Helsevesen

Sykehusplaner for Oslo

Sykehusplaner for Oslo

4 fagpersoner (Eilif Holte, Bjarne Jensen, Tor I Winsnes og Per H. Christiansen) legger fram en rapport om sykehusplanene i Oslo, eller det de kaller "Økonomiske betraktninger omkring planen for Nye Oslo universitetssykehus."

De konkluderer med at fortsatt utvikling av Ullevål sykehus er:

> 20 milliarder kroner billigere

> En raskere og bedre løsning for pasientene

> Åpner for at Aker blir lokalsykehus for hele Groruddalen

> Sikrer utnyttelse av funksjonelle sykehusbygg på Ullevål

> Gir god plass for fremtidens OUS på Ullevål

> Sikrer bedre økonomi i Helse Sør-Øst

De konkluderer selv slik i rapporten:"Vår analyse viser at investeringene er 20 milliarder kroner lavere dersom Oslo universitetssykehus videreutvikles på Ullevål istedenfor på Rikshospitalet og at Nye OUS, slik det planlegges, ikke er økonomisk bærekraftig. Det kan gå på bekostning av pasienttilbud og andre investeringsbehov i regionen."

Les selv og bli klok.

Betaling for helse?

Betaling for helse?

Øystein Gudim er svært glad for at vi har et offentlig finansiert helsevesen:

"For første gang i mitt liv har jeg vært pasient nesten på heltid. Aldri har jeg vært så glad i det norske systemet for å finansiere helsetjenester. 

I 13 måneder har jeg gått ut og inn av sykehus og behandling. Det startet med smerter og ubehag i mars-april 2019. Både min fastlege og jeg mistenkte kreft siden jeg raste ned i vekt, og legen bestilte undersøkelse på den private røntgenklinikken til Aleris i Oslo. Fikk beskjed om flere ukers ventetid – men hvis jeg ville betale ekstra kunne jeg få raskere undersøkelse. Ingen tvil – har du penger går du foran i køen.

Min fastlege mente problemet var akutt og bestilte da undersøkelse på Akershus Universitetssykehus (Ahus), der jeg fikk time etter to dager.  Det ble konstatert en parasittinfeksjon i fordøyelsen, og den tilslørte den viktigste årsaken til plagene. Fikk antibiotika, men det endte med akutt innleggelse på sykehuset i Skien under ei reise i Telemark. Få dager seinere ble det utført koloskopi på Ahus, og som avslørte en større kreftsvulst i tarmen. Dagen etter lå jeg på operasjonsbordet og kreftsvulsten var fjernet.

 Så langt så godt, men det ble gjort en feil ved operasjonen. Tarmen gikk helt tett og etter dager med smerter ble det ny operasjon – og midlertidig utlagt tarm (stomi).  Sykehuset beklaget feilen og ga meg uoppfordret søknadsskjema for Norsk Pasientskadeerstatning. Der kunne historien sluttet, men feilen medførte store problemer med infeksjoner og et langt sykehusopphold med uker på antibiotika. Hjemmesykepleien fulgte opp med sårstell hjemme og jeg fikk både smertestillende og stomihjelpemidler på blå resept. God hjelp, kontroller og veiledning var det også fra spesialsykepleiere på Ahus pga. prolaps i stomien."

Les Øystein Gudims historie under "les mer," som han oppsummerer slik: 

"Medisinsk behandling bør styres av pasientens behov – ikke av om jeg kan betale ekstra til Aleris eller andre private aktører. Jeg har fått kurert en livstruende sykdom og lever takket være helsevesenet vårt. Jeg betaler min skatt med glede."

Les mer nedenfor.

Helsetilstanden på Grünerløkka

Helsetilstanden på Grünerløkka

Spennende faktarapport om helsetilstanden og helseutfordringene for innbyggerne i bydel Grünerløkka:

De aller fleste som bor i Bydel Grünerløkka (BGA) er tilfreds og lever gode, sunne liv. Samtidig viser Helseoversikt for Bydel Grünerløkka 2020 –2023 at bydelen ha rvarierende resultat på de ulike måleparametere for folkehelse og levekår sett i forhold til andre kommuner o gbydeler i Oslo.

Det er geografiske ulikheter, mellom og innenfor delbydelene, forskjeller etter sosioøkonomisk bakgrunn, forskjeller etter landbakgrunn og kjønn. Forskjellene mellom delbydelene kan til delstilskrives ulik befolkningssammensetning. Enkelte delbydeler som Sinsen, Grünerløkka vest, Dælenenga og Rodeløkka ligger under snittet innen oppvekst-og levekår og andre måleparametere, mens delbydel Hasle og Løren plasserer seg høyt over gjennomsnittet iOslo på flere områder.

Blant de største folkehelseutfordringene i bydelen er det spesielt viktig å trekke fram følgende:

- Bydelen kommer dårligere ut enn snittet for Oslo og landet som helhet innen flere oppvekst-og levekårsparametere som; andel barn og ungesom lever i lavinntektsfamilier, trangboddhet, enslige forsørgere,frafall fra videregående skole og forventet levealder

Andre faktorer som påvirker folkehelsen for innbyggerne i bydelen er:

- Det er ikke like tilgjengelige grøntområder,rekreasjonsområder, natur-og friluftslivsmuligheter som i andre bydeler i Oslo

- Det er i hovedsak blokk/leiegårder i bydelen og mange kommunale boliger

- Det er høyere arbeidsledighet og andel som har sosialhjelp som hovedinntektskilde enn i Oslo generelt

- Det er en del rusproblematikk og psykiske symptomer blant befolkningen

- Det er høy dødelighet og flere dør av kreft i forhold tilsnittet i Oslo

- Svært mange kvinner har KOLS og flere får hoftebrudd sammenlignet med Oslo ellers

- Flere opplever å være utrygge på kveldstid, og flere benytter hasj enn i Oslo ellers

- Flere ungdom har høy skjermtid utenom skoletid, er lite fysisk aktive, tror ikke på et godt og lykkelig liv og er misfornøyde med seg selv og sine familier sett i forhold til gjennomsnittet i Oslo.

God oversikt er viktig for å gjøre kunnskapsbaserte valg når bydelen skal prioritere nye tiltak og målgrupper og for å se effekten av igangsatte tiltak. Her er det nyttig kunnskap som bydelspolitikerne kan gripe fatt i.

Sykehusplanleggingen i Oslo er gått av sporet

Sykehusplanleggingen i Oslo er gått av sporet

"Planene for «målbildet» i utbyggingen av Oslo universitetssykehus, OUS, vedtatt av helseministeren i 2016, er som kjent kort sagt at innholdet i Ullevål sykehus skal flyttes til Gaustad og Aker, Ullevål legges ned og tomten selges. Når Ullevål legges ned må de bydeler som har lokalsykehus der fordeles på Gaustad og Aker.

For Stovner og Grorud bydeler bygges det ikke på Aker i fase 1, vi skal bli på det overbelastede Ahus. Fase 2 i OUS-utbyggingen vil tidligst gi de to bydelene sykehus på Aker i 2036, men fase 2 kan bli droppet „om det er senger nok“. Den vurderingen gjøres av helsebyråkrater med hensikt å spare utgifter, og å overføre pasienter til kommunen."

Bente Odner og Randi Werner-Erichsen gjennomgår sakens behandling og oppdater oss på status pr. i dag.

DET er sannelig ikke noen lystelig lesning. Hva tenker du?

Les deres artikkel under "les mer."

Storbylegevakta på Aker, men hva med lavterskel for sentrum?

Legevakta i Storgata

Om 3 år åpner den toppmoderne Oslo Storbylegevakt på Aker. Byggearbeidene er i gang.

Da vi i bystyret for 10 år siden vedtok etablering av storbylegevakten het det i beslutningsgrunnlaget:

«I høringsrunden har enkelte instanser gitt uttrykk for at storbylegevakten bør videreføres som et lavterskeltilbud i eller nært Oslo sentrum av hensyn til de med minst ressurser og med de største helseproblemene som oppholder seg i sentrumsområdet. Det er viktig at det opprettholdes et godt tilbud til denne gruppen. Byrådet foreslår derfor at det utredes utforming av et skreddersydd lavterskeltilbud til denne gruppen i sentrum. Dette må sees i sammenheng med det øvrige sentrumstilbud til denne gruppen herunder tildeling av døgnovernatting. Byrådet legger vekt på at denne gruppen utgjør en liten andel av pasientene ved Legevakten, og at disse, når de er alvorlig syke, i likhet med andre må kjøres til legevakten uavhengig av lokalisering»

Bystyret følte seg ikke trygg og vedtok at «Byrådet bes legge frem sak som nærmere beskriver etableringen av lavterskeltilbud i sentrum, og i tide for å sikre at et slikt tilbud er etablert idet legevaktens tilbud i Storgata opphører.»

Byrådet har nå gitt Helseetaten i oppdrag hvor «Helseetaten i samarbeid med Velferdsetaten utarbeider en oppdatert og samlet beskrivelse av de ulike tilbudene til denne sårbare gruppen i Oslo sentrum, og samtidig gi en vurdering av hvorvidt det bør etableres et nytt tilbud når legevakten i Storgata 40 flytter til Aker.» Denne skal foreligge innen 15. desember 2020.

Hva mener fagfolk og andre om dette?

Bjørg Marit Andersen: Foretaksmodellen motarbeider godt smittevernberedskap

Bjørg Marit Andersen: Foretaksmodellen motarbeider godt smittevernberedskap

Alvorlig beskjed fra landets fremste på smittevern, professor Bjørg Marit Andersen:  

"Helseforetakenes innsparings- og effektiviseringstiltak har økt pasienttettheten, korridorpasienter, svingdørspasienter, risiko for spredning av alvorlige infeksjoner, samtidig som nedlegging og trusler om oppsigelser har ført til redusert kompetanse og pasientsikkerhet i mange år. Dette gjelder for de fleste sykehus i landet.

Personalet er i villrede og stoler ikke lenger på sine ledere eller på styringsmodellen. Når nå en epidemi av coronavirus kommer på toppen av det hele vil dette kunne slå ekstra ille ut - særlig med ikke-medisinske, administrative ledere i førersetet.  

Helseforetaksmodellen har også ført til forskyvning av kompliserte, ikke ferdig behandlede pasienter, smitteførende pasienter ut  som en ekstra belastning på primærhelsetjenesten som ikke er i stand- verken mht lokaliteter, bemanning, kompetanse eller kapasitet - til å ta over alle disse egentlige sykehuspasientene. Dette kan være avgjørende faktorer for utvikling av et større smittepress enn nødvendig i primærhelsetjenesten.  

Helseforetak har på denne måten - ved å fjerne sykehusene- ført til rekke uheldige dominoeffekter - også mht smitte og smittevern. Denne utviklingen kan unngås ved å føre pasientansvar, personellansvar, pasientsikkerhet og ressurser tilbake til sykehusene," skriver Bjørg Marit Andersen blant annet.  

Les mer nedenfor, under "les mer."

Sykehusbygg i Oslo - Gjentagelse av svensk skandaleprosjekt?

Sykehusbygg i Oslo - Gjentagelse av svensk skandaleprosjekt?

Maj-Len Sundin, tidligere sjefssykepleier på Ullevål sykehus, samt direktør på Aker og Karolinska sjukhuset, advarer.

"Nye Karolinska sjukhuset ble bygget i høyden for å spare tomt. Den gamle tomten skulle selges! Stockholms Läns Landsting (SLL) har nå et dobbelt problem; både utgifter til Nye KS og deler av gamle KS. De utgiftene er skyhøye fordi Nye KS ikke er tatt fult ut i bruk. Utformingen av Nye KS med bare enerom krever mye personell og skaper også større utrygghet både for pasienter og personale. I tillegg er sykehuset bygget høyt, i flere etasjer. Det krever mer personell. Nye KS er i dag en katastrofe. De har noe aktivitet på det gamle KS og noe på Nye KS, med lange avstander. I tillegg er gode fagmiljøer oppløst og viktige fagpersoner har sluttet.

Forskningen lider under det. Man har også problem med å rekruttere spesialpersonale med relevant kompetanse. Landstingets økonomi er bundet opp i et sykehus som er over og under dimensjonert, store deler av KS står tomt mens utgiftene med en offentlig- privat finansieringsmodell er stå store at det ikke finnes penger innen SLL til nødvendig tilbygg og ombygninger på andre sykehus i Landstinget. Ingen tar ansvaret for fadesen," skriver Maj-Len Sundin blant annet.

Les resten av artikkelen nedenfor.

Legeplan for Oslo de kommende 4 år

Legeplan for Oslo de kommende 4 år

Byrådet fremmer nå legeplan for vedtak i Oslo bystyre. Byrådet presenterer planen slik:

"Byrådets visjon er at Oslo skal bli en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle. Gjennom alle livsfaser skal Oslos befolkning få den legehjelpen de trenger for å oppleve trygghet og mestring. Byrådet legger til rette for mer helhetlige helsetjenester som styrker mulighetene for at innbyggerne kan bo trygt hjemme og leve aktive liv i sine nærmiljø.Uavhengig av helseutfordringer skal behandling og oppfølging være lett tilgjengelig og tilpasses ut fra enkeltmenneskers behov.

Oslo har ca. 200 faste ansatte leger i sykehjem, legevakt, ved kommunal akutt døgnenhet (KAD) og i rusomsorgen. I tillegg har Oslo ca. 530 fastleger som i hovedsak er selvstendige næringsdrivende. For å sikre at legeressursene blir anvendt til pasientenes beste, mener byrådet det er behov for en tydeligere styring og ledelse av Oslo kommunes legetjenester. For å få tilgang til god styringsinformasjon, skal det systematisk innhentes opplysninger om kvaliteten på legetjenestene. Dette for å vite om pasientene får den hjelpen de skal ha, samt for å gjøre tjenestene enda bedre.

Etter innføring av samhandlingsreformen har legene i Oslos kommunehelsetjeneste fått stadig mer ansvar for pasienter med komplekse sykdommer og stort behov for helsehjelp. Godt og tett samarbeid mellom leger, hjemmesykepleie, NAV og andre instanser er en forutsetning for trygge og helhetlige tjenester. Byrådet mener det er nødvendig at legenes arbeid blir en mer integrert del av de øvrige helse-og omsorgstjenestene, slik at pasientene i større grad kan motta tverrfaglig og god helsehjelp ut fra egne behov. Legene skal også i større grad involveres i kvalitetsforbedring og fagutvikling av Oslos kommunehelsetjeneste.

Fravær av journalsystem som kommuniserer digitalt med hverandre er en av de største utfordringene for å få til trygg og effektiv utveksling av viktig pasientinformasjon mellom ulike tjenestesteder. Oslo kommune skal fortsatt være pådriver for at det utvikles bedre journalsystem, og for å etablere nødvendig infrastruktur som muliggjør bruk av tilgjengelige og kommende digitale løsninger.

Nye myndighetskrav medfører at en stor andel av Oslos leger må videreutdanne seg de kommende årene for å bli spesialister i allmennmedisin. Byrådet har etablert et prosjekt i Oslo kommune som skal sikre gode utdanningsløp for å gi legene påkrevd spesialistkompetanse.

Legeplan for Oslo kommune 2020-2024 skisserer hvordan kommunen skal lede, utvikle og forbedre legetjenestene i tråd myndighetskrav, befolkningens behov og fremtidige utfordringer. Dette er vesentlig for en solid helsetjenesteog for fortsatt god rekruttering av leger til kommunehelsetjenesten. Innen utgangen av 2020 skal bydelene, Helseetaten, Sykehjemsetaten og Velferdsetaten i samarbeid med tillitsvalgte og brukerrepresentanter, utarbeide egne, lokale handlingsplaner for sine legetjenester basert på føringer gitt i Legeplan for Oslo kommune 2020-2024. Bydelene og etatene skal vektlegge hvordan legetjenestene skal ledes og bli en mer integrert del av de øvrige helse-og omsorgstjenestene."

En god plan kan alltid gjøres ennå bedre. Kom derfor gjerne med innspill til behandlingen i bystyret.

Forskarar: Nav har gløymt helse i jakta på trygdesvindel

Forskarar: Nav har gløymt helse i jakta på trygdesvindel

Hovudårsaka til at nordmenn i arbeidsfør alder tek imot trygdeytingar er dårleg helse. Men det har tydelegvis Nav gløymt – eller fortrengt – i jakta på trygdesvindel, skriv OsloMet-forskarar.

"I etterkant av Nav-skandalen har fokuset primært vore på juridiske aspekt, og kven som er ansvarlege. Det er sjølvsagt viktig å setja lys på desse spørsmåla, men det seier lite om kvifor skandalen fekk vekse fram.

Både Nav-tilsette, leiande politikarar og fleire trygdeekspertar har gløymt at dårleg helsetilstand er hovudårsaka til at folk i arbeidsfør alder tek imot trygdeytingar. Uføretrygd, sjukepengar og arbeidsavklaringspengar er eksplisitte helserelaterte inntektssikringsordningar.

Den noverande politiske linja – prega av mindre generøse ytingar og kortare maksimal varigheit – vil berre føre til meir helsebasert utstøyting frå arbeidsmarknaden. I mellomtida vil me neppe sjå mindre mistenkeleggjering av, og feilaktige skuldingar mot, personar som tek imot inntektssikringsordningar.

I jakta på trygdesvindel har Nav enda opp med å ikkje sjå skogen for berre tre. Helseproblema har blitt sett i parentes, til fordel for perspektiv som opnar opp for meir mistanke og straffeforfølging.

Den einaste fordelen med ei slik systemsvikt er at det er mogleg å endre systemet," skriv forskarene blant annet.

Les hele artikkelen på linken.

Det hjelper ikke med nytt sykehus hvis det ikke er plass til pasientene

Det hjelper ikke med nytt sykehus hvis det ikke er plass til pasientene

Det hjelper ikke med nytt sykehus hvis det ikke er plass til pasientene, skriver Sven Erik Gisvold, overlege ved St.Olavs Hospital.

"Antall somatiske sykehussenger i Norge er halvert siden 1980, fra ca 22000 til drøyt 10 000 i dag. Dette har alvorlige konsekvenser i form av komplikasjoner, dødsfall, korridorpasienter og dårligere arbeidsmiljø.  VG fortalte 16.juni om 1560 gamle pasienter som ble hjemsendt mellom kl 22 og 07, og nylig kom det fram at vi hadde over 16 000 korridorpasienter ved norske sykehus i årets tre første måneder. Det har alvorlige konsekvenser at kapasiteten er så lav ved våre sykehus. Vi har for lengst passert «The safety tipping point»

Sykehusplanene i Oslo må sees i et større perspektiv. Dersom man gjennomfører OUS-planen med nytt sykehus på Gaustad og nedleggelse av Ullevål, vil utvilsomt problemet med for få sykehussenger i hele Østlandsområdet bli forsterket, selv om man gjenoppbygger Aker sykehus (som aldri skulle vært nedlagt).  Sett utenfra synes løsningen åpenbar: VI trenger fortsatt et nasjonalt spesialsykehus som ivaretar de mest spesielle oppgaver. Til dette trenges ingen utvidelse av det Rikshospital et vi har i dag. Bygg opp igjen Aker sykehus og moderniser Ullevål.  Hvis man ikke tar kapasitetsproblemene på alvor og nå stanser nedbygningen av norsk sykehus vil vi være på rask vei mot et sengeløst, hjerteløst og todelt helsevesen," skriver Gisvold.

Les hele artikkelen nedenfor under "les mer".

Kontrollutvalget: Svikt i legemiddelhåndtering

Kontrollutvalget: Svikt i legemiddelhåndtering

Legemiddelhåndtering er et erkjent risikoområde i helse-og omsorgstjenesten. Svikt kan medføre alvorlig feilbehandling og dødsfall. Kommunerevisjonen har undersøkt om håndteringen av legemidler var i tråd med regelverket i Kommunal akutt døgnenhet under Helseetaten, i Solvang helsehus under Sykehjemsetaten og i to av Velferdsetatens tjenestesteder, Adamstuen omsorgssenter og omsorgsboligen Ullevålsveien 34.

Undersøkelsen viser at ingen av de fire tjenestestedene sikret en håndtering av legemidler fullt ut i tråd med regelverket. Det var imidlertid ulikt omfang av mangler og svikt i legemiddelhåndteringen. Omfanget av mangler og svakheter tilsier at legemiddelhåndteringen i Velferdsetaten ved Adamstuen omsorgssenter var svært mangelfull, blant annet knyttet til manglende sikring av nødvendig kompetanse, mangler og svakheter i kontrollen med A-og B-preparater og at legemidler ikke ble oppbevart utilgjengelig for uvedkommende. Det var også mangler og svakheter knyttet til legemiddelhåndteringen ved Ullevålsveien 34, deriblant sikring av oppdatert kompetanse.Det var videre manglende kontroll med A-og B-preparater og håndtering av svinn ved Solvang helsehus under Sykehjemsetaten. Eventuelle misligheter knyttet til medikamentsvinn rapporteres til kontrollutvalget i egne saker.Det var også enkelte avvik og forbedringsmuligheter ved Kommunal akutt døgnenhet under Helseetaten.

Kommunerevisjonen har mottatt uttalelser til rapporten fra de undersøkte etatene og fra byråden for helse, eldre og innbyggertjenester.Samtlige varsler relevante tiltak. Sykehjemsetaten har imidlertid ikke varslet tiltak knyttet til journalføring. Byråden varsler blant annet at han vil følge opp de tre etatenes rutiner for legemiddelhåndtering,og at han vil vurdere hvordan rapporten kan benyttes i bydelenes arbeid med legemiddelhåndtering.

Kontrollutvalget har nå sendt fram rapporten til behandling i bystyret.