Ytterligere styrking av skolehelsetjenesten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert lørdag 22. juni 2019 05:04

På initiativ fra Ungdommens bystyremøte har vi i Oslo bystyre diskutert skolehelsetjenesten.

Med de penger som nå ligger i revidert budsjett vil vi oppfylle bemanningsnormen for barnetrinnet. For første gang oppfyller dermed Oslo bemanningsnormen i skolehelsetjenesten på alle trinn – på bynivå. Skolehelsetjenesten må styrkes ytterligere med ressurser, slik at vi når bemanningsnormen også på skolenivå.  

I alt for liten grad har man hatt tid til å jobbe med for eksempel psykisk helse og vold i nære relasjoner, eller å bare være tilstede for å lytte til elevene. Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2018 viser at økningen av selvrapporterte psykiske plager fortsetter, som den har gjort siden første kartlegging i 1996, særlig for jenter. Nytt i 2018, er en økning i psykiske helseplager også blant gutter. Vi må få flere psykologer i skolehelsetjenesten og sørge for at rask psykisk helsehjelp når ut til de som trenger det, så vi unngår fravær og frafall.

Les mitt innlegg nedenfor.

Mer frihet og færre leteaksjoner

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert fredag 14. juni 2019 05:49

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, slår et slag for større bruk av GPS-teknologi. Hun skriver:

"De fleste leteaksjonene foregår i byer, ikke i fjellet. Og den som er borte kan like gjerne ha på seg pysj og tøfler som tursko og utejakke.De fleste leteaksjoner er ikke etter dansker som har undervurdert den norske fjellheimen eller friluftsfolk som har vært uheldige på skogsturen. De fleste leteaksjoner er etter mennesker som har levd lenge, og som ikke lenger alltid vet hvor de er eller hvor de er på vei. Døgnet er snudd, veien er ukjent og turantrekket kan like gjerne være pysj og tøfler som utejakke og gåsko. Denne letingen har en samfunnskostnad, med politi og frivillige organisasjoner som deltar i leteaksjonene, men først og fremst har den en menneskelig kostnad. Det er skremmende å oppdage at du er ute og går, ikke vet hvor du er eller hvor du skal. Det kan bli kaldt. Du kan bli sulten. Og du kan bli veldig redd. Det er også stressende og skummelt for en pårørende som oppdager at partner eller en forelder har gått seg vekk.

GPS-teknologi er ikke for alle som har demens, men kan være et hjelpemiddel for veldig mange. Det kan bety at det fortsatt er trygt å gå den vanlige turen til butikken eller runden i nærområdet, fordi det er lett å bli funnet igjen, dersom det av og til blir en feil sving eller feil retning. Det betyr frihet. Det betyr trygghet. Det betyr en mulighet til å beholde noe av det som er godt i livet lenger.

Sintef står bak omfattende forskning som viser at GPS gir frihet, selvstendighet og mestringsfølelse. I 2008 fikk Sintef i oppdrag å finne ut hvordan en kunne stimulere til fysisk aktivitet, og dermed bedre helse, hos personer med demens. Bakgrunnsundersøkelsene viste at motivasjon for tur og frisk luft var høyst tilstede, men de ble hindret av frykten for at de skulle gå seg bort. Konsekvensen: Inaktivitet og dermed dårlig fysisk og psykisk helse – på toppen av demensproblemene. Gjennom prosjektet «Trygge spor» har Sintef laget en grundig oppskrift til kommunene på hvordan dette kan gjøres.

Vi har fortsatt ingen kur mot demens. Mens vi satser på forskning og håper på et gjennombrudd, er det vi kan stille opp med er å gjøre dagene som er igjen så gode som mulig gjennom. Utbygging av GPS-tilbud til mennesker med demens i kommunene er et bidrag som vil bety økt frihet og trygghet. Likevel er det bare en prosent av de som har demens som har dette helsetilbudet, viser offentlig statistikk. Og bare et 20-talls kommuner har startet arbeidet med å igangsette et tilbud.

I dag er nær 80 000 mennesker som lever med demens i Norge. Dette tallet vil dobles i løpet av de nærmeste tiårene, etter hvert som flere lever lengre. Både de som er syke nå og de som kommer til å bli syke framover trenger kommuner som er forberedt på mange flere med demens, med alt det vil bety for omsorgstjenester og helsehjelp – og ikke minst tilrettelegging for å ta vare på det som fungerer lengst mulig.

Mer frihet og færre leteaksjoner må være visjonen," skriver Mina Gerhardsen.

Bli med og slå ring rundt Ullevål Sykehus i morgen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert torsdag 13. juni 2019 12:28

Bli med og slå ring rundt Ullevål Sykehus i morgen, fredag 14. juni kl 15.30-16.00

Møt opp ved hovedinngangen ved Tårnhuset mot Kirkeveien fra kl. 1500.

La oss vise tydelig hva befolkningen mener om planene til Helse Sør-Øst om å bygge på Gaustad og å legge ned Ullevål uten en skikkelig utredning av alternativet.Utred Ullevål sykehusStopp Gaustad-utbyggingenBygg ut Aker sykehus for Groruddalen

Vi stiller opp og holder ringen rundt Ullevål i 30 minutter, fra 1530-1600.

Deretter inviteres deltagerne alle på hagefest i hagen hos Eugene Hanssen fra kl. 16-1730. Velkommen til "Ullevål Aid - Artister for Ullevål" gratis konsert for pasienter, ansatte, pårørende og som krever en skikkelig utredning av Ullevåls alternativet.

Les mer nedenfor.

Sykehus i Oslo: Et bærekraftig alternativ

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert torsdag 25. april 2019 05:45

Oslo universitetssykehus (OUS) og Helse Sør-Øst (HSØ) har etter syv års utredning, til en kostnad på mer enn 300 millioner kroner, lagt frem et forslag til utbygging av sykehus i Oslo. Det innebærer å legge ned Ullevål sykehus ved å overføre en tredjedel av virksomheten til Gaustad, hvor man vil bygge ut på Rikshospitalet, og to tredjedeler til Aker sykehus. Forslaget har møtt betydelig motstand, særlig fra fag-miljøene, fordi tomtene er for trange. Særlig på Gaustad er det for liten plass til nødvendige funksjoner og fremtidig fleksibilitet.

Etter et privat initiativ har en gruppe med omfattende medisinsk, teknisk og økonomisk kompetanse (uten honorar) utarbeidet en ideskisse til en alternativ løsning som de mener er funksjonelt bedre, minst 20 milliarder kroner rimeligere og raskere ferdig enn Aker-Gaustad-alternativet: Parksykehuset Ullevål.

Idéskissen til en alternativ løsning har følgende «målbilde»:

- Ullevål sykehus bygges ut som stort akuttsykehus med traumesenter

- Aker sykehus blir nytt lokalsykehus for hele Groruddalen

- Rikshospitalet opprettholdes uforandret for lands- og regionsfunksjoner

- I senere faser samles regionfunksjonene på Ullevål

Dette framstår etter mitt syn som en klok løsning.

Les sammendrag under "les mer."

Wenche Ørstavik: Når kongstanke blir tvangstanke

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert onsdag 20. mars 2019 05:22

Mangeårig tidligere bydelsdirektør i Oslo, Wenche Ørstavik, undres over sykehusprosessene i Oslo:

"Det er noe med den menneskelige natur. Den lar seg styre av det rasjonelle inntil et visst punkt før følelsene slår inn. Bygging av nytt supersykehus på Gaustad er noens kongstanke. En kongstanke som har levd og blitt sterkere for hvert år. Kanskje er det klokt å innse at det står om prestisje øverst i helse hirarkiet. En kongstanke som kanskje blir til tvangstanke slik kongstanker ofte blir? Hvem skal vi lytte til når ny utredning ligger på bordet?

Vi traff en byråkrat forleden. Han var opptatt av sykehusutvikling i saken om Ullevål versus Gaustad. Han lurte på om det fantes noen utredningsmiljøer å stole på. Til slutt så han skrått framfor seg og sa lunt: « La en eller to EMERITUS professorer se på dette- kanskje er de et sted i livet hvor de har lagt vekk prestisje og kongstanker men fremdeles har tankens klare kraft? Fritt fram for en EMERITUS professor før det er for sent eller?" skriver Wenche Ørstavik blant annet.

Les hennes gjesteblogginnlegg under "les mer."

Sykehusplanene for Oslo er unødvendig kostbare og gir for lite kapasitet!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert mandag 11. februar 2019 05:11

I morgen ettermiddag skal det være fakkeltog mot sykehusplanene i Oslo.

Nordre Aker SV skriver i den sammenheng bl.a.:

"Sykehusplanene for Oslo har tre faktorer, Gaustad-utbyggingen, utbygging av Aker sykehus og skjebnen til Ullevål sykehus. Slik de ser ut nå, blir alle de gale valgene tatt. Oslo må stå sammen om:

- Gjenoppbygging av Aker sykehus med storbylegevakt

- Rikshospitalet som høyspesialisert sykehus uten lokalsykehusfunksjoner

- Ullevål fortsatt som akuttmedisinsk regionsykehus og lokalsykehus for omkringliggende bydeler.

Vi må sikre at helsemilliardene blir brukt best mulig og at Oslo får kapasitet til forsvarlig sykehustilbud for hele sin raskt voksende befolkning. Det første skrittet på feil vei er allerede tatt med vedtak om nedleggelse av Ullevål. Men det er ennå ikke for sent å gjøre om vedtaket.

Les hele teksten fra Nordre Aker SV under "les mer."

Jeg oppfordrer alle til å møte opp i fakkeltog for Ullevål, Aker og Groruddalen som skal gå fra Jernbanetorget til Stortinget i morgen, tirsdag 12. februar kl.17.

Etter fakkeltoget blir det holdt appeller av representanter for interesseorganisasjoner og politikere.

De små seiere i hverdagen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 05. februar 2019 05:38

Siri Alfstads datter har en nevrodegenerativ lidelse i sentral nervesystemet. Den rammet først bena slik at hun ikke klarte å gå og stå. Etterhvert mistet hun evnen til å krabbe og sitte, snakke og nå i det siste har sykdommen tatt håndfunksjon og syn. Etterhvert vil også det som går automatisk, som hjerte og lunger, rammes. De fleste barn med denne sykdommen lever ikke lenger enn 10 år. Ofte blir de ikke 10 år en gang.

Siri skriver: "Det nytter å kjempe for det man tror på. Jeg er så glad for at jenta mi hjelper meg å endre verden litt, og gjøre hverdagen bedre for oss i familier med funksjonsnedsettelser. Jeg håper med hele mitt hjerte at bydelen er raske til å gi oss flere timer hjelp ved sykdomsforverring og jeg håper å ha et godt team rundt oss den aller siste tiden. Jeg håper også at pleiepengeordningen blir revidert slik at barn med alvorlig progredierende sykdom ikke blir isolert hjemme pga gradering i forhold til Bhg/skole tilbud. Det er viktig at disse barna får være barn selv om de er døende. Det er viktig å være del av et felleskap og få miljøforandring i hverdagen. Foreldrene er like fullt i beredskap 24/7 og en pågående sorgprosess. Jeg synes ikke vi skal bli presset ut i jobb, men få lov til å jobbe litt om det er lysbetont og ikke påfører ytterligere stress. Dessverre er det vanskelig å forutse dagsform på barnet og mange orker ikke en hel skoledag heller."

Siri har kjempet for å sikre akseptable omsorgstilbud både for sin datter og andre som er i samme situasjon. Men det krever både tid, evne og ståpåvilje. Det er enormt ressurskrevende. Spesialbarneavdeling for funksjonshemmede i bydel Søndre Nordstrand ble reddet og: fra årsskiftet har NAV stadfestet at Siri får 100 prosent pleiepenger.

Siris appell er: "Til andre foreldre i liknende situasjoner, ikke gi opp, klag på urimelige vedtak og avgjørelser. Det tar lang tid, men som regel kommer man bedre ut av det tilslutt."

Les hele hennes tekst nedenfor, under "les mer."

Norge i hoftebrudd-verdenstoppen: Bydel Nordstrand halverer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert onsdag 30. januar 2019 05:38

Bydel Nordstrand fortjener skryt for sitt arbeid med å få ned antall hoftebrudd.

Det er årlig 9 000 hoftebrudd i Norge, og de fleste skjer i hjemmet. En av fire med hoftebrudd ender på sykehjem. En av fire dør innen et år. 75 % av de som får et hoftebrudd kommer aldri tilbake til det funksjonsnivået de hadde før skaden. Hoftebrudd er en stor belastning for den enkelte og for de pårørende.

Derfor er snømåking og strøing særs viktig forebyggende tiltak for eldre og funksjonshemmede.

Gjennom målrettet arbeid har bydel Nordstrand klart å få til betydelig færre fall hos eldre. Tiltak som virtuell trening, styrke- og balansegrupper, hjemmebesøk og implementering av sjekklister har gitt en nedgang i antall hoftebrudd, fra tidligere nivå på 165 pr. år til dagens 86. En halvering på 4,5 år.

Og så har jo dette en betydelig økonomisk gevinst: Bydel Nordstrand sørger her for 35 millioner kroner per år i besparelse. Og det er ikke å kimse av.

Så gjøres det mye godt arbeid på dette også i andre bydeler. Legg gjerne inn info i kommentarfeltet under.

Men denne gangen: Hurra for dyktige ansatte i bydel Nordstrand.

Aberia Healthcare: Oslo kommune bør si opp avtalen?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert torsdag 24. januar 2019 05:03

Politiet etterforsker to dødsfall ved Aberia Healthcares institusjoner i Oslo, dødsfall som inntraff med under et års mellomrom.

Mandag 1. oktober i fjor døde en 15 år gammel multifunksjonshemmet gutt etter en hendelse ved deres avlastningsinstitusjon på Voksentoppen. Fylkesmannen sier at det kan se ut som at de helse- og omsorgstjenester som den aktuelle pasienten har fått markant bryter med lovens forsvarlighetskrav.

Man skulle da tro at Aberia skjerpet seg betydelig.

Men få uker senere var en ung funksjonshemmet kvinne borte i 7 timer fra institusjonen, uten at de ansatte visste hvor hun var. Dette på tross av at hun hadde 2:1-bemanning. Kvinnen ble funnet av moren ved at datteren ringte en nær venn av familien og sa hun ville hoppe i en foss. Dette kunne fort blitt et dødsfall nr. 3.

Nå etterforsker politiet er tredje sak hos Aberia Healthcare: Forrige uke var det igjen en situasjon hvor institusjonens ansatte ikke hadde kontroll. Samme kvinne, fortsatt med 2:1-bemanning, tente på avlastningsavdelingens kjøkken. De påfølgende dager er det helt klart at hun er under en konstant selvmordsfare og at Aberia Healthcare ikke mestrer dette.

I denne situasjonen er Aberia og bydel enige om å øke bemanningen til 3:1. Men gjennom måneder er mor og datters tillitsforhold til Aberia og deres ansatte blitt lik null. Moren forteller at kvinnens leger sier at hennes datter de to siste årene er påført ny sykdom som er miljøbetinget.

Jeg tror Oslo kommune må vurdere å si opp avtalen med Aberia Healthcare. Byens aller sykeste og mest hjelpetrengende må ha tryggere rammer enn det ser ut til at Aberia i øyeblikket kan tilby.

Velferdsteknologi med etiske komplikasjoner? Bleiesensor

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 08. januar 2019 05:38

Jeg har en sterk tro på at velferdsteknologi bringer helse- og omsorgstjenester i kvantisprang framover. Og vi skal være åpne for å ta dem i bruk, men selvsagt basert på en sunn grunnskepsisi. For av og til krysser vi noen etiske grenser. Jeg har argumentert for at vi i større grad bør bruke GPS-teknologi for å kunne hjelpe demente som forviller seg bort. Og det finnes mye teknologi som kan gi hjemmeboende en enklere hverdag.

Men en sykepleier ved et kommunalt sykehjem i Oslo mener bleiesensoren - produsert av Vestfold-firmaet SensCom - som nå testes ut på Oslo-sykehjem er etisk problematisk. Hun skriver blant annet:

"Alarmen kommer fra noe som kalles «bleiesensor».  Diaper Sens… Det er en avlang digital innretning som er limt fast utenpå bleiene til pasientene.

Hver gang det kommer noe i bleiene hos  de utvalgte forsøkspersonene, gir systemet en alarm som er hørbar over stort område.  Alarmen går også i lommen på en hjelpepleier som har ansvar for vedkommende. Der befinner det seg en smarttelefon spesielt utviklet til det bruket. Den viser om det som kommer i bleien er urin eller avføring, og angir også hvilket nivå av fukt, eller fast innhold som kommer.

På et visst nivå skal bleien skiftes.

Systemet er ikke bare i bruk om natten. Når pasienten sitter i rullestolene sine, eller andre steder på dagtid, er det samme systemet i bruk.

Vi har gamle mennesker, totalt avhengig av andres hjelp, også til de veldig intime detaljene som er knyttet til å vannlatning og avføring. Stort mer privat blir det ikke. De må akseptere å få hjelp til dette, de har ikke noe valg. Dette bør virkelig utføres på en så diskret og privat måte som overhode mulig, bak lukket dør og med den nødvendige respekt for at pasientene både må blottes nedentil og ha hjelp til vask og stell.

Det må ikke kringkastes på et vaktrom, så alle som er innom, eller går forbi, kan høre signalene fra bleiene deres. De som oppholder seg der nettbrettet står, kan til og med se HVEM som akkurat nå «bruker» bleien sin. På et sykehjem er det mange ut og inn, og mange pårørende blir godt kjent med både personale og andre pasienter. Slik bør det også være, pasientene bor faktisk der.

De som har demenssykdom er ulike. Noen oppfatter mye. Vi vet ikke veldig godt hva de oppfatter bestandig. Hos noen er det ekstremt tydelig at de misliker bleieskift. De drar f eks. klær og sengetøy over seg for å beskytte seg mot blottingen som dessverre må til i forbindelse med stell. Den ene som har bleieovervåkning, gjør akkurat dette. Vedkommende  har ikke språk, men viser tydelig med kroppsspråk,  mistrivsel med situasjonen, " skriver sykepleieren blant annet.

Les hele sykepleierens tekst nedenfor under "les mer." Er dette bra for sykehjemsbeboere eller er det etisk problematisk? Hva mener du?