"Funksjonshemmede er en sårbar gruppe i arbeidslivet, og hvor at mange, inkludert meg selv, har slitt med å få innpass. En god og forutsigbar transportordning er en nøkkelfaktor for å dette til, og den opprinnelige T-ordningen som trådte i kraft 1. januar 2011 gjør det stikk motsatte. Den kan, hvis den opprettholdes bidra til utstøting fra arbeidslivet.
Jeg er en av de heldige tt-brukerne som har fått tillatelse til å benytte meg av overgangsordningen siden 1. februar, og det har fungert aldeles ypperlig for meg. Samtidig blir jeg skremt ved tanken på muligheten av at alle brukerne skal fases inn igjen i den gamle ordningen, fordi den ikke på noen måte dekker mine behov. Jeg ber derfor om at den midlertidige overgangsordningen gjøres permanent, for de av oss som har mulighet til å bruke den, og at det også settes inn tiltak som gjør at ordningen med spesialbil like god som den var før 2011", skriver Monica Hompland i appell til Oslo bystyre.
Jan A. Gudmundsen, elektrisk rullestolbruker, er tydelig i sin tilbakemelding til Oslo kommune om situasjonen i TT-tjenesten. Og det er samkjøring og uforutsigbarheten som er hovedproblemet:
"Uforutsigbarheten i et slikt system innholder elementer som andre innbyggere i byen neppe ville funnet akseptabele. TT-tjenesten i Oslo har tidvis fulgt tanken om at mennesker med nedsatt førlighet, og som av diverse grunner ikke kan nyttiggjøre seg det offentlige kollektivtilbudet også fikk et tilbud. Denne tanken er med all tydelighet lagt på hylla blandt flertallet i bystyret. Mens den lokale infrastruktur stadig blir forbedret for trikk, t-bane, buss o.l. blir en gruppe mennesker skjøvet lengere bak i køen i kampen om velferdsgodene."
"Vi i Blindeforbundet har i dag hatt møte med sosialbyråd Brein. Vi har gitt tilbakemelding om at våre medlemmer som har fått anledning til å bruke den midlertidige ordningen der vi selv bestiller arbeids- og utdanningsreiser er veldig godt fornøyd. Videre har vi videreformidlet at de som fortsatt er avhengige av Samres-Systemet er svært misfornøyde, og at dette ikke fungerer. Byråden la et relativt sterkt press på oss for å innta et standpunkt om at alt er blitt mye bedre. Vår tilbakemelding er imidlertid at vi ikke opplever det slik.
Videre er det sendt ut et brev fra Helse- og velferdsetaten (HEV) som varsler alle brukere om at den midertidige ordningen skal avskaffes 1. mai. Dette til tross for at bystyret har sagt at denne skal evalueres før en tar noen avgjørelse. Jeg har i løpet av dagen mottatt en rekke bekymringsmeldinger fra brukere som er fortvilte fordi den midlertidige ordningen skal avskaffes, og at redselen for å igjen måtte bli 2.klasses arbeidskraft og presset ut av arbeidslivet har kommet pga dette brevet. Byråden beklaget innholdet i brevet og sa at ingen avgjørelse var tattt, men dette viser hvordan HEV i liten grad respekterer de politiske vedtak som er fattet. Det er et samstemmig ønske fra våre medlemmer om at den midlertidige ordningen gjøres permanent for blinde og svaksynte som kan bruke vanlig drosje.
Jeg håper at du og flere med deg kan hjelpe oss til å få en ordning som fører til at funksjonshemmede forblir i arbeid, og at en ikke får en ytterligere utstøtning av funksjonshemmede", skriver Blindeforbundets Arnt Holte til meg.
Og fra SVs side tok vi sporenstreks saken opp i bystyrets helse- og sosialkomite i kveld. Byråd Brein beklaget brevet som var gått ut og alle brukerne skulle få ny info. Hun presiserte at det fortsatt er problemer med Samres og transport for funksjonshemmede barn i særdeleshet. Vær trygg: Denne saken skal jeg selvsagt fortsatt følge svært tett.
Ruben er multihandikapet gutt, sitter i rullestol og er uten språk. Han er helt avhengig av spesialtransport for å komme til dagsenter og skole. Hans far Olav Eilifsen er med rette fortvilet når TT-transporten bidrar til at Ruben helt konsekvent kommer for sent til undervisningen.
I en mail fra hans lærer understrekes det at dette er skadelig for undervisningen, både for Ruben selv, og den gruppa han inngår i: "Ruben kom en halvtime for sent i dag, kl.12.45. Han er i godt humør, men blir frustrert bare man nevner taxi. Det går veldig ut over undervisningen, både for han og gruppa. Han har kommet fast til denne tida etter jul så det kan virke som om taxi-selskapet har laget en ny ordning for han med egne tider som ikke passer sammen med det han egentlig skal gjøre."
Hvor lenge kan Byrådet akseptere en leverandør som ikke leverer i henhold til kontrakt?
Elin har en funksjonshemmet datter. Her er hennes TT-logg for siste uke, vinterferieuka. Hun måtte bruke mange timer også denne uka for å mase, purre og etterlyse for å sikre at hennes datter fikk et anstendig transporttilbud.
Det er krevende å ha et funksjonshemmet barn, og Oslo kommunes håndtering av TT-transporten gjør hverdagen til disse foreldre og barna ennå mer krevende.
Mange av byens funksjonshemmede opplever fortsatt problemer med TT-tjenesten. Og det mange reagerer på er særlig rotet, som ikke bare skaper manglende forutsigbarhet, men som også må være svært kostnadskrevende:
- Ann Karin var bortreist på ferie i tidsrommet 24. januar til og med 21. februar 2011, og avbestilte transporten. Men allikevel kom TT-transporten gjennom hele ferien. - Da hun kom tilbake og skulle ha bil fredag sendte selskapet en liten bil, som ikke kunne ta med hennes elektriske rullestol. - Og da kun skulle hjem igjen kl.14.00 kom ikke bilen. Da fikk hun først bil kl. 15.00. - Mandag skulle hun hentes kl. 09.20, da kom bilen først kl. 10.00. - Da hun skulle hjem igjen sendte de 1 bil. Det var 3 rullestolbrukere som skulle reise samtidig, og da var det selvfølgelig ikke plass til alle i samme bil. Så da ble Ann Karin atter en gang sittende igjen på jobb. - Og svømming i går kl. 15.00 nådde hun aldri fram til.
Oslo kommune gjør sannelig ikke hverdagen lettere for byens funksjonshemmede.
Nå går alt så mye bedre med TT-tjenesten, var ansvarlig byråds hovedbudskap i gårsdagens bystyremøte. Statistikken hjelper lite for de mange ute i byen som opplever en annen virkelighet. Ruben opplever nesten daglig en helt annen virkelighet. Slik har Rubens situasjon vært så langt i dag, skriver hans far:
"1. Ruben skulle hentes i avlastningsbolig kl 08.30 for transport til dagsenter. 2. Det kom en spesialbil kl 08.45, men den tok bare med en annen bruker som skulle til samme dagsenter. Det var god plass i bilen, men Ruben «stod ikke på lista». 3. Det hører med til historien at den faste sjåføren Ruben hadde i fjor, har forsøkt å få til en samkjøring med disse to brukerne, men Samres nekter! 4. Bil til Ruben måtte derfor etterlyses og kom kl 09.15. 5. På grunn av snøfall kom ikke bilen opp den siste bakken inn til boligen. 6. Sjåføren nektet å hjelpe det eneste (kvinnelige) boligpersonalet med å trille Rubens rullestol ned til bilen. Han bare dro igjen med tom bil, enda det står i instruks at bruker skal hentes ved døra. 7. Kjørekontoret ble oppringt på nytt og kunne komme med en bil kl 12.00! 8. Det er ett kvarter før Rubens skoletid begynner på Voksenopplæringen på Skullerud. 9. Det gjenstår å se om denne sjåføren gidder å hjelpe boligpersonale med å få Ruben til bilen. Det gjenstår også å se om han faktisk blir hentet - både i bolig og på skole!"
Ruben ble hentet på avlastningsboligen kl 12.20. Nesten 4 timer etter avtalt tid og 5 minutter etter enn han skulle vært på skolen!
Bystyret har i dag drøftet TT-tjenesten. Og - naturlig nok - det var ikke et eneste pip fra noen av partiene eller representantene som forsvarte Byrådets håndtering av saken, og som har gitt mye problemer og lidelser for mange av byens funksjonshemmede de siste ukene. Bystyret fattet en rekke kloke vedtak i saken.
Etter pålegg fra bystyret har Byrådet også i dag lagt fram en statusrapport for TT-tjenesten. Les den, og ikke minst: det er viktig at TT-brukere som erfarer at det ikke er samsvar mellom teori og praksis er tydelige, og sier i fra til bystyret og bystyrepolitikerne. Bystyremedlemmene trenger innspill fra de mange som bruker TT-tjenesten.
I dag har bystyret diskutert TT-tjenesten, og mitt innspill var;
Diskusjon om TT dreier seg om det helt grunnleggende spørsmål:
Hvordan sikre at funksjonshemmede skal kunne delta som fullverdige samfunnsborgere når det gjelder sosialt liv eller jobb? Samkjøring høres bra ut, på papiret. Det er samkjøring på T-bane og buss hver eneste dag, men avgangstid og reiseruta er bestemt. Det er ikke slik at plutselig tar bussen en avstikker for å plukke opp noen reisende på et helt annet sted i byen, med konsekvens at bussturen blir en halvtime lenger. At vi aldri kan vite hvilken rute bussen kjører, eller når - ca. - den er framme.
Skal funksjonshemmede delta i arbeidsliv eller gå på utdanning må de - som alle oss andre - ha forutsigbarhet. De må kunne være på høgskolen når forelesningene starter, og som arbeidstakere kunne møte til en kundeavtale til avtalt tid. Det krever en helt annen forutsigbarhet i samkjøring enn det som hundrevis av funksjonshemmede nå opplever hver eneste dag. Alle sier her i bystyret at vi skal ha forutsigbarhet, men da må en også tørre å revurdere holdningen og nivået på samkjøring.
Blindeforbundet er fortsatt fortvilet, og ber Byrådet gripe inn:
"Da overgangsordningen ble iverksatt lettet det manges tunge sinn. Vi mottok e-poster som beskrev håpet om et liv og en normal hverdag det ermulig å mestre. Så begynte meldingene om alle som ikke fikk overgangsordningen. Begrunnelsene har dessverre ikke hatt så stor variasjon. Enten gjemmer bydelene seg bak Samres eller så har Samres startet å diktere overgangsordningen også.
Nå har jeg nettopp sittet i telefonen med en mann som forrige fredag pr tlf fikk innvilget overgangsordning. Etter få dager sluttet han med stressmedisin på blå resept som han måtte knaske i hele januar på grunn av stress. I dag fikk han telefon fra sin bydel om at han nå var tatt ut av denne ordningen igjen. Begrunnelsen var at Samres hadde uttalt til bydelen at de hadde full kontroll på hans turer. Da kan jeg legge til at hans logger viser det motsatte. Det var nemlig slik at mannens bydel ikke kansellerte med Samres før i går og det er vel årsaken til at Samres nå har kontaktet dem med informasjonen om at de har full kontroll. Til opplysning; mannen er nå svært deprimert og frykter for sin egen helse.
Hvor høyt må vi rope at folk er og blir syke som en direkte konsekvens av ordningen som startet 1. januar? Norges Blindeforbund Oslo ber nå om at dere griper inn og gir klare retningslinjer til bydelene," skriver Blindeforbundet bl.a. i en e-post til ansvarlig byråd.
"Rådet for funksjonshemmede" har drøftet TT-situasjonen, og uttaler bl.a.:
Innenfor gruppen TT-reisende med blått kort er det noen brukere som er delvis gående (korte strekninger) og delvis rullestolbrukere. Tidligere har denne gruppen kunnet ta vanlig drosje hvis det er korte avstander å gå (for eksempel kjøring til teater/kino). Brukeren selv har ved årets begynnelse kontaktet bydelen slik at et mindre antall drosjeturer har blitt registrert. Rådet spurte i siste høringsmøte med Helse- og velferdsetaten prosjektansvarlig Hedda Aas om denne praksis skulle fortsette med den nye ordningen. Svaret var slik at rådet oppfattet kjørekontoret (Samres) kom til å ta seg av dette. Rådet anså svaret i samsvar med tidligere nevnte brev fra byråd Sylvi Listhaug til helse- og sosialkomiteen. Derfor ble rådet overrasket da flere brukere henvendte seg til oss om denne endringen og hvilke negative konsekvenser dette hadde for dem. Rådet vil her blant annet vise til rapporten fra Blindeforbundet der en kvinne uttrykte behovet for å få en lav bil. Dette fordi:
1) Bruker kan ikke bruke stigtrinnene på maxibilen (da kunne man like godt være i stand til å bruke vanlig trikk/buss) 2) Parkerte rullestoler i midtgangen som er til hinder og må fjernes for hver av-/påstigning
Rådet vil derfor be om at det gjeninnføre en ordning som gjør det mulig å reservere noe drosjebruk til fritidsreiser for blåkortbrukere.
"Funksjonshemmede er en sårbar gruppe i arbeidslivet, og hvor at mange, inkludert meg selv, har slitt med å få innpass. En god og forutsigbar transportordning er en nøkkelfaktor for å dette til, og den opprinnelige T-ordningen som trådte i kraft 1. januar 2011 gjør det stikk motsatte. Den kan, hvis den opprettholdes bidra til utstøting fra arbeidslivet. 
Jan A. Gudmundsen, elektrisk rullestolbruker, er tydelig i sin tilbakemelding til Oslo kommune om situasjonen i TT-tjenesten. Og det er samkjøring og uforutsigbarheten som er hovedproblemet:
"Vi i Blindeforbundet har i dag hatt møte med sosialbyråd Brein. Vi har gitt tilbakemelding om at våre medlemmer som har fått anledning til å bruke den midlertidige ordningen der vi selv bestiller arbeids- og utdanningsreiser er veldig godt fornøyd. Videre har vi videreformidlet at de som fortsatt er avhengige av Samres-Systemet er svært misfornøyde, og at dette ikke fungerer. Byråden la et relativt sterkt press på oss for å innta et standpunkt om at alt er blitt mye bedre. Vår tilbakemelding er imidlertid at vi ikke opplever det slik. 
Ruben er multihandikapet gutt, sitter i rullestol og er uten språk. Han er helt avhengig av spesialtransport for å komme til dagsenter og skole. Hans far Olav Eilifsen er med rette fortvilet når TT-transporten bidrar til at Ruben helt konsekvent kommer for sent til undervisningen.
Elin har en funksjonshemmet datter. Her er hennes TT-logg for siste uke, vinterferieuka. Hun måtte bruke mange timer også denne uka for å mase, purre og etterlyse for å sikre at hennes datter fikk et anstendig transporttilbud. 
Mange av byens funksjonshemmede opplever fortsatt problemer med TT-tjenesten. Og det mange reagerer på er særlig rotet, som ikke bare skaper manglende forutsigbarhet, men som også må være svært kostnadskrevende: