For noen uker siden skrev Stine Machlar, som gjesteblogger, om kampen og drømmen om et selvstendig liv der hun etter hvert vil kunne forsørge seg selv gjennom en jobb, selv med med store assistansebehov. Hun beskrev det slik: " Kampen om et selvstendig liv og drømmen om en utdannelse har kostet mye energi, tålmodighet og tid fra et vanlig ungdomsliv. Jeg velger å tro det vil lønne seg til slutt. Det er bare en uke til jeg flytter. Selv om jeg ikke har den nødvendige assistansen i orden flytter jeg likevel. Bydelen skal ikke få overse meg. Jeg er en ungdom i min beste alder som drømmer om selvstendighet og utdannelse."
Hvordan har det gått, så langt? Her kommer hennes rapport, hvor hun oppsummerer slik: "Etter kun en uke med personlig assistanse og for få assistenter er jeg overbevist om at det har vært verdt å kjempe så lenge og så hardt. Jeg har likevel stor respekt for de som gir opp underveis. Vi kan ikke godta at alle, hver eneste en, av alle landets borgere med assistansebehov skal være nødt til å kjempe en så hardt kamp. Jeg kommer derfor med stolthet til å fortsette å kjempe for at Borgerstyrt Personlig Assistanse skal bli en rettighet for alle borgere som trenger det. Jeg under alle den friheten jeg nå har fått.."
"Når Oslos politikere priser byens mangfold og viktigheten av at alle er med, snakker de som regel om hudfarge, etnisitet, religion, seksuell legning og alder. Med unntak av i festtaler og politisk korrekte handlingsplaner, hører jeg få av dem inkludere byens 60-70.000 funksjonshemmede i dette mangfoldet. Gang på gang ser vi da også eksempler på at politikerne ofrer funksjonshemmede sin samfunnsdeltagelse på andre politiske fanesakers alter. Jeg vil hevde at mange politikere ikke tar funksjonshemmede på alvor," skriver Magnhild Sørbotten, regionleder for Norges Handikapforbund Oslo, blant annet som dagens gjesteblogger.
KrF-leder Knut Arild Hareide uttalte seg forleden om situasjonen i Danmark, hvor det nesten ikke fødes barn med Downs syndrom. Han snakket om sorteringssamfunnet og om at vi ikke måtte gjøre den samme feilen.
Det Hareide burde snakket om, er at vi allerede har dette sorteringssamfunnet. Alle funksjonshemmede sorteres vekk når funksjonshemningen kommer til syne. Slik har det vært i mange tiår.Vi har et sorteringssamfunn," skrev Petter Tomren, selv far til kvinne med autisme, forleden.
Blindeforbundet i Oslo har er flott tilbud til eldre blinde. Hver uke møtes 50 blinde og svaksynte hver uke. Mange av disse er veldig ensomme og isolerte og trenger sårt og komme seg ut.
Men nå rakner det, på grunn av TT-ordningen. De store TT-bussene er veldig vanskelig å gå ut og inn av når du i tillegg har både dårlig syn, hørsel og i mange tilfeller dårlige ben, hofter og slike ting som kommer i alderdommen.
Bussene TT-tjenesten bruker har veldig vonde seter å sitte i, det ligger seler og masse ting rundt om på gulvene som de ikke ser og har lett for og snuble i. Det er mange som har store sår på leggene etter og ha dunket bort i noe i bussen. Mange av brukerne har nå sagt at de snart ikke orker å komme på klubben lenger p.g.a disse bussene.
Bydelene kunne løst dette ved at disse blinde eldre slipper å bruke bussene, men i stedet benytte drosje fra det som ble etablert som en overgangsordning. De fleste bydeler er fleksible, men ikke alle. Jeg tar saken opp med Byrådet.
Målet var å få flere psykisk utviklingshemmede ut i arbeid. Resultatet er det motsatte. I løpet av de siste 10 årene er antallet utviklingshemmede i arbeid redusert kraftig; med en tredjedel, går det fram av en ny forskningsrapport fra Jan Tøssebro.
Og dykker vi ned i bakgrunnstallene, og ser på Oslo, er tendensen den samme:
Arbeid/ tiltak for integrering i arbeidslivet (2001) 13 %, (2010) 7 %
VTA (eller forløper) (2001) 30 % (2010) 10 %
Dagsenter - produksjon (2001) 13 % (2010) 3 %
Dagsenter - blandet (2001) 10 % (2010) 16 %
Dagsenter - aktivisering (2001) 23 % (2010) 43 %
Ingen tilbud (2001) 7 % (2010) 14 %
Tallgrunnlaget er lite, med mulighet for feilmarginer. Men det man med rimelig grad av sikkerhet kan konkludere med er at vi ser samme trend i Oslo som i landet forøvrig: færre på VTA, overgang fra dagsenter med produksjon til aktivisering, og at flere er uten dagaktivitet.
Jeg har tatt spørsmålet opp med Byrådet, som i notat av 3. august skriver: "Behovet for arbeidsplasser for denne gruppen er stort og antas vil komme til å øke i årene som kommer. Byrådet planlegger å fremme en sak om bedrifter for yrkeshemmede, herunder tilrettelgte arbeidsplasser. Saken er planlagt fremmet for bystyret i løpet av 2011."
Det er faktisk ikke sånn at det er greit at jeg, siden jeg sitter i rullestol, kommer to timer for sent på jobb eller skole.
Det er ikke sånn at jeg, fordi jeg ikke kan gå, ikke er ute lenger enn kl. 22. For det er nemlig sånn i dag, at man ikke kan bestille bil etter dette klokkeslettet. I dette deilige sommerværet kan det hende at man impulsivt vil ta en øl til – selv om man sitter i stedet for å stå. Selv om man kjører i stedet for å gå.
Sånn det ser ut i dag, bidrar TT-tjenesten til økt diskriminering, isolasjon og undertrykkelse av en gruppe mennesker her i byen.
At byråden godtar og opprettholder denne diskrimineringen – det kan vi ikke godta, skriver Mari Storstein blant annet som dagens gjesteblogger.
Stine Machlar har fått beskjeden hun håpet på: Hun er kommet inn på Norges Kreative Fagskole i Oslo. Både leilighet og studieplass er i boks. Men det er et skår i gleden. Den livsviktige assistansen er fortsatt usikker, og det kan spolere alle planer. - Jeg håper bydelen ser at det er mer lønnsomt for samfunnet at jeg får BPA, kan ta en utdanning og få meg en jobb, framfor å sitte som passiv trygdemottaker i en omsorgsbolig resten av livet, sier hun.
Oslo-bydelen sitter med nøkkelen som avgjør 20-åringens framtid.
Jeg har bedt henne, som gjesteblogger, å beskrive sine drømmer og håp for framtida, sitt møte med bydelens saksbehandlere og sin fortvilelse.
"- Jeg har ikke gitt opp håpet og kampen. Selv om jeg er lei av å kjempe, skal jeg kjempe til jeg seirer. Livet er mitt og jeg vil styre det selv. Det burde være en selvfølge, det er det dessverre ikke dag. Men en dag skal det bli det. Jeg gir ikke slipp på drømmen. Det er tross alt resten av mitt liv det handler om – Da er det verdt å kjempe!", skriver hun blant annet.
I 5 år har en ung psykisk utviklingshemmet person hatt skoletilbud ved et av Oslos dagsentere for mennesker med utviklingshemming. Bydelen la hans dagtilbud ut på anbud. Denne ungdommen har ikke verbalt språk, har flere tilleggssykdommer, er multifunksjonshemmet og svært var for nye miljøer. Vedkommende er såpass "sårbar" at tilbydere ikke kan hilse på vedkommende før det legges inn tilbud. Alle som kjenner personen er enig i at den utviklingshemmede vil få det beste tilbudet på det dagsenteret han har gått på skole i 5 år. Foreldrene ønsker at "barnet" deres skal få fortsette på samme sted som i de siste fem årene.
Men bydelen vektla pris, framfor kvalitet og tilsidesatte betydningen av stabilitet i hjelpetilbudet. Et annet dagsenter la inn et anbud som var noen tusenlapper billigere. Som jeg har sagt mange ganger: Oslo kommunes kommersielle anbudspraksis gir svekket tjenestetilbud for noen av byens aller mest hjelpetrengende. Les mer nedenfor.
Handikapforbundet i Oslo har sendt et åpent brev til byens politiske ledelse om TT-tjenesten, og skriver bl.a. "NHF Oslo er glad for at byrådet nå ser alvoret i TT-situasjonen og ønsker å ta tak i flere av de utfordringene som eksisterer. Vi ser imidlertid med stor skepsis på at byrådet mener brukerne skal måtte forholde seg til Samres i minst 1,5 år til."
NHF Oslo krav overfor bystyret nå er:
· At samkjøringsgraden ikke settes høyere enn 1,2 · At det innføres kjentmannsprøve for både kjørekontoransatte og transportører · At kommunen innfører reisegaranti tilsvarende Ruters · At eventuelle forsinkelser må legges til ”tid i bil”. Hvis bruker blir hentet et kvarter for sent bør makstiden i bilen være 45 min, ikke 1 time. · At fokus på bedringer opprettholdes, for det er ingen tvil om at man fremdeles ikke er i mål. · At det må være strengere krav til norskferdigheter. · At liten bil må benyttes i større grad, for å frigjøre fler spesialbiler til dem som ikke kan benytte liten bil. · At brukere kan overføre turer fra spesialbil til liten bil slik som tidligere. · At det må være mulig å bestille TT-kjøring etter kl 22 slik som tidligere. · At sektorprinsippet også må gjelde i Oslo kommune. Derfor må TT overføres til riktig sektor, Samferdselsetaten.
De rødgrønne partiene i Stortinget overkjører sin egen regjering og er enige om at funksjonshemmede nå skal få rett til sin egen, brukerstyrte assistent.
- Ordningen blir nå rettighetsstyrt. Det vil gjøre livet lettere for svært mange av de tyngste brukerne, sier Geir-Ketil Hansen (SV), medlem av Stortingets helsekomite, til VG Nett.
For noen uker siden skrev Stine Machlar, som gjesteblogger, om kampen og drømmen om et selvstendig liv der hun etter hvert vil kunne forsørge seg selv gjennom en jobb, selv med med store assistansebehov. Hun beskrev det slik: " Kampen om et selvstendig liv og drømmen om en utdannelse har kostet mye energi, tålmodighet og tid fra et vanlig ungdomsliv. Jeg velger å tro det vil lønne seg til slutt. Det er bare en uke til jeg flytter. Selv om jeg ikke har den nødvendige assistansen i orden flytter jeg likevel. Bydelen skal ikke få overse meg. Jeg er en ungdom i min beste alder som drømmer om selvstendighet og utdannelse."
ikere priser byens mangfold og viktigheten av at alle er med, snakker de som regel om hudfarge, etnisitet, religion, seksuell legning og alder. Med unntak av i festtaler og politisk korrekte handlingsplaner, hører jeg få av dem inkludere byens 60-70.000 funksjonshemmede i dette mangfoldet. Gang på gang ser vi da også eksempler på at politikerne ofrer funksjonshemmede sin samfunnsdeltagelse på andre politiske fanesakers alter. Jeg vil hevde at mange politikere ikke tar funksjonshemmede på alvor," skriver Magnhild Sørbotten, regionleder for Norges Handikapforbund Oslo, blant annet som dagens gjesteblogger.
KrF-leder Knut Arild Hareide uttalte seg forleden om situasjonen i Danmark, hvor det nesten ikke fødes barn med Downs syndrom. Han snakket om sorteringssamfunnet og om at vi ikke måtte gjøre den samme feilen.
Fra bystyrets side har vi måttet bruke mye tid på TT-tjenesten.
Målet var å få flere psykisk utviklingshemmede ut i arbeid. Resultatet er det motsatte. I løpet av de siste 10 årene er antallet utviklingshemmede i arbeid redusert kraftig; med en tredjedel, går det fram av en ny forskningsrapport fra Jan Tøssebro.
Det er faktisk ikke sånn at det er greit at jeg, siden jeg sitter i rullestol, kommer to timer for sent på jobb eller skole. 
I 5 år har en ung psykisk utviklingshemmet person hatt skoletilbud ved et av Oslos dagsentere for mennesker med utviklingshemming. Bydelen la hans dagtilbud ut på anbud. Denne ungdommen har ikke verbalt språk, har flere tilleggssykdommer, er multifunksjonshemmet og svært var for nye miljøer. Vedkommende er såpass "sårbar" at tilbydere ikke kan hilse på vedkommende før det legges inn tilbud. Alle som kjenner personen er enig i at den utviklingshemmede vil få det beste tilbudet på det dagsenteret han har gått på skole i 5 år. Foreldrene ønsker at "barnet" deres skal få fortsette på samme sted som i de siste fem årene. 
Handikapforbundet i Oslo har sendt et åpent brev til byens politiske ledelse om TT-tjenesten, og skriver bl.a. "NHF Oslo er glad for at byrådet nå ser alvoret i TT-situasjonen og ønsker å ta tak i flere av de utfordringene som eksisterer. Vi ser imidlertid med stor skepsis på at byrådet mener brukerne skal måtte forholde seg til Samres i minst 1,5 år til."