Funksjonshemmede

Ny handlingsplan for funksjonshemmede: Er dette godt nok?

Ny handlingsplan for funksjonshemmede: Er dette godt nok?

Oslo kommune har en "handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser." Den gjeldende plan er for perioden 2012 - 2014 og hvor tiltaksdelen har 48 tiltak. Handlingsplanen har som hovedmål:

- Å legge forholdene til rette for at mennesker med funksjonsnedsettelser skal leve et mest mulig aktivt og selvstendig livmed full deltakelse og likestilling

- Å bidra til en likeverdig behandling av mennesker med funksjonsnedsettelser

- Å legge til rette for brukermedvirkning, som gir økt innflytelse over egen livskvalitet og bidrar til tjenester av god kvalitet

Byrådet har nå sendt fram forslag til en rullering av planen, for perioden 2015 - 2016, og som nå skal behandles i bystyret. Samtidig rapporterer byrådet på statusen i den gjeldende plan.

Jeg synes nok måloppnåelsen på mange av tiltakene er relativt dårlig, og at forslag til mål og tiltak i ny plan kunne være dristigere og at vi i fellesskap kunne strukket oss lenger. Vi har fortsatt veldig langt igjen i forhold til de overordnede mål byrådet trekker opp.

Du kan jo ta en titt selv. Hva synes du?

Attføringsbedrifter: Anbud avgjøres av et aksjeselskapsstyre

Attføringsbedrifter: Anbud avgjøres av et aksjeselskapsstyre

Bystyret vedtok i siste møte å slå sammen attføringsbedriftene Karea Oslo KF og Varbas i et nytt aksjeselskap.

I den sammenheng hadde jeg to refleksjoner: I saken er brukernes interesseorganisasjoner helt fraværende. Ikke har de fått være med i utredningsgruppa, og heller ikke referansegruppa. Byrådssaken har ikke så mye som en eneste setning om hvordan berørte brukere ser på forslaget vi hadde til behandling. Jeg forutsetter at de da ikke er spurt. Er det sånn vi vil ha det?  Settes brukermedvirkning helt til side?

Byrådet og bystyreflertallet ville ha aksjeselskap. Byrådssaken beskriver helt riktig: «Organisasjonsformen aksjeselskap vil begrense kommunens styrings-, kontroll- og tilsynsmyndighet.» Dette saksfeltet krever opplagt at kommunen har større politisk styring og kontroll enn f.eks. kommunen hadde i aksjeselskapet Oslo Vei. Og skal vi ivareta det prisverdige engasjement Kr.F i i disse dager har på nasjonalt nivå vedrørende attføringsbedriftene, kan vi ikke overlate sensitive beslutninger som f.eks. hvorvidt hjelpetiltak for psykisk utviklingshemmede skal ut på anbud, til et aksjeselskapsstyre.

Derfor mener SV at den sammenslåtte virksomheten skal organiseres som et kommunalt foretak, og at vi søker NAV om adgang til slik organisering, slik Forskrift om arbeidsrettede tiltak åpner for.

Les hele innlegget mitt under "les mer."

Institusjoner for utviklingshemmede: Svikt i sikring av kvaliteten

Institusjoner for utviklingshemmede: Svikt i sikring av kvaliteten

Byrådet: "Bydeler burde ha en bedre oppfølging av de private virksomheter de benytter som en del av sitt tjenestetilbud." Det erkjenner nå byrådet, på spørsmål fra meg, i et notat framsendt til bystyret. Her heter det blant annet:

"Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, samt de bydelene som kjøper tjenester av BAB omsorg og Aleris Ungplan og BOI AS, har fått oversendt i kopi Fylkesmannens tilsynsrapporter. Disse rapporter viser at enkelte bydeler burde ha en bedre oppfølging av de private virksomheter de benytter som en del av sitt tjenestetilbud. Det har allerede vært kontakt mellom byrådsavdelingen og de aktuelle bydeler.

Jeg vil sørge for at de aktuelle bydeler blir tilskrevet for å sikre at de gjennomgår tilsynsrapporten og sine rutiner for kontraktsoppfølging. Oppfølgingen skal være i tråd med gjeldende retningslinjer og i tråd med veileder for kontraktsoppfølging av tjenestekjøp i EST-sektoren. Jeg vil også i min dialog med aktuelle bydeler forsikre meg om at aktuelle brukere følges opp på en god måte med forsvarlige helsetjenester fremover."

Og opplever noen det annerledes: ta kontakt med meg.

Tvangsovergrep og kvalitetssvikt: Oslo har ikke ivaretatt sitt tilsynsansvar

Tvangsovergrep og kvalitetssvikt: Oslo har ikke ivaretatt sitt tilsynsansvar

Når Oslo kommune benytter private institusjoner til bo- og omsorgstilbud for psykisk utviklingshemmede er det selvsagt fortsatt kommunen selv som har ansvaret for å sikre at disse får en forsvarlig behandling og at det ikke begås overgrep.

To nylige tilsynsrapporter fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus viser at her gjør ikke Oslo kommune jobben sin. Som det oppsummeres:

"Aleris Ungplan og BOI AS sikrer ikke at bruk av tvang og makt etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 brukes i henhold til lovverket overfor brukerne ved Bjørklundtunet."

"Aleris Ungplan og BOI AS sikrer ikke tilstrekkelig opplæring og veiledning av tjenesteyterne ved Bjørklundtunet. Videre sikres ikke forsvarlig informasjon og dokumentasjon ved tjenestestedet."

"BAB Omsorg AS sikrer ikke at alle ansatte ved avdeling Trasopp har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter vedrørende kapittel 9. Det sikres heller ikke at lovens dokumentasjonskrav blir etterfulgt."

"BAB Omsorg AS sikrer ikke at de aktuelle brukerne ved avdeling Trasopp mottar et forsvarlig tjenestetilbud etter lov om kommunale helse -og omsorgstjenester § 3-2 nr. 6 bokstav b."

To sitater fra tilsynsrapporten for Trasopp illustrerer hvordan vi kan havne så galt ut: "I følge personalliste er det 46 ansatte inkludert tilkallingsvikarer som jobber på tjenestestedet. Kun 6 av disse har relevant 3-årig høyskoleutdanning."

"Oversikt over kursdeltagelse Trasopp viser at 17 av 46 ansatte ikke har deltatt på kurs i kapittel 9." (kap. 9 omhandler bruk av tvang og makt overfor mennesker med utviklingshemning, dvs. inngrep som er ulovlige å anvende overfor andre utenom i nødrettssituasjoner.)

Kvalitet og rettssikkerhet kan opplagt styrkes ved offentlige bo- og behandlingstilbud overfor denne gruppen. Anbud og konkurranseregimet har bragt inn en ny dimensjon, hvor det primært er en konkurranse på pris. Det skal selvsagt ikke bety at det - for å vinne anbud og presse priser- ikke gis forsvarlig behandling eller begås overgrep. Kommunen selv har et tilsynsansvar for å sikre at utviklingshemmede får forsvarlig behandling. Her har Oslo-bydeler opplagt ikke gjort jobben sin. Jeg tar saken opp med byrådet.

Les også kommentar fra Fellesorganisasjonen og Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

TT-kjørekontor fra Senegal?

TT-kjørekontor fra Senegal?

At Oslo kommune har inngått ny kontrakt med Samres AB om drift av kjørekontor og korttjeneste i TT-tjenesten har, ikke overraskende, skapt sterke reaksjoner hos TT-brukerne. Et av dagens ankepunkter mot Samres er at det er store språkproblemer å snakke med deres svenske ansatte. At Samres nå har opprettet en bestillingssentral i det afrikanske landet Senegal har ikke akkurat stagget frykten. VD hos Samres, Björn Falck, argumenterer for at alle vinner når transporttjenester styres fra Afrika.

Jeg har derfor stilt følgende spørsmål til Velferdsetatens seksjonssjef Hedda Aas: "Har avtalen noen formuleringer som hindrer Samres i å lokalisere aktiviteten til andre land, f.eks. Senegal?"

Og hun svarer:

"Nei, det har den ikke. I regelverket om offentlige anskaffelser er det et grunnleggende krav om at oppdragsgiver ikke kan diskriminere leverandører på grunn av nasjonalitet eller lokal tilhørighet.  I avtalen er det stilt krav til gjennomføring og kvalitet i tjenesten som skal leveres. Det er for eksempel stilt høyere krav til norskkunnskaper enn vi har i dag, kravet i ny avtale er: Kundebehandlere skal beherske meget godt norsk muntlig og skriftlig, tilsvarende bergenstesten.

Videre stilles det krav som: Leverandør kan benytte et planleggingssystem for å planlegge transporten, men planleggingen skal kontrolleres og justeres manuelt av personer med gode geografikunnskaper om Oslo og Akershus for manuell kvalitetssikring av den planlagte transporten. Leverandør skal også sikre seg oppdatert kjennskap til endringer i trafikkbildet, f.eks. omkjøringsruter ved trafikkulhell, særskilt kødannelser en dag o.l."

Jeg er i tvil om Velferdsetatens lovforståelse nødvendigvis er rett, for det dreier seg om noe annet og mer enn "nasjonalitet eller lokal tilknytning." I Sverige har Samres stått veldig på for å flytte tjenestene til Senegal. Som det heter i Gøteborgsposten:

"Under en lång tid har det pågått en rättslig tvist om anbudsföretaget Samres ska ha rätt att utföra uppdraget från Senegal eller inte. Västtrafik har sagt nej och hänvisat till osäkerhet kring hanteringen av personuppgifter enligt kraven i personuppgiftlagen (Pul). Senegal har exempelvis inte skrivit under Europarådskonventionen, vilket Västtrafik kräver. Samres AB har överklagat Västtrafiks krav men förlorade senast i kammarrätten. Nu ligger tvisten i Högsta förvaltningsdomstolen. Samtidigt har Västtrafik och Samres träffat ett avtal där det enligt Västtrafik finns skrivningar som gör det omöjligt för Samres att bedriva någon del av den upphandlade verksamheten från Senegal. Den rättsliga tvisten anses därmed som död."

Men Oslo kommune vil altså ikke, på samme måte som svenskene, motsette seg at TT-henvendelser håndteres fra Senegal dersom Samres nå eller i senere i kontraktsperioden skulle ønske det. Eneste kravet kommunen har i den sammeheng er at språk- og geografikunnskapskrav tilfredsstilles.

Sol Albertsen, mor til funksjonshemmet barn, får svar fra NAV

Sol Albertsen, mor til funksjonshemmet barn, får svar fra NAV

"Vi som jobber i NAV, blir berørt av «Mitt liv er antakelig ditt mareritt», innlegget ditt her på bloggen 17. juli. Der beskriver du hverdagen med et alvorlig sykt barn. Vi forstår godt at du som forelder er i en vanskelig situasjon, og at det kan oppfattes som en ekstrabelastning å måtte bruke tid på søknader til offentlige etater," skriver NAVs May Britt Christoffersen blant annet i et tilsvar til Sol Albertsen innlegg her på bloggen - et blogginnlegget som har hatt mer enn 12.000 besøkende.

Men, skriver Sol Albertsen i en kommentar til dette: "Det er ikke sånn ”at det kan oppfattes som en ekstrabelastning å måtte bruke tid på søknader…”. Det ER en ekstra belastning å fokusere så mye og detaljert på det som er vondt og som ikke fungerer, når vi i nesten alt annet bare ønsker å tro på det som kan fungere. Tiden er ikke viktig i dette."

"Mitt forslag er at dere som vil hjelpe og råde, etablerer et forhold til dem dere skal bistå, sånn at dere selv sitter inne med den kunnskapen som er så viktig for at brukerne deres skal få en best mulig og mest mulig rettferdig og riktig ytelse. Så slipper jeg å skrive så veldig mye, og dere å kontrollere det. Tanken min er at når dere møter og blir kjent med oss oss, så vil dere slippe å bruke tid på å forsøke å forestille dere oss gjennom en søknad. Å komme hjem til oss og se på barnet, familien og livet vårt og prate med oss vil gjøre dere i stand til å gjøre både en bedre og mer effektiv jobb. Ofte kan jeg også kjenne på at skjemaene ikke klarer å fange opp barnet mitt. Du selv skriver jo for eksempel ”sykt barn” i overskriften. Hun er altså ikke syk, men hun har en veldig skadet hjerne."

Les NAVs svar og Sol Albertsens kommentar nedenfor.

Sånne som meg - og NAV

Sånn som meg - og NAV

"Sånne som meg. Vi som mater barnet vårt gjennom en slange i magen - eller en slange rett i tarmen. Vi som lurer på om barnet vårt forstår noe vi sier til det - eller som vet at det ikke gjør det. Vi som er redde for at barnet vårt skal bli immun mot antibiotika, - og så bli forkjølet. Vi som går i begravelser hvor kisten er så liten at det holder med mamma og pappa for å bære den ut av kirken mens Trollmors vuggevise spilles.

Hvordan klarer vi det? Hva er det som gjør at vi står opp hver morgen, til en dag som (forhåpentligvis) blir akkurat lik gårsdagen? Vi fokuserer på det positive, og det vanlige, og det normale. Vi leter etter det og vi rent ut dyrker det. Med god hjelp fra alle i støtteapparatet vår.

Etter å ha lest og skrevet søknader og ikke minst anker på avslag i syv år så kan jeg si to ting; 1: jeg er sannsynligvis ikke verdens tøffeste likevel, for 2: det gjør SÅ VONDT! Jeg snufser på side to og fra side tre sitter jeg og griner. Og avslaget som kom i posten for tre uker siden orker jeg ikke anke. Nav vinner.

Og du; jeg VET godt hvordan det står til med datteren min. Ikke tro noe annet. Men jeg VIL fokusere på å juble når hun løfter hodet. Jeg VIL se at alle rundt oss forstår hvilken bragd det er. Jeg skal nemlig stå opp og gjøre det samme i morgen. Og neste år."

Les Sol Albertsen, om hennes barn, NAV og om - tross alt - å se det positive i hverdagen. En artikkel som i løpet av få dager fikk 3.000 "Facebook-liker" her på bloggen, - i tillegg til dem som er registrert under.

Samres med ny TT-kontrakt

Samres med ny TT-kontrakt

Er'e mulig? sier jeg.

Oslo kommune har inngått ny kontrakt med Samres AB om drift av kjørekontor og korttjeneste i TT-tjenesten.  Kontrakten er inngått etter anbudskonkurranse, der kvalitet ble vektet 60 prosent, pris 30 prosent og plan for vellykket kontraktsoppstart ble vektet 10 prosent. Under kriteriet kvalitet ble blant annet brukervennlighet og løsninger for bestillinger og planlegging vurdert. De to selskapene Samres og Rogaland Taxi leverte tilbud, og Samres hadde samlet sett det beste tilbudet.

Byrådet har intet lært om TT-brukernes erfaringer med Samres. Sånn går det i et anbudssystem der det er den beskrevne, framtidige, kvalitet som skal telle. Det er etterhvert blitt en profesjon å skrive gode anbud.

I forkant av anbudsutforming understreket brukerorganisasjonene blant annet dette i et felles innspill: "Tilbydere må kunne vise til referanser. Det er særlig viktig at det innhentes referanser også fra brukerorganisasjoner." Men brukerorganisasjonenes erfaring med anbudsleverandørene var ikke Byrådet/Velferdsetaten interessert i å innhente.

9 måneders klagebehandlingstid akseptabelt?

9 måneders klagebehandlingstid akseptabelt?

En ung dame lider av den progressive muskelsykdommen Spinal muskel atrofi type III. NAV anså sykdommen som så alvorlig og hemmende for henne at de innvilget full støtte til sertifikat og også maksbeløp kr. 153.000 til kjøp av bil. Blant argumentene for denne avgjørelsen lå nevrologenes utredning fra Ullevål Sykehus og legeattest på at bruk av kollektivtransport blir for energiutmattende for henne.

Men mens NAV altså ga henne støtte til bil fordi de legger til grunn at hun er så bevegelseshemmet at hun ikke kan benytte ordinær kollektivtrafikk sier Oslo kommune gang etter gang nei til at hun kan tildeles parkeringsbevis for funksjonshemmede. Og rettmessig klage til Klagenemda for forflytningshemmede er ennå ikke behandlet - etter 9 måneder. Etaten begrunner "lang saksbehandlingstid med manglende ressurser."

Må vi leve med at den kommunale forvaltning påfører hjelpetrengende slike tilleggsbelastninger? Som hennes far skriver: "Legeattesten dokumenterer at hun blir sliten etter maks 50-60 meters gange. Dette har saksbehandler ignorert. Han har heller ikke sjekket hennes gåavstand som var 800 kuperte og til dels svært glatte meter hver vei til T-banestasjonen. Hun kommer gjennomsvett og i en utmattet og uverdig tilstand til skole, til jobb og til andre gjøremål i byen da bilbruk er utelukket. Vi er nå inne i den niende måneden siden klagenemnden mottok papirene (med utfyllende opplysninger ettersendt). Snart er det sommerferie. Slitasjen hun utsettes for kan meget vel akselerere sykdommen så hun havner i rullestol."

Jeg tar saken opp med byrådet.

Funksjonshemmede: Bra med kommunal trainee-ordning

Funksjonshemmede: Bra med kommunal trainee-ordning

Da vi i bystyret for et par år siden drøftet innføring av en trainee-ordning for mennesker med funksjonsnedsettelse heiet jeg på dette, og sa blant annet:

"De funksjonshemmede får arbeidstrening, og ikke minst: de får vist at de som oftest – med litt tilrettelegging – yter en fullverdig innsats, på linje med øvrige arbeidstakere. Ja, i mange sammenhenger gir deres livserfaring en kunnskapstilførsel for arbeidslivet som man ofte mangler. Evalueringen av Statens trainee-ordning bekreftet vel det mange av oss ofte sier: de funksjonshemmede representerer en særs viktig arbeidskraftressurs."

Nå utlyses de første stillingene, og dette kan bli veldig bra.

Handikapforbundet: Skarp reaksjon på BPA-endring i Oslo

Handikapforbundet: Skarp reaksjon på BPA-ordning

Oslo kommunes avvikling av driftskonto for BPA-brukere skaper sterke reaksjoner hos organisasjonene, som f.eks. Handikapforbundet:"NHF Oslo vil påpeke at en slik ordning vil gjøre det umulig for brukerne å nyttiggjøre seg av BPA på en selvstendig måte. Det vil for eksempel være en umulighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne å reise på ferie om ordningen slik byråden skisserer blir vedtatt. Det vil være vanskeligere å delta i organisasjons- og samfunnsliv. Ikke minst er dette problematisk i forhold til arbeidsdeltakelse og studier. Om BPA ordningen skal kunne benyttes som det likestillingsverktøyet det er ment som, kan en ikke innskrenke ordningen med slike vedtak som nevnt over. Slik ordningen fungerer i dag kan brukeren ta bussen, gå på konserter, og reise på ferie med assistanse uten å måtte søke offentlige myndigheter om lov til dette. Ordningen som skissert over vil medføre isolasjon og er i sterk kontrast med byrådens tidligere signaler. Vi frykter at den skisserte ordningen vil gi en BPA som minner mer om ordinær hjemmehjelpstjeneste, enn assistanse for brukeren uavhengig av hvor vedkommende befinner seg," skriver Handikapforbundet blant annet.