Sykehusbygg i Oslo - Gjentagelse av svensk skandaleprosjekt?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 07. januar 2020 05:39

Maj-Len Sundin, tidligere sjefssykepleier på Ullevål sykehus, samt direktør på Aker og Karolinska sjukhuset, advarer.

"Nye Karolinska sjukhuset ble bygget i høyden for å spare tomt. Den gamle tomten skulle selges! Stockholms Läns Landsting (SLL) har nå et dobbelt problem; både utgifter til Nye KS og deler av gamle KS. De utgiftene er skyhøye fordi Nye KS ikke er tatt fult ut i bruk. Utformingen av Nye KS med bare enerom krever mye personell og skaper også større utrygghet både for pasienter og personale. I tillegg er sykehuset bygget høyt, i flere etasjer. Det krever mer personell. Nye KS er i dag en katastrofe. De har noe aktivitet på det gamle KS og noe på Nye KS, med lange avstander. I tillegg er gode fagmiljøer oppløst og viktige fagpersoner har sluttet.

Forskningen lider under det. Man har også problem med å rekruttere spesialpersonale med relevant kompetanse. Landstingets økonomi er bundet opp i et sykehus som er over og under dimensjonert, store deler av KS står tomt mens utgiftene med en offentlig- privat finansieringsmodell er stå store at det ikke finnes penger innen SLL til nødvendig tilbygg og ombygninger på andre sykehus i Landstinget. Ingen tar ansvaret for fadesen," skriver Maj-Len Sundin blant annet.

Les resten av artikkelen nedenfor.

Legeplan for Oslo de kommende 4 år

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 24. desember 2019 05:40

Byrådet fremmer nå legeplan for vedtak i Oslo bystyre. Byrådet presenterer planen slik:

"Byrådets visjon er at Oslo skal bli en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle. Gjennom alle livsfaser skal Oslos befolkning få den legehjelpen de trenger for å oppleve trygghet og mestring. Byrådet legger til rette for mer helhetlige helsetjenester som styrker mulighetene for at innbyggerne kan bo trygt hjemme og leve aktive liv i sine nærmiljø.Uavhengig av helseutfordringer skal behandling og oppfølging være lett tilgjengelig og tilpasses ut fra enkeltmenneskers behov.

Oslo har ca. 200 faste ansatte leger i sykehjem, legevakt, ved kommunal akutt døgnenhet (KAD) og i rusomsorgen. I tillegg har Oslo ca. 530 fastleger som i hovedsak er selvstendige næringsdrivende. For å sikre at legeressursene blir anvendt til pasientenes beste, mener byrådet det er behov for en tydeligere styring og ledelse av Oslo kommunes legetjenester. For å få tilgang til god styringsinformasjon, skal det systematisk innhentes opplysninger om kvaliteten på legetjenestene. Dette for å vite om pasientene får den hjelpen de skal ha, samt for å gjøre tjenestene enda bedre.

Etter innføring av samhandlingsreformen har legene i Oslos kommunehelsetjeneste fått stadig mer ansvar for pasienter med komplekse sykdommer og stort behov for helsehjelp. Godt og tett samarbeid mellom leger, hjemmesykepleie, NAV og andre instanser er en forutsetning for trygge og helhetlige tjenester. Byrådet mener det er nødvendig at legenes arbeid blir en mer integrert del av de øvrige helse-og omsorgstjenestene, slik at pasientene i større grad kan motta tverrfaglig og god helsehjelp ut fra egne behov. Legene skal også i større grad involveres i kvalitetsforbedring og fagutvikling av Oslos kommunehelsetjeneste.

Fravær av journalsystem som kommuniserer digitalt med hverandre er en av de største utfordringene for å få til trygg og effektiv utveksling av viktig pasientinformasjon mellom ulike tjenestesteder. Oslo kommune skal fortsatt være pådriver for at det utvikles bedre journalsystem, og for å etablere nødvendig infrastruktur som muliggjør bruk av tilgjengelige og kommende digitale løsninger.

Nye myndighetskrav medfører at en stor andel av Oslos leger må videreutdanne seg de kommende årene for å bli spesialister i allmennmedisin. Byrådet har etablert et prosjekt i Oslo kommune som skal sikre gode utdanningsløp for å gi legene påkrevd spesialistkompetanse.

Legeplan for Oslo kommune 2020-2024 skisserer hvordan kommunen skal lede, utvikle og forbedre legetjenestene i tråd myndighetskrav, befolkningens behov og fremtidige utfordringer. Dette er vesentlig for en solid helsetjenesteog for fortsatt god rekruttering av leger til kommunehelsetjenesten. Innen utgangen av 2020 skal bydelene, Helseetaten, Sykehjemsetaten og Velferdsetaten i samarbeid med tillitsvalgte og brukerrepresentanter, utarbeide egne, lokale handlingsplaner for sine legetjenester basert på føringer gitt i Legeplan for Oslo kommune 2020-2024. Bydelene og etatene skal vektlegge hvordan legetjenestene skal ledes og bli en mer integrert del av de øvrige helse-og omsorgstjenestene."

En god plan kan alltid gjøres ennå bedre. Kom derfor gjerne med innspill til behandlingen i bystyret.

Forskarar: Nav har gløymt helse i jakta på trygdesvindel

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert fredag 20. desember 2019 05:14

Hovudårsaka til at nordmenn i arbeidsfør alder tek imot trygdeytingar er dårleg helse. Men det har tydelegvis Nav gløymt – eller fortrengt – i jakta på trygdesvindel, skriv OsloMet-forskarar.

"I etterkant av Nav-skandalen har fokuset primært vore på juridiske aspekt, og kven som er ansvarlege. Det er sjølvsagt viktig å setja lys på desse spørsmåla, men det seier lite om kvifor skandalen fekk vekse fram.

Både Nav-tilsette, leiande politikarar og fleire trygdeekspertar har gløymt at dårleg helsetilstand er hovudårsaka til at folk i arbeidsfør alder tek imot trygdeytingar. Uføretrygd, sjukepengar og arbeidsavklaringspengar er eksplisitte helserelaterte inntektssikringsordningar.

Den noverande politiske linja – prega av mindre generøse ytingar og kortare maksimal varigheit – vil berre føre til meir helsebasert utstøyting frå arbeidsmarknaden. I mellomtida vil me neppe sjå mindre mistenkeleggjering av, og feilaktige skuldingar mot, personar som tek imot inntektssikringsordningar.

I jakta på trygdesvindel har Nav enda opp med å ikkje sjå skogen for berre tre. Helseproblema har blitt sett i parentes, til fordel for perspektiv som opnar opp for meir mistanke og straffeforfølging.

Den einaste fordelen med ei slik systemsvikt er at det er mogleg å endre systemet," skriv forskarene blant annet.

Les hele artikkelen på linken.

Det hjelper ikke med nytt sykehus hvis det ikke er plass til pasientene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert mandag 09. desember 2019 05:36

Det hjelper ikke med nytt sykehus hvis det ikke er plass til pasientene, skriver Sven Erik Gisvold, overlege ved St.Olavs Hospital.

"Antall somatiske sykehussenger i Norge er halvert siden 1980, fra ca 22000 til drøyt 10 000 i dag. Dette har alvorlige konsekvenser i form av komplikasjoner, dødsfall, korridorpasienter og dårligere arbeidsmiljø.  VG fortalte 16.juni om 1560 gamle pasienter som ble hjemsendt mellom kl 22 og 07, og nylig kom det fram at vi hadde over 16 000 korridorpasienter ved norske sykehus i årets tre første måneder. Det har alvorlige konsekvenser at kapasiteten er så lav ved våre sykehus. Vi har for lengst passert «The safety tipping point»

Sykehusplanene i Oslo må sees i et større perspektiv. Dersom man gjennomfører OUS-planen med nytt sykehus på Gaustad og nedleggelse av Ullevål, vil utvilsomt problemet med for få sykehussenger i hele Østlandsområdet bli forsterket, selv om man gjenoppbygger Aker sykehus (som aldri skulle vært nedlagt).  Sett utenfra synes løsningen åpenbar: VI trenger fortsatt et nasjonalt spesialsykehus som ivaretar de mest spesielle oppgaver. Til dette trenges ingen utvidelse av det Rikshospital et vi har i dag. Bygg opp igjen Aker sykehus og moderniser Ullevål.  Hvis man ikke tar kapasitetsproblemene på alvor og nå stanser nedbygningen av norsk sykehus vil vi være på rask vei mot et sengeløst, hjerteløst og todelt helsevesen," skriver Gisvold.

Les hele artikkelen nedenfor under "les mer".

Kontrollutvalget: Svikt i legemiddelhåndtering

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert lørdag 30. november 2019 05:54

Legemiddelhåndtering er et erkjent risikoområde i helse-og omsorgstjenesten. Svikt kan medføre alvorlig feilbehandling og dødsfall. Kommunerevisjonen har undersøkt om håndteringen av legemidler var i tråd med regelverket i Kommunal akutt døgnenhet under Helseetaten, i Solvang helsehus under Sykehjemsetaten og i to av Velferdsetatens tjenestesteder, Adamstuen omsorgssenter og omsorgsboligen Ullevålsveien 34.

Undersøkelsen viser at ingen av de fire tjenestestedene sikret en håndtering av legemidler fullt ut i tråd med regelverket. Det var imidlertid ulikt omfang av mangler og svikt i legemiddelhåndteringen. Omfanget av mangler og svakheter tilsier at legemiddelhåndteringen i Velferdsetaten ved Adamstuen omsorgssenter var svært mangelfull, blant annet knyttet til manglende sikring av nødvendig kompetanse, mangler og svakheter i kontrollen med A-og B-preparater og at legemidler ikke ble oppbevart utilgjengelig for uvedkommende. Det var også mangler og svakheter knyttet til legemiddelhåndteringen ved Ullevålsveien 34, deriblant sikring av oppdatert kompetanse.Det var videre manglende kontroll med A-og B-preparater og håndtering av svinn ved Solvang helsehus under Sykehjemsetaten. Eventuelle misligheter knyttet til medikamentsvinn rapporteres til kontrollutvalget i egne saker.Det var også enkelte avvik og forbedringsmuligheter ved Kommunal akutt døgnenhet under Helseetaten.

Kommunerevisjonen har mottatt uttalelser til rapporten fra de undersøkte etatene og fra byråden for helse, eldre og innbyggertjenester.Samtlige varsler relevante tiltak. Sykehjemsetaten har imidlertid ikke varslet tiltak knyttet til journalføring. Byråden varsler blant annet at han vil følge opp de tre etatenes rutiner for legemiddelhåndtering,og at han vil vurdere hvordan rapporten kan benyttes i bydelenes arbeid med legemiddelhåndtering.

Kontrollutvalget har nå sendt fram rapporten til behandling i bystyret.

Vi tenner fakler for Ullevål Sykehus

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 12. november 2019 05:18

Si nei til milliardsluket på Gaustad og nedleggelse av Ullevål sykehus!

Fakkeltog  fra Jernbanetorget til Stortinget 27. november. Oppmøte kl.16, start 16.30

GRORUDDALEN TRENGER AKER - OSLO TRENGER ULLEVÅL!

Også Rikshospitalet er truet som spesialisert sykehus for avansert og planlagt behandling for alvorlig syke pasienter i hele landet. I skyggen av nedleggelsen av Ullevål er også Gaustad Sykehus Norges viktigste psykiatriske sykehus vedtatt nedlagt. Vi protestere mot at Groruddalen ikke skal få komme til Aker, nedleggelse av Gaustad Sykehus, rasering av fagmiljøet på Rikshospitalet og nedleggelse av Norges største og viktigste akuttsykehus Ullevål.

Stortinget må si nei! Ikke gi bevilgning til Helse Sør-Østs planer nå!

La oss vise Stortinget hva vi mener og mobilisere så mange som mulig før Stortinget skal behandle lånesøknaden fra Helse Sør-Øst.

Støtt innkjøp av fakler, plakater, flyers, scene, lys og lyd.Desto flere bidrag, desto større fakkeltog kan vi få til. spleis.no/reddullevalsykehus

Offer for seksuelle overgrep med traume og angst: Låst til leiligheten hvor overgrepet skjedde

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert lørdag 12. oktober 2019 05:13

For noen er valgfrihet viktigere enn andre. Jeg forstår godt at en kvinne utsatte for seksuelle overgrep med sine traumer er særlig var når det gjelder bolig. Foreløpig er hun nødt til å bo i leiligheten hvor overgrepet skjedde. Jeg har fått en fortvilet henvendelse om dette.

"Dette er sykepleier H fra X. Vi er en ideell og uavhengig organisasjon med møteplass for x mellom 13 og 100 år som har sammensatte helse og livsutfordringer.

Jeg tar kontakt fordi en av våre deltakere og hennes datter, har opplevd seksuelle overgrep i sin leilighet i Oslo og er svært traumatisert! Straffeskyldige fikk flere år i fengsel men slippes jevnlig ut på permisjon så hun lever i konstant redsel sammen med sin datter i den samme leiligheten hvor grusomhetene skjedde! Hun har søkt om ny bolig. Dessverre har hun fått tilbud om en bolig hvor hun må gå gjennom skogen for å komme til butikken. Hun er full av angst og det er helt umulig for henne å bo der.

Boligkontoret viser ikke forståelse for dette og mener at boligen de har tilbudt er egnet for henne, selv om dokumentasjon fra lege, barnevernet og advokater sier det motsatte. Klagen er sendt til Velferdsetaten og den skal videre til klagenemnda. Nå har det gått over 8 uker uten noe svar.

Hva kan man gjøre i denne fastlåste situasjonen? Hvordan kan hun få en egnet bolig? Hennes datter er x år og trenger sin mor i en mer trygg situasjon, og det haster. For datteren som også er traumatisert vil en ny bolig bidra i bearbeidingprosessen og fremgangen. Foreløpig bor datteren hos en fosterfamilie for hun klarer ikke å bo der.

Håper at du kan gi meg noen gode råd på veien hvordan hjelpe denne kvinnen. Har prøvd å ringe juristen som har saken hennes i flere uker uten hell."

Jeg har utfordret bydelen til å se på saken på ny. Hva er andres erfaringer på muligheten for å bytte kommunal bolig?

Og ikke minst. I bladet Psykisk helse sitt siste nummer heter det: "Kan Oslo bli en by som møter traumeutsatte på en god måte? Byrådet mener det." I et slikt perspektiv møtes kanskje ikke denne kvinnen på en god måte?

Legeplan for Oslos primærhelsetjeneste

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert fredag 26. juli 2019 05:25

Legeplan for Oslos primærhelsetjeneste er ute på høring.

Som det heter:"Alle barn, voksne og eldre i Oslo skal ha god tilgang på legehjelp når de trenger det. Det er et mål at Oslos legetjeneste er av høy kvalitet og bidrar til god folkehelse. Legene i Oslo skal involvere pasientene og bidra til at tjenestene er samordnet og preget av kontinuitet. Behandling og tiltak som iverksettes skal være virkningsfulle, trygge og sikre, og bidra til god ressursutnyttelse.

Legetjenestene utgjør en sentral og viktig del av Oslo kommunes helse- og omsorgstjenester, med allmennlegetjenester og samfunnsmedisinske tjenester. Totalt 720 leger jobber klinisk i primærhelsetjenesten i Oslo, hvorav ca. ¾ er selvstendige næringsdrivende fastleger som har fått tildelt fastlegehjemmel av bydelen, og ca. 10 fastleger er fast ansatt i 3 ulike bydeler. I de fleste norske kommuner er det vanlig at fastlegene har ansvar for alle legeoppgaver i kommunen. Oslo har derimot egne kommunalt ansatte leger i sykehjem, helsehus, legevakt, innen rusomsorg og ved kommunal akutt døgnenhet (KAD), som totalt utgjør i overkant av ¼av legene som jobber klinisk i Oslos primærhelsetjeneste.

Mye fungerer godt med dagens legetjenester i Oslo. Rekrutteringsproblemer merkes i mindre grad enn ellers i landet, og innbyggerne setter særlig pris på ordningen med én fast lege over tid i fastlegeordningen. Samtidig står tjenestene overfor store utfordringer, både som følge avde demografiske forandringene med flere eldre, og særlig som følge av overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten etter samhandlingsreformen, og stadig økte forventninger til hva primærhelsetjenesten skal yte. Oslo har utfordringer knyttet til samhandling mellom fastlegene og andre helse- og omsorgstjenester for pasienter med sammensatte behov. Nye myndighetskrav knyttet til kompetanse og spesialistutdanning, samt kvalitet og ledelse, legger også press på dagens legetjenester. I Oslo er det spesielt behov for å ivareta perspektivet knyttet til sosial ulikhet i helse, samt å følge med på en økende todeling av helsevesenet hvor stadig flere benytter helprivate legetjenester.

Kommune-Norge står overfor store prioriteringsutfordringer i helse- og omsorgstjenestene. I Oslo har det den senere tid blitt satset på folkehelse, aldersvennlige tiltak, forebyggendetjenester og rehabilitering, som skal styrke innbyggernes og familienes mestring av egen hverdag. Oslo har storbyutfordringer, men også et stort mulighetsrom. Byrådet har høyeambisjoner for legetjenesten i Oslo, og vil at legetjenesten skal være en integrert del av de kommunale helse- og omsorgstjenestene – både når det gjelder kapasitet, kompetanse ogleveranse.

Legeplan for Oslos primærhelsetjeneste skisserer hvordan etablerte og innarbeidede strukturer skal benyttes til å lede, utvikle og forbedre legetjenestene i tråd myndighetskrav,innbyggernes behov og fremtidige utfordringer for Oslos primærhelsetjeneste. Bydeler og etater skal innen utgangen av 2020 ha utarbeidet og vedtatt egne lokale legeplaner basert på føringer gitt i denne overordnede legeplanen. De lokale legeplanene skal særlig vektlegge hvordan legetjenestene skal ledes og bli en mer integrert del av de øvrige helse- ogomsorgstjenestene, samt hvordan kvaliteten og utviklingen i legetjenestene skal følges opp."

Virkelighetsforståelsen og utfordringene kan en se forskjellig på ut fra hvilket ståsted man har. Derfor oppfordrer jeg: Les utkastet til plan, og Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.Planen skal til sist vedtas av bystyret.

Ytterligere styrking av skolehelsetjenesten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert lørdag 22. juni 2019 05:04

På initiativ fra Ungdommens bystyremøte har vi i Oslo bystyre diskutert skolehelsetjenesten.

Med de penger som nå ligger i revidert budsjett vil vi oppfylle bemanningsnormen for barnetrinnet. For første gang oppfyller dermed Oslo bemanningsnormen i skolehelsetjenesten på alle trinn – på bynivå. Skolehelsetjenesten må styrkes ytterligere med ressurser, slik at vi når bemanningsnormen også på skolenivå.  

I alt for liten grad har man hatt tid til å jobbe med for eksempel psykisk helse og vold i nære relasjoner, eller å bare være tilstede for å lytte til elevene. Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2018 viser at økningen av selvrapporterte psykiske plager fortsetter, som den har gjort siden første kartlegging i 1996, særlig for jenter. Nytt i 2018, er en økning i psykiske helseplager også blant gutter. Vi må få flere psykologer i skolehelsetjenesten og sørge for at rask psykisk helsehjelp når ut til de som trenger det, så vi unngår fravær og frafall.

Les mitt innlegg nedenfor.

Mer frihet og færre leteaksjoner

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert fredag 14. juni 2019 05:49

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, slår et slag for større bruk av GPS-teknologi. Hun skriver:

"De fleste leteaksjonene foregår i byer, ikke i fjellet. Og den som er borte kan like gjerne ha på seg pysj og tøfler som tursko og utejakke.De fleste leteaksjoner er ikke etter dansker som har undervurdert den norske fjellheimen eller friluftsfolk som har vært uheldige på skogsturen. De fleste leteaksjoner er etter mennesker som har levd lenge, og som ikke lenger alltid vet hvor de er eller hvor de er på vei. Døgnet er snudd, veien er ukjent og turantrekket kan like gjerne være pysj og tøfler som utejakke og gåsko. Denne letingen har en samfunnskostnad, med politi og frivillige organisasjoner som deltar i leteaksjonene, men først og fremst har den en menneskelig kostnad. Det er skremmende å oppdage at du er ute og går, ikke vet hvor du er eller hvor du skal. Det kan bli kaldt. Du kan bli sulten. Og du kan bli veldig redd. Det er også stressende og skummelt for en pårørende som oppdager at partner eller en forelder har gått seg vekk.

GPS-teknologi er ikke for alle som har demens, men kan være et hjelpemiddel for veldig mange. Det kan bety at det fortsatt er trygt å gå den vanlige turen til butikken eller runden i nærområdet, fordi det er lett å bli funnet igjen, dersom det av og til blir en feil sving eller feil retning. Det betyr frihet. Det betyr trygghet. Det betyr en mulighet til å beholde noe av det som er godt i livet lenger.

Sintef står bak omfattende forskning som viser at GPS gir frihet, selvstendighet og mestringsfølelse. I 2008 fikk Sintef i oppdrag å finne ut hvordan en kunne stimulere til fysisk aktivitet, og dermed bedre helse, hos personer med demens. Bakgrunnsundersøkelsene viste at motivasjon for tur og frisk luft var høyst tilstede, men de ble hindret av frykten for at de skulle gå seg bort. Konsekvensen: Inaktivitet og dermed dårlig fysisk og psykisk helse – på toppen av demensproblemene. Gjennom prosjektet «Trygge spor» har Sintef laget en grundig oppskrift til kommunene på hvordan dette kan gjøres.

Vi har fortsatt ingen kur mot demens. Mens vi satser på forskning og håper på et gjennombrudd, er det vi kan stille opp med er å gjøre dagene som er igjen så gode som mulig gjennom. Utbygging av GPS-tilbud til mennesker med demens i kommunene er et bidrag som vil bety økt frihet og trygghet. Likevel er det bare en prosent av de som har demens som har dette helsetilbudet, viser offentlig statistikk. Og bare et 20-talls kommuner har startet arbeidet med å igangsette et tilbud.

I dag er nær 80 000 mennesker som lever med demens i Norge. Dette tallet vil dobles i løpet av de nærmeste tiårene, etter hvert som flere lever lengre. Både de som er syke nå og de som kommer til å bli syke framover trenger kommuner som er forberedt på mange flere med demens, med alt det vil bety for omsorgstjenester og helsehjelp – og ikke minst tilrettelegging for å ta vare på det som fungerer lengst mulig.

Mer frihet og færre leteaksjoner må være visjonen," skriver Mina Gerhardsen.