Helsevesen

Legger ned sykehussenger

Legger ned sykehussenger

Bjørg Marit Andersen påpeker et viktig faktum:

"Helt siden Oslo universitetssykehus (OUS) ble etablert har sengetallet gått jevnt nedover. I 2008, før sammenslåingen, hadde de fire Oslo-sykehusene 2099 somatiske senger mens dette er redusert med 477 senger til 1622 senger i 2019 (SSB).

I et møte mellom Helse sør-øst (HSØ) og Helse og sosialutvalget ved Oslo kommune 4. februar 2021, la viseadministrerende direktør Jan Frich frem nye sengetall for Nye OUS. Han kunne fortelle at i år 2035 vil antall somatiske senger være 1900.

Dette er 137 færre senger enn de 2037 somatiske sengene meldt i 2018 (HSØ- rapporter 25. september 2018 og 18. oktober 2018). Resultatet blir en meget lav kapasitet for sykehusbehandling. I 2018 var det allerede svært lavt sykehustilbud for Oslos innbyggere; 1,6 senger per 1000 innbyggere mot 5,1 i gjennomsnitt for OECD (høring Stortinget – representantforslag 8s, svar fra Redd Ullevål sykehus 12. januar 2019).

Til tross for en betydelig befolkningsøkning i Oslo-området i tillegg til krevende regionale og nasjonale behandlingstilbud, reduserer HSØ ytterligere somatiske sykehusplasser for Oslo-befolkningen," skriver hun blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Mari Sanden om Ullevål: Umulig å forstå styret i Oslo Arbeiderparti

Mari Sanden om Ullevål: Umulig å forstå styret i Oslo Arbeiderparti

Mari Sanden, mangeårig leder av Fagforbundet i Oslo er tydelig:

"Jeg slutter aldri å undre meg og gremmes over at det aldri ser ut til å være mulig med en saklig og seriøs debatt om sykehus i Oslo.  

Jeg har hørt uttalelser som at en kan kjøre forbi flere sykehus i Oslo i løpet av en lunsjpause, Oslo kan ikke ha tre akuttsykehus, Stortinget må tenke på hele landet - ikke bare Oslo, alle spesialistene kan ikke være i Oslo, uttalte f eks Ingvild Kjerkol nylig. Dermed var by og distrikt satt opp mot hverandre igjen, og selvfølgelig ikke til Oslo sin fordel! Hvorfor slike lettvinte uttalelser? Oslo er så vidt jeg vet en del av landet, sykehus i Oslo har både region- og landsfunksjoner. Derfor må vurderingen av framtidas sykehus være langt mer nyansert, selv om de ligger geografisk i Oslo.  

Oslo ligger geografisk der den ligger, selv om noen synes det er urimelig at det er bare noen minutter mellom sykehusene i byen! Etter mitt skjønn er det helt avgjørende at vi faktisk evner å planlegge og bygge sykehus som dekker befolkningen i Oslo sine behov nå og i overskuelig framtid, samt har tilstrekkelig kapasitet til å dekke lands - og regionfunksjoner. For de fleste er det ingen hjelp i at det er korte avstander hvis det ikke er plass og/eller riktig kompetanse på sykehuset. Derfor etterspør jeg en diskusjon som inneholder flere hensyn.  

Befolkningen i Oslo, medlemmene i Oslo Arbeiderparti, fagforeninger, fagmiljøer osv har vært og er krystallklare på at Ullevål må bestå som det viktigste akuttsykehuset, Aker som lokalsykehus, og Rikshospitalet med sine lands- og regionfunksjoner.  

For meg er det umulig å forstå den nye innstillingen til styret i Oslo Arbeiderparti. Den kan ikke føre til noe annet enn at Ullevål skrotes så lenge en vil gå videre med Gaustad etter nåværende planer. Det er helt urealistisk å tenke seg at både Gaustad og nåværende Ullevål skal bestå. Så det var vel ingen snuoperasjon da! Jeg håper virkelig at representantskapet får dette inn på et fornuftig spor.  

Så vet jeg at det er mange, blant annet ansatte og fagforeninger som har hatt et sterkt engasjement, som ble kortvarig glad, og så utrolig skuffet. Men det er bare å kjempe på til fornuften har vunnet."

Helsepolitikk - på bakkeplan!

Helsepolitikk - på bakkeplan!

"Helseforetaksmodellen har utspilt sin rolle. Beslutninger om helsetilbudet må forankres hos dem som har skoene på," skriver Kristin H. Johnsen, overlege ved Kristiansund sykehus.

"Beslutninger om hvordan helsetilbudet til befolkningen i landet skal se ut må fattes av demokratisk valgte helsepolitikere i samråd med folk som innehar nødvendig kompetanse og erfaring. Dernest må disse beslutningstakerne ta inn over seg at om bosettingsmønsteret skal bestå slik det er i dag, må enkelte tilbud faktisk befinne seg i nærheten av der folk bor. Derfor er det viktig å skille mellom akutt- og elektiv behandling. Vi må ta oss råd til å gi folk i Norge et tilstrekkelig godt utbygd helsevesen.

Innsparinger må ikke ramme våre lokalsykehus og frata dem helt nødvendige funksjoner. Blant de viktigste av disse funksjonene er et godt utbygd tilbud til akuttpasienter og til fødende. Barneavdelinger bør også skånes. For at mor og far skal kunne skjøtte jobbene sine mens barnet ligger på sykehus og ikke bli sykmeldt på feilaktig grunnlag, må barneavdelingen ligge i kortest mulig avstand til bo- og arbeidssted. Så kan mye av planlagt behandling for voksne pasienter heller foregå ved større, sentraliserte og spesialiserte enheter," skriver hun blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Rolf Kåresen: Sykehusutbygging i Oslo – En gavepakke til eiendomsutviklere

Rolf Kåresen: Sykehusutbygging i Oslo – En gavepakke til eiendomsutviklere

Tidligere Ullevål-sjefslege Rolf Kåresen er klar:"Jeg mener at sakens kjerne, som førte til at Raymond Johansen og Bent Høies altfor tidlig tok standpunkt til det målbildet som nå gjelder, å selge Ullevål, forklares ved det styrelederen i Helse Sør Øst, økonomen Svein Gjedrem har uttalt: Ullevålområdet er mer verdt som boligområde enn som sykehusareal. De setter mao kortsiktig økonomisk gevinst foran den faglige, miljømessig og på lang sikt økonomisk mest funksjonelle løsningen.

Håpet om at den sunne fornuft skal vinne, er fortsatt der. For prosjektet skal nå først fullføre konseptet. Det mener de å ha klart i slutten av januar. Så sendes det til Oslo plan- og bygningsetat for godkjenning av reguleringsplanen og til By- og Riksantikvar som skal se til at verneverdiene er ivaretatt. Det er de ikke: Begge instanser har varslet innsigelser," skrev han blant annet i en Klassekampen-artikkel for et år siden.

Flere har etterlyst den, og jeg legger den derfor ut på ny. Les hele artikkelen under "les mer."

Sykehus i gjørma?

Sykehus i gjørma?

"Føler statsråden seg trygg på at helseforetakenes planlagte sykehusbygg – særlig planene på Gaustad - ivaretar et føre-var-prinsipp hva gjelder framtidige klimaendringer og ekstremvær som jord- og flomskred, snøskred, fjellskred og kvikkleireras?"

Helseminister Bent Høie må overfor Stortinget besvare dette spørsmål fra SV's stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson, og begrunnet slik:

"I byggteknisk forskrift defineres sykehus som en type bygg med spesielt strenge krav: «byggverk hvor konsekvensen av skred, herunder sekundærvirksninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfaglig område.»

I framtida vil klimaendringer og ekstremvær gi mer av alle typer skred: jord- og flomskred, snøskred, fjellskred og kvikkleireras. Det er fare for at forskrifter og regelverkendringer ikke tilstrekkelig fanger opp potensielle klimaendringer og ekstremvær-situasjon 20, 30 eller 50 år fram i tid.

Det ser ut til at faglige advarsler om dårlige grunnforhold, og fare for skred eller flom fra f.eks. NVE og NGI av og til blir oversett eller overprøvd av andre faglige råd. Jfr. f.eks. nytt sykehus i Drammen (TU 21. febr 2018)

Sørlandet sykehus bygger et nytt psykiatribygg for nesten 900 millioner i et område hvor det er kvikkleire. Nå tar de etter Gjerdrum-skredet en ny vurdering på utbyggingen som allerede er i gang. (NRK Sørlandet 2. jan. 2021).

Sykehusbygg må bygges ut fra et føre-var-prinsipp.

Jeg føler meg ikke trygg på at planene for å bygge nytt sykehus på Gaustad, og nedleggelse av dagens Ullevål Sykehus planlegges ut fra et føre-var-prinsipp.Gaustad planlegges, i motsetning til dagens Ullevål, i en skråning ned mot Sognsvannsbekken.

Området har hatt leirskred, rett nok tilbake i tid:

1953: Skred langs Gaustadbekken (kilde NGI: Rapport Fare- og risikokartlegging av kvikkleiereområder, Oslo kommune)

1950: Leirskred på sørsiden av dagens planområde (Kilde Rambøl 2020. Detaljregulering for Gaustadområdet. Fagrapport. Geologi og grunnforhold. Konsekvensutredning)

Fakultetsbygget/Livsvitenskapsbygget som er under oppføring i Gaustadbekkdalen, har blitt forsinket og vesentlig dyrere enn forutsatt pga av at det var et langt større innslag av kvikkleire enn antatt. Det måtte gjøres et betydelig arbeid for å sikre massene mut utglidning. (Uniforum 26 og 27.8.2020 samt TU 31.8.20).

Føler statsråden seg trygg på at helseforetakenes planlagte sykehusbygg – særlig planene på Gaustad - ivaretar et føre-var-prinsipp hva gjelder framtidige klimaendringer og ekstremvær som jord- og flomskred, snøskred, fjellskred og kvikkleireras?"

Hvem har snakket med hvem og hvem har ligget med hvem? En legeroman

Hvem har snakket med hvem og hvem har ligget med hvem? En legeroman

"Høyhus og åpne kontorlandskap er ut, det er verken ønskelig for pandemier eller trivsel. Likevel er det slik det nye sykehuset planlegges. Ekspertise er hentet inn fra Sykehuset Østfold, et sykehus som har fått alt annet en ros for arkitektur, miljø og drift. Ut med sykehussenger, inn med ny teknologi. Er den utprøvd? Er skissen for det nye sykehuset kunnskaps- eller styringsbasert?

Byggeprosjektet på Gaustad minner om testing av en hypotese uten kvalitetssikrede data. Er den gode løsningen virkelig færre helsearbeidere, mindre dialog og færre møtesteder for læring? Hva med pasienten, som trenger å bli sett og hørt og få nødvendig pleie i en vanskelig tid?

Blir prisen på det nye sykehuset billigere om det legges på Gaustad fremfor Ullevål? Ingen vet. Forhåndskalkyler har en tendens til å slå feil, bare tenk på stortingsgarasjen. Et tall kan være fint å legge på bordet, men usikkerhetsmarginene er store. Økte årlige kapitalkostnader vil øke driftskostnadene og antall senger og ansatte må reduseres," skriver Jens Ivar Brox, overlege ved Oslo universitetssykehus og professor i medisin, i en artikkel i Klassekampen.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Ullevål-planene: Nytt tverrpolitisk stortingsinitiativ

Ullevål-planene: Nytt tverrpolitisk stortingsinitiativ

 SV, MDG, Rødt og Senterpartiets stortingsrepresentanter tar et nytt initiativ på Stortinget vedrørende planene for Ullevål sykehus. De 4 partiene foreslår at Stortinget vedtar:

1. Stortinget ber regjeringen om å ikke igangsette salg av Ullevål sykehus før det er gjort endelige avklaringer i saken, inklusivt reguleringsspørsmålet.

2. Stortinget ber regjeringen ikke tillate rivning av eksisterende funksjonell bygningsmasse ved OUS før det er gjort endelige avklaringer i saken, inklusivt reguleringsspørsmålet.

3. Stortinget ber regjeringen sikre at Aker Sykehus snarest blir fullverdig lokalsykehus for hele Groruddalen

4. Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke planlegges for en reduksjon i den fremskrevne sykehusaktiviteten i Oslo

5. Stortinget ber regjeringen å iverksette utredning av alternative utviklingsmuligheter for Oslo Universitetssykehus og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en utredning av lokaliseringsalternativene kan innrettes.

Les begrunnelsen for forslaget nedenfor, under "les mer." 

Sykehusplaner for Oslo

Sykehusplaner for Oslo

4 fagpersoner (Eilif Holte, Bjarne Jensen, Tor I Winsnes og Per H. Christiansen) legger fram en rapport om sykehusplanene i Oslo, eller det de kaller "Økonomiske betraktninger omkring planen for Nye Oslo universitetssykehus."

De konkluderer med at fortsatt utvikling av Ullevål sykehus er:

> 20 milliarder kroner billigere

> En raskere og bedre løsning for pasientene

> Åpner for at Aker blir lokalsykehus for hele Groruddalen

> Sikrer utnyttelse av funksjonelle sykehusbygg på Ullevål

> Gir god plass for fremtidens OUS på Ullevål

> Sikrer bedre økonomi i Helse Sør-Øst

De konkluderer selv slik i rapporten:"Vår analyse viser at investeringene er 20 milliarder kroner lavere dersom Oslo universitetssykehus videreutvikles på Ullevål istedenfor på Rikshospitalet og at Nye OUS, slik det planlegges, ikke er økonomisk bærekraftig. Det kan gå på bekostning av pasienttilbud og andre investeringsbehov i regionen."

Les selv og bli klok.

Betaling for helse?

Betaling for helse?

Øystein Gudim er svært glad for at vi har et offentlig finansiert helsevesen:

"For første gang i mitt liv har jeg vært pasient nesten på heltid. Aldri har jeg vært så glad i det norske systemet for å finansiere helsetjenester. 

I 13 måneder har jeg gått ut og inn av sykehus og behandling. Det startet med smerter og ubehag i mars-april 2019. Både min fastlege og jeg mistenkte kreft siden jeg raste ned i vekt, og legen bestilte undersøkelse på den private røntgenklinikken til Aleris i Oslo. Fikk beskjed om flere ukers ventetid – men hvis jeg ville betale ekstra kunne jeg få raskere undersøkelse. Ingen tvil – har du penger går du foran i køen.

Min fastlege mente problemet var akutt og bestilte da undersøkelse på Akershus Universitetssykehus (Ahus), der jeg fikk time etter to dager.  Det ble konstatert en parasittinfeksjon i fordøyelsen, og den tilslørte den viktigste årsaken til plagene. Fikk antibiotika, men det endte med akutt innleggelse på sykehuset i Skien under ei reise i Telemark. Få dager seinere ble det utført koloskopi på Ahus, og som avslørte en større kreftsvulst i tarmen. Dagen etter lå jeg på operasjonsbordet og kreftsvulsten var fjernet.

 Så langt så godt, men det ble gjort en feil ved operasjonen. Tarmen gikk helt tett og etter dager med smerter ble det ny operasjon – og midlertidig utlagt tarm (stomi).  Sykehuset beklaget feilen og ga meg uoppfordret søknadsskjema for Norsk Pasientskadeerstatning. Der kunne historien sluttet, men feilen medførte store problemer med infeksjoner og et langt sykehusopphold med uker på antibiotika. Hjemmesykepleien fulgte opp med sårstell hjemme og jeg fikk både smertestillende og stomihjelpemidler på blå resept. God hjelp, kontroller og veiledning var det også fra spesialsykepleiere på Ahus pga. prolaps i stomien."

Les Øystein Gudims historie under "les mer," som han oppsummerer slik: 

"Medisinsk behandling bør styres av pasientens behov – ikke av om jeg kan betale ekstra til Aleris eller andre private aktører. Jeg har fått kurert en livstruende sykdom og lever takket være helsevesenet vårt. Jeg betaler min skatt med glede."

Les mer nedenfor.

Helsetilstanden på Grünerløkka

Helsetilstanden på Grünerløkka

Spennende faktarapport om helsetilstanden og helseutfordringene for innbyggerne i bydel Grünerløkka:

De aller fleste som bor i Bydel Grünerløkka (BGA) er tilfreds og lever gode, sunne liv. Samtidig viser Helseoversikt for Bydel Grünerløkka 2020 –2023 at bydelen ha rvarierende resultat på de ulike måleparametere for folkehelse og levekår sett i forhold til andre kommuner o gbydeler i Oslo.

Det er geografiske ulikheter, mellom og innenfor delbydelene, forskjeller etter sosioøkonomisk bakgrunn, forskjeller etter landbakgrunn og kjønn. Forskjellene mellom delbydelene kan til delstilskrives ulik befolkningssammensetning. Enkelte delbydeler som Sinsen, Grünerløkka vest, Dælenenga og Rodeløkka ligger under snittet innen oppvekst-og levekår og andre måleparametere, mens delbydel Hasle og Løren plasserer seg høyt over gjennomsnittet iOslo på flere områder.

Blant de største folkehelseutfordringene i bydelen er det spesielt viktig å trekke fram følgende:

- Bydelen kommer dårligere ut enn snittet for Oslo og landet som helhet innen flere oppvekst-og levekårsparametere som; andel barn og ungesom lever i lavinntektsfamilier, trangboddhet, enslige forsørgere,frafall fra videregående skole og forventet levealder

Andre faktorer som påvirker folkehelsen for innbyggerne i bydelen er:

- Det er ikke like tilgjengelige grøntområder,rekreasjonsområder, natur-og friluftslivsmuligheter som i andre bydeler i Oslo

- Det er i hovedsak blokk/leiegårder i bydelen og mange kommunale boliger

- Det er høyere arbeidsledighet og andel som har sosialhjelp som hovedinntektskilde enn i Oslo generelt

- Det er en del rusproblematikk og psykiske symptomer blant befolkningen

- Det er høy dødelighet og flere dør av kreft i forhold tilsnittet i Oslo

- Svært mange kvinner har KOLS og flere får hoftebrudd sammenlignet med Oslo ellers

- Flere opplever å være utrygge på kveldstid, og flere benytter hasj enn i Oslo ellers

- Flere ungdom har høy skjermtid utenom skoletid, er lite fysisk aktive, tror ikke på et godt og lykkelig liv og er misfornøyde med seg selv og sine familier sett i forhold til gjennomsnittet i Oslo.

God oversikt er viktig for å gjøre kunnskapsbaserte valg når bydelen skal prioritere nye tiltak og målgrupper og for å se effekten av igangsatte tiltak. Her er det nyttig kunnskap som bydelspolitikerne kan gripe fatt i.

Sykehusplanleggingen i Oslo er gått av sporet

Sykehusplanleggingen i Oslo er gått av sporet

"Planene for «målbildet» i utbyggingen av Oslo universitetssykehus, OUS, vedtatt av helseministeren i 2016, er som kjent kort sagt at innholdet i Ullevål sykehus skal flyttes til Gaustad og Aker, Ullevål legges ned og tomten selges. Når Ullevål legges ned må de bydeler som har lokalsykehus der fordeles på Gaustad og Aker.

For Stovner og Grorud bydeler bygges det ikke på Aker i fase 1, vi skal bli på det overbelastede Ahus. Fase 2 i OUS-utbyggingen vil tidligst gi de to bydelene sykehus på Aker i 2036, men fase 2 kan bli droppet „om det er senger nok“. Den vurderingen gjøres av helsebyråkrater med hensikt å spare utgifter, og å overføre pasienter til kommunen."

Bente Odner og Randi Werner-Erichsen gjennomgår sakens behandling og oppdater oss på status pr. i dag.

DET er sannelig ikke noen lystelig lesning. Hva tenker du?

Les deres artikkel under "les mer."