Oslo kommune truet en ny butikk med bøter fordi skiltet utenfor utgjør en fare for handikappede. Men hvis forretningen betaler «skiltleie» er det ikke farlig lenger.
Bystyret ga pålegg til Byrådet om å avgi en statusrapport for utviklingen i TT- tjenesten innen 1. juni, der synspunktene fra rådet for funksjonshemmede inkluderes i saken.
Nå foreligger statusrapporten, og det skulle bare mangle etter 5 måneder fungerer det bedre. Men er Byrådets beskrivelse dekkende for brukernes erfaringer og er retningen videre god nok? Jeg tar gjerne i mot synspunkter.
Konkret foreslår Byrådet disse vedtakene i saken:
1. Det etableres en transportordning for TT-brukere med særskilte behov. 2. All kjøring i henhold til lov om grunnskolen og den videregående skole (opplæringsloven) samles på samme sted. 3. Der hvor forholdene ligger til rette for dette vil transporten til arbeid, dagsenter og skole samordnes i spesialbil og drosje. 4. Byrådet gis fullmakt til å videreføre prøveprosjekt Flexitransport ut 2012 i bydelene Nordstrand og Østensjø. 5. Det arbeides for at ansvaret for bestillingstransport som er beskrevet i denne saken overføres til Ruter AS som en del av et tilpasset kollektivsystem.
Bystyret vedtok 25. august i fjor følgende når det gjelder boliger til psykisk utviklingshemmede: "I den grad boliger samlokaliseres bør det tilstrebes enheter/små grupper som ikke er større enn 4 – maksimum 8 - boliger (jfr. Husbankens veileder)". Byrådet godkjenner allikevel omsorgsghettoen i Mor Go'hjertas vei på Sagene, hvor det samlokaliseres 41 boliger.
"Jeg synes det er alvorlig at bystyrets vedtak ikke lojalt følges opp i byrådets svar til bydelen; troverdigheten til vårt forvaltningssystem svekkes i slike sammenhenger. Som styremedlem i NFU Oslo fylkeslag kan jeg dessuten ikke se at en annen organisering av boligtilbudet i Bydel Sagene endrer på samlokaliseringstanken (riktignok fra 48 til 41 boenheter). Institusjonsbygging er og blir uakseptabelt og er uverdig for de som skal bo under sånne forhold", skriver Harald Korsgaard i Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede blant annet.
Bystyret i Oslo vedtok høsten 2009 et ambisiøst og klokt mål: fem prosent av alle nyansatte i Oslo kommune skal ha funksjonsnedsettelser. Jeg var særlig fornøyd med dette vedtaket, for et tilsvarende forslag fra meg året før ble nedstemt av bystyreflertallet. Men året etter var saken modnet, og ble enstemmig vedtatt.
Halvannet år etter vedtaket har ikke Høyres finansbyråd Kristin Vinje noen anelse en gang om hvorvidt de har klart oppgaven: - Vi har ikke noe tall på det i dag, sier Vinje til NRK Østlandssendingen. For byråden mener det er for vanskelig å lage et registreringssystem som viser om 1 av 20 nyansatte i kommunen har nedsatt funksjonsevne.
- Nedsatt funksjonsevne er jo et samlebegrep for veldig mange ting. Man kan lett komme opp i definisjonsspørsmål om hva man skal legge til grunn. Så jeg tror at vi skal revurdere den tallmessige målsettingen og heller fokusere på andre ting, sier finansbyråden til NRK Østlandssendingen.
Dette er selvsagt ikke vanskeligere for Oslo kommune enn det var for Staten, om viljen er tilstede. Jeg synes det derfor er et dårlig signal, og svært skuffende, at Byrådet nå antyder at kommunen bør forlate denne målsettingen.
Hun er ikke syk, hun trenger assistanse til å styre sitt eget liv. Funksjonshemmede Mari Storstein (25) er ei driftig dame som bruker film som våpen for å få oss til å forstå nettopp det.
I disse dager legger Mari og Novemberfilm siste hånd på verket på en dokumentarfilm om brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Filmen følger to funksjonshemmede mennesker, den ene har personlige assistenter, den andre ikke. To unge mennesker. To kommuner. Et hav av forskjell i livskvalitet. Akkurat så tilfeldig og urettferdig som virkeligheten kan være i kommune-Norge.
Tidsskriftet Velferd, Norges eneste uavhengige blad på feltet arbeid, trygd og sosiale spørsmål, har i sitt siste nummer publisert et flott portrettintervju med Mari. Svært leseverdig.
"På en flott vårdag som i dag ønsker også rullestolbrukere å nyte våren og utelivet ut over kveldstimene, kanskje på en fortausrestaurant. Og i hyggelig lag kunne si ved 23-tida: dette er så hyggelig at jeg vil være sammen med dere en times tid til.
Ordfører, for deg og meg er dette en selvfølgelighet. Og du velger å gå på byen etter dagens bystyremøte vil du ikke ha noen problemer med å komme deg hjem. Drosjene sloss om å få kjøre deg, og Sporveien kjører hele natta. Men for TT-brukere som trenger spesialtransport er det annerledes. Samres sitt kjørekontor stenger kl. 22.00, og etter den tid er det verken mulig å bestille transport eller endre oppsatt forhåndsbestilling.
Funksjonshemmede har på linje med alle oss andre både behov for forutsigbarhet og mulighet for impulsivitet. TT-tjenesten kan i øyeblikket dessverre ikke tilby byens funksjonshemmede noen av delene."
Oslo bystyre skal i morgen, onsdag, behandle byrådets statusrapport for TT-ordningen. Her gir Byrådet en redegjørelse for tiltak og oppfølging samt skisserer det videre arbeid med framtidas TT-ordning. Byrådets saksframstilling er mye ord og lite ull, men jeg regner med at bystyrets samferdsels- og miljøkomite, som skal behandle forslag til innstilling onsdag, vil skjerpe forslag til vedtak.
Handikapforbundet har levert detaljerte kommentarer og innspill ( se under). Dersom du har synspunkter anmoder jeg deg om raskt å sende en mail eller sms til medlemmene av bystyrets samferdsels- og miljøkomite. Som beslutningstakere bør bystyrets medlemmer ble kjent med den virkelighet brukerne av tjenestene opplever.
Oslo kommune har fått en dyrere TT-tjeneste for kommunen, og en kvalitativt dårligere tjeneste for brukerne. Bystyret må ta ansvar, og rydde opp.
Bystyret behandlet høsten 2009 et forslag fra meg om evaluerung av ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede i Oslo. Bystyret vedtok da: "Byrådet bes gjennomføre en brukerundersøkelse i gruppen som er berørt av ansvarsreformen, både brukerne selv og deres pårørende, dessuten personale i bydelene som arbeider med gjennomforing av ansvarsreformen. Hensikten er å få avdekket hvordande berørte selv opplever gjennomføringen av reformen."
Nå foreligger brukerundersøkelsen, og jeg vil svært gjerne ha kommentarer til resultatet fra de som er berørt av ansvarsreformen. Hvilke initiativ foranlediger resultatet av undersøkelsen?
Knyttet til konkrete prosjekter har interesseorganisasjonene for funksjonshemmede - og særlig de psykisk utviklingshemmede - mobilisert sterkt mot planlagte boligprosjekter i Oslo som de, nok med rette, har omtalt som omsorgsghettoer.
I et notat til bystyrets helse- og sosialkomite konstaterer nå Byrådet at det statlige regelverket på dette området er krystallklart, som f.eks. fra Husbanken, hvor det heter: "Erfaring viser at tette bokollektiver kan fungere godt for noen, men er komplisert og kan bidra til konflikter og frustrasjon der det ikke fungerer. Husbanken anbefaler derfor små grupper fra 4 til maksimum 8 boliger."
Byrådet legger nå derfor dette til grunn fra den framtidige planlegging i Oslo, og det er bra.
Marit Nøid har en sønn som går på Bjørnholt skole. Sønnen Morten er rullestolbruker og avhengig av TT-transport. I går erfarte hun igjen at Samres sin praktiisering av samkjøring fører til at hennes sønn kommer for sent på skolen:
"Det var samkjøring med 3 elever som alle skulle til Bjørnholt skole. Den første hentet han på Furuset, den andre på Karlsrud før de kom til oss på Lambertseter. Disse 3 hentingene skulle gjøres i løpet av 15 minutter. 2 av disse elevene sitter i rullestol Man rekker ikke å feste rullestolene engang på den tiden!!" Og konsekvensen ble, ikke overraskende, at Morten kom for sent på skolen.
Dersom T-banen relativt konsekvent var forsinket, slik at vi kom for sent på jobb, er jeg sikker på at det ville blitt ramaskrik, og samstemmige politikerkrav om raske tiltak. Hvorfor skal funksjonshemmede barn på snart 3. måned måtte akseptere at skolebarn kommer for sent på skolen?
Det begynner å komme anonyme trussel-mailer fra folk som misliker at jeg slipper til TT-brukerne med deres egne synspunkter og erfaringer. En spør: "Blindeforbundet sier alltid at de ønsker at deres medlemmer skal bli behandlet på lik linje med seende. Bare ikke når det gjelder transport. Da skal de ha spesialbehandling og bli kjørt i egen taxi direkte til og fra jobb, dagsenter osv. Hvorfor kan ikke de kjøre sammen med en eller to andre til og fra jobb? De fleste Oslo-innbyggere må faktisk samkjøre med hundrevis av andre på buss og T-bane til og fra jobb. Har du stilt dette spørsmålet til Blindeforbundet, eller er du helt ukritisk til hva de forteller deg?"
Ja, titusener har samkjøring på T-bane og buss hver dag. Men den går etter en fast rutetabell og i en fast rute. Det er ikke slik at bussen fra Lindeberg til Majorstua plutselig tar an avstikker og sjåføren gir beskjed om at han skal hente noen passasjerer på Lambertseter, og som medfører at arbeidsreisa tar tre kvarter lenger enn forutsatt. Byens blinde har intet i mot samkjøring, men den reisende må vite omtrent hvor lang tid reisen vil ta. Forutsigbarhet er viktig både for TT-brukere og oss andre.