Oslo kommune, ved bydel Sagene, planlegger å bygge 48 ”omsorgsboliger” i et stort boligkompleks. Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener planene er horrible: - Dette er sortering og fordeling av mennesker ut fra diagnose og funksjonsnivå. Man lager et samfunn som på ingen måte vil fungere som et godt samfunn. Dette lukter av Norge på 1930-tallet, sier en opprørt forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Jens Petter Gitlesen til Magasinet Selvsagt.
Friskt initiativ fra det sentrale Rådet for funksjonshemmede i Oslo kommune.
I Bydel Sagene planlegges det å bygge et boligkompleks med 48 omsorgsboliger for blant annet utviklingshemmede. Planen er å samle personer med ulike omsorgs behov i boligkomplekset. Oslo kommune vil søke Husbankfinansiering av prosjektet. Da saken ble behandlet i bydelen ble innvendingene og kommentarene til Rådet for funksjonshemmede i bydel Sagene ikke tatt i betraktning.
Det sentralte Rådet for funksjonshemmede har derfor nå sendt et brev til Husbanken hvor de sterkt fraråder Husbanken å imøtekomme en slik søknad. Rådet mener det vil være i direkte strid med de rikspolitiske retningslinjene som gjelder for boligløsninger for denne gruppen. Les hele henvendelsen under.
En mail fra en fortvilet mor: "Grunnet min sønns sammensatte funksjonsnedsettelser og hans sterke sider tross alt, valgte jeg xx skole for ham. (Prinsippielt støtter jeg den offentlige enhetsskolen, men situasjonen var spesiell her, og disse skolene får nå en gang offentlig støtte)
Gutten går nå i 3. klasse, og har fått gode venner ved skolen. Men læresituasjonen blir dårligere og dårligere, og jeg opplever at skolens ledelse opptrer uærlig. Fylkesmannen sier at barna ikke har de samme rettigheter i privatskolene og råder meg til å bytte skole. Dette er drastisk for en liten gutt som han. Skolens ledelse avviser nå møter med faginstanser om gutten, og jeg føler jeg må gjøre noe. Det er i tillegg sløsing med offentlige ressurser at dyktige fagfolk ved Ullevål og ulike stadped-sentra bruker tid på grundige utredninger, som ikke blir fulgt opp i skolen som er den viktigste lærearenaen.
Er det hensikten at privatskolene ikke skal være et tilbud for barn med lærevansker / funksjonsnedsettelser?"
Jeg tok saken opp med den politiske ledelse i Kunnskapsdepartementet, og deres svar følger under.
Bydel Sagene planlegger en omsorgsghetto på 48 boliger, over 5 etasjer, med autister, multihandikappede, epilepsi, de med utfordrende adferd og barnevernet. I et notat til bystyrets helse- og sosialkomite skriver byråd Sylvi Listhaug at hun "ved flere anledninger har tatt til orde for at det ikke skal samles for mange personer eller grupper med ulik problematikk i store boligkomplekser, og kommer til å følge nøye med, når det gjelder etablering av omsorgsboliger til denne målgruppen." Men det blir nok med ord, for hun har ingen innvendinger til bydel Sagenes planer.
Og mens det ville vært naturlig at bydelen drøftet planene i bydelens utpekte organ til å uttale seg om slike saker: "Rådet for funksjonshemmede", bare "opplyser" byrådet at bydelen "har forespurt flere pårørende", og dermed vel anser at brukerinnflytelse er ivaretatt. Les byrådens svar under.
I desember i fjor sa flertallet i bystyret nei til mitt forslag om at "Oslo kommune skal ha som mål at 5 % av alle nytilsatte skal være personer med nedsatt funksjonsevne. Byrådet utvikler en personalpolitisk handlingsplan for hvordan dette mål skal nås."
Men da bystyret i sitt siste møte behandlet "Plan for mennesker med funksjonshemninger vedtok bystyret enstemmig at kommunen skal ”dele statens målsetting om at 5 % av alle nyansatte i de neste to årene skal være personer med nedsatt funksjonsevne”. Så det beveger seg framover, om enn sakte.
Bystyret foretok også betydelige forbedringer i den plan byrådet hadde lagt fram slik at handlingsplanen nå er blitt et relativt godt dokument.
Fra fagfolk som arbeider med habilitering av psykisk utviklingshemmede har jeg fått denne henvendelsen:
"Vi erfarer oftere og oftere at bydelene i Oslo ønsker å kjøpe tilbud til utviklingshemmede hos private aktører. Disse botilbudene ligger ofte et stykke utenfor Oslo kommune. Har du sett på denne praksisen opp mot intensjonene i ansvarsreformen om å få botilbud i nærmiljøet/der en er vokst opp? Jeg ønsker å følge opp dette litt videre da jeg ser at mange pårørende blir "presset" til å gi samtykke til denne type flytting da de kanskje over år ikke har vært fornøyd med tilbudet i bydelen.Denne problemstillingen har vært særdeles gjeldende for utviklingshemmede som har bodd på Dikemark sykehus på avdeling for psykotisk psykisk utviklingshemmede og autister. Det er kun et fåtall av de som har bodd der i flere tiår som har blitt flyttet til hjemme bydelen. De har nå i hovedsak bolig hos private aktører."
Er det andre som kan bidra med erfaringer og synspunkter?
Vi oppfatter kommunens sysselsettingspolitikk overfor funksjonshemmede, som uegnet til å ivareta funksjonshemmedes interesser på det ordinære arbeidsmarkedet. Hvis kommunens etater tillates å ivareta sin aktivitetsplikt ved bare å gjennomføre tiltak i tråd med de tiltakene kommunen selv skisserer for å inkludere funksjonshemmede i arbeidsstyrken vil Oslo kommune etter vår mening ikke ivareta aktivitetsplikten overfor funksjonshemmede arbeidssøkere og arbeidstakere på en tilfredsstillende måte, skriver Synshemmede Akademikeres Forening i en henvendelse til Byrådet.
"Norge skal ha en inkluderende skole, men det som skjer i Osloskolen er alvorlig. Oslo har den høyeste andel i % av elever i spesialskoler. Foreldre som kommer med sitt funksjonshemmede barn til den lokale skolen blir ofte møtt av en skoleledelse som stiller følgende spørsmål. ”Hadde ikke spesialskole vært det beste?” Dette til tross for at vi har en lov om en inkluderende og ikke diskriminerende skole", skriver Bjørn Hansen fra Handikapforbundet i Oslo ii en gjennomgang av det som skjer i Oslo-politikken hva gjelder funksjonshemmede-spørsmål.
Jeg har nylig fått avslag på søknad om høyere hjelpestønad for min multifunksjonshemmede sønn. Saken er helt sikkert riktig behandlet ut fra gjeldende lovverk, og jeg ønsker ikke å trette trygdevesenet ved å klage en gang til. Avslaget begrunnes blant annet med det faktum at jeg står oppført i arbeidsregisteret som værende i 100 % stilling. Underforstått kan altså ikke situasjonen være så ille, siden jeg tydeligvis også kan være i ”full jobb”, skirver Anne i en henvendelse til Arbeids- og inkluderingsministeren.
Og hun fortsetter: "Som i mange to-foreldre familier, opplever mange av oss aleneforsørgere at vi har om lag 100 % stilling med koordinering og opprettholdelse av nødvendige tiltak rundt barnet. Det vil altså si 2x100 % stilling iberegnet vårt inntektsbringende arbeid. I tillegg har vi et ekstra omsorgskrevende/pleietrengende barn når han er hjemme fra skolen, i helger og i ferier. Vi elsker dette barnet like høyt som de fleste mødre elsker sine barn – de syke og de friske. Derfor har vi ikke noe valg: vi gjør denne omsorgsjobben. Det går i stor grad ut over hva det er mulig å levere til en arbeidsgiver, og det går i stor grad ut over egen helse." Klokt innspill, som det er verdt å lytte til.
Spesialundervisningen i Oslo grunnskoler har utfordringer, både når det gjelder organisering, innhold og dimensjonering. Derfor har Byrådet fått utredet og forbereder sak til bystyret om "samordning og styrking av spesialundervisningen i grunnskolen." Kommunens "Rådet for funksjonshemmede" er bedt om å avgi høringsuttallelse til saken. Men det utrolige skjer: Rådet gis ikke innsyn i sakens dokumenter, verken selve saken eller de 4 omfattende dokumenter/utredninger som er grunnlaget for saken.
Som rådet skriver i sitt vedtak: "I høringer som dette er det nødvendig med et høyt presisjonsnivå for at tiltakene skal bli best mulig. Rådet for funksjonshemmede i Oslo beklager derfor at selve innstillingen ikke fulgte med brevet og at den er unntatt offentlighet. Det samme gjelder tilgangen til underlagsmaterialet. Rådet vil derfor ta denne høringspraksisen opp til diskusjon da vi mener rådet som kompetent organ ikke har fått de opplysninger vi trenger i saken for å kunne gi utfyllende svar på høringen." Som et medlem av Rådet skriver til meg: "Situasjonen er ren Kafkas", og sånn kan vi ikke ha det. Se rådets høringsuttalelse under.
Jeg sitter i nattetimene og skriver brev for min datter. Igjen. Hun har Downs og er helt avhengig av at jeg skriver for henne, selv om hun forlengst er voksen. Etter at hun flyttet hjemmefra har mange helger og nattetimer vært brukt til å skrive søknader og klager, i håp om å bedre hennes livskvalitet. Dette er naturlig for meg som mor.
Jeg er også, som offentlig oppnevnt hjelpeverge, juridisk forpliktet til å ivareta hennes interesser. Samtidig som samfunnet har forpliktet meg til denne (ulønnede) oppgaven, unnlater samfunnets byråkrati å lytte til det jeg har å si. Det oppleves på mange måter bortkastet å sitte og file på formuleringer. De vil likevel havne i en skuff i byråkratiet. I beste fall vil det jeg skriver bli lest av en forsker om femti år. Kommuneadministrasjonene bør prøve å skaffe seg kunnskap i stedet for å utvikle teknikker for å psyke oss ned, skriver Kari Gåsvatrn etter mange års erfaring med Oslo kommune.
Oslo kommune, ved bydel Sagene, planlegger å bygge 48 ”omsorgsboliger” i et stort boligkompleks. Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener planene er horrible: - Dette er sortering og fordeling av mennesker ut fra diagnose og funksjonsnivå. Man lager et samfunn som på ingen måte vil fungere som et godt samfunn. Dette lukter av Norge på 1930-tallet, sier en opprørt forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Jens Petter Gitlesen til Magasinet Selvsagt.
Friskt initiativ fra det sentrale Rådet for funksjonshemmede i Oslo kommune. 
En mail fra en fortvilet mor: "Grunnet min sønns sammensatte funksjonsnedsettelser og hans sterke sider tross alt, valgte jeg xx skole for ham. (Prinsippielt støtter jeg den offentlige enhetsskolen, men situasjonen var spesiell her, og disse skolene får nå en gang offentlig støtte)
I desember i fjor sa flertallet i bystyret nei til mitt forslag om at "Oslo kommune skal ha som mål at 5 % av alle nytilsatte skal være personer med nedsatt funksjonsevne. Byrådet utvikler en personalpolitisk handlingsplan for hvordan dette mål skal nås." 
"Norge skal ha en inkluderende skole, men det som skjer i Osloskolen er alvorlig. Oslo har den høyeste andel i % av elever i spesialskoler. Foreldre som kommer med sitt funksjonshemmede barn til den lokale skolen blir ofte møtt av en skoleledelse som stiller følgende spørsmål. ”Hadde ikke spesialskole vært det beste?” Dette til tross for at vi har en lov om en inkluderende og ikke diskriminerende skole", skriver Bjørn Hansen fra Handikapforbundet i Oslo ii en gjennomgang av det som skjer i Oslo-politikken hva gjelder funksjonshemmede-spørsmål.
Jeg har nylig fått avslag på søknad om høyere hjelpestønad for min multifunksjonshemmede sønn. Saken er helt sikkert riktig behandlet ut fra gjeldende lovverk, og jeg ønsker ikke å trette trygdevesenet ved å klage en gang til. Avslaget begrunnes blant annet med det faktum at jeg står oppført i arbeidsregisteret som værende i 100 % stilling. Underforstått kan altså ikke situasjonen være så ille, siden jeg tydeligvis også kan være i ”full jobb”, skirver Anne i en henvendelse til Arbeids- og inkluderingsministeren.
Spesialundervisningen i Oslo grunnskoler har utfordringer, både når det gjelder organisering, innhold og dimensjonering. Derfor har Byrådet fått utredet og forbereder sak til bystyret om "samordning og styrking av spesialundervisningen i grunnskolen." Kommunens "Rådet for funksjonshemmede" er bedt om å avgi høringsuttallelse til saken. Men det utrolige skjer: Rådet gis ikke innsyn i sakens dokumenter, verken selve saken eller de 4 omfattende dokumenter/utredninger som er grunnlaget for saken. 
Jeg sitter i nattetimene og skriver brev for min datter. Igjen. Hun har Downs og er helt avhengig av at jeg skriver for henne, selv om hun forlengst er voksen. Etter at hun flyttet hjemmefra har mange helger og nattetimer vært brukt til å skrive søknader og klager, i håp om å bedre hennes livskvalitet. Dette er naturlig for meg som mor.