Funksjonshemmede

Alna bydel: Hvordan en bolig klarte å komme ut av kaos

Alna bydel: Hvordan en bolig klarte å komme ut av kaos

Utagering, sykefravær og mistrivsel holdt på å sprenge Huset boliger i bydel Alna.

Huset er et hjem for seks mennesker i 20-30-årene med dyp utviklingshemming inkludert autismediagnoser. Ny leder og nye fagansvarlige lyktes med snuoperasjon i boliger for personer med dyp utviklingshemning. En viktig lærdom var, som vi kjenner det fra andre virksomheter: Med færre ansatte rundt hver beboer er det lettere å få jevne rutiner, trygge beboere og ansatte med senkede skuldre.

De-institusjonaliseringen av omsorgen for personer med utviklingshemning har utvilsomt gitt pårørende en økt byrde. Som fulltids ubetalte advokater løper de etter og prøver å sikre at kommunen yter barna deres verdige tilbud.

– Forholdet mellom Huset og foreldrene var anstrengt, de var utrygge på hvordan barna deres hadde det her, sier Jannicke Nysveen, leder i Huset til tidsskriftet Fontene. Foreldre og pårørende er mer involvert nå, gjennom fellesmøte to ganger i året. Siden omorganiseringen startet, har Huset hatt kontakt med likepersongruppa i Oslo-avdelingen av Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU).

– De boligene vi oftest hører om er de dårlige. Man har laget et system for pappfigurer, ikke mennesker, sier leder Helena Wilberg i Oslo NFU til Fontene. – Som foreldre blir vi så kjørt at det er lett å få tunnelsyn, alt blir dårlig. Men her var det noe som faktisk var bra.

Erfaringene fra Huset boliger i Alna har overføringsverdi til mange steder i helse- og omsorgstjenester.

TT-forskriften for Oslo: Denne uka kommer det nye forslaget

TT-forskriften for Oslo: Denne uka kommer det nye forslaget

Byrådet legger denne uka fram forslag til ny TT-forskrift for Oslo.

Forskriftsforslaget vil opplagt skape debatt, særlig knyttet til de to viktigste spørsmål hvor byrådet ikke tar hensyn til brukerorganisasjonenes syn:

- diskriminering på alder, knyttet til ikke-primærbrukergruppen, og som er over 67 år

- mulighet for å benytte TT-fritidsreiser til kommuner i Akershus

Byrådet forventes å avgi saken tirsdag. Utkast til sak ligger på linken nedenfor.

Så vil bystyrets samferdsels- og miljøkomite forberede og utarbede innstilling overfor bystyret. Jeg oppfordrer TT-brukere, interesseorganisasjoner og andre fagfolk om å ytre seg og påvirke bystyrebehandlingen.

Gratulerer, byens utviklingshemmede: Fra anbudstorg til brukerbestemmelse

Gratulerer, byens utviklingshemmede: Fra anbudstorg til brukerbestemmelse

Utviklingshemmede - og andre dagsenterbrukere - har nå fått større innflytelse over sin egen hverdag.

Fra i går fikk alle utviklingshemmede og andre med kommunalt vedtak om dagsenterplass selv velge hvilken tilbyder de vil benytte. Oslo kommune har inngått tjenestekonsesjonsavtale med seks leverandører: BAB Omsorg AS, Stiftelsen Ragna Ringdal dagsenter,Stiftelsen Radarveien dagsenter, Holmenkollen dagsenter og boliger, Conrad Svendsen dagsenter og Aurora Verksted SA. Disse kommer da i tillegg til tilbudene i kommunens egen regi.

Jeg har lenge, på vegne av SV og de hjelpetrengende dette gjelder, slåss for å avslutte de særs uverdige anbudene. Jeg er svært glad for at dette nå er plass. Dette har vært komplisert juss, og har derfor tatt noe tid. Gjennom dette flytter vi nå makt fra forvaltningen og anbudskonkurranser til den som har de aller beste forutsetning for å bestemme hva som er det mest egnede tilbudet: den hjelpetrengende selv og deres pårørende.

Da er den saken løst. Neste etappe er å få på plass den tilsvarende ordning for bo- og omsorgstilbud i bydelene. Dette er avtalt mellom flertallspartiene i Oslo bystyre, og jeg antar dette er operativt på nyåret.

Downs Syndrom og Alzheimer: Trenger fleksibel avlastning for krevende omsorg

Downs Syndrom og Alzheimer: Trenger fleksibel avlastning for krevende omsorg

Anita ber om hjelp og avlastning. De stiller opp døgnet rundt for sin 60 år gamle søster som har Downs og Alzheimer, men nå føler de at forvaltningen viser liten fleksibilitet. Hun skriver blant annet:

"I 40 år har vi tatt oss av min søster som har Down Syndrom,og nå Alzheimer i tillegg. Hun er blitt 60 år, og bodd i vårt felles hjem hele livet. Først de to siste årene har vi virkelig trengt hjelp til hverdagen på grunn av hennes sviktende helse. Det føles så galt om vi ikke skal kunne få til det den tiden hun har igjen å leve. Vi strekker oss langt, svært langt for å ta vare på henne, men har liten forståelse for at et "snevert lovverk" skal sette stopper for dette. Samtidig er jeg selvfølgelig glad for at det finnes lovverk som regulerer arbeidstid m.m., men innenfor visse yrker må det være åpning for fleksibilitet. Vi trenger kreftene våre til å ta vare på henne hver dag, ikke sloss mot bydelen og systemene, og blir fortvilet når vi må kjempe slik vi gjør nå om dagen."

Alt de ber om er fleksibilitet i forhold til arbeidstiden for avlastere hver 3. helg og 2 uker om sommeren. Men får nei. BPA og medleverturnus er kanskje ikke ment for situasjoner som dette, men: Har andre innspill til kreative løsninger? Hvordan har andre løst dette. Les mer under "les mer."

Avlastning: Ikke krav til enkeltmannsforetak

Avlastning: Ikke krav til enkeltmannsforetak

Bydelsansvarlige for å rekruttere og inngå avtale med avlastere er krystallklare: De stiller ikke krav om at individuelle avlastere skal måtte opprette eget firma.

Jeg har fått en henvendelse hvor det blant annet het: "Jeg har en datter med downs syndrom  som har hatt individuell helgeavlastning 1-2 helger pr mnd og 1 uke med sommeravlastning siden 2002 pga at jeg er alene om omsorgen etter at hennes far døde for 15 år siden. I januar i år fikk avlaster beskjed om at hun må opprette enkeltmannsforetak for å kunne fortsette som avlaster." Se mitt tidligere bloggoppslag om saken, og hvor det ligger mange nyttige kommentarer fra brukere som har avlastning.

De fleste bydelene ansetter avlasterne som oppdragstakere. Eneste problem er der det gjelder kommunalt ansatte som skal være avlastere og som har høy stillingsbrøk i kommunen. Avlasterjobben ville da kunne medført krav om overtidsbetaling. En som er avlaster for et barn/ungdom i eget hjem, f.eks en helg i måneden, bestemmer jo selv hvilken helg og hvordan oppdraget skal utføres, og det er det som må til dersom de skal være ansatt som oppdragstaker.  Dersom en avlaster har full fleksibilitet ad når og hvordan oppdraget skal utføres har kommunen ingen styring med oppdraget.

De fleste bydeler løser dette ved at avlasterne er oppdragstakere, men tydeligvis ikke alle. Jeg håper runden her på bloggen har bidratt til noe avklaring.

Avlastere: hva er erfaringene?

Avlastere: hva er erfaringene?

Oslo kommune krever at ansatte avlastere må opprette eget firma. Brukerne fortviler. Hva er folks erfaringer?

Jeg har fått denne henvendelsen:

"Jeg har en datter med downs syndrom  som har hatt individuell helgeavlastning 1-2 helger pr mnd og 1 uke med sommeravlastning siden 2002 pga at jeg er alene om omsorgen etter at hennes far døde for 15 år siden.

I januar i år fikk avlaster beskjed om at hun må opprette enkeltmannsforetak for å kunne fortsette som avlaster, og i følge bydelen var dette bare en formalitet !? Avlaster tar kontakt med Skatt Øst for å opprette enkeltmannsforetak men ble der rådet til ikke å gjøre det siden dette er en relativt liten stilling , ca 40 %, og at ikke var bare bare og få gjort alt riktig for det krevde litt kunnskap om sånt. De anbefalte at hun fikk noen til å hjelpe henne med regnskapet og blir det jo lite igjen  for den jobben hun gjør for meg. De får betalt for de våkne timene, men det er ikke snakk om noe tillegg for helgejobbing og for avlastning som kanskje faller på helligdager osv . Kun vanlig timelønn for de timene hun har henne.

Hun kontaktet også Fagforbundet og hun fikk samme svar hos dem. Dette blir en for enkel løsning på problemet kommunen har fått med sine avlastere. Siden de er ansatt i kommunen og har avlastning en hel helg får de ikke hviletid slik de skal fordi de er ansatt i kommunen, men hun kan jo ikke avlevert henne noe annet sted heller.  Men hun får jo ikke betalt for alle timene hun er der , og om natten sover hun som alle andre selvom hun trenger litt oppfølging ellers.Ikke lett å få tak i trygge gode individuelle avlastere fra før av og det blir enda verre etter dette for ingen vil ha alt det arbeidet for så lite. Noe annet enn induviduell avlastning for min datter er ikke aktuelt for henne i den situasjonen hun er i nå. Så slik det er nå står hun, og jeg, uten noe avlastning.

Synes nok kommunen og bydelen bør se på den ordningen de har stelt i stand, for slik det er nå kommer de til å miste flere avlastere når de finner ut at dette ikke er en så enkel løsning som de ble forespeilet."

Er dette en enkeltbydels initiativ, eller opplever andre det samme kravet? Hva er andres erfaringer?

Bergen kommune vil flytte døve Mona til Bergen etter 36 år i Oslo

Bergen kommune vil flytte døve Mona til Bergen etter 36 år i Oslo

Døve og psykisk utviklingshemmede har også en rett til å bestemme hvor de vil bo.

Etter 36 år på samme senter i Oslo skal Mona Blindheim (52) flyttes til Bergen. Bak flyttingen ligger en langvarig krangel mellom Oslo og Bergen kommune om hvem som skal ha ansvaret for henne. Hun ble født psykisk utviklingshemmet og døv. Hun vokste opp med familien sin i Åsane i Bergen. Som 17-åring kom hun til Signo Conrad Svendsen senter for døve og døvblinde i bydel Nordstrand her i Oslo. Siden er hun blitt værende. Nå vil Bergen kommune flytte henne til Kloppedalen bofellesskap i Fana som en konsekvens av at byen hun har bodd i hele sitt voksne liv - Oslo - ikke vil ta ansvaret.

De to byene krangler ikke om hva som faglig og menneskelig er best for Mona. Det er, så langt jeg kan se, ikke engang tema.

I flere år har Bergen kommune og Oslo kommune vært uenige om hvem som skal betale for Monas omsorg og pleie, en regning som er på rundt fem millioner kroner i året. For Oslo kommune, ved bydel Nordstrand, er dette en prinsipielt viktig sak, som de ønsker skal prøves overfor Fylkesmannen. - Det er synd at det skal bli slik. Men hvis vi overtar denne beboeren vil det få store konsekvenser for hvordan vi skal gjøre det i andre lignende saker. Det er snakk om store summer, sier bydelsdirektør Per Morstad i Nordstrand bydel til Bergens Tidende.

Ikke overraskende: dette liker jeg slett ikke. Jeg vil ikke ha det sånn. Døve og psykisk utviklingshemmede har også en rett til å bestemme hvor de vil bo. Kommuner må gjerne krangle om regninger, men la det ikke ramme en uskyldig tredjepart.

Siste: Bergen kommune ombestemmer seg; hun skal få bli boende i Oslo. Men det kreves altså massiv mediamobilisering for å få et slikt resultat. Man skal altså være rimelig ressurssterk for å få en verdig behandling.

Mor til utviklingshemmet sønn: Vi tør ikke flytte til annen bydel

Mor til utviklingshemmet sønn: Vi tør ikke flytte til annen bydel

Vår sønn har et alvorlig avvikende søvnmønster og uten nattevakt går vi til grunne, skriver mor til utviklingshemmet gutt på 16 måneder. Av frykt for å miste hjelpetilbudet tør de ikke flytte til annen bydel.

"Jeg er mamma til en liten gutt med et syndrom som heter xxxx syndrom. Dette er en tilstand som gir alvorlig utviklingshemming, både fysiskt og kognitivt. Vi bor i dag i bydel Gamle Oslo, i 3 etasje uten heis og vil etterhvert måtte flytte. Vår sønn er bare 16 mnd så enn så lenge klarer vi fint å bære han opp og ned.

I desember begynte vi å se etter noe mer tilpasset og fant at bydel x var et område som er fint og innenfor hva vi har råd til. Heldigvis gjorde vi litt forundersøkelser og fikk gjennom en bekjent med god kjennskap til systemet beskjed om å overhode ikke flytte til bydel x. Hun skrev blant annet: " Familier som kommer flyttende fra andre bydeler fortviler over at de ved flytting og revurdering av tjenestene ender opp med et mye dårligere tilbud enn det de hadde. En får selvfølgelig det en absolutt må ha og etter loven har krav på, men utover dette kan en ikke regne med stort. Som hun sa; En større leilighet i denne delen av byen, vil ikke veie opp for alt annet en risikerer å miste på å flytte til akkurat bydel xxxx. Hun ville ikke engang VURDERT å flytte dit."

Vi er i den situasjonen (som mange andre med barn med utviklingshemming) at vi har behov for hjelpetiltak som ikke nødvendigvis er et krav etter loven. Vår sønn har et alvorlig avvikende søvnmønster og uten nattevakt går vi til grunne. Vi har per i dag avlastning 3 netter i uken og frykten for å miste dette gjør at vi ikke tør å flytte. Hvor skal vi gjøre av oss når sønnen vår blir for tung å bære, når vi trenger flere hjelpemidler inn i vår 62 kvm leilighet, når vi ikke lenger kan dusje han på gulvet på badet?? Vi har ikke råd til å kjøpe større leiilighet som er tilrettelagt (kan tilrettelegges) i bydel Gamle Oslo. Vi tør ikke flytte før vi vet at vi kan fortsette å få avlastningen," skriver hun i en henvendelse til meg.

Hvordan ser andre på dette, og hva er andres erfaringer?

TT-transport: Byråden tar leveringsavvik alvorlig

TT-transport: Byråden tar leveringsavvik alvorlig

Funksjonshemmede som er avhengig av TT-transport opplever stadig at leverandøren Samres ved forsinkelser endrer tidspunktene for "avtalt  henting", og at det dermed gis inntrykk av at det likevel ikke er forsinkelser. Dette vil i så fall gi leverandøren en bedre "måloppnåelse" enn den virkelighet TT-brukerne erfarer. Jeg har fått svært mange henvendelser om dette, og har tatt spørsmålet opp med byrådet.

I et notat til bystyrets samferdsels- og miljøkomite (som svar på spørsmål fra meg) tar byråden problemstillingen svært alvorlig, og skriver blant annet: "På bakgrunn av spørsmålet har jeg bedt Velferdsetaten om å bringe klarhet i om det er brudd på avtaler og regelverk. Etaten informerer om at de har mottatt en rapport fra Samres angående problemer med juleavviklingen. Velferdsetaten vil gjennomgå rapporten å avholde nødvendige møter med Samres. (...) Velferdsetaten understreker at de følger opp Samres leveranse, og avvik vil bli fulgt opp i henhold til kontrakten."

Og derfor: ikke la det bli skapt inntrykk av at dette er noen få enkeltepisoder. TT-brukere oppfordres derfor til å sende sine konkrete erfaringer direkte til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., og med Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. TT-brukere har krav på mer forutsigbare tjenester, så denne saken vil jeg holde i til den er løst.

TT-brukere forviler: Samres-statistikk stemmer ikke med fakta

TT-brukere forviler: Samres-statistikk stemmer ikke med fakta

Hentetidspunkt endres, slik at måloppnåelsen for transporttjenesten for funksjonshemmede ser bedre ut.

"Min sønn ble levert 1 time og 5 minutter etter hentetidspunkt på skolen. Han kom hjem kl. 15.15. Jeg snakket med Elin (kundebehandler) hos Samres når han kom hjem. Samres fortalte meg at eleven ble levert kl. 14.40 hjemme. Dette er feil. Sjåføren rapporterte et feil leveringstidspunkt. Eleven fikk heller ikke kvittering for sin betalte egenandel. Jeg ser svært alvorlig på at sjåfører rapporterer inn feil leveringstidspunkt."

Dette er et, av mange, eksempler som underbygger det jeg skrev her på bloggen for noen uker siden: "at TT-leverandøren Samres ved forsinkelser endrer tidspunktene for "avtalt  henting", og at det dermed gis inntrykk av at det likevel ikke er forsinkelser."

Norsk Forbund for Utviklingshemmede gir i en henvendelse til byrådet flere eksempler, og skriver blant annet: "Norsk Forbund for Utviklingshemmede Oslo viser til sak om TT-leverandør Samres som Ivar Johansen skal ta opp med dere. Vi har for tiden seks saker som beskriver lignende erfaringer. Sakene viser at Samres sliter med å klare sin oppgaver."

NFU Oslo er bekymret. Personer med utviklingshemming er spesielt sårbare mennesker. De har spesielle behov som gjør at deres foreldre må ha en sterk og ofte krevende logistikk for at alt skal fungere på en god måte. Det blir en påkjenning for dem når hjelp utenfra ikke fungerer.

Margareta Forrestad, tidligere leder av Blindeforbundets Osloavdeling, skriver:

"Vi, dvs handikapporganisasjonene, har i adskillige møter med Oslo kommune --- og med Samres, tatt opp triksing med hentetider for å få statistikken til å gå opp i opp. Vi opplevde jo også -- jeg må si opploevde siden jeg ikke vet hvordan det forholder seg i dag, at kommunen ga Samres romsligere og romsligere tidsmarginer for måloppnåelse, dvs for at det skulle se ut som om Samres hentet og bragte til rett tid." Les mer nedenfor.

Anbudsutsettelse skal gi bedre kvalitet, sier alltid byrådet med store bokstaver. Men i mange år har TT-brukerne erfart at så ikke stemmer, og uten at byrådet har vist evne eller vilje til å stille nødvendige krav til leverandøren.

TT-leverandør Samres: Trikses det med fakta for å skjule kvalitetssvikt?

TT-leverandør Samres: Trikses det med fakta for å skjule kvalitetssvikt?

Foreldre med en sterkt funksjonshemmet datter opplever stadig at TT-leverandøren Samres ved forsinkelser endrer tidspunktene for "avtalt  henting", og at det dermed gis inntrykk av at det likevel ikke er forsinkelser.

Foreldrene er svært konkret i sin dokumentasjon, og jeg har ikke noen grunn til å tro at faktaene ikke stemmer. I så fall beskriver dette en triksing med bestillingene som bidrar til at rapporter/statistikk for måloppnåelse i forhold til firmaets avtale med Oslo kommune framstår som mer gunstige enn virkeligheten.

Jeg tar saken opp med byrådet, som bes besvare følgende spørsmål overfor bystyret: Anses dette akseptabelt? Foranlediger dette noen tiltak overfor leverandøren?

Les foreldrenes dokumentasjon nedenfor. Har andre TT-brukere tilsvarende erfaringer?