Funksjonshemmede

En bedre TT-tjeneste

Byrådet har intiert en konkurranseutsetting av TT-tjenesten.

"Det er ønskelig at Byrådet, før en slik eventuell konkurranseutsetting, skal foreta en utredning av muligheten og konsekvensene av å sørge for at alle godkjente taxisentraler skal tilby TT-transport, og hvorvidt dette kan knyttes til selve løyvetildelingen," heter det bl.a. i et forslag Ivar Johansen har framsendt til behandling i Oslo bystyre. Han ønsker samtidig at bystyret pålegger byrådet å igangsette en evaluering av dagens TT-ordning.

Les Ivar Johansens forslag til bystyret

TT-kuttene: Uvitenhet og fordommer

Bystyreflertallets kutt i TT-tjenesten har resultert i en dramatisk forverring av livsstandarden for svært mange. Nærmere 10.000 eldre forflytningshemmede skal få kutt i sitt TT-tilbud. Vedtaket viser at bystyreflertallet ikke forstår konsekvensene av sosial isolasjon. Det verserte mange vandrehistorier i det politiske miljø i forkant av beslutningen. ”Alle” hadde hørt om TT-brukere som slett ikke hadde behov for spesialtransport. Der er vi ved selve kjernen i den diskriminering mange funksjonshemmede i denne byen lever med hver eneste dag; fordommene og mistenksomheten. Mange funksjonshemmede har synlige, ytre kjennetegn som er synlige for oss alle; et bein for lite, en arm mindre, er blind eller lignende. Ofte er det kombinert med rullestolbruk eller tekniske hjelpemidler,skriver Ivar Johansen, bl.a.

Søndre Nordstrand: Rett til nødvendig TT-transport begrenses

Da bystyreflertallet presset igjennom at ansvaret for TT-tjenesten skulle overføres til bydel, advarte SV med at dette ville føre til at funksjonshemmedes rett til nødvendig transporthjelp ville variere fra bydel til bydel. Dette fordi vedtaket understreket at brukernes rett til tilleggsreiser gjøres avhengig av den enkelte bydels økonomi.


Allerede nå ser vi konsekvensen. Bydelsdirektør i Søndre Nordstrand tilskrev 28. april bydelens TT-brukere med denne beskjed "Bydelen ønsker å informere om at kostnadene til TT ser ut til å overskride bydelens tildelte rammer til dette formålet for 2004. Dersom det viser seg å være riktig vil vi måtte ha en restriktiv praksis i forhold til å imøtekomme søknad om tilleggsreiser."

TT-tjenesten: Blindeforbundet fortvilet

"I Blindeforbundet er vi mildt sagt fortvilet om dagen. De av våre medlemmer som har behov for ekstra TT-reiser opplever forskjellig praksis fra bydel til bydel og et uoversiktlig byråkrati. I juni fikk vi forsikring fra kommunaldirektør Maanum Anderson om at bydelenes økonomi ikke kunne benyttes som grunn for avslag om tilleggsreiser, og at søknadene skulle vurderes individuelt. I mange bydeler opplever vi at nær 100% får avslag på søknad om tilleggsreiser. Når man klager oppgis saksbehandlingstid til å være 2-3 måneder. TT skal fungere som kompensasjon når man ikke kan benytte alminnelig kollektivtransport. De som er innom Blindeforbundet for å få hjelp til søknad eller klage på avslag er redde for å bli isolerte denne høsten," skriver Blindeforbundets fylkesleder i Oslo, Terje André Olsen.

TT-brukerne må betale for eiendomsskatten

Det sittende byråd snakker med store bokstaver om at det er viktig med skatte- og avgiftsreduksjoner. Men det er de syke og funksjonshemmede som skal betale regningen. Dagbladet skrev lørdag på lederplass ”Vet han hva han gjør, finansbyråd André Støylen, når han legger på 10 kroner for hver tur under TT-ordningen? Vet han hvem det rammer? Hvor hardt denne 10-kroningen slår? Det som undrer oss, er hvordan slike forslag overhodet når fram? Det er som om det mangler en anstendighet. Samlet må en del av disse usosiale forslagene utgjøre småbeløp, og hadde det vært vilje, kan selvsagt tilsvarende beløp tas fra de rikeste uten at de merker eller registrerer det”.

Det er et bevisst verdivalg når byråd Margaret Eckbo og hennes kolleger øker egenandelen neste år med 10 kroner pr. TT-reise. Jeg gremmes over en politikk som går ut på å gi skatte- og avgiftslettelser til de rike, og ta mer fra de fattigste, sa Ivar Johansen bl.a. på et debattmøte i regi av Norges Handikapforbund.

Norges Handikapforbund Sagene
28. sept. 2004

Debattmøte om Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT)

Innlegg fra
Ivar Johansen, bystyremedlem for SV


Hvorfor TT

Takk for at dere arrangerer et møte som dette og viser engasjement for TT-tjenesten. Og takk for at jeg får legge fram SV – og mitt – syn.

Alle i denne byen ha samme mulighet til å få utdanning, delta i yrkeslivet, komme seg til butikken, organisasjonsliv, gå i teater og besøke venner. Derfor er det helt grunnleggende at den som på grunn av sin bevegelseshemming ikke kan nyttiggjøre seg ordinær kollektivtrafikk skal få alternativer. Derfor har vi TT.

I det politiske miljø hører jeg mange vandrehistorier om TT. Om TT-brukere som slett ikke har behov for spesialtransport. Der er vi ved mye av kjernen i den diskriminering mange funksjonshemmede i denne byen lever med hver eneste dag; fordommene og mistenksomheten. Mange funksjonshemmede har ytre kjennetegn som er synlige for oss alle; et bein for lite, en arm mindre eller er blind.

Men mange har funksjonshemminger som ikke er like synlige. For enkelte varierer også graden av forflytningshemming med årstidene; eksempelvis for astmatikerne. Vi kjenner ikke sykehistorien til det medmenneske vi møter på kjøpesenteret eller på teateret. Det er ikke så lett å se at vedkommende kanskje siste året har vært igjennom så vel hjerteinfarkt som hjerneslag, og ikke bør bevege seg ute i 25 kuldegrader. Bystyreflertallets holdning til TT-tjenesten viser dessverre en manglende evne til å forstå at sosial isolasjon i seg selv skaper økt sykelighet og dårligere livsstandard for den enkelte.

Byrådets mål for kollektivtrafikken for 2005 er formulert slik:

”Byrådets mål med å kjøpe kollektive transporttjenester er å bidra til å gi publikum et godt og effektivt transporttilbud slik at reiser i Oslo kan avvikles på en mest mulig miljømessig måte. Det er et mål at kollektivtrafikken skal bli så effektiv, og tilbudet så godt, at flere velger bane, trikk, buss eller båt fremfor privatbil.”

Funksjonshemmede er knapt nok nevnt under byrådets budsjettkapittel for transport og kollektivtrafikk. Det er nå flyttet til hovedkapittel ”pleie og omsorg”. Der finner jeg ingen målformuleringer av tilsvarende karakter. Det skal være at mål at tilbudet blir så godt at flere velger kollektivtrafikk, heter det. Tenk om vi kunne fått de samme formuleringer om TT-transporten. At det er bra at flere reiser.


TT-tjenesten skal kompensere for at funksjonshemmede ikke kan benytte det ordinære kollektiv-tilbudet

Derfor må det være en klar forutsetning at vi ser på TT-tjenesten som et transport-tilbud og ikke et helse- og sosialtilbud.

De offentlige aktører som har ansvaret for den ordinære kollektivtrafikk må også ha ansvar for særskilt tilrettelagte transportordninger for forflytningshemmede. En viktig grunn til det er ikke minst at bare på denne måten vil de ha et politisk og økonomisk press på seg til å gjøre de ordinære busser og T-baner mest mulig tilgjengelige for funksjonshemmede, slik at flest mulig kan nyttiggjøre seg det ordinære kollektivnettet. Jeg mener derfor det var helt galt når bystyreflertallet vedtok å flytte ansvaret for Transporttjenesten for funksjonshemmede over til bydel.


TT-brukerne skal få samme tilbud uansett hvor i byen en bor


SV stemte i mot at ansvaret for TT-tjenstens primærbrukere skulle overføres til bydel. Det var to grunner til det: TT-tjenesten hadde etter hvert fått en god administrativ ledelse, med god kompetanse og brukerorientering. Vi så ingen grunn til å bryte opp noe som faktisk fungerte.

Den andre begrunnelsen var kravet om å få likhet for brukerne, uavhengig av bostedsbydel. Bystyreflertallet forutsatte at den enkeltes rett til å søke om tilleggsreiser ble gjort avhengig av budsjettsituasjonen i de enkelte bydeler.

Bydelene har svært stramme budsjettrammer i år. De fleste bydeler har årsprognose for underskudd. Bydelene har derfor strenge pålegg fra byrådet om å foreta aktivitetsreduksjoner for å komme i balanse. I den situasjon ser vi at søknader om økt antall fritidsreiser i TT-ordningen blir håndtert svært restriktivt. Men det er forskjell fra bydel til bydel, ut fra den lokale budsjettsituasjonen.
Og en ting er sikkert: Det vil bli ennå verre neste år, hvor Margaret Eckbo og byrådet foreslår at bydelenes budsjettrammer skal kuttes på omkring 230 millioner.

Det betyr at TT-transport vil bli satt opp mot barnehager, fritidsklubber og hjemmesykepleie. Bydelen må velge: skal vi redusere på hjemmetjenester, barnehager eller TT-transport. Dette er helt uakseptabelt. Sånn kan vi ikke ha det i denne kommunen. Ansvaret for primærbrukerne i TT-transporten må flyttet ut av bydel og tilbake til Samferdselsetaten.


TT-brukerne skal betale det samme som de som kan bruke det offentlige kollektivtilbudet

Det er grunnleggende at den som reiser med kollektivtrafikk for å komme til dette diskusjonsmøtet skal betale det samme for billetten, eller egenandelen. TT er et kollektivtilbud.

Dette må vi se prinsipielt på. Antall ikke-forflytningshemmede reisende med T-bane og buss har i hovedsak økt år for år. I 1996 var antall reisende 149 millioner, mens dette for i fjor var økt til 158 millioner. Samferdselspolitikere anser dette som særs bra. Når funksjonshemmede i større utstrekning kommer seg ut, og bruker TT-tjenesten, foranlediger dette imidlertid bekymringer, budsjettkutt og innstramninger. Men når flere av oss ”normal-reisende” reiser mer, jubler vi alle. Selv om det krever økte bevilgninger. Med mitt månedskort har jeg ubegrenset antall reiser, og ingen sier da ( i tråd med TT-kuttene); kutt antall subsidierte T-banereiser. Sett et øvre tak.

Med TT-brukerne er det annerledes. Bystyret blir særs bekymret når TT-kortbrukerne reiser mer enn før, eller når antallet brukere øker. Som en konsekvens av dette blir vilkårene stadig strammet inn. Men når målsettingen er å bidra til at de forflytningshemmede ikke lever en isolert tilværelse i sin egen leilighet bør en jo se på det som særs positivt at flere reiser.


Avslutning

Det sittende byråd snakker med store bokstaver om at det er viktig med skatte- og avgiftsreduksjoner. Men det er de syke og funksjonshemmede som skal betale regningen.

Byrådet mener at ingen takster neste år skal økes ut over en prisstigning på 2,9 %. Men det er et unntak, og det er TT-tjenesten. Byrådet mener at dere som funksjonshemmede bør bidra mer enn noen andre i denne byen. Byråd Margaret Eckbo foreslår derfor at egenandelen for TT skal økes fra 20 til 30 kroner.

Dagbladet skrev lørdag på lederplass ”Vet han hva han gjør, finansbyråd André Støylen, når han legger på 10 kroner for hver tur under TT-ordningen? Vet han hvem det rammer? Hvor hardt denne 10-kroningen slår? Det som undrer oss, er hvordan slike forslag overhodet når fram? Det er som om det mangler en anstendighet. Samlet må en del av disse usosiale forslagene utgjøre småbeløp, og hadde det vært vilje, kan selvsagt tilsvarende beløp tas fra de rikeste uten at de merker eller registrerer det”.

Det er et bevisst verdivalg når byråd Margaret Eckbo og hennes kolleger øker egenandelen neste år med 10 kroner pr. TT-reise. Jeg gremmes over en politikk som går ut på å gi skatte- og avgiftslettelser til de rike, og ta mer fra de fattigste.

Takk for at dere står på i kampen for en forutsigbar og god TT-transport. Dere skal vite at dere har allierte i Oslo bystyre og Rådhuset. Vi får slåss for dette på hver vår arena. Denne kampen må vi vinne, da det vi i dag opplever skaper økt sykelighet og dårligere livsstandard for mange i denne byen.

TT-kvote for funksjonshemmede folkevalgte

"Folkevalgte som er brukere av TT-kort, får dekket sine utgifter til transport til møter i folkevalgte organer eller annen pålagt virksomhet tilknyttet vervet". På initiativ fra Ivar Johansen vil Oslo bystyre i sitt første møte vedta dette. Bakgrunnen for forslaget er eksempler på at f.eks. brukerrepresentanter i bydelsråd for funksjonshemmede har måttet melde forfall til møter fordi disse har brukt opp sin TT-kvote.

Les protokoll fra bystyrets finanskomite
Les rapporten: Deltakelse i politisk arbeid. Forutsetninger og like muligheter for alle
Les rapporten: Funksjonshemmedes muligheter til å delta i valg og utøve sine rettigheter som folkevalgt

Universell utforming i offentlige anskaffelser – et verktøy for et tilgjengelig samfunn for alle

Tilgjengelighet til bygg og uteområder er et problem for mange mennesker med funksjonsnedsettelser i dagens Norge.

Rapporten "Full deltakelse for alle? Utviklingstrekk 2001-2006", som ble utarbeidet på oppdrag fra Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne og Sosial- og helsedirektoratet, viste at ”tilgjengeligheten til utemiljø, bygninger og anlegg ikke er i overensstemmelse med de politiske mål som er satt og de faglige kvalitetskravene som gjelder. Dette gjelder for nye utemiljøer, bygninger og anlegg, og i særdeleshet for eksisterende omgivelser.


Det har vært en økt politisk, økonomisk og faglig innsats for tilgjengelighet de siste fem årene. Tilgjengeligheten øker, men også i nye bygg og anlegg er det fortsatt svikt i kvaliteten, sa seniorrådgiver Rudolph Brynn fra Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne på Bygg- og anleggsdagene tirsdag.

Les mer

IPLOS: Å telle seg til dumskap

Funksjonsmåling som utelukkende knytter funksjonsevne til enketltindividetet er et langt steg bakover. Intellektuelt ble debatten om sosiale fenomeners målbarhet avgjort tidlig på syttitallet. Jeg har ikke sett et eneste nytt argument som skulle tilsi at all menneskelig aktivitet kan måles og telles (uttrykkes ved tall) på noen meningsfylt måte.


De nyliberale styringsmodellene, som blant annet den forrige regjeringen ivret for, forutsetter at offentlig sektors aktivitet kan styres ved hjelp av enkle indikatorer. Men de argumenterte aldri for at denne forutsetningen holder. Svært mange av dem som er satt til å foreta registreringsarbeidet i felten ser hvor meningsløst dette er. Det er å håpe at denne erkjennelsen også når Helsedepartementets ledelse. Min bønn er derfor at en dropper den tvangsmessige bruken av IPLOS. Blindebukk forkledd som presisjonsstyring gir dårlige styringsmuligheter, og bør ikke være offisiell politikk, skriver professor Rolf Rønning.

Funksjonshemmede vil i arbeid

Fortsatt utestenges mange funksjonshemmede fra arbeidslivet. Mange tiltak er iverksatt, men resultatene kommer bare ikke., skriver Phuoc Tan Le.

Jeg har ved tidligere anledninger reist krav om at bystyret fastsetter mål for antall nytilsatte med nedsatt funksjonsevne, men bystyreflertallet/byrådet har vegret seg. Det er ingen tvil om at bystyrets flertall her har for svak vilje til å handle.

Les artikkelen
Les bystyrets behandling av temaet

TT-tjenesten: Ny konkurranseutsetting stanset, og tilbudet evalueres.

Det er mye misnøye med TT-tjenesten, og dette har økt etter at tjenesten ble flyttet fra Samferdselsetaten til bydelene.Byrådet nektet å foreta en evaluering av Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-tjenesten) for å se på organisering, brukertilfredshet og omfang. I stedet ville de påny konkurranseutsette tjenesten. Uakseptabelt sa Ivar Johansen og sørget for å bringe saka inn for bystyret. Og bystyreflertallet fulgte Ivar Johansens forslag punkt for punkt. Dermed skjer det ingen ny konkurranseutsetting før det er foretatt en omfattende evaluering av dagens tilbud, og denne er behandlet av bystyret. Byens funksjonshemmede har grunn til å være svært fornøyd.