– Dette er oppbevaringsbokser. Nok er nok. Jeg trodde etter reformen at vi var enige om at vi skulle bort fra institusjonaliseringen. Det sier leder for Stortingets arbeids- og sosialkomité Robert Eriksson (Frp) til tidsskriftet Fontene som reaksjon på at kommunene bygger ut store samlokaliserte boliger for hjelpetrengende. Etter ansvarsreformen i 1991 ble det innført et tak på fem utviklingshemmede per bolig. Flere store og mellomstore kommuner i ferd med å bygge ut store boligkomplekser for å gi husrom og tjenestetilbud til brukerne sine, bl. a. Oslo.
– Dette er helt uverdig og uakseptabelt. Det strider fullstendig imot lovverket hvor intensjonen er at hvert enkelt menneske skal ses som unikt og være en integrert del av samfunnet. Mens her plasserer du personer som har en skavank, en psykisk lidelse eller synlig funksjonshemning inn i en bås, sier Fr.Ps fremste sosialpolitiker på Stortinget, Robert Eriksson.
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) mener at Oslo kommunes nåværende permanente spesialskoler og byomfattende spesialgrupper er i strid med opplæringsloven. Opplæringsloven slår fast at alle elever skal ha tilhørighet i nærskolen og klassen, og at det kun er midlertidig og under svært særskilte forhold, at eleven skal få undervisning utenfor klassen og/eller på annen arena enn i skolen.
Derfor bør bystyret ha som mål å avvikle disse. Deres kompetanse og ressurser vil være avgjørende for å styrke nærskolenes kapasitet til å inkludere elever med nedsatt funksjonsevne og ikke minst bidra til lærerens tilrettelegging i den enkelte klasse – i tråd med opplæringslovens formål.
Juridisk rådgiver Ivar Stokkereit i Norsk Forbund for Utviklingshemmede gjennomgår nedenfor relevante juridiske rettskilder for å underbygge standpunktet.
Anne-Margrethe har sendt meg denne tankevekkende henvendelsen:
"Hei. "Det er ikke lov å benytte buss eller trikk mellom klokken 13.30 og 16". Denne overskriften ville nok skapt ramaskrik, men for oss som benytter TT spesialbil er det virkeligheten. Jeg opplever stadig vekk at det er umulig å få TT til fritidsturer i "rusj-tiden".
I dag skulle jeg bestille TT for meg selv. Jeg er støttekontakt for ei dame på 81 år. Hun bor på Torshov og der er det ikke brøytet slik at jeg ikke tør ta sjangsen på å benytte bilen min. Jeg ville mest sannsynlig ikke få parkeret slik at jeg kunne få ut rullestolheisen. Så jeg bestilte TT med henting hos meg på Trosterud kl. 11 og retur kl 14.30. Det fikk jeg ikke. Jeg kunne bli hentet kl 11, men returen måtte være før 13.30 eller etter kl 16! De hadde ikke kapasitet på grunn av kjøring/henting på skoler, arbeid, dagsentre mm. At jeg "jobber" som støttekontakt er ikke medregenet som arbeidsreise...Hun jeg er støttekontakt for ønsket at vi skulle spise middag sammen. Nå må jeg skuffe henne fordi jeg blir hentet for tidlig! Hadde jeg kunne ville jeg benyttet buss, men det har jeg ikke mulighet til med rullestol.
TT skal jo være for oss som ikke kan benytte offentlig kommunikasjon, men vi er altså utestengt fra dette i visse tidsrom! Her må noe gjøres. Jeg føler meg diskriminert! Med vennlig hilsen Anne-Margrethe."
På T-banen blir det satt opp ekstraavganger og ekstra vogner i rush-tiden, men rullestolbrukere gis ikke mulighet til en likeverdig liv.
2009 ble avsluttet med at bystyreflertallet sviktet byens funksjonshemmede.
Bystyret har tidligere satt som en uttrykkelig forutsetning at det nye billett- og betalingssystemet for Oslo Sporveier/Ruter skal være tilpasset funksjonshemmede. Og det gjorde bystyret allerede i 2003 – det året daværende Bondevikregjeringen la fram stortingsmeldingen som banket inn kravet om ”universell utforming”. Den offisielle definisjon av begrepet er: "Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.”
Men Sporveien/Ruter – og Byrådet – har totalt neglisjert bystyrets krystallklare beskjed. Og i siste bystyremøtet sviktet bystyreflertallet (Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti) som ikke ønsket å stille noe krav om universell utforming, skriver jeg i en debattartikkel i Aften.
Osloombudet er til for byens befolkning, og for å løse saker.
Carl Berners plass har fått en betydelig opprustning. Men rullestolbruker Johan Wiqvist påpekte overfor meg at enkelte fortauskanter er blitt betydelige høyere enn før, og derfor har forverret tilgjengeligheten for rullestolbrukere.
Jeg tok saken opp med etatssjefen i Samferdselsetaten, som satte Statens Vegvesen på saken. Relativt raskt kunne de gi Johan Wiqvist følgende svar:
"Byggeledelsen på Carl Berner prosjektet har sett på problemet som gjaldt fremkommeligheten på fortauet i krysset Jørgen Løvlandsgate x Chr. Michelsensgate (slik vi forstår det utifra mailen), og det er ikke tilfredsstillende slik det er pr i dag med høy fortauskant. Det har dessverre skjedd en feil her, men vi vil ta tak i problemet og vil få endret kantsteinshøyden slik at den blir fremkommelig også for rullestolbrukere. Dvs med en lavere fortauskant. Vi beklager de ulempene dette har medført for deg som bruker."
Institusjonene for mennesker med utviklingshemning er nedlagt i Norge. På papiret. Rundt i kommunene snikinnføres institusjonene igjen. Gjeninnføringen skjer på tvers av faglig kunnskap og politiske vedtak. Kommunene trenger ikke bry seg med statlige føringer. De har jo selvstyre. Derfor bygger de opp omsorgsgettoer som er til forveksling lik de institusjonene som ble nedlagt, og kaller det «samlokalisering». Kommunale administrasjoner velger å se bort fra faglig kunnskap som viser at det er uheldig med store boenheter for mennesker med spesielle behov. All erfaring viser at slik oppsamling fører til stigmatisering, ekskludering fra fellesskapet, pasifisering og tap av livskvalitet. Individuelle behov drukner i gruppetenkningen, skriver Kari Gåsvatn i Nationen.
Å være blind betyr ikke at du er bevegelseshemmet, skal en tro Bærum kommune. De mener blinde ikke er berettiget til parkeringstillatelse. Som det heter i en henvendelse jeg har fått:
"Å være blind betyr at du ikke er bevegelseshemmet i følge Bærum Kommune og følgelig ikke berettiget parkeringstillatelse - forstå den som kan ? En som blir blind i godt voksen alder får flere funksjonshemninger på en gang-blindhet- tap av balanse/orienteringsevne- psykisk redd - sosial isolasjon - kan ikke ta offentlig transport- må ha følge og støtte til alle gjøremål - og problemet med å bli forlatt øker med grad av blindhet - Derfor søkes det om parkeringstillatelse grunnet forflytningshemning med basis i blindhet og nedsatt mobilitet. I følge kommunen er ikke en blind person forflytningshemmet og får avslag - da lurer jeg på hva hadde du gjort om du ble blind og ikke hadde balanse og var psykisk redd for å bli forlatt?"
Mener Bærums politikere dette er en akseptabel praksis?
Den nye billettsystemet til Oslo Sporveier er diskriminerende. Det mener Norges Blindeforbund og Synshemmede Akademikeres Forening. Blindeforbundet meldte saken inn for Likestillings– og diskrimineringsombudet allerede i august. Oslo-politikerne finansierer systemet, uten å stille krav om universell utforming. Slik situasjonen er i dag, risikerer svært mange mennesker å bli gjort til kriminelle, fordi det er umulig å bruke systemet dersom man har nedsatt syn, og dermed mangler billett når man går ombord på trikken i hovedstaden.
Bystyreflertallet sviktet i går, onsdag. Bystyret stiller ikke krav til Ruter AS om universell utforming av billett- og betalingssystem som forutsetning for utvidelse av lånegarantien. SV, Arbeiderpartiet og Rødt stilte dette som en forutsetning, men bystyreflertallet (Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti) ønsket ikke å stille noe slikt krav.
"I Oslo, i likhet med en rekke andre kommuner, er det en tiltakende og urovekkende tendens til at utviklingshemmede styres inn i samlokaliserte boliger. Det siste er at det i Bydel Sagene planlegges et botiltak for i alt 48 beboere. Slik NFU, Oslo fylkeslag oppfatter bosituasjonen for utviklingshemmede og andre svakstilte grupper, er det grunn til alvorlig bekymring. Derfor sier fylkeslaget seg glad for at bystyret nå går inn for å foreta en brukerundersøkelse. I den settingen må de foresatte og deres interesseorganisasjoner være bredt og godt representert", skriver Harald Korsgaard, nestleder i Oslo fylkeslag av Norsk Forbund for Utviklingshemmede bl.a. i denne artikkelen. Det er bra at forbundet er fornøyd med at mitt bystyreinitiativ fører til en brukerundersøkelse.
Enstemmig stilte bystyret som forutsetning for lånegaranti til Sporveiens nye billett- og betalingssystem, at det "er tilpasset funksjonshemmede.” Etter min oppfatning burde et minimum da være at systemet tilfredsstiller det lovmessige kravet om universell utforming: "Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming," heter det i den offisielle, autoriserte definisjonen av begrepet.
Sporveien/Ruter har ikke oppfylt denne forutsetning og når bystyret onsdag skal behandle nye garantistillelser for Flexus foreslår jeg at forutsetningen for at Oslo kommune stiller slik garanti er at "billett- og betalingssystemet ivaretar hensynet til universell utforming, slik at funksjonshemmede kan betjenes på samme sted som øvrige trafikanter."
Det ser ut til at bystyreflertallet (Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre) ikke ser dette som viktig nok, og vil stemme ned forslaget.
– Dette er oppbevaringsbokser. Nok er nok. Jeg trodde etter reformen at vi var enige om at vi skulle bort fra institusjonaliseringen. Det sier leder for Stortingets arbeids- og sosialkomité Robert Eriksson (Frp) til tidsskriftet Fontene som reaksjon på at kommunene bygger ut store samlokaliserte boliger for hjelpetrengende. Etter ansvarsreformen i 1991 ble det innført et tak på fem utviklingshemmede per bolig. Flere store og mellomstore kommuner i ferd med å bygge ut store boligkomplekser for å gi husrom og tjenestetilbud til brukerne sine, bl. a. Oslo. 
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) mener at Oslo kommunes nåværende permanente spesialskoler og byomfattende spesialgrupper er i strid med opplæringsloven. Opplæringsloven slår fast at alle elever skal ha tilhørighet i nærskolen og klassen, og at det kun er midlertidig og under svært særskilte forhold, at eleven skal få undervisning utenfor klassen og/eller på annen arena enn i skolen. 
Anne-Margrethe har sendt meg denne tankevekkende henvendelsen:
2009 ble avsluttet med at bystyreflertallet sviktet byens funksjonshemmede. 
Osloombudet er til for byens befolkning, og for å løse saker.
Institusjonene for mennesker med utviklingshemning er nedlagt i Norge. På papiret. Rundt i kommunene snikinnføres institusjonene igjen. Gjeninnføringen skjer på tvers av faglig kunnskap og politiske vedtak. Kommunene trenger ikke bry seg med statlige føringer. De har jo selvstyre. Derfor bygger de opp omsorgsgettoer som er til forveksling lik de institusjonene som ble nedlagt, og kaller det «samlokalisering». Kommunale administrasjoner velger å se bort fra faglig kunnskap som viser at det er uheldig med store boenheter for mennesker med spesielle behov. All erfaring viser at slik oppsamling fører til stigmatisering, ekskludering fra fellesskapet, pasifisering og tap av livskvalitet. Individuelle behov drukner i gruppetenkningen, skriver Kari Gåsvatn i Nationen.
Å være blind betyr ikke at du er bevegelseshemmet, skal en tro Bærum kommune. De mener blinde ikke er berettiget til parkeringstillatelse. Som det heter i en henvendelse jeg har fått:
Den nye billettsystemet til Oslo Sporveier er diskriminerende. Det mener Norges Blindeforbund og Synshemmede Akademikeres Forening. Blindeforbundet meldte saken inn for Likestillings– og diskrimineringsombudet allerede i august. Oslo-politikerne finansierer systemet, uten å stille krav om universell utforming. Slik situasjonen er i dag, risikerer svært mange mennesker å bli gjort til kriminelle, fordi det er umulig å bruke systemet dersom man har nedsatt syn, og dermed mangler billett når man går ombord på trikken i hovedstaden.
"I Oslo, i likhet med en rekke andre kommuner, er det en tiltakende og urovekkende tendens til at utviklingshemmede styres inn i samlokaliserte boliger. Det siste er at det i Bydel Sagene planlegges et botiltak for i alt 48 beboere. Slik NFU, Oslo fylkeslag oppfatter bosituasjonen for utviklingshemmede og andre svakstilte grupper, er det grunn til alvorlig bekymring. Derfor sier fylkeslaget seg glad for at bystyret nå går inn for å foreta en brukerundersøkelse. I den settingen må de foresatte og deres interesseorganisasjoner være bredt og godt representert", skriver Harald Korsgaard, nestleder i Oslo fylkeslag av Norsk Forbund for Utviklingshemmede bl.a. i denne artikkelen. Det er bra at forbundet er fornøyd med at mitt bystyreinitiativ fører til en brukerundersøkelse.