større utstrekning kommer seg ut, og bruker TT-tjenesten, foranlediger dette bekymringer, budsjettkutt og innstramninger. Men når flere av oss ”normal-reisende” reiser mer, jubler vi alle. Med mitt månedskort har jeg ubegrenset antall reiser, og ingen sier da ( i tråd med TT-kuttene); kutt antall subsidierte T-banereiser. Sett et øvre tak.


Det verserte mange vandrehistorier i det politiske miljø i forkant av beslutningen. ”Alle” hadde hørt om TT-brukere som slett ikke hadde behov for spesialtransport. Der er vi ved selve kjernen i den diskriminering mange funksjonshemmede i denne byen lever med hver eneste dag; fordommene og mistenksomheten. Mange funksjonshemmede har synlige, ytre kjennetegn som er synlige for oss alle; et bein for lite, en arm mindre, er blind eller lignende. Ofte er det kombinert med rullestolbruk eller tekniske hjelpemidler.


Men mange har funksjonshemminger som ikke er like synlige; som reumatiske lidelser eller hjerte- og lungesykdommer. For enkelte varierer også graden av forflytningshemming med årstidene; eksempelvis for astmatikerne. Vi kjenner ikke sykehistorien til det medmenneske vi møter på kjøpesenteret eller på teateret. Det er ikke så lett å se at vedkommende kanskje siste året har vært igjennom så vel hjerteinfarkt som hjerneslag, og ikke bør bevege seg ute i 25 kuldegrader. Men vi bør allikevel unne henne en TT-transport som gir mulighet til å besøke en nær venn, delta i bridgelaget eller gå på kino.

Bystyrets vedtak er dessverre en dokumentasjon på klare fordommer og uvitenhet blant byens øverste folkevalgte. Og ikke minst; det viser en manglende evne til å forstå at sosial isolasjon i seg selv skaper økt sykelighet og dårligere livsstandard for den enkelte.


(Aftenposten  aften  3. april 2002)


Legg til kommentar