BPA i Oslo - Grunn til bekymring?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert fredag 05. juni 2020 03:03

BPA, brukerstyrt personlig assistanse, er en lovfestet rettighet du har som funksjonshemmet med assistansebehov. Formålet med BPA er å gi personer med stort hjelpebehov større frihet til å styre tjenestene og hverdagen selv.

Jeg får mange henvendelser fra funksjonshemmede som er i «konflikt» med bydelen ved at bydelen sier nei til BPA-ordning, eller et bydelen – etter den funksjonshemmedes mening  - gir for få timer. Når jeg går inn i konkrete saker forstår jeg godt fortvilelsen.

Bydelsutvalget i Gamle Oslo har engasjert seg i dette, og bydelsdirektøren har i et notat til bydelsutvalget besvart en rekke spørsmål.

De fakta og svar som framgår av notatet gjør at jeg fortsatt sitter igjen med mange spørsmål.

Bydelsutvalget skriver at de «er bekymret for lav tillit mellom de som har behov for BPA-tjenester» og bydelsdirektøren mener dette «kan handle om ulike oppfatninger om hva en tjeneste skal inneholde.»  Og bydelen sier: «Leverandører og interesseorganisasjoner gir store forventninger til omfanget på et vedtak om BPA.» Og ikke minst: «Bydelen har erfaringer med at noen deler av spesialisthelsetjenesten presenterer et tjenestetilbud langt over det bydelen er lovpålagt å innvilge.»

En test på om bydelen har en praksis i tråd med lovens krav er klagebehandlingen hos Fylkesmannen. Bydelsforvaltning Gamle Oslo kan fortelle at de i perioden 2017 – 2019 sendte fram 24 klagesaker til Fylkesmannen vedrørende BPA. Hele 11 av sakene ble omgjort av Fylkesmannen til BPA-søkerens gunst. Dette er en høy omgjøringsprosent.

Hva er folks erfaringer vedrørende dette i bydel Gamle Oslo? Og ikke minst: Hvilke erfaringer har folk i andre bydeler?

På veien for havarerte rullestolbrukere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert fredag 15. mai 2020 03:26

"Flatt dekk på rullestolen? I Oslo rykker en egen servicebil ut til hjelpemiddelbrukere som står fast.

I åtte år har Finn Petter Pedersen og Geir Lindgaard delt arbeidsplass: en varebil full av rullestoldekk, redskap og deler. Hele dagen ruller de to rundt i Oslos gater, fra oppdrag til oppdrag, for å få havarerte rullestolbrukere på hjula igjen.

– Bare nå i januar hadde vi 126 ulike oppdrag. Egentlig er det helt på grensen til hva vi klarer å få unna, forteller Pedersen og Lindgaard, som hele tiden prøver å legge opp logistikk og reiserute slik at de skal rekke å hjelpe flest mulig med kortest mulig ventetid. – Når folk ringer, er det viktig for oss å få dem i gang igjen så fort vi kan, understreker de to.

Lindgaard og Pedersen forteller om et nylig oppdrag der de måtte bistå en skolegutt med å reparere fotbrettet på rullestolen. Uten brettet ville han ikke kommet seg på skolen den dagen. Men slik gikk det ikke; fotbrettet ble reparert på stedet. – Han ble litt skuffet, for han hadde trodd at han skulle få en fridag fra skolen, ler de."

Nok en bra artikkel i Handikapnytt, og et flott tilbud fra Hjelpemiddelformidlingen i Oslo kommune. Les hele artikkelen på link-en.

Oslo: Nyoppnevning av Rådet for personer med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert mandag 11. mai 2020 03:38

Etter at Oslo kommune i praksis siden nyttår har vært uten et operativt Råd for personer med funksjonsnedsettelser på bynivå skal bystyret vedta nytt reglement og velge personer.

I henhold til lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) skal Oslo ha råd for personer med funksjonsnedsettelser.Oslo kommune opprettet sitt første brukerråd for funksjonshemmede på begynnelsen av 1980-tallet.

I henhold til den nye kommuneloven, trådte bestemmelsen om råd for personer med funksjonsnedsettelser i kraft fra og med det konstituerende møtet i bystyret, ved oppstart av valgperioden 2019 –2023. Som følge av endringer i ny kommunelov og forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelser og ungdom, er det nødvendig med fastsettelse av nytt reglement for rådet. Barne-, ungdoms-og familiedirektoratet har utarbeidet en ny veileder til forskriften, som også gir nye føringer for rådets organisering av sitt arbeid.

Det er to viktige endringer som vil få konsekvenser for rådets arbeid: Rådet skal selv velge sin leder og nestleder og skal ikke ha arbeidsutvalg eller faste underutvalg.

Byrådet har sendt forslag fram til bystyret, som skal behandle dette i et av sine første møter. Byrådet har fremmet forslag på deltakere fra de funksjonshemmedes organisasjoner. Utpeking av fem politikere, med varamedlemmer, skjer i bystyret.

Sanaa (2) får nei fra bydelen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert torsdag 20. februar 2020 04:06

Som det står på første side i Dagavisen i dag: "Sanaa må holdes under oppsikt døgnet rundt, ellers kan hun bli kvalt. Derfor anbefalte sykehuset BPA-assistanse døgnet rundt. Men bydelen gir bare halvparten av hjelpa."

Og redaktør Bente R. Gravklev skriver i en kommentarartikkel: "Du tror kanskje du vil få den hjelpen du trebger, hvis livet snus på hodet? Tro om igjen. Mens Sanaa (2) trenger hjelp venter vi på en offentlig utredning." - Selv om vi ser hvordan en kommunal helse- og omsorgstjeneste forholder seg i mange av disse sakene, så er denne saken helt i særklasse. Jeg vil kalle det nærmest grotesk, sier Norsk Pasientforenings Tove Hanche-Olsen. Hun sier kjerneproblemet i alle denne typen saker er at bydelen, med loven i hånd, selv definerer hva som er forsvarlig hjelp.

For noen uker siden skrev jeg om Deeqa sin 2 år gamle datter. Datteren er født med lymfatisk misdannelse som er lokalisert rundt halsen. Øvre luftveiene er blokkert, ikke helt, men munngulvet er blokkert av medfødt hevelse. Hun har trakeostomi og knapp.

Familien søkte 24/7-hjelp fra bydelen ved Brukerstyrt personlig assistent (BPA) før de ble utskrevet av sykehuset. Den faglige spissekompetanse på Ullevål var tydelig på at 24/7-hjelp er viktig for barnets forsvarlighet. Familien har også 2 andre barn som begge går i barnehage.

Bydel Gamle Oslo ga i utgangspunktet et akseptabelt - men ikke tilstrekkelig - tilbud, for senere å skjære dramatisk i dette. Bydelen innser at barnet må ha fullt våkent tilsyn om natta, fordi det kan oppstå en livstruende situasjon. Men nå ønsker bydelen, mot alle faglige råd, å påtvinge familien at barnet bør gå i ordinær barnehage.

I Oslo kommunes kontrollutvalg ser vi at vi er nødt til å se nærmere på bydelenes praktisering av BPA-ordningen, og det skal startes et forvaltningsrevisjonsprosjekt.

Rullestolbruker Bergljot Gjelsvik (44) gir opp Bydel Frogner

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert torsdag 13. februar 2020 04:39

Velferdsflyktninger: Rullestolbruker Bergljot Gjelsvik (44) gir opp Bydel Frogner. Hun flytter til nabobydelen i håp om å få nok assistanse til å leve et selvstendig liv.

Det er to år siden Bergljot Gjelsvik falt ned en trapp på jobb og fikk en ryggmargsskade. Mesteparten av tiden har hun bodd på Ullern helsehus, der mange av pasientene har demens.Men nå er det slutt. – Jeg kjenner en lengsel etter å komme til et hjem, sier hun til NRK Dokumentar.

NRK skriver: "Bergljot har lenge kjempet en kamp for å kunne bo for seg selv og komme tilbake i jobb som psykolog og forsker. Ifølge Helse- og omsorgstjenesteloven har funksjonshemmede rett til et fritt og uavhengig liv. Nøkkelen til dette er Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA), en assistent som tar seg av praktiske oppgaver og gjør det mulig for personen å jobbe, delta i fritidsaktiviteter og være med venner og familie.

Men Bydel Frogner har ikke klart å gi Bergljot et tilbud om BPA som hennes behandlere mener er forsvarlig. Nå gir hun opp og «flykter» til Bydel St. Hanshaugen. Bergljot undersøkte hvilke erfaringer andre med behov for tilrettelegging har hatt i Oslo. – Da pekte Bydel St. Hanshaugen seg ut som en bedre bydel. Selv om BPA er en lovfestet rettighet, er det klare forskjeller fra kommune til kommune og mellom bydeler på hvor mange som får tildelt slik assistanse og antall timer per uke," skriver NRK Dokumentar.

Og sånn kan vi ikke ha det. Det er derfor viktig at vi Oslo kommunes kontrollutvalgs siste møte vedtok at vi skulle foreta en forvaltningsrevisjon av kommunenes praktisering av BPA-ordningen.

Oslos kontrollutvalg: Gjennomgang av BPA-ordningen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 01. februar 2020 04:58

I Kontrollutvalget i Oslo kommune antar jeg at vi vil vedta å foreta en forvaltningsrevisjon vedrørende kommunens praktisering når det gjelder  tildeling og oppfølging av brukerstyrt personlig assistent. Som det heter i saksframlegget:

"BPA er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for personer med behov for bistand i dagliglivet. Bruker har rollen som arbeidsleder og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov. Det er risiko for ulike vurderinger i tjenesteutmåling og innvilgelse av tilbud som medfører manglende likeverdig tjenestetilbud. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning hvor flere melder om ulikhet i utmålingen av tjenestetilbudet og ulik praksis med hensyn til klagebehandling, herunder omgjøring etter fylkesmannens behandling.

Bydelene har ansvar for å vurdere søknader om, fatte vedtak og tildele BPA. Ifølge tall fra SSB hadde 495 personer BPA i Oslo kommune per 31.desember 2018. Antallet personer med BPA har økt hvert år siden 2010. Det er brukervalg knyttet til ordningen. Oslo kommune har inngått avtale med 15 private leverandører. Flertallet av brukerne i Oslo kommune hadde assistenter fra private leverandører. Velferdsetaten har ansvaret for anskaffelse av og oppfølging av tjenestekonsesjonsavtale om BPA. Bydelene har ansvaret for at tjenester de har tildelt er forsvarlige.

En kartlegging gjennomført av Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid i 2018 viste at nesten alle bydelene som hadde besvart kartleggingen, hadde mottatt flere klager fra brukerne på ulike sider av BPA-ordningen og vedtakene."

Problemstillingen er tenkt å avklare om bydelenes praksis knyttet til tildeling og oppfølging av vedtak om BPA tilfredsstillende? Det kan være aktuelt å undersøke::

- status i tildelte timer; herunder hva inngår i begrunnelsene for utmålingen

- organisering og søknadsbehandling, herunder likebehandling på tvers av bydelene

- klagebehandling og praksis knyttet til omgjøring av vedtak, herunder etter behandling av fylkesmannen

- oppfølging av tjenesteytelsen, herunder også private leverandørers tjenesteytelse

- brukernes erfaringer

Enkelte aspekter vil besvares gjennom en breddeundersøkelse i alle bydelene, mens andre vil besvares gjennom dybdeundersøkelse i en bydel, herunder eventuelt private leverandører som blir benyttet i bydelen. Det kan også bli aktuelt å beskrive Velferdsetatens oppfølging av private leverandører av BPA.

Jeg synes dette ser bra ut, men tar gjerne i mot innspill, kommentarer og forslag.

Her er den: Interne rutinehåndboka for TT-tjenesten i Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert mandag 13. januar 2020 04:39

Oslo har desidert landets beste transporttjeneste for forflytningshemmede, TT-tjenesten. Tjenesten har ca. 16.000 brukere, som gjennomfører 865.000 reiser pr. år.

TT-brukerne har svært ulike behov, både hva gjelder tilrettelegging av transporten og reiseomfang.

Forskriften sier at et vilkår for å få TT er at man er «ute av stand til på egenhånd å benytte T-bane, trikk, buss og annen kollektivtransport som følge av nedsatt funksjonsevne.» Dette er en krevende avgrensning og jeg får ofte henvendelser fra folk som får avslag på å få TT-kort. Jeg får også henvendelser knyttet til uregelmessigheter ved utførelse av transporttjenesten. Sånn vil det alltid være, og gir muligheter for forbedringer og eventuelt endring av regelverk.

Jeg ser det som viktig å gi byens innbyggere mer makt. Bidra til å styrke innbyggernes – brukernes - makt i forhold til forvaltningen og andre beslutningstakere.

Kunnskap er makt. Derfor legger jeg her ut Oslo kommunes interne rutinehåndbok for TT-tjenesten. Gjennom å bruke denne oppslagsboka på 70 sider kan du gjøre deg bedre kjent med regelverket, praktiseringen og hvordan forvaltningen tenker. Dette kan styrke din dialog med forvaltningen.

Følg linken.

Lagmannsretten: Helt akseptabelt å tvangsflytte tre funksjonshemmede

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 23. november 2019 04:55

Handikapforbundets Lars Rovik Ødegård sier det så godt: "Er domstolene på ville veier når den sier at det er en fordel å samle likeartede brukergrupper? Dommen kan fremstå som en sterk politisk føring om mer segregering og økende utenforskap. Vil politikere og lovgiver finne seg i det?

Vågå kommune ønsker å tvangsflytte tre beboerne fra bofellesskapet hvor de har levd store deler av sitt liv, til et nyere institusjonslignende bofellesskap. Beboerne nekter å godta oppsigelsen og Vågå kommune har gått til sak for å få tvangsflyttet beboerne.

Denne uken avsa Eidsivating Lagmannsretts følgende dom i saken

"Det legges til grunn at man i nyere tid er blitt mer bevisst på de de fordeler som kan oppnås ved å samle likeartede brukergrupper. Fokus på dette er større og når nye helsetun er bygget har det gitt mulighet for samling av likeartede brukergrupper, med de fordeler det kan medføre så vel ved at omsorgstilbudet blir bedre tilpasset brukerne som at kommunen kan gi et bedre samlet omsorgstilbud innenfor de til enhver tid gitte økonomiske rammer."

Hvilke fordeler er det domstolen legger til grunn? Budsjettmessige fordeler? Organisatoriske fordeler? Faglige fordeler? Fordeler for beboerne? Hva mener domstolen med likeartede brukergrupper? At de bruker like tjenester? At de har like interesser? At de har samme alder?

Hvordan kan domstolen så ensidig si at tvangsplassering gjør at "omsorgstilbudet blir bedre tilpasset brukerne"? I beste fall er dette en erkjennelse av at domstolen ensidig løper kommuneforvaltningens ærende. I verste fall er dette et overgrep mot individets menneskerettigheter, frihet fra tvang og de rettigheter som følger av FN konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter," skriver Lars Rovik Ødegård. 

Tenk om de hadde løst saken med samme smidighet som bydel Grorud (Oslo) i en tilsvarende sak.

Hva tenker du?

Avinor: Er dette godt nok?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 16. november 2019 04:11

Under overskriften Assistanse, skriver Avinor på sine nettsider: "Vi har flere tilbud for reisende med nedsatt funksjonsevne på Oslo lufthavn". Og, jada, i teorien ser dette veldig bra ut.

Men Grete Tunsjø er ikke imponert:

"Kom hjem fra Spania midnatt torsdag 7 nov.

Etter at alle andre hadde gått av flyet ble vi sittende å vente på assistansen. Etter lang ventetid ringte flypersonalet  og fikk til svar at det skulle komme noen om 10 min.  Avinor hadde fått bestilling på 3 stk. hjelpere men hadde bare 1 på vakt. Den ene passasjeren fikk hjelp av en pårørende, men vi var 2 som ble stående å vente og kjørt etappevis.  

Jeg har TT-kort og hadde bestilt Taxi. Skulle henvende meg til mottaker med grønn vest men det var ingen der. Vi lette på drosjeholdeplassen etc. men fant ingen.  Etter en tid ringte jeg til 02323 som fant min bestilling og ordnet med en taxi som kom etter 10 minutter.   Slitsomt nok å komme hjem så sent men at ikke bestillingene er tilstede gjør det vanskelig for funksjonshemmede.   Personalet på flyet var lei av at Avinor til stadighet ikke hadde bemanning nok."  

Jeg ber Avinor kommentere saken, og legger den ut når den foreligger.

Hva er andres erfaringer?    

Våre små søsken

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert mandag 04. november 2019 04:40

Vi har en liten søster

Vi har en liten bror

Som er litt anderledes

Enn andre barn på jord

De kom til denne verden

- det vanskelige sted -

Med mindre håndbagasje

Enn vi er utstyrt med

Ja, slik startet Inger Hagerups kjente dikt.

Shahram Ariafar er leder for Norsk Forbund for Utviklingshemmedes Oslo-avdeling. En viktig del av hans jobb er å være "advokat" for medlemmer som stanger hodet i veggen når det gjelder å få akseptabel bistand fra det offentlige hjelpeapparat. Som denne saken:

"Jeg skal hjelpe en familie i en bydel i Oslo. En familie med to barn: en sønn på 12 år med barneautisme, ADHD og flere andre diagnoser og en datter på 13 år. Gutten har ikke skoletilbud og får hjemmeundervisning. Han begynte på en spesialgruppe men dette passet ikke bra for ham. Han ble henvist til nærskolen som har gitt beskjed at de ikke kunne ta vare på ham og ble derfor henvist til en annen nærskole og fikk samme beskjed.

Far må jobbe om natta for å kunne avlaste mor om dagen. Mor er utslitt og sliter veldig mye. Søsken har ikke noe tilbud.

Fylkesmannen har kommet med kritikk av bydelen men bydelen bruker ressurser til å gi avslag etter avslag til familien. De skriver: "mor er sint og gråter i møte" og bruker dette for å argumentere for dårlig samarbeid.

Gutten har vedtak for BPA (15 timer i uken). Ikke bare at bydelen ikke ønsker å gi dem flere timer, men de vil ikke fornye vedtaket. De mener "bolig" er bedre (les: billigere) alternativ. Det spiller ingen rolle hva foreldrene eller fagpersoner sier.

Nå har familien gitt meg fullmakt og jeg skal kontakte bydelen for å avtale et møte."

Ingen tvil om at kommunen har et betydelig forbedringspotensiale i hvordan vi stiller opp overfor byens kanskje mest hjelpetrengende. I alt for stor grad føler de at kommunen ikke er der som en medspiller.