Det pågår et større arbeid med sikte på å slå sammen hjelpemiddelsentralene for Oslo og Akershus, samtidig som rådgivningstjenesten og førstelinjetjenesten skal omorganiseres, og NAVs rolle i dette skal utformes. I tillegg skal også hjelpemiddelformidlingen og reperasjon/service funksjonen gjennomgås, noe som involverer Oslos bydeler. Dette er en meget omfattende omorganisering, som berører mange brukere. Byrådet har sendt fram en orientering til bystyret om sakens framdrift og komplikasjoner.
Hvorfor skal vi byråkratisere hjelpetjenester så mye at det nesten er umulig å nå fram for den som trenger bistand? For eksempel den som trenger transport for å nå fram til behandlende lege. Transporttjenesten for funksjonshemmede, denne gangen den statlige del - finansiert av folketrygden, er eksempel på på tjenester hvor oppfinnsomme byråkrater ikke alltid er opptatt av tjenestene skal være lett tilgjengelige for publikum. Her skal en sannelig være rimelig oppegående og ressurssterk for å nå fram. Les en brukers opplevelser, slik det beskrives i en mail jeg fikk i dag.
Saken om Arne er en historie om en 25 år gammel gutt som nekter å akseptere at det offentlige hjelpeapparat ikke har tro på hans evner, ståpåvilje og muligheter til å klare å skaffe seg utdanning. Han har en funksjonshemning i form av en liten hjerneskade og en ADD-diagnose. Han har hatt en vanskelig oppvekst og sliter med sosial angst. Arne var inkludert i et handlingsprogram med Aetat under yrkesrettet attføring som skulle støtte hans utdannelse. Imidlertid ble han og Aetats saksbehandler uenige om et skolevalg med den følge at han fra den ene dag til den andre ble fratatt sin støtte til yrkesrettet attføring høsten 2005. Aetat hadde ikke tro på at han ville klare å ta den utdannelsen som han ønsket å påbegynne. På tross av at Aetat slo hånda av ham, og nektet ham yrkesrettet attføring, har han nå klart utdanningen.
Bare litt over halvparten av alle norske kommuner søkte om BPA-tilskudd for 2008. De lave tallene ble avdekket da RO - ressurssenter for omstilling i kommunene, jobbet med fordelingen av årets BPA-tilskudd. Ivar Johansen er bystyrerepresentant i Oslo og aktiv samfunnsdebattant. Han sitter også i styret for RO. Etter årets behandling av BPA-tilskuddene til kommunene uttrykker han bekymring for kommunenes labre interesse for denne assistanseordningen, som gjør det mulig for funksjonshemmede å styre assistansen sin på egne premisser, skriver Norges Handikapforbund på sine nettsider.
Ingen kan med hånda på hjertet si at dette har vi lykkes med, enten det er offentlig eller privat sektor. Ja, faktisk tror jeg privat sektor kanskje har lykkes bedre enn stat og kommune. Ingen kan si at dette er Oslo kommune gode på. Dessverre, ordfører, tror jeg snarere at vi her i kommunen tar relativt få initiativ til å opprette nye stillinger tilrettelagt for denne gruppen, og at vi har mange utstøtingsmekanismer. Det at andelen uførepensjonister i den kommunale pensjonskassa i dag er nesten 10 % høyere enn for 10 år siden forteller at kommunen som arbeidsgiver ikke er god nok. Og i overtallighetsordningen ligger mye dokumentasjon på menneskeskjebner og en utstøting av de som ikke makter å yte 100 % pga handikap eller års helseslitasje, sa Ivar Johansen da bystyret behandlet privat forslag om mål for antall nytilsatte med nedsatt funksjonsevne.
Det nye billettsystemet til Sporveien tar ikke tilstrekkelig hensyn til funksjonshemmede. - Hvilke initiativ vil Byråden ta for å ordne opp i dette, spør SVs Ivar Johansen til byrådet.
Ivar Johansen reager på at Oslo Sporveier ikke tilpasser sine tjenester for blinde og andre funksjonshemmede, og stiller derfor Byråden flere spørsmål om tilretteleggingen.
SV er opptatt av å rekruttere flest mulig mennesker med minoritetsbakgrunn inn i arbeidslivet. Derfor etterspør Ivar Johansen og Akhtar Chaudhry flere svar på hvilke resultater Oslo kommune har fått.
Gjennom 10 år har byens politiske ledelse hatt en krystallklar målsetting om at funksjonshemmede under 50 år ikke skal bo på sykehjem. Hvordan er status på dette pr. i dag? spør Ivar Johansen til byrådet.
Noen snakker om valgfrihet. Foreldrene i M-klassen på Majorstua skole har ingen valgfrihet. De er prisgitt den monopolisttransportøren som har vunnet kommunens anbud. De har siste året brukt mye tid på å klage til kommunen på sviktende transporttilbud. Men det politiske flertallregime i Oslo rådhus gjør intet, sa SVs Ivar Johansen på et debattmøte arrangert av Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund.
Først blir deler av offentlig virksomhet utskilt i egne selskap, neste steg er anbudsutsetting. Nå kan Konsentra AS, et datterselskap av Stor-Oslo Lokaltrafikk, stå for tur. Men først skal ordningen evalueres. Flertallet i Oslo bystyre (SV, Ap og KrF) besluttet fredag, etter forslag fra SVs Ivar Johansen, å igangsette en evaluering av tjenesten. Evalueringen skal se på organisering, brukertilfredshet og omfang, og inntil denne foreligger er en eventuell anbudskonkurranse utsatt, skriver Tjenestemannsbladet.
Det pågår et større arbeid med sikte på å slå sammen hjelpemiddelsentralene for Oslo og Akershus, samtidig som rådgivningstjenesten og førstelinjetjenesten skal omorganiseres, og NAVs rolle i dette skal utformes. I tillegg skal også hjelpemiddelformidlingen og reperasjon/service funksjonen gjennomgås, noe som involverer Oslos bydeler. Dette er en meget omfattende omorganisering, som berører mange brukere. Byrådet har sendt fram en orientering til bystyret om sakens framdrift og komplikasjoner.
Hvorfor skal vi byråkratisere hjelpetjenester så mye at det nesten er umulig å nå fram for den som trenger bistand? For eksempel den som trenger transport for å nå fram til behandlende lege. Transporttjenesten for funksjonshemmede, denne gangen den statlige del - finansiert av folketrygden, er eksempel på på tjenester hvor oppfinnsomme byråkrater ikke alltid er opptatt av tjenestene skal være lett tilgjengelige for publikum. Her skal en sannelig være rimelig oppegående og ressurssterk for å nå fram. Les en brukers opplevelser, slik det beskrives i en mail jeg fikk i dag.
Saken om Arne er en historie om en 25 år gammel gutt som nekter å akseptere at det offentlige hjelpeapparat ikke har tro på hans evner, ståpåvilje og muligheter til å klare å skaffe seg utdanning. Han har en funksjonshemning i form av en liten hjerneskade og en ADD-diagnose. Han har hatt en vanskelig oppvekst og sliter med sosial angst. Arne var inkludert i et handlingsprogram med Aetat under yrkesrettet attføring som skulle støtte hans utdannelse. Imidlertid ble han og Aetats saksbehandler uenige om et skolevalg med den følge at han fra den ene dag til den andre ble fratatt sin støtte til yrkesrettet attføring høsten 2005. Aetat hadde ikke tro på at han ville klare å ta den utdannelsen som han ønsket å påbegynne. På tross av at Aetat slo hånda av ham, og nektet ham yrkesrettet attføring, har han nå klart utdanningen.