Helsevesen

Oda Solheim Hammerstad: Fastlegen i krise

Oda Solheim Hammerstad: Fastlegen i krise

"Fastelegetjenesten var i sin tid en svært populær reform, og det med rette. Etterhvert har imidlertid flere oppgaver blitt lagt til tjenesten, og det er i særlighet samhandlingsreformen, en ikke-finansiert reform, som har lagt sten til byrden for fastlegene. Flere kommuner over det ganske land rapporterer om en fastlegetjeneste som kneler, det er ubesatte stillinger, og det er for få leger som vil bli fastlege. Det er for tøft, og arbeidsvilkårene er for dårlige. Fastlegene streiket i høst for å få maksbegrensning på antall timer de skulle bli pålagt i legevakt. Det endte etter kort tid i tvungen lønnsnemnd og med ingen løsning. Rikslønnsnemnda gav heller ingen løsning.  

Hvis fastlegetjenesten ikke får økonomisk livredning vil den dø, og det blir ikke et vakkert lik. En liten reduksjon i deres arbeide betyr en tsunami på sykehusene - dette har vi ikke råd til. Lokalt kan vi gjøre noe, tilby gode fastlønnsavtaler, 8.2-avtaler og flerdelt legevakt, men alle vet at de store pengene finnes over statsbudsjett. En satsning på helse er vel investerte penger," skriver Oda Solheim Hammerstad, psykiater som jobber med spiseforstyrrelser på Gjøvik DPS. Men også med en kortlivet fortid som fastlege. Og ikke minst: kommunestyremedlem i Gjøvik for SV.  

Les hennes artikkel under "les mer."

Inkassovarsel og fakturaer til besvær

Inkassovarsel til besvær

Christine har sendt meg dette spørsmålet:

"Er det riktig at første purring man får på faktura fra legevakt eller sykehus, skal være en inkassovarsel? Jeg har akkurat mottatt purring på egenandel på en sykehuskonsultasjon. Denne første purringen har overskriften «Inkassovarsel», og det står at kravet går til inkasso hvis det ikke er betalt innen 14 dager. 

I fjor var min 99 år gamle mor på legevakta. Hun har antakeligvis mottatt faktura, men er nesten blind, og altså gammel, så hun leverte ikke den til meg. (Hun har fakturaer fra apoteket på avtalegiro, men de sender henne fakturaen uten at hun trenger å betale den, så hun har antakeligvis tenkt det samme her. Hvis hun overhodet har greid å lese den.) Uansett, innen jeg greide å fange det opp, var kravet økt fra kr 345 til nesten kr 1 200. Uten at noen hadde giddet å ringe nærmeste pårørende for en 99-åring som på det tidspunktet bodde aleine. 

Bør ikke helsevesenet innse at de forholder seg til mennesker og ikke maskiner, også når det gjelder innkreving av egenandeler? Jeg synes SV skal kreve en mer human innkrevingsmåte av egenandel for helsehjelp. Dette tror jeg det er flere enn meg som irriterer seg over. Det skulle vært interessant å vite hvor mange av disse sakene som faktisk går til rettslig inkasso, og som får mangedoblet kravene før de blir betalt."

Jeg tar saken i de riktige kanaler, men hva er andres erfaringer?

Grøsser på glanset papir

Grøsser på glanset papir

Klokt fra Torgeir Bruun Wyller:

Jeg synes det er viktig å påpeke at planleggingen av «Nye Oslo universitetssykehus» bygger på svært urealistiske forutsetninger. Dette vil særlig gå ut over de eldste og mest komplekse pasientene, samt de med alvorlig psykiatrisk sykdom. De vil i enda større grad enn nå bli kasteballer i systemet. Jeg har skrevet et lite innlegg om det i Dagsavisen i dag

I går kom Kommunekonsult med sin rapport som bekrefter det vi mange har fryktet: Aker/Gaustad-planene vil gi for få sykehussenger og svekke den medisinske beredskapen både for Oslo og for hele landet. Rapporten kan leses i sin helhet her, og Aftenpostens sammendrag her.

I samme slengen kan det også være grunn til å fremheve Liv-Ellen Vangsnes’ lederartikkel i forrige nummer av Tidsskrift for Den norske legeforening:

«Sløseriet synes å være bunnløst når det gjelder prestisjeprosjekter. Politikerne velger stadig å støtte byråkratenes feilprioriteringer av helsekronene, og det foreligger en urokkelig motvilje mot å lytte til helsepersonell som står i front.»

Fastlege til utenlandske diplomater?

Fastlege til utenlandske diplomater?

"Diplomatkorpset med sine stresskofferter og blågule nummerskilt på sortlakkerte biler – og papirløse migranter i Norge. Man finner vel knapt to mer ulike grupper. En ting har de likevel til felles: De blir syke og må gå til legen, som alle andre, før eller senere. 

Nylig sendte Helse- og omsorgsdepartementet et forslag om å gi diplomater tilgang til den norske fastlegeordningen ut på høring. Departementet foreslår å endre forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen for å sikre diplomater tilgang til fastlegeordningen, på lik linje med nordmenn. Diplomatkorpset i Norge består i dag av om lag 1.700 personer, fra hele verden.

Vi støtter diplomatenes rett til god helsehjelp i Norge. Selvfølgelig! Samtidig vil vi være en tydelig røst for de ingen hever stemmen for: Papirløse migranter. Reisende i fattigdom, nød og lidelse. Tilreisende EØS-borgere uten helsetrygdkort. Menneskene som lever i skyggene rundt oss, men som har de samme behovene som dresskledde diplomater og den samme verdien: Alle kan trenge et besøk hos legen når behovene melder seg. Alle kan trenge hjelp!

Alle må ha rett til å gå til legen: Både Kong Salomo og Jørgen hattemaker, for både ambassadører og papirløse migranter trenger penicillin. Begge trenger hjelp – fordi de er mennesker.

Vi ber derfor regjeringen i tillegg til å se på hvordan diplomater i Norge kan få bedre helserettigheter, undersøke hvordan forholdene er for papirløse migranter. Vi vet de lider fordi de sitter alene på venterommet. Uten at noen slipper dem inn," skriver Håvard Therkelsen i Norges Røde Kors blant annet,

Les hele hans tekst nedenfor. 

Ullevål sykehus: Ap blokkerer Stortinget-flertall for å stanse planene for nedleggelse

Ullevål sykehus: Ap blokkerer for flertall for å stanse planene for nedleggelse

I går avga Stortingets helse- og omsorgskomite sin innstilling på et såkalt representantforslag fra SV, Sp, MDG og Rødt  om å si nei til nedlegging og salg av Ullevål sykehus og stoppe planlagt smittetårn på Gaustad. Dessverre støtter Arbeiderpartiet sammen med Høyre, Venstre og KrF fortsatt opp om Helse Sørøst og Oslo Universitetssykehus sine planer. 

Aps begrunnelse er: «Arbeiderpartiet mener framdriften for å bygge nye sykehus i Oslo ikke må stoppe opp i påvente av videre utredninger, og at utbyggingsplanene for Oslos nye sykehus må gjennomføres gradvis og på en slik måte at det ikke oppstår vesentlige eller langvarige brudd i driften, og at det dermed ikke blir nødvendig å gjøre seg avhengig av private helseaktører eller midlertidige bygg i ombyggings- og utbyggingstiden.»  

SV, Sp og Frp har denne fellesmerknad:

«Det er stor fare for å gjøre irreversibel skade på Oslos sykehustilbud dersom man setter i gang slike tiltak uten å være helt sikker på at det er mulig å gjennomføre den utbyggingen som planlegges av Helse Sør-Øst. Disse medlemmer mener denne risikoen bør bekymre Stortinget, uavhengig av hva man mener om Ullevål sykehus’ plass i Oslos fremtidige sykehusstruktur.  

På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag: 

«Stortinget ber regjeringen ikke tillate salg av sykehustomta på Ullevål, og avvente en eventuell salgsbeslutning til etter at etappe 2 av Nye Oslo universitetssykehus er regulert og utredet i forprosjekt, og det foreligger detaljerte planer som sikrer at hele Groruddalens befolkning får sitt lokalsykehustilbud ved Aker sykehus.»  

og   

«Stortinget ber regjeringen ikke tillate riving av funksjonell bygningsmasse ved Oslo universitetssykehus, og avvente eventuelle riveplaner til etter at etappe 2 av Nye Oslo universitetssykehus er regulert og utredet i forprosjekt, og det foreligger detaljerte planer som sikrer at hele Groruddalens befolkning får sitt lokalsykehustilbud ved Aker sykehus.»  

Det betyr at ved avstemmingen på Stortinget 13. april vil forslagene bli støttet av SV, Fr.P, Sp, Rødt og MDG med på forslagene. Konsekvensen av dette er at AP blokkerer for flertall og som dermed sikrer at regjeringspartiene får flertall for nedlegging og salg av Ullevål og gjennomføring av planene til Oslo Universitetssykehus.  Les nyhetsoppslag og lederartikkel i Dagsavisen i dag.

Saken behandles endelig i Stortinget tirsdag 13. april. Du bør bruke mulighetene til å påvirke dem!

Helsehjelp til papirløse

Helsehjelp til papirløse

Elisabeth Aunan har kritiske kommentarer til Stortingets behandling av SV-forslag om papirløses hjelp til helsetjenester:

"Du er syk, men uten rett til helsehjelp. Du trenger medisiner, men apoteket nekter å gi det ut fordi du mangler gyldig id. Dette er faktum for papirløse migranter i Norge. Det er på tide å utvide rettighetene deres, ikke begrense dem.

Stortingets helse- og omsorgskomité avga en innstilling om papirløses rett til helsetjenester 23. februar. Frp tar til orde for en innstramming av regelverket, og vil forby frivillige organisasjoner å gi helsehjelp, samt pålegge frivillige organisasjoner meldeplikt ved kontakt med papirløse.

Frps forslag er problematisk på flere plan. Primært er det  en katastrofe for enkeltindividene. Samtidig delegitimerer det Norges internasjonale rolle som menneskerettighetsforkjemper. Det rokker ved helsevesenets mest elementære prinsipp, taushetsplikten, det er samfunnsøkonomisk ugunstig, og det vil ha negativ effekt på folkehelsen," skriver hun bl.a. i Klassekampen.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

Legger ned sykehussenger

Legger ned sykehussenger

Bjørg Marit Andersen påpeker et viktig faktum:

"Helt siden Oslo universitetssykehus (OUS) ble etablert har sengetallet gått jevnt nedover. I 2008, før sammenslåingen, hadde de fire Oslo-sykehusene 2099 somatiske senger mens dette er redusert med 477 senger til 1622 senger i 2019 (SSB).

I et møte mellom Helse sør-øst (HSØ) og Helse og sosialutvalget ved Oslo kommune 4. februar 2021, la viseadministrerende direktør Jan Frich frem nye sengetall for Nye OUS. Han kunne fortelle at i år 2035 vil antall somatiske senger være 1900.

Dette er 137 færre senger enn de 2037 somatiske sengene meldt i 2018 (HSØ- rapporter 25. september 2018 og 18. oktober 2018). Resultatet blir en meget lav kapasitet for sykehusbehandling. I 2018 var det allerede svært lavt sykehustilbud for Oslos innbyggere; 1,6 senger per 1000 innbyggere mot 5,1 i gjennomsnitt for OECD (høring Stortinget – representantforslag 8s, svar fra Redd Ullevål sykehus 12. januar 2019).

Til tross for en betydelig befolkningsøkning i Oslo-området i tillegg til krevende regionale og nasjonale behandlingstilbud, reduserer HSØ ytterligere somatiske sykehusplasser for Oslo-befolkningen," skriver hun blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Mari Sanden om Ullevål: Umulig å forstå styret i Oslo Arbeiderparti

Mari Sanden om Ullevål: Umulig å forstå styret i Oslo Arbeiderparti

Mari Sanden, mangeårig leder av Fagforbundet i Oslo er tydelig:

"Jeg slutter aldri å undre meg og gremmes over at det aldri ser ut til å være mulig med en saklig og seriøs debatt om sykehus i Oslo.  

Jeg har hørt uttalelser som at en kan kjøre forbi flere sykehus i Oslo i løpet av en lunsjpause, Oslo kan ikke ha tre akuttsykehus, Stortinget må tenke på hele landet - ikke bare Oslo, alle spesialistene kan ikke være i Oslo, uttalte f eks Ingvild Kjerkol nylig. Dermed var by og distrikt satt opp mot hverandre igjen, og selvfølgelig ikke til Oslo sin fordel! Hvorfor slike lettvinte uttalelser? Oslo er så vidt jeg vet en del av landet, sykehus i Oslo har både region- og landsfunksjoner. Derfor må vurderingen av framtidas sykehus være langt mer nyansert, selv om de ligger geografisk i Oslo.  

Oslo ligger geografisk der den ligger, selv om noen synes det er urimelig at det er bare noen minutter mellom sykehusene i byen! Etter mitt skjønn er det helt avgjørende at vi faktisk evner å planlegge og bygge sykehus som dekker befolkningen i Oslo sine behov nå og i overskuelig framtid, samt har tilstrekkelig kapasitet til å dekke lands - og regionfunksjoner. For de fleste er det ingen hjelp i at det er korte avstander hvis det ikke er plass og/eller riktig kompetanse på sykehuset. Derfor etterspør jeg en diskusjon som inneholder flere hensyn.  

Befolkningen i Oslo, medlemmene i Oslo Arbeiderparti, fagforeninger, fagmiljøer osv har vært og er krystallklare på at Ullevål må bestå som det viktigste akuttsykehuset, Aker som lokalsykehus, og Rikshospitalet med sine lands- og regionfunksjoner.  

For meg er det umulig å forstå den nye innstillingen til styret i Oslo Arbeiderparti. Den kan ikke føre til noe annet enn at Ullevål skrotes så lenge en vil gå videre med Gaustad etter nåværende planer. Det er helt urealistisk å tenke seg at både Gaustad og nåværende Ullevål skal bestå. Så det var vel ingen snuoperasjon da! Jeg håper virkelig at representantskapet får dette inn på et fornuftig spor.  

Så vet jeg at det er mange, blant annet ansatte og fagforeninger som har hatt et sterkt engasjement, som ble kortvarig glad, og så utrolig skuffet. Men det er bare å kjempe på til fornuften har vunnet."

Helsepolitikk - på bakkeplan!

Helsepolitikk - på bakkeplan!

"Helseforetaksmodellen har utspilt sin rolle. Beslutninger om helsetilbudet må forankres hos dem som har skoene på," skriver Kristin H. Johnsen, overlege ved Kristiansund sykehus.

"Beslutninger om hvordan helsetilbudet til befolkningen i landet skal se ut må fattes av demokratisk valgte helsepolitikere i samråd med folk som innehar nødvendig kompetanse og erfaring. Dernest må disse beslutningstakerne ta inn over seg at om bosettingsmønsteret skal bestå slik det er i dag, må enkelte tilbud faktisk befinne seg i nærheten av der folk bor. Derfor er det viktig å skille mellom akutt- og elektiv behandling. Vi må ta oss råd til å gi folk i Norge et tilstrekkelig godt utbygd helsevesen.

Innsparinger må ikke ramme våre lokalsykehus og frata dem helt nødvendige funksjoner. Blant de viktigste av disse funksjonene er et godt utbygd tilbud til akuttpasienter og til fødende. Barneavdelinger bør også skånes. For at mor og far skal kunne skjøtte jobbene sine mens barnet ligger på sykehus og ikke bli sykmeldt på feilaktig grunnlag, må barneavdelingen ligge i kortest mulig avstand til bo- og arbeidssted. Så kan mye av planlagt behandling for voksne pasienter heller foregå ved større, sentraliserte og spesialiserte enheter," skriver hun blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Rolf Kåresen: Sykehusutbygging i Oslo – En gavepakke til eiendomsutviklere

Rolf Kåresen: Sykehusutbygging i Oslo – En gavepakke til eiendomsutviklere

Tidligere Ullevål-sjefslege Rolf Kåresen er klar:"Jeg mener at sakens kjerne, som førte til at Raymond Johansen og Bent Høies altfor tidlig tok standpunkt til det målbildet som nå gjelder, å selge Ullevål, forklares ved det styrelederen i Helse Sør Øst, økonomen Svein Gjedrem har uttalt: Ullevålområdet er mer verdt som boligområde enn som sykehusareal. De setter mao kortsiktig økonomisk gevinst foran den faglige, miljømessig og på lang sikt økonomisk mest funksjonelle løsningen.

Håpet om at den sunne fornuft skal vinne, er fortsatt der. For prosjektet skal nå først fullføre konseptet. Det mener de å ha klart i slutten av januar. Så sendes det til Oslo plan- og bygningsetat for godkjenning av reguleringsplanen og til By- og Riksantikvar som skal se til at verneverdiene er ivaretatt. Det er de ikke: Begge instanser har varslet innsigelser," skrev han blant annet i en Klassekampen-artikkel for et år siden.

Flere har etterlyst den, og jeg legger den derfor ut på ny. Les hele artikkelen under "les mer."

Sykehus i gjørma?

Sykehus i gjørma?

"Føler statsråden seg trygg på at helseforetakenes planlagte sykehusbygg – særlig planene på Gaustad - ivaretar et føre-var-prinsipp hva gjelder framtidige klimaendringer og ekstremvær som jord- og flomskred, snøskred, fjellskred og kvikkleireras?"

Helseminister Bent Høie må overfor Stortinget besvare dette spørsmål fra SV's stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson, og begrunnet slik:

"I byggteknisk forskrift defineres sykehus som en type bygg med spesielt strenge krav: «byggverk hvor konsekvensen av skred, herunder sekundærvirksninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfaglig område.»

I framtida vil klimaendringer og ekstremvær gi mer av alle typer skred: jord- og flomskred, snøskred, fjellskred og kvikkleireras. Det er fare for at forskrifter og regelverkendringer ikke tilstrekkelig fanger opp potensielle klimaendringer og ekstremvær-situasjon 20, 30 eller 50 år fram i tid.

Det ser ut til at faglige advarsler om dårlige grunnforhold, og fare for skred eller flom fra f.eks. NVE og NGI av og til blir oversett eller overprøvd av andre faglige råd. Jfr. f.eks. nytt sykehus i Drammen (TU 21. febr 2018)

Sørlandet sykehus bygger et nytt psykiatribygg for nesten 900 millioner i et område hvor det er kvikkleire. Nå tar de etter Gjerdrum-skredet en ny vurdering på utbyggingen som allerede er i gang. (NRK Sørlandet 2. jan. 2021).

Sykehusbygg må bygges ut fra et føre-var-prinsipp.

Jeg føler meg ikke trygg på at planene for å bygge nytt sykehus på Gaustad, og nedleggelse av dagens Ullevål Sykehus planlegges ut fra et føre-var-prinsipp.Gaustad planlegges, i motsetning til dagens Ullevål, i en skråning ned mot Sognsvannsbekken.

Området har hatt leirskred, rett nok tilbake i tid:

1953: Skred langs Gaustadbekken (kilde NGI: Rapport Fare- og risikokartlegging av kvikkleiereområder, Oslo kommune)

1950: Leirskred på sørsiden av dagens planområde (Kilde Rambøl 2020. Detaljregulering for Gaustadområdet. Fagrapport. Geologi og grunnforhold. Konsekvensutredning)

Fakultetsbygget/Livsvitenskapsbygget som er under oppføring i Gaustadbekkdalen, har blitt forsinket og vesentlig dyrere enn forutsatt pga av at det var et langt større innslag av kvikkleire enn antatt. Det måtte gjøres et betydelig arbeid for å sikre massene mut utglidning. (Uniforum 26 og 27.8.2020 samt TU 31.8.20).

Føler statsråden seg trygg på at helseforetakenes planlagte sykehusbygg – særlig planene på Gaustad - ivaretar et føre-var-prinsipp hva gjelder framtidige klimaendringer og ekstremvær som jord- og flomskred, snøskred, fjellskred og kvikkleireras?"