Funksjonshemmede

Kommunens innkjøpspolitikk: Prioritere virksomheter som skaper arbeidsplasser for funksjonshemmede

Kommunens innkjøpspolitikk: Prioritere virksomheter som skaper arbeidsplasser for funksjonshemmede

For noen uker siden her på bloggen skrev jeg om 22-årige Kine-Margrethe: Arbeidsplikt, sies det overfor sosialhjelpsmottagere. Andre sloss for å få jobb, men får det ikke: Etter 5 års skolegang tilbyr Oslo kommune mange psykisk utviklingshemmede ungdommer et eneste tilbud: jobbventeliste, med håp om jobb om noen år.

En rådgiver ved en av byens videregående skoler kontaktet meg i sin fortvilelse: Hun har mange utviklingshemmede som etter 5 års skolegang ikke kommer over i tilpasset arbeid, VTA. Kine-Margrethes sak løste seg, men det er mange andre funksjonshemmede som er fortvilet over ikke å få arbeid.

Et enstemmig bystyre ber nå, på mitt initiativ, byrådet om å sette fokus på dette og prioritere å skaffe arbeidsplasser. En enstemmig bystyrets finanskomite uttaler:

"Komiteen viser til at kommunen gjennom sin anskaffelsespolitikk kan bidra til flere arbeidsplasser for denne gruppen.

Komiteen viser til forskriften til lov om offentlige anskaffelser § 8 - 8: "Oppdragsgiveren kan begrense konkurransen til virksomheter eller programmer som har som hovedformål å integrere funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer i arbeidslivet. Dette gjelder bare når minst 30 prosent av de ansatte i virksomheten eller programmet har en funksjonshemming eller er vanskeligstilte. Dersom oppdragsgiveren bruker denne muligheten, skal han angi dette i kunngjøringen."

Byrådet bes se på om kommunen i større grad kan benytte seg av denne muligheten."

En tydelig beskjed fra bystyret!

Byrådet i Oslo med ny handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Byrådet i Oslo med ny handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Nå foreligger forslaget til ny plan. Hva synes du om forslaget?

Byrådet presenterer planen slik:

"Mennesker med funksjonsnedsettelser skal kunne leve mest mulig aktive og selvstendige liv. En varmere by med plass til alle forutsetter at alle får delta og kjenne seg inkludert og likestilt, uavhengig av funksjonsnivå. Byrådet er opptatt av likeverdige tjenester, uavhengig av hvor i byen folk bor, og vil jobbe systematisk for å oppnå dette. Det handler om hvordan vi møter mennesker, om kompetanse og samarbeid på tvers, og ikke minst om at vi alltid må spørre folk om hva som er viktig for dem.

En gjennomgående tilbakemelding fra berørtes organisasjoner og andre interessenter er at tjenestene i dag ikke tar utgangspunkt i den enkeltes behov, og at de er for lite fleksible. Tilbudene varierer stort mellom bydelene. Et velfungerende system forutsetter at mennesker opplever at de blir hørt, at de får være med på å utforme tjenestene og gi tilbakemeldinger på hva som fungerer og ikke.

Byrådet i Oslo arbeider for en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle. I plattform for byrådssamarbeid signaliserte byrådet også at innbyggernes behov skal settes i sentrum, og at Oslo skal være en ubyråkratisk by. Innbyggerne er selv eksperter på egne liv, og medarbeidere i kommunen skal møte alle med ydmykhet og åpenhet. Folks egne ressurser skal mobiliseres, med utgangspunkt i spørsmålet «hva er viktig for deg?». Slik kan man bygge samarbeid og legge til rette for mestring.

Innspill til planen viser at det fremdeles er behov for å styrke rettighetene og livskvaliteten til personer med funksjonsnedsettelse. På denne bakgrunn har byrådet utarbeidet en handlingsplan for perioden 2017 - 2020. Planen har følgende innsatsområder: En bedre kommune, klima, miljø og samferdsel, bolig og byutvikling, næring og arbeid, kunnskap og utdanning, helse og omsorg, kultur, frivillighet og idrett, samt trygghet. Det er foreslått 29 tiltak innenfor ulike områder som omhandles i plattform for byrådssamarbeid 2015 – 2019."

Forslaget skal nå behandles og vedtas i bystyret, og du kan påvirke resultatet. Kom derfor med innspill!

Utfordringer for arbeidsmarkedsbedriftene

Utfordringer for arbeidsmarkedsbedriftene

Anbudsregimet gir, naturligvis, tap for noen. Og trolig først og fremst for brukerne.

Ilas AS og ITAS AMB AS er to arbeidsmarkedsbedrifter hvor Oslo kommune er deleier. Arbeidsmarkedsbedriftene har som hovedmålsetting å drive attføring gjennom arbeidstrening og kvalifisering av yrkeshemmede med sikte på formidling til ordinært arbeid eller utdanning. Arbeids- og inkluderingsbransjen gjennomgår betydelige strukturendringer. Trenden er at aktørene blir færre og større.

Deler av bransjen er konkurranseutsatt og en betydelig del av oppgavene fra NAV Stat er lagt ut på anbud, også her på et felt som slett ikke egner seg for ordinær markedstenkning og konkurranse. Ingen av de to arbeidsmarkedsbedriftene har vunnet anbud og bedriftenes samlede volum har over tid blitt redusert med 45 %. For å sikre lønnsom drift har begge bedriftene vært gjennom en restrukturerings- og nedbemanningsprosess.

For å møte den nye konkurransen og legge grunnlag for fremtidig drift har styrene i begge selskapene foreslått fusjon som et nødvendig tiltak for å sikre at selskapene står sterkere i konkurransen om statlige oppdrag.

Byrådet har nå sendt fram forslag om slik sammenslåing til bystyret, og jeg støtter dette. Men samtidig er jeg bekymret for utviklingen når det gjelder arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Jeg tar derfor gjerne imot innspill til hvordan folk oppfatter status og utfordringene.

Vålerenga bolig satser på vernepleiere

Vålerenga bolig satser på vernepleiere

Midt i trehusbebyggelsen på Vålerenga ligger hjemmet til 6 personer med utviklingshemming og arbeidsplassen til 24 fast ansatte og mange ekstravakter.

Her er det jobbet systematisk på å styrke kompetansen. På det verste var det 40 angrep på personalet i løpet av en vakt. Nå skjer det maks sju ganger i året. Bortsett fra sjefen, som var sykepleier, var alle ansatte ufaglærte. Beboerne utagerte mye, og personalet brukte mye tavng, uten vedtak.

Det er jobbet solid og systematisk på bygging av kompetanse på arbeidsplassen blant annet ved at flere av de ansatte har tatt vernepleierutdanning.

Vålerenga bolig holder nå høyt faglig nivå. Dette er bra!

Les reportasjen fra tidsskriftet Fontene.

Et delt boligmarked for utviklingshemmede?

Et delt boligmarked for utviklingshemmede?

Nanna Due, mor til en utviklingshemmet, er bekymret:

"Det er flott at kommunen tar ansvar, men jeg er bekymret for at det utvikler seg et delt boligmarked for utviklingshemmede.

Jeg har selv en sønn som bor på Økernly, en samlokalisert bolig som driftes av Bjerke Bydel. Boligen er eid av brukerne, og er en del av Økernly Borettslag. De unge som bor der eier hver sin leilighet og idell andel av fellesarealer, og personalbase som Bydel Bjerke leier. Initiativet til denne boligen ble tatt av en foreldregruppe med utgangspunkt i kjennskap og vennskap mellom foreldrene gjennom mange år og det var en lang prosess å få til finansiering etc, men nå er altså de 8 som bor der eiere av egne leiligheter.

Dette gjør at de skånes for flyttinger som utviklingshemmede i kommunale boliger blir utsatt for, og har de en forutsigbar økonomi, noe de som bor i kommunale boliger ikke har. Noenen bydeler setter opp leien i de kommunale boligene til nivåer jeg ikke synes er akseptable, i bydel Grorud er nå leien på 10500 kr i måneden, mens den  samme typen boliger i bydel Vindern (Nordre Aker?)  koster mellom 4-5 tusen i måneden.

Har du mulighet til å ta tak i dette? Det er vel rimelig at leien er lik i hele Oslo så lenge vi er en kommune?"

Det er en viktig spørsmål Nanna Due stiller. Hva er andres erfaringer her?

Enklere hverdag i hjemmet

Enklere hverdag i hjemmet

Smartteknologi og universell utforming gjør det enklere for eldre å bo lengre hjemme. Oslo kommune har lansert hvakanhjelpe.no både eldre, personer med funksjonsnedsettelser  og pårørende finne teknologi og produkter som gjør hverdagen enklere. Dette er ting som er mulig for forbrukere å kjøpe og som nødvendigvis ikke er så kostbare.

Blant produktene man kan finne informasjon om er automatiske lys, oversikt over mobiltelefoner som er enkle å bruke, fjernkontroller, komfyrvakt, medisindispensere som minner deg på å ta medisinen og apper som gjør telefonen mer praktisk og eldrevennlig.

Kunnskapstjenesten Almas hus er en del av Senter for fagutvikling og forskning, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste i Oslo kommune (SFF) og viser hvordan omgivelser, hjelpemidler og velferdsteknologi kan gjøre hverdagen enklere og tryggere for personer med kognitiv svikt eller demens, enten man bor i eget hjem eller på institusjon.

En viktig del av Almas hus er en visningsleilighet på Aker sykehus der ulike produkter og hjelpemidler er satt opp slik at brukere kan teste dem.

Dette er et flott tiltak, som jeg selvsagt heier på.

Omsorgsboliger for utviklingshemmede på Røa

Omsorgsboliger for utviklingshemmede på Røa

Bydelene har meldt inn konkret behov for 153 såkalte samlokaliserte boliger, hvorav av de aller fleste med delvis bemanning eller med døgnbemanning. Når det derfor nå er startet bygging av åtte tilpassede boliger på Røa så heier jeg på det. I den nye boligblokken blir det åtte boliger og fellesarealer, samt en personalbase. Boligene får også grønttak og skal tilfredsstille passivhusstandard.

– Bydelen er glad for å få på plass nye, moderne og funksjonelle samlokaliserte boliger for utviklingshemmede i Røahagan, sier Anne Lexow, avdelingsdirektør ved avdeling bo- og dagtilbud i Bydel Vestre Aker. – Bydelen har per i dag tolv andre boliger. Enkelte av disse er gamle og uhensiktsmessige for målgruppen, og vi ser for oss at det vil bli utskiftninger i den gamle boligmassen, forteller Lexow.

Hun legger til at bydelen har lang erfaring med å gi tjenester til beboere i samlokaliserte boliger. – Boligene vil være bemannet hele døgnet, og de ansatte har kompetanse i og erfaring fra arbeid med utviklingshemmede.

Fremtidig beboer, Peder Godager, har ventet lenge på et nytt botilbud som dette.

Han er godt kjent i området og har flere ganger vært nede ved byggetomten for å se om Boligbygg har begynt å grave. Nå er ventetiden endelig over og byggingen av hans fremtidige bolig er straks i gang. Entreprenøren er i gang med prosjekteringen og den fysiske byggestarten forventes å bli i mars-april.

– Planene i Røahagan er veldig fine, og vi har turvei ned dit her hjemmefra. Det blir stor forandring fra der Peder bor i dag, sier faren Tor.  – Også blir det mye lysere, finere og grønnere. Det er gøy å komme inn i noe nytt, og man er jo gjerne litt mer bevisst på sine ønsker som 34-åring enn som 20-åring, smiler faren. Peder nikker enig. Han har bodd 13 år i sin nåværende bolig, og de siste seks årene har familien arbeidet for å finne en ny tilpasset bolig til ham.

Les mer under "les mer."

Utviklingshemmede Tobias sin bolig: Foreldre tok selv grep, der det offentlige sviktet

Utviklingshemmede Tobias sin bolig: Foreldre tok selv grep, der det offentlige sviktet

Jørn H. Eriksen er far til Tobias som er en ung mann med utviklingshemming. Tobias har syndromet frontonasal dysplasi, en midtlinjedefekt, med brudd i corpus callosum, som er koplingen mellom høyre og venstre forhjerne. Det innebærer blant annet en forsinkelse fra impuls til handling.

Tobias bor nå på Nordre Ammerud gård, i et bofellesskap for 10 utviklingshemmede i Grorud bydel. Han flyttet inn i september 2015. Tobias eier sin egen leilighet. Han har dermed krav på omsorg i sin egen kommune og bydel. Bydel Grorud har ansvaret for omsorg og aktivitet for alle 10 beboere. Omsorgen organiseres i bygget der de bor.

Som Jørn skriver: "At Tobias har egen bolig er det ikke det offentlige tilbud som skal takkes for. Det var en lang og krevende kamp som mange har kjempet sammen." Han mener at hovedproblemet er at "kommunene ikke har plikt til å skaffe bolig. Man skal bare «medvirke til», og det betyr i praksis at man ikke trenger å medvirke til. Det finnes et utall av initiativ og forslag, av utredninger og utvalg der gode intensjoner knyttet til bolig uttrykkes. Det hjelper lite når rådmenn og politikere ikke er forpliktet."

Og Jørn legger til: "Jeg er bedt om å fortelle om et initiativ som er løsningen for noen av oss; bygging av boliger etter privat, eller i praksis foreldrenes initiativ. For oss og mange andre var dette den eneste veien til bolig. Ventelistene var lange og er egentlig ei lureliste. Så oppnådde vi en annen stor fordel. Tobias eier sin egen leilighet. Han og vi foreldre har trygghet for at kommune og bydel ikke kan komme til å gjøre «andre prioriteringer». Det er sjelden vare at utviklingshemmede blir kastet ut eller flyttet på, men vissheten om at så ikke kan skje har en uvurderlig betydning for oss! Vi er glade og fornøyde, et viktigere innsats enn å sikre Tobias bolig kan jeg ikke bidra med her i livet. Samtidig er jeg bekymret for andre, ventelistene er lange, behovet er stort, interessen fra politisk hold begrenset og gjennomføringsviljen fraværende."

Denne bloggen gir plass til folk som sloss for rettferdighet, også de som geniunt mener det offentlige tilbudet er utilstrekkelig. Jørn er det all grunn til å lytte til.

Les mer under "les mer."

Utviklingshemmede: Klokt KS-vedtak

Utviklingshemmede: Klokt KS-vedtak

Det ble et godt resultat ved KS hovedstyre sin behandling av høringsuttalelsen til «NOU 2016:17 «På lik linje: åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming». KS er kommunesektorens organisasjon. Alle norske kommuner og fylkeskommuner er medlemmer.

Det er en prinsipielt svært viktig forskjell på KS sin administrasjon anbefaling om at hovedstyret skulle vedta at «det er problematisk at en gruppe mennesker med en type funksjonshemming gis særrettigheter,» til det som ble det faktiske vedtak i hovedstyret: «KS ser at det er riktig at ulike mennesker behandles ulikt for å oppnå likeverdig resultat.»

Jeg utfordret her på bloggen fagfolk, enten de er utdannet eller fått kompetansen som bruker, til å komme med innspill på hva som burde være mine synspunkter/forslag ved behandlingen i hovedstyret. Det kom mange kloke innspill.

Og resultatet står referert slik i KS hovedstyre sin protokoll:

"Forslag fra redaksjonskomite med følgende representanter: Mette Gundersen AP, Jonni Solsvik H, Jenny Følling SP og Ivar Johansen SV:

1. KS ser behovet for en ekstra innsats på dette feltet, for å gi funksjonshemmede tilfredsstillende tjenester.

2. KS mener det er utfordrende at det foreslås nye regler, som allerede følger av dagens lovverk, men hvor gjennomføringen er krevende.

3. KS ser at det er riktig at ulike mennesker behandles ulikt for å oppnå likeverdig resultat.

4. KS beskriver i sin høringsuttalelse hvordan utvalgets forslag kan støtte opp under, og styrke, det arbeidet som gjøres i kommunene overfor mennesker med ulike funksjonsnedsettelser.

5. KS beskriver i sin høringsuttalelse konsekvensene NOU-ens innhold vil få for kommunal sektor, og særlig peke på behov for å styrke kompetanse og økonomi til sektoren for å løfte arbeidet innenfor dette feltet.

6.Konsekvensene av forslagene må gjennomgående vurderes også for andre grupper med nedsatt funksjonsevne."

Dette ble enstemmig vedtatt som føringer for hvordan KS sin høringsuttalelse skal utformes.

Jeg mener dette ble et bra kompromiss!

Kjærlighetsstien, for alle?

Kjærlighetsstien, for alle?

Kjærlighetsstien (St. Hanshaugen/Oslo) skulle få "universell utforming og tilgjengelighet for alle", het det i anbudsutlysningen:

"Anskaffelsen gjelder oppgradering av Kjærlighetsstien slik den er prosjektert. Bymiljøetaten har ansvar for å sikre trygge gang- og sykkelveier, og tilrettelegge for universell utforming og tilgjengelighet for alle. Oppgraderingen skal sikre en sti som oppleves attraktiv for byens brukere, ved å gjøre stien lysere og mer tilgjengelig for myke trafikanter med en tilfredsstillende universell utforming."

Fride Eeg-Henriksen skriver i en henvendelse til bydel St. Hanshaugen blant annet dette:

"På mange måter har Kjærlighetsstien blitt riktig fin etter rehabiliteringen.

Men det er nok flere enn meg som ble skuffet da de oppdaget at rampen nederst i stien er så smal. Det vil dermed verken være mulig å bruke denne turstien for brukere av elektrisk rullestol, eller for dem som triller en litt bred barnevogn. Rampen er nemlig ca 75 cm bred på det smaleste (se venstre side av stien på vedlagte foto, jeg har målt bredden på 2-3 punkter). Det blir for snaut for eksempelvis en Permobil (74 cm bred), og en ”søskenbarnevogn” med 77 cm bredde.

Det er dermed vanskelig å se at den nye Kjærlighetsstien er tilfredsstillende universelt utformet, slik den skulle vært ikke minst på bakgrunn av utlysningen i sin tid.

Frides utfordring til bydelsutvalget er: "Mitt spørsmål til Bydelsutvalget er nå om det så snart som mulig kan vurderes om det er mulig å utvide eksisterende rampe i bredden på bekostning av trappen, slik at elektriske rullestoler og litt brede barnevogner kan passere. Jeg vil utfordre dere til å ivareta interessene til de av bydelens innbyggere som er avhengig av universell utforming for å kunne ta bruk gode tilbud som dette, og ta saken opp med Bymiljøetaten og Byrådet."

En betimelig henvendelse.

Omsorg+ må være tilgjengelig også for yngre

Omsorg+ må være tilgjengelig også for yngre funksjonshemmede

Hanne har sendt meg denne henvendelsen:  

"Jeg jobber som BPA med en mann med ... som er 39 år. Han er nå så kognitivt svekket at han trenger trygghet og å flytte til et sted han er trygg.

Jeg er sammen med mor, bestillerkontoret i bydelen, fastlegen, m.fl. i prosessen med å finne et sted for han å bo. Det er i denne prosessen jeg har oppdaget at tilbudet avhenger hvor i byen du bor.

Noen bydeler har omsorgsboliger for mennesker under 67 (eks St. Hanshaugen), mens f.eks. Gamle Oslo ikke har et slikt tilbud. Sistnevnte har flott tilbud til de over 67, men det ser altså ut som et menneske på 39 år må plasseres på sykehjem med gamle, demente, osv.  

Jeg skriver til deg fordi jeg synes det må opprettes flere tilbud til unge uføre som har behov for 24 timers trygghet. Bo i en Omsorg+ leilighet, men fremdeles ha tilgang til tjenester som BPA og hjemmesykepleie for å ha et så normalt liv som mulig.

Du er en kar som løfter viktige spørsmål for funksjonshemmede i Oslo, så håper spørsmålet løftes politisk slik at alle bydeler får et tilfredsstillende tilbud til denne gruppen."  

Det er jo et svært viktig spørsmål Hanne reiser, og jeg har fått følgende kommentar fra byrådssekretær Mette Kolsrud:  

"Dette er et eksempel på at noen dessverre kan falle mellom flere stoler.  

For mennesker med behov for heldøgns omsorg under 67 år finnes et byomfattende tilbud i samlokalisert bolig Stigenga omsorg i bydel Stovner. Det er et tilbud for bl.a. mennesker med MS.  

I forskriften til Omsorg+ er det satt en aldersgrense på 67 år, men det er en åpning for noen yngre som har tilsvarende problemer som eldre. Men det er satt en grense nedad på 60 år. Det virker som om en grense på 60 ikke bør være en nedre grense dersom fysisk og psykisk tilstand kan sammenlignes med eldre enn reell alder.  

Vi må se på denne forskriften på nytt."  

Da er noe på gang, og det er bra. Takk for Hannes henvendelse.