Helsevesen

Kontrollutvalget: Svikt i legemiddelhåndtering

Kontrollutvalget: Svikt i legemiddelhåndtering

Legemiddelhåndtering er et erkjent risikoområde i helse-og omsorgstjenesten. Svikt kan medføre alvorlig feilbehandling og dødsfall. Kommunerevisjonen har undersøkt om håndteringen av legemidler var i tråd med regelverket i Kommunal akutt døgnenhet under Helseetaten, i Solvang helsehus under Sykehjemsetaten og i to av Velferdsetatens tjenestesteder, Adamstuen omsorgssenter og omsorgsboligen Ullevålsveien 34.

Undersøkelsen viser at ingen av de fire tjenestestedene sikret en håndtering av legemidler fullt ut i tråd med regelverket. Det var imidlertid ulikt omfang av mangler og svikt i legemiddelhåndteringen. Omfanget av mangler og svakheter tilsier at legemiddelhåndteringen i Velferdsetaten ved Adamstuen omsorgssenter var svært mangelfull, blant annet knyttet til manglende sikring av nødvendig kompetanse, mangler og svakheter i kontrollen med A-og B-preparater og at legemidler ikke ble oppbevart utilgjengelig for uvedkommende. Det var også mangler og svakheter knyttet til legemiddelhåndteringen ved Ullevålsveien 34, deriblant sikring av oppdatert kompetanse.Det var videre manglende kontroll med A-og B-preparater og håndtering av svinn ved Solvang helsehus under Sykehjemsetaten. Eventuelle misligheter knyttet til medikamentsvinn rapporteres til kontrollutvalget i egne saker.Det var også enkelte avvik og forbedringsmuligheter ved Kommunal akutt døgnenhet under Helseetaten.

Kommunerevisjonen har mottatt uttalelser til rapporten fra de undersøkte etatene og fra byråden for helse, eldre og innbyggertjenester.Samtlige varsler relevante tiltak. Sykehjemsetaten har imidlertid ikke varslet tiltak knyttet til journalføring. Byråden varsler blant annet at han vil følge opp de tre etatenes rutiner for legemiddelhåndtering,og at han vil vurdere hvordan rapporten kan benyttes i bydelenes arbeid med legemiddelhåndtering.

Kontrollutvalget har nå sendt fram rapporten til behandling i bystyret.

Vi tenner fakler for Ullevål Sykehus

Vi tenner fakler for Ullevål Sykehus

Si nei til milliardsluket på Gaustad og nedleggelse av Ullevål sykehus!

Fakkeltog  fra Jernbanetorget til Stortinget 27. november. Oppmøte kl.16, start 16.30

GRORUDDALEN TRENGER AKER - OSLO TRENGER ULLEVÅL!

Også Rikshospitalet er truet som spesialisert sykehus for avansert og planlagt behandling for alvorlig syke pasienter i hele landet. I skyggen av nedleggelsen av Ullevål er også Gaustad Sykehus Norges viktigste psykiatriske sykehus vedtatt nedlagt. Vi protestere mot at Groruddalen ikke skal få komme til Aker, nedleggelse av Gaustad Sykehus, rasering av fagmiljøet på Rikshospitalet og nedleggelse av Norges største og viktigste akuttsykehus Ullevål.

Stortinget må si nei! Ikke gi bevilgning til Helse Sør-Østs planer nå!

La oss vise Stortinget hva vi mener og mobilisere så mange som mulig før Stortinget skal behandle lånesøknaden fra Helse Sør-Øst.

Støtt innkjøp av fakler, plakater, flyers, scene, lys og lyd.Desto flere bidrag, desto større fakkeltog kan vi få til. spleis.no/reddullevalsykehus

Offer for seksuelle overgrep med traume og angst: Låst til leiligheten hvor overgrepet skjedde

Voldtektsoffer med traume og angst: Låst til leiligheten hvor overgrepet skjedde

For noen er valgfrihet viktigere enn andre. Jeg forstår godt at en kvinne utsatte for seksuelle overgrep med sine traumer er særlig var når det gjelder bolig. Foreløpig er hun nødt til å bo i leiligheten hvor overgrepet skjedde. Jeg har fått en fortvilet henvendelse om dette.

"Dette er sykepleier H fra X. Vi er en ideell og uavhengig organisasjon med møteplass for x mellom 13 og 100 år som har sammensatte helse og livsutfordringer.

Jeg tar kontakt fordi en av våre deltakere og hennes datter, har opplevd seksuelle overgrep i sin leilighet i Oslo og er svært traumatisert! Straffeskyldige fikk flere år i fengsel men slippes jevnlig ut på permisjon så hun lever i konstant redsel sammen med sin datter i den samme leiligheten hvor grusomhetene skjedde! Hun har søkt om ny bolig. Dessverre har hun fått tilbud om en bolig hvor hun må gå gjennom skogen for å komme til butikken. Hun er full av angst og det er helt umulig for henne å bo der.

Boligkontoret viser ikke forståelse for dette og mener at boligen de har tilbudt er egnet for henne, selv om dokumentasjon fra lege, barnevernet og advokater sier det motsatte. Klagen er sendt til Velferdsetaten og den skal videre til klagenemnda. Nå har det gått over 8 uker uten noe svar.

Hva kan man gjøre i denne fastlåste situasjonen? Hvordan kan hun få en egnet bolig? Hennes datter er x år og trenger sin mor i en mer trygg situasjon, og det haster. For datteren som også er traumatisert vil en ny bolig bidra i bearbeidingprosessen og fremgangen. Foreløpig bor datteren hos en fosterfamilie for hun klarer ikke å bo der.

Håper at du kan gi meg noen gode råd på veien hvordan hjelpe denne kvinnen. Har prøvd å ringe juristen som har saken hennes i flere uker uten hell."

Jeg har utfordret bydelen til å se på saken på ny. Hva er andres erfaringer på muligheten for å bytte kommunal bolig?

Og ikke minst. I bladet Psykisk helse sitt siste nummer heter det: "Kan Oslo bli en by som møter traumeutsatte på en god måte? Byrådet mener det." I et slikt perspektiv møtes kanskje ikke denne kvinnen på en god måte?

Legeplan for Oslos primærhelsetjeneste

Legeplan for Oslos primærhelsetjeneste

Legeplan for Oslos primærhelsetjeneste er ute på høring.

Som det heter:"Alle barn, voksne og eldre i Oslo skal ha god tilgang på legehjelp når de trenger det. Det er et mål at Oslos legetjeneste er av høy kvalitet og bidrar til god folkehelse. Legene i Oslo skal involvere pasientene og bidra til at tjenestene er samordnet og preget av kontinuitet. Behandling og tiltak som iverksettes skal være virkningsfulle, trygge og sikre, og bidra til god ressursutnyttelse.

Legetjenestene utgjør en sentral og viktig del av Oslo kommunes helse- og omsorgstjenester, med allmennlegetjenester og samfunnsmedisinske tjenester. Totalt 720 leger jobber klinisk i primærhelsetjenesten i Oslo, hvorav ca. ¾ er selvstendige næringsdrivende fastleger som har fått tildelt fastlegehjemmel av bydelen, og ca. 10 fastleger er fast ansatt i 3 ulike bydeler. I de fleste norske kommuner er det vanlig at fastlegene har ansvar for alle legeoppgaver i kommunen. Oslo har derimot egne kommunalt ansatte leger i sykehjem, helsehus, legevakt, innen rusomsorg og ved kommunal akutt døgnenhet (KAD), som totalt utgjør i overkant av ¼av legene som jobber klinisk i Oslos primærhelsetjeneste.

Mye fungerer godt med dagens legetjenester i Oslo. Rekrutteringsproblemer merkes i mindre grad enn ellers i landet, og innbyggerne setter særlig pris på ordningen med én fast lege over tid i fastlegeordningen. Samtidig står tjenestene overfor store utfordringer, både som følge avde demografiske forandringene med flere eldre, og særlig som følge av overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten etter samhandlingsreformen, og stadig økte forventninger til hva primærhelsetjenesten skal yte. Oslo har utfordringer knyttet til samhandling mellom fastlegene og andre helse- og omsorgstjenester for pasienter med sammensatte behov. Nye myndighetskrav knyttet til kompetanse og spesialistutdanning, samt kvalitet og ledelse, legger også press på dagens legetjenester. I Oslo er det spesielt behov for å ivareta perspektivet knyttet til sosial ulikhet i helse, samt å følge med på en økende todeling av helsevesenet hvor stadig flere benytter helprivate legetjenester.

Kommune-Norge står overfor store prioriteringsutfordringer i helse- og omsorgstjenestene. I Oslo har det den senere tid blitt satset på folkehelse, aldersvennlige tiltak, forebyggendetjenester og rehabilitering, som skal styrke innbyggernes og familienes mestring av egen hverdag. Oslo har storbyutfordringer, men også et stort mulighetsrom. Byrådet har høyeambisjoner for legetjenesten i Oslo, og vil at legetjenesten skal være en integrert del av de kommunale helse- og omsorgstjenestene – både når det gjelder kapasitet, kompetanse ogleveranse.

Legeplan for Oslos primærhelsetjeneste skisserer hvordan etablerte og innarbeidede strukturer skal benyttes til å lede, utvikle og forbedre legetjenestene i tråd myndighetskrav,innbyggernes behov og fremtidige utfordringer for Oslos primærhelsetjeneste. Bydeler og etater skal innen utgangen av 2020 ha utarbeidet og vedtatt egne lokale legeplaner basert på føringer gitt i denne overordnede legeplanen. De lokale legeplanene skal særlig vektlegge hvordan legetjenestene skal ledes og bli en mer integrert del av de øvrige helse- ogomsorgstjenestene, samt hvordan kvaliteten og utviklingen i legetjenestene skal følges opp."

Virkelighetsforståelsen og utfordringene kan en se forskjellig på ut fra hvilket ståsted man har. Derfor oppfordrer jeg: Les utkastet til plan, og Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.Planen skal til sist vedtas av bystyret.

Ytterligere styrking av skolehelsetjenesten

Ytterligere styrking av skolehelsetjenesten

På initiativ fra Ungdommens bystyremøte har vi i Oslo bystyre diskutert skolehelsetjenesten.

Med de penger som nå ligger i revidert budsjett vil vi oppfylle bemanningsnormen for barnetrinnet. For første gang oppfyller dermed Oslo bemanningsnormen i skolehelsetjenesten på alle trinn – på bynivå. Skolehelsetjenesten må styrkes ytterligere med ressurser, slik at vi når bemanningsnormen også på skolenivå.  

I alt for liten grad har man hatt tid til å jobbe med for eksempel psykisk helse og vold i nære relasjoner, eller å bare være tilstede for å lytte til elevene. Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2018 viser at økningen av selvrapporterte psykiske plager fortsetter, som den har gjort siden første kartlegging i 1996, særlig for jenter. Nytt i 2018, er en økning i psykiske helseplager også blant gutter. Vi må få flere psykologer i skolehelsetjenesten og sørge for at rask psykisk helsehjelp når ut til de som trenger det, så vi unngår fravær og frafall.

Les mitt innlegg nedenfor.

Mer frihet og færre leteaksjoner

Mer frihet og færre leteaksjoner

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, slår et slag for større bruk av GPS-teknologi. Hun skriver:

"De fleste leteaksjonene foregår i byer, ikke i fjellet. Og den som er borte kan like gjerne ha på seg pysj og tøfler som tursko og utejakke.De fleste leteaksjoner er ikke etter dansker som har undervurdert den norske fjellheimen eller friluftsfolk som har vært uheldige på skogsturen. De fleste leteaksjoner er etter mennesker som har levd lenge, og som ikke lenger alltid vet hvor de er eller hvor de er på vei. Døgnet er snudd, veien er ukjent og turantrekket kan like gjerne være pysj og tøfler som utejakke og gåsko. Denne letingen har en samfunnskostnad, med politi og frivillige organisasjoner som deltar i leteaksjonene, men først og fremst har den en menneskelig kostnad. Det er skremmende å oppdage at du er ute og går, ikke vet hvor du er eller hvor du skal. Det kan bli kaldt. Du kan bli sulten. Og du kan bli veldig redd. Det er også stressende og skummelt for en pårørende som oppdager at partner eller en forelder har gått seg vekk.

GPS-teknologi er ikke for alle som har demens, men kan være et hjelpemiddel for veldig mange. Det kan bety at det fortsatt er trygt å gå den vanlige turen til butikken eller runden i nærområdet, fordi det er lett å bli funnet igjen, dersom det av og til blir en feil sving eller feil retning. Det betyr frihet. Det betyr trygghet. Det betyr en mulighet til å beholde noe av det som er godt i livet lenger.

Sintef står bak omfattende forskning som viser at GPS gir frihet, selvstendighet og mestringsfølelse. I 2008 fikk Sintef i oppdrag å finne ut hvordan en kunne stimulere til fysisk aktivitet, og dermed bedre helse, hos personer med demens. Bakgrunnsundersøkelsene viste at motivasjon for tur og frisk luft var høyst tilstede, men de ble hindret av frykten for at de skulle gå seg bort. Konsekvensen: Inaktivitet og dermed dårlig fysisk og psykisk helse – på toppen av demensproblemene. Gjennom prosjektet «Trygge spor» har Sintef laget en grundig oppskrift til kommunene på hvordan dette kan gjøres.

Vi har fortsatt ingen kur mot demens. Mens vi satser på forskning og håper på et gjennombrudd, er det vi kan stille opp med er å gjøre dagene som er igjen så gode som mulig gjennom. Utbygging av GPS-tilbud til mennesker med demens i kommunene er et bidrag som vil bety økt frihet og trygghet. Likevel er det bare en prosent av de som har demens som har dette helsetilbudet, viser offentlig statistikk. Og bare et 20-talls kommuner har startet arbeidet med å igangsette et tilbud.

I dag er nær 80 000 mennesker som lever med demens i Norge. Dette tallet vil dobles i løpet av de nærmeste tiårene, etter hvert som flere lever lengre. Både de som er syke nå og de som kommer til å bli syke framover trenger kommuner som er forberedt på mange flere med demens, med alt det vil bety for omsorgstjenester og helsehjelp – og ikke minst tilrettelegging for å ta vare på det som fungerer lengst mulig.

Mer frihet og færre leteaksjoner må være visjonen," skriver Mina Gerhardsen.

Bli med og slå ring rundt Ullevål Sykehus i morgen

Bli med og slå ring rundt Ullevål Sykehus

Bli med og slå ring rundt Ullevål Sykehus i morgen, fredag 14. juni kl 15.30-16.00

Møt opp ved hovedinngangen ved Tårnhuset mot Kirkeveien fra kl. 1500.

La oss vise tydelig hva befolkningen mener om planene til Helse Sør-Øst om å bygge på Gaustad og å legge ned Ullevål uten en skikkelig utredning av alternativet.Utred Ullevål sykehusStopp Gaustad-utbyggingenBygg ut Aker sykehus for Groruddalen

Vi stiller opp og holder ringen rundt Ullevål i 30 minutter, fra 1530-1600.

Deretter inviteres deltagerne alle på hagefest i hagen hos Eugene Hanssen fra kl. 16-1730. Velkommen til "Ullevål Aid - Artister for Ullevål" gratis konsert for pasienter, ansatte, pårørende og som krever en skikkelig utredning av Ullevåls alternativet.

Les mer nedenfor.

Sykehus i Oslo: Et bærekraftig alternativ

Sykehus i Oslo: Et bærekraftig alternativ

Oslo universitetssykehus (OUS) og Helse Sør-Øst (HSØ) har etter syv års utredning, til en kostnad på mer enn 300 millioner kroner, lagt frem et forslag til utbygging av sykehus i Oslo. Det innebærer å legge ned Ullevål sykehus ved å overføre en tredjedel av virksomheten til Gaustad, hvor man vil bygge ut på Rikshospitalet, og to tredjedeler til Aker sykehus. Forslaget har møtt betydelig motstand, særlig fra fag-miljøene, fordi tomtene er for trange. Særlig på Gaustad er det for liten plass til nødvendige funksjoner og fremtidig fleksibilitet.

Etter et privat initiativ har en gruppe med omfattende medisinsk, teknisk og økonomisk kompetanse (uten honorar) utarbeidet en ideskisse til en alternativ løsning som de mener er funksjonelt bedre, minst 20 milliarder kroner rimeligere og raskere ferdig enn Aker-Gaustad-alternativet: Parksykehuset Ullevål.

Idéskissen til en alternativ løsning har følgende «målbilde»:

- Ullevål sykehus bygges ut som stort akuttsykehus med traumesenter

- Aker sykehus blir nytt lokalsykehus for hele Groruddalen

- Rikshospitalet opprettholdes uforandret for lands- og regionsfunksjoner

- I senere faser samles regionfunksjonene på Ullevål

Dette framstår etter mitt syn som en klok løsning.

Les sammendrag under "les mer."

Wenche Ørstavik: Når kongstanke blir tvangstanke

Wenche Ørstavik: Når kongstanke blir tvangstanke

Mangeårig tidligere bydelsdirektør i Oslo, Wenche Ørstavik, undres over sykehusprosessene i Oslo:

"Det er noe med den menneskelige natur. Den lar seg styre av det rasjonelle inntil et visst punkt før følelsene slår inn. Bygging av nytt supersykehus på Gaustad er noens kongstanke. En kongstanke som har levd og blitt sterkere for hvert år. Kanskje er det klokt å innse at det står om prestisje øverst i helse hirarkiet. En kongstanke som kanskje blir til tvangstanke slik kongstanker ofte blir? Hvem skal vi lytte til når ny utredning ligger på bordet?

Vi traff en byråkrat forleden. Han var opptatt av sykehusutvikling i saken om Ullevål versus Gaustad. Han lurte på om det fantes noen utredningsmiljøer å stole på. Til slutt så han skrått framfor seg og sa lunt: « La en eller to EMERITUS professorer se på dette- kanskje er de et sted i livet hvor de har lagt vekk prestisje og kongstanker men fremdeles har tankens klare kraft? Fritt fram for en EMERITUS professor før det er for sent eller?" skriver Wenche Ørstavik blant annet.

Les hennes gjesteblogginnlegg under "les mer."

Sykehusplanene for Oslo er unødvendig kostbare og gir for lite kapasitet!

Sykehusplanene for Oslo er unødvendig kostbare og gir for lite kapasitet!

I morgen ettermiddag skal det være fakkeltog mot sykehusplanene i Oslo.

Nordre Aker SV skriver i den sammenheng bl.a.:

"Sykehusplanene for Oslo har tre faktorer, Gaustad-utbyggingen, utbygging av Aker sykehus og skjebnen til Ullevål sykehus. Slik de ser ut nå, blir alle de gale valgene tatt. Oslo må stå sammen om:

- Gjenoppbygging av Aker sykehus med storbylegevakt

- Rikshospitalet som høyspesialisert sykehus uten lokalsykehusfunksjoner

- Ullevål fortsatt som akuttmedisinsk regionsykehus og lokalsykehus for omkringliggende bydeler.

Vi må sikre at helsemilliardene blir brukt best mulig og at Oslo får kapasitet til forsvarlig sykehustilbud for hele sin raskt voksende befolkning. Det første skrittet på feil vei er allerede tatt med vedtak om nedleggelse av Ullevål. Men det er ennå ikke for sent å gjøre om vedtaket.

Les hele teksten fra Nordre Aker SV under "les mer."

Jeg oppfordrer alle til å møte opp i fakkeltog for Ullevål, Aker og Groruddalen som skal gå fra Jernbanetorget til Stortinget i morgen, tirsdag 12. februar kl.17.

Etter fakkeltoget blir det holdt appeller av representanter for interesseorganisasjoner og politikere.

 

De små seiere i hverdagen

De små seiere i hverdagen

Siri Alfstads datter har en nevrodegenerativ lidelse i sentral nervesystemet. Den rammet først bena slik at hun ikke klarte å gå og stå. Etterhvert mistet hun evnen til å krabbe og sitte, snakke og nå i det siste har sykdommen tatt håndfunksjon og syn. Etterhvert vil også det som går automatisk, som hjerte og lunger, rammes. De fleste barn med denne sykdommen lever ikke lenger enn 10 år. Ofte blir de ikke 10 år en gang.

Siri skriver: "Det nytter å kjempe for det man tror på. Jeg er så glad for at jenta mi hjelper meg å endre verden litt, og gjøre hverdagen bedre for oss i familier med funksjonsnedsettelser. Jeg håper med hele mitt hjerte at bydelen er raske til å gi oss flere timer hjelp ved sykdomsforverring og jeg håper å ha et godt team rundt oss den aller siste tiden. Jeg håper også at pleiepengeordningen blir revidert slik at barn med alvorlig progredierende sykdom ikke blir isolert hjemme pga gradering i forhold til Bhg/skole tilbud. Det er viktig at disse barna får være barn selv om de er døende. Det er viktig å være del av et felleskap og få miljøforandring i hverdagen. Foreldrene er like fullt i beredskap 24/7 og en pågående sorgprosess. Jeg synes ikke vi skal bli presset ut i jobb, men få lov til å jobbe litt om det er lysbetont og ikke påfører ytterligere stress. Dessverre er det vanskelig å forutse dagsform på barnet og mange orker ikke en hel skoledag heller."

Siri har kjempet for å sikre akseptable omsorgstilbud både for sin datter og andre som er i samme situasjon. Men det krever både tid, evne og ståpåvilje. Det er enormt ressurskrevende. Spesialbarneavdeling for funksjonshemmede i bydel Søndre Nordstrand ble reddet og: fra årsskiftet har NAV stadfestet at Siri får 100 prosent pleiepenger.

Siris appell er: "Til andre foreldre i liknende situasjoner, ikke gi opp, klag på urimelige vedtak og avgjørelser. Det tar lang tid, men som regel kommer man bedre ut av det tilslutt."

Les hele hennes tekst nedenfor, under "les mer."