Funksjonshemmede

Forhåndsbetalt TT?

Forhåndsbetalt TT?Jeg har fått dette spørsmålet:

"Min funksjonshemmede sønn fikk tidligere tilsendt betalingshefter fra Oslo Taxi. Dette var meget praktisk. Så ble det kuttet helt å sende ut, men kan kjøpes hos Oslo Taxi i Trondheimsveien. Meget upraktisk, da han må bruke TT for å komme dit. Han sitter i rullestol, og har litt vanskelig med å passe sine penger.

Kan man ikke heller betale inn en sum penger, og trekke dette fra sitt TT kort? Dagens praksis er i alle fall altfor tungvint. Kan du se på dette?"

Det skal jeg selvsagt gjøre. Noen som forøvrig har erfaringer eller kloke innspill?

Rådet for funksjonshemmede, tilbake til Rådhuset

Rådet for funksjonshemmede, tilbake til RådhusetVed lov er det fastsatt at "Kommunane og fylkeskommunane skal sørgje for at menneske med nedsett funksjonsevne blir sikra open, brei og tilgjengeleg medverknad i arbeidet med saker som er særleg viktige for menneske med nedsett funksjonsevne. Dette gjeld mellom anna tilkomst, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsett funksjonsevne og tenester for menneske med nedsett funksjonsevne," og at dette skal skje ved "å opprette råd eller anna representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne."

Oslo har hatt et slikt råd siden 1996, men Rådet har hatt en begrenset politisk betydning, og ofte "blitt glemt" i  viktige saker hvor de burde ha fått uttale seg før beslutning fattes. En av årsakene til det er nok at mens Rådets sekretariat tidligere lå i en byrådsavdeling, er det de siste årene vært lagt til en av de ytre etatene.

Rådet selv er krystall i sin kommentar til politikerne: "Plasseringen av dette politikkområde i en ny Helseetat vil innebære en snevrere definisjon av politikken for funksjonshemmede i Oslo. Man forbinder ofte helse-begrepet med sykdom. Det å ha en funksjonsnedsettelse behøver ikke ha med sykdom å gjøre. Utad vil plasseringa av Rådet i tilknytning til Helseetaten virke smalt og lite hensiktsmessig."

I en sak som nå ligger til behandling i bystyret kan bystyret nå rydde opp, og flytte Rådets sekretariat tilbake til Rådhuset og gi det sin naturlige plass i beslutningsprosessen.

Les Byrådets forslag til bystyret
Les Rådets eget innspill (pdf)
Les Rådets nettsider
Fortell bystyrets gruppeledere hva du mener

Å være fri

Å være friJa, dette er et vanskelig tema, fulle av dilemmaer, men jeg mener - enig eller uenig - det er verdt å lytte til Marte Wexelsen Goksøyr når hun skriver:

"I vårt samfunn prøver vi å utrydde mennesker med Downs syndrom. I dagens samfunn har vi teknologi til å oppdage om barn har Downs syndrom før de blir født. Ni av ti norske kvinner som får påvist Downs syndrom hos fosteret, velger abort. I Danmark fødes nå sjelden barn med Downs syndrom.

Der er det gjort økonomiske beregninger som viser hvor mye samfunnet sparer ved å luke dem bort før de blir født. Da innføringen av tidlig ultralyd ble evaluert, ble prosjektet betegnet som vellykket fordi aborterte fostre med Downs syndrom hadde økt dramatisk. Abort etter 12 uker må søkes om, unntatt når fosteret har Downs syndrom eller en annen funksjonshemning som blir betegnet som alvorlig. Da er det fri abort. Det er snakk om senaborter, så sent som i uke 20 av svangerskapet. Noen fostre har altså ikke samme beskyttelse. Igjen må jeg spørre: Hører vi ikke til? Vil vi ha et sorteringssamfunn hvor vi dyrker det perfekte, hva nå det er, og fjerner de uønskede? Et slikt samfunn ønsker ikke jeg."

Les hele artikkelen i VG

TT-reiser: Hva skjer?

ArTT-reiser: Hva skjer?beidet med en forbedret TT-tjeneste er inne i en viktig fase. Jeg lar en medlemsmail sendt fra Blindeforbundet og til deres medlemmer være en orientering om hva som akkurat nå er situasjonen. Mye av informasjonen her er relevant også for mange andre TT-brukere.

I den fasen vi nå er inne i er det viktig at TT-brukerne er tydelig, og raske, med å melde inn sine erfaringer og klager, slik at vi vet hvor skoen noen trykker.

Skriv kommentarer nedenfor, eller ta kontakt med din interesseorganisasjon.

Les også info fra Handikapforbundet

Funksjonshemmedes vaktbikkje

Funksjonshemmedes vaktbikkjeJeg blir ydmyk når Norges Blindeforbund i sitt siste medlemsblad har et portrettintervju med meg under overskriften "Funksjonshemmes vaktbikkje", og artikkelen innledes slik:

"– Ivar Johansen arbeider utrettelig og intenst for å sette funksjonshemmedes utfordringer på dagsorden, sier Blindeforbundets fylkessekretær i Oslo om SV-politikeren.

For Blindeforbundets fylkeslag i Oslo er Johansen en viktig alliert, som har tatt opp saker i bystyret, informert om politiske vedtak og satt blindesaken på dagsorden. SV-politikeren er blitt omtalt som en funksjonshemmedes «vaktbikkje», en som taler funksjonshemmedes sak og sier fra når noe ikke er bra nok.

– Han har et glødende engasjement som har hjulpet Oslo fylkeslag i en rekke saker. Vi hadde for eksempel arbeidet lenge i møter med byråden rundt transportsituasjonen for våre seniorer. Johansens spørsmål til bystyret satte fart på saken og det løste seg få dager etter dette. Det er veldig godt å vite at det finnes mennesker som Johansen, skryter fylkessekretær Oslo, Aina Kaupang."

Les artikkelen i tidsskriftet Norges Blinde (pdf)

Byrådet: Bystyrevedtak om arbeid for personer med nedsatt funksjonsevne ikke realisert

Byrådet: Bystyrevedtak om arbeid for personer med nedsatt funksjonsevnee ikke realisertBystyret vedtok 21. oktober 2009 "målsetting om at 5 % av alle nyansatte i de neste to årene skal være personer med nedsatt funksjonsevne". Og jeg har presset fram Byrådet til å svare på følgende enkle spørsmål: Hvor mange personer med nedsatt funksjonsevne ble tilsatt i 2010, sett i relasjon til bystyrets vedtak?

Byråd Aud Kvalbein svarer ved notat til bystyrets finanskomite datert 25. januar:

"Tidligere Helse- og velferdsetaten har på oppdrag av Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester innhentet informasjon fra virksomhetene i kommunen på hvordan tiltak og vedtak i handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser er fulgt opp. Av tilbakemeldingen knyttet til vedtak om dele statens målsetning om at 5% av alle nyansatte i de neste to årene skal være personer med nedsatt funksjonsevne, framgår det at det er store utfordringer knyttet til oppfølging av en slik målsetting. Disse er både av definisjonsmessig-. juridisk- og administrativ karakter. Hva er nedsatt funksjonsevne i denne forbindelse? Mange vil ikke gi denne typen opplysninger i søknaden sin, og det er heller ikke anledning for kommunen å be om slike opplysninger.

Det kan muligens gjennom en anonym undersøkelse likevel rettslig forsvares at slike spørsmål stilles til nyansatte, men per i dag er det ikke planer om å iverksette en slik undersøkelse."

Å komme drassende med ei haug med motforestillinger etter 2 år - på et vedtak som er identisk med Statens, og som Staten praktiserer - er vel bare en annen måte å si: dette har ikke prioritet hos oss.

Ansettelse av funksjonshemmede: Når kommunen målene?

Ansettelse av funksjonshemmede: Når kommunen målene?Bystyret fattet 21. oktober 2009 et klokt vedtak, ved å fastslå en målsetting for Oslo kommune "5 % av alle nyansatte i de neste to årene skal være personer med nedsatt funksjonsevne." Jeg ba derfor Byrådet besvare dette relativt enkle spørsmål overfor bystyret: Hvor mange personer med nedsatt funksjonsevne ble tilsatt i 2010, sett i relasjon til bystyrets vedtak?"

Men utrolig nok; byråd Aud Kvalbein synes dette er et ubehagelig spørsmål, og vil ikke svare:

"I Oslo kommunes handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser 2010-2011 har bystyret vedtatt at kommunen skal dele statens målsetting om at 5 % av alle nyansatte i de neste to årene skal være personer med nedsatt funksjonsevne. Videre er det vedtatt at planen skal rulleres annet hvert år. Rulleringsarbeidet er igangsatt. Det legges til grunn at vurderinger og utkvittering av vedtak gjøres i tilknytning av dette arbeidet. Spørsmålet vil dermed bli besvart som en del av dette arbeidet."

Men så enkelt er det ikke. Det foreligger selvsagt ikke regelverk eller praksis som tilsier at bystyrets ikke har løpende tilsynsansvar også på saksområder der det foreligger handlingsplaner, slik byråden her legger til grunn. Jeg har derfor igjen bedt Byrådet besvare spørsmålet, og må evt om nødvendig bringe ordføreren inn i saken.

Usortert menneskeverd

Tankevekkende uttalelser fra barnelege Saugstad:

Vi trenger å se funksjonshemmede i gatene.  Mangfoldet sikrer menneskeligheten i samfunnet, mener barnelege Ola Didrik Saugstad. Han er sorteringssamfunnets verste fiende.

Vi risikerer å skape en etterspørsel etter effektive mennesker som er tilpasset foreldrenes behov, sier han bl.a. i et intervju med tidsskriftet Handikapnytt.

Les intervjuet i Handikapnytt (pdf)

Brukerne tør ikke ta TT-transport

Brukerne tør ikke ta TT-transportTenk deg situasjonen: T-baner og busser har i over et år hatt driftsproblemer, reisende kan ikke vite når de kommer på jobb. Det er relativt normalt med store forsinkelser. Ansvarlig byråd sier til media og publikum - etter et år; Vi jobber med saken. Det ville blitt ramaskrik.

Men funksjonshemmede skal måtte leve med dette, og Byrådet er ute av stand til å skape et forutsigbart kollektivtilbud for TT-brukerne.

Rullestolbrukere tør ikke benytte seg av TT-transporten fordi de er redde for å ikke komme tidsnok på jobb og skole. Rullestolbruker Hilde Seip er av dem som har fått en vanskeligere hverdag etter at koordineringen av TT-transporten i Oslo ble satt ut på anbud og overtatt av det svenske kjørekontoret Samres for nesten et år siden.

– Jeg tror det er flere enn meg som har det sånn at man ikke orker å gå på møter og ikke orker planlegge ting lenger. Man må ha de faste turene til og fra jobb, istedenfor å bestille fra jobb til møter, og så hjem igjen. Det orker man rett og slett ikke ta sjansen på lenger, sier Seip.

Les mer hos NRK Østlandssendingen

Bydelene: Også ansvar for boliger til funksjonshemmede

Bydelene: Også ansvar for boliger til funksjonshemmedeFor mer enn 2 år siden tilskrev Byrådet bydelene med forslag om at ansvar og rutiner for tildeling av kommunale utleieboiliger til funksjonshemmede burde flyttes fra Boligbygg til bydelene. Dette ut fra begrunnelsen om at hver bydel i utgangspunktet bør ha tilstrekkelig antall boliger for alle, og at dette også må gjelde for funksjonshemmede.

En logisk og klok begrunnelse. Bydelene må dermed selv sikre at det bestilles tilstrekkelig antall boliger, og tildele disse til aktuelle søkere i bydelen.

Men siden har intet skjedd. Jeg tar saken opp i spørsmål til Byrådet.

Les korrespondansen under.

Stines hverdag

Stines hverdagStine Machlar er ei aktiv dame:

Dagene er travle, og Stine trives i Tigerstaden. Men ikke alt i møtet med Oslo har vært positivt. For en tid tilbake var hjulene på rullestolen til Stine så slitte at hun gjentatte ganger satte seg fast. Beskjeden fra Hjelpemiddelteknisk enhet var at de bare bytta hjul om det var hull i dem. - Helt alvorlig talt, så kan jeg fortelle at det var umulig å kjøre på dem selv om det ikke var hull. Og for meg, er jo rullestolen mine bein, så avhengigheten er stor.

Så da kan det tenkes at det plutselig blei hull i dem, for å si det sånn, ler hun.  Da kunne Stine ringe å si hun trengte nye hjul, ettersom det nå var et stort hull i det ene. Men mannen på akuttsentralen sa at de ikke hadde dekkene tilgjengelig. Dagen etter forklarte de at det ville ta  syv dager å skaffe hjulene til Stines stol. - Dette godtok jeg ikke, så jeg tok taxi til Hjelpemiddelteknisk enhet å Økern. De skifta dekkene mine på ti minutter. Så de hadde tydeligvis dekkene allikevel! Og ikke for å peke ut noen, men reparatøren smilte da han så meg og sa: Du gir deg aldri, du.

Sikkert med de beste intensjoner, men jeg syns det sier noe om holdningen til folk. Det er jo mine bein det er snakk om! Du får bedre service om du ringer tv-selskapet ditt. Når noen har monopol på et marked og kundene er helt avhengig av varen, blir dette misbrukt. De veit at om de behandler oss dårlig, er vi fortsatt like forbanna avhengig av å komme tilbake til dem! Folk mangler respekt og forståelse for at funksjonshemmede også ønsker å ha et aktivt liv. Vi er ikke alle passive trygdemottakere som kan sitte stille i syv dager og vente  på beina sine, nærmest roper Stine, før hun smiler og lener seg tilbake. Fornøyd med argumentasjonen, ivrig etter å endre folks holdninger, men også rimelig fornøyd med hvordan hun fikk ordna nye hjul til stolen, sier hun bl.a. i et intervju med Handikapforbundet i Oslos blad Quarten.

Les intervjuet med Stine i Quarten (pdf)