Hjerteinfarkt og blodpropp: Trygghetsalarmselskapet rykket ikke ut

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert lørdag 28. februar 2015 05:02

Klart ikke godt nok.

En 80-år gammel dame ble sist lørdag alvorlig syk. Hun har trygghetsalarm og brukte denne, men det private firmaet som har vunnet anbudet (SOS International Trygghetssentralen) rykket ikke ut. De ga i stedet beskjed om at hjemmetjenesten ville komme på kvelden. Heldigvis slo hun seg ikke til ro med det. Redningen ble å ringe 113. Akutt sykehusinnleggelse og operasjon. Hun hadde hatt et stort hjerteinfarkt (sitt 5.) og blodpropp i armen.

Noen dager senere skal hun skrives ut fra sykehuset. På sykehuset står en fortvilet sønn som mener hun er for svak, legen på sykehuset mener hun er for svak og pasienten mener det samme.  Hun er svært redd. Men ut skal hun! Bydelens innsatsteam skulle komme på kvelden engang. Sykehuset har brukt mye ressurser for å få til et rehabiliteringstilbud uten hell, men de pårørende opplever at det vi kjenner som samhandlingsreformen ikke fungerer godt nok.

Jeg tar saken opp med byrådet. Under "Les mer" ligger den henvendelsen jeg har fått, samt den svarmail byråden ga til den pårørende. Hva er andres erfaringer? 

Er halvparten av sykehusene for små?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert lørdag 10. januar 2015 04:54

Helseministeren mener det.

"Helseminister Bent Høie slapp katta ut av sekken i sin sykehustale 7. januar. Med utsagnet «halvparten av sykehusene er for små til å drive akuttkirurgi hele døgnet» tilfredsstilte han mange helsebyråkraters våte drøm. Helseministerens tale bekrefter det vi har sett lenge, og som Folkebevegelsen for lokalsykehusene og mange andre har advart mot: En gigantisk sentralisering og et helsevesen for de store folkerike områdene der folk i distrikts-Norge er salderingsposten. En slik dramatisk sentralisering vil ødelegge fagmiljø og kompetanse i distriktene.

Dette er stikk i strid med det en av landets fremste akuttleger, Mads Gilbert, skrev i Dagbladet 28.12. 2010: «Imidlertid er det desentralisering, ikke sentralisering, av akuttfunksjoner som har vist seg å bedre overlevelse og behandlingsresultat når de vanligste tidskritiske tilstander oppstår. Eksempler er primærbehandling og stabilisering av akutt livstruende sykdom i hjerne og hjerte som følge av blodpropp, alvorlige pustevansker og ulykker," skriver Gunnvald Lindset fra Folkebevegelsen for lokalsykehusene blant annet. Les mer nedenfor.

Bemanningsnorm for skolehelsetjenesten? Byrådet sier nei

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert lørdag 29. november 2014 05:03

Bystyret ga i vinter dette pålegget til byrådet: "Bystyret ber byrådet legge frem en byrådssak med forslag til bemanningsnorm for skolehelsetjenesten i Oslo i grunnskolen og videregående skole"

Nå foreligger byrådssaken, og byrådet vil slett ikke ha noen slik bemanningsnorm. Byrådet skriver blant annet:

"Byrådet anbefaler at det ikke innføres en bemanningsnormering. En normering kan bidra til å sikre et nivå for bemanning, men vil i liten grad sikre faglig kvalitet eller resultatoppnåelse i tjenesten. I en tjeneste som skolehelsetjenesten er lokale tilpasninger et sentralt element. En sentral normering av tjenesten vil svekke bydelenes muligheter for lokale tilpasninger. Normering av ressursinnsats er heller ikke forenelig med kriteriefordelingen av midler til bydelene."

Jeg mener dette er et uklokt standpunkt. Helsedirektoratet har utarbeidet forslag til anbefalt normering for bemanning i skolehelsetjenesten (IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons og skolehelsetjenesten). Her sies det at en helsesøster i 13 % stilling kan følge opp 100 elever i videregående skole, altså kan en helsesøster i 100 % stilling følge opp en skole med ca. 800 elever.

Saken skal nå behandles i bystyret, så fortell gjerne medlemmene av bystyrets helse- og sosialkomite hva du mener. Jeg tror det vil være riktig at bystyret vedtar en bemanningsnorm. Hva mener du om dette?

Alvorlige syke Sol: Statsministeren er nedlatende overfor alvorlig syke

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert lørdag 11. oktober 2014 13:34

Alenemoren Sol Kasti er alvorlig syk, og reagerer sterkt på det hun omtaler som Erna Solbergs nedlatende holdning til uføre:

"Jeg er lei av holdninger, fordommer og stigmatisering av ei gruppe mennesker som jeg selv tilhører: de syke. Vi latsabber som ikke vil jobbe. Vi snyltere som er utakknemlige og som ikke produserer noe.Vi som politikerne mistenkeliggjør og vil gjøre hverdagen vanskeligere for. Vi som sutrer og klager. Vi som bare hvis vi "vil", må komme oss opp av senga og sofaen og gjøre noe nyttig.

En mandag i april 2010 endte jeg på sykehuset. Redd og engstelig, for jeg skjønte at noe var alvorlig galt. Hjernen min er syk og den blir ikke frisk. Det oppleves skummelt og medfører mange tanker. Det å plutselig, uten forvarsel, bli alvorlig syk og takle hverdagen som kommer er ikke det letteste. Det kommer en sorg over det tapte, et arbeidsliv som betydde utrolig mye for en. I tillegg til å takle sorgen, skal en orke hverdagen.

Alenemor til en gutt som nå er 13 år og 2 jenter som er noe eldre. Gutten er mesteparten av tiden hos meg. Den beste medisinen, men også tungt. Tungt fordi jeg ikke er som før. Tungt fordi jeg kveles av dårlig samvittighet fordi jeg ikke kan være tilstede som jeg kunne før for barna mine, familien min og venner. Tungt fordi jeg har en skjønn gutt som ser sin mor i horisontalen mange timer hver dag. Tungt fordi jeg lever i et smertehelvete og må proppe i meg smertestillende i store mengder hver dag. Tungt fordi jeg glemmer mye og det går ut over omgivelsene mine. Tungt fordi jeg aner ikke hva fremtiden vil bringe - vel, det vet jo ingen av oss. Jeg kunne ramse opp i fleng. På toppen er det tungt fordi en føler seg totalt unyttig i samfunnet.

Ja, kjære Erna, jeg skulle gitt mye for å få livet mitt tilbake. Jeg ba ikke om å bli syk ! Du må gjerne bytte med meg eller med en annen som er syk. Vet ikke hvor mange dager du hadde holdt ut. Oppfordrer deg og dine medspillere til å ha litt mer respekt, empati og forståelse for at et samfunn er mangfoldig og at ikke alle har samme utgangspunkt for å leve et yrkesaktivt liv," skriver Sol Kasti blant annet i dette gjesteblogginnlegget.

Takk faen for at jeg har kreft!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert søndag 07. september 2014 10:58

Cecilie (44) forteller om sitt traumatiske møte som kasteball i Oslos helsevesen.

"Jeg ber om at noen sier: "Vi beklager at du var så uheldig å falle gjennom med all venting og feil! Dette skjer så ofte, fordi vi klarer ikke å ha kontroll over de tingene vi burde!" Og - hvorfor kan ikke sykehusene - ihvertfall de i samme by - ha samme systemene? Slik at man ikke måtte bruke så mye tid på å re-registrere samtlige overflyttede pasienter, ta nye bilder, stille samme diagnose på 3 forskjellige sykehus osv.. Det må da være en kyndig data-person der ute som kan lage et slikt system? Ikke alle orker å ta seg bryet med å gå ut med en slik sak som dette. Men det gjør jeg - jeg er rasende! Rasende på alle pasienters vegne! Ja, bortsett fra oss kreftpasienter da... Vi har det ikke så værst.. Men for alle de andre som opplever det vanlige helse-Norge - stakkars dere! Takk faen for at jeg har kreft!" skriver Cecilie.

Hennes historie illustrerer hvordan ferden som akutt syk kan bli i et kasteballsystem hvor kaos regjerer. Og ansvaret ligger selvsagt hos overordnede beslutningstakere og ledelse, og ikke hardt pressede helsearbeidere som gjør en formidabel innsats innenfor altfor knappe budsjettrammer og en New Public Management-preget struktur. Les under "les mer."

Vikarbruk er en fare for pasientsikkerheten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert søndag 24. august 2014 05:11

Lederen for Norsk Sykepleierforbund Osloavdeling er krystallklar:

"Helse–Norge hadde ikke gått rundt uten vikarer, men det er flere farer ved den utstrakte bruken av vikarer og innleie. Jeg har selv jobbet med utrolig dyktige vikarer, men også vikarer som verken innehar kunnskap om pasientgruppen eller har nødvendige språkferdigheter for å jobbe i Norge. Allikevel får de jobb gjennom vikarbyråer og kommer tilbake gang etter gang. Det er et betimelig spørsmål hva slags opplæring de egentlig har?

Vi vet at utstrakt bruk av vikarer er en fare for pasientsikkerheten. Til tross for dette ser det ut til at det blir mer og mer vanlig å fylle behovet for personell og kompetanse gjennom innleie, i stedet for faste ansettelser. Vi har eksempler på at det er flere vikarer enn faste ansatte på noen vakter.

Så lenge det er mennesker som jobber i helsevesenet vil det alltid være en risiko for feil, det er uunngåelig. Men det er uakseptabelt at denne risikoen ikke gjøres så minimal som overhode mulig.

Det må tas et oppgjør med kulturen knyttet til å leie inn personell i stedet for å ansette. Det kan ansettes mange sykepleiere for en milliard kroner. Da kan man på samme tid sikre riktig bemanning og trygge, kjente og kompetente ansatte, skriver Silje Naustvik, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbunds Osloavdeling, blant annet i dagens gjesteblogginnlegg. Les under "les mer."

Fritt behandlingsvalg: Hva koster Høies helsepolitikk?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert lørdag 12. juli 2014 01:04

Krystall-klart fra professor Noralv Veggeland.

"Fritt behandlingsvalg innebærer en privatisering av helsevesenet som vil koste det offentlige dyrt. For realisering av prinsippet om «fritt behandlingsvalg» synes to alternativer å foreligge for dagens regjering. Å trekke dem fra totalbevilgningen til sykehusene og redusere budsjettene til de offentlige sykehusene tilsvarende. Eller så må de øke totalbudsjettet til sykehusene. I så fall må de glemme lovnader om skattelette.

Det er ikke rart at helseminister Bent Høie hele tiden blir utydelig når økonomi trekkes inn i debatten om framtidig sykehusstruktur og «fritt behandlingsvalg» for den enkelte pasient," skriver Noralv Veggeland, professor, Høgskolen i Lillehammer, i nedenstående artikkel.

Fylkesmannen til bydel Nordre Aker: Syk får ikke forsvarlige helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 08. juli 2014 04:46

Krystallklar beskjed til bydel Nordre Aker: Psykisk syk får ikke forsvarlige helse- og omsorgstjenester, slik han lovmessig har krav på.

Etter at bydel Nordre Aker fjernet personalet rundt ham har 33 år gamle Erling bare blitt dårligere. Legen hans mener bydelen er mer opptatt av byråkratiet, enn av individer som trenger hjelp.  Saken har vært behandlet som klagesak hos Fylkesmannen, og som i sin beslutning er krystallklar.

«Etter en samlet vurdering er Fylkesmannen kommet til at bruker ikke har mottatt forsvarlige helse- og omsorgstjenester fra bydelen etter (…) den 16. september 2013. Fylkesmannen finner at bydel Nordre Aker har brutt forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenesteloven § 4.1 Fylkesmannen ber bydelen merke seg våre vurderinger og innrette sin virksomhet på en slik måte at de helse- og omsorgstjenester bruker mottar fra bydelen er i samsvar med loven.»

"At byråd Aud Kvalbein, på tross av anmodning fra et flertall i Oslo bystyre, har nektet/unnlatt å sikre at bydelens beslutning er basert på korrekt og forsvarlig saksbehandling har forlenget og forsterket lidelsene for en sterkt hjelpetrengende," skriver jeg blant annet som min vurdering av saken. Les under "les mer."

Mons Lie: Ullevål og Rikshospitalet må bevares som to likeverdige samarbeidspartnere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert søndag 22. juni 2014 05:14

"Ullevål og Rikshospitalet kan sammen bli et helt unikt sykehustilbud. Men forutsetningen er at de bevares som to likeverdige samarbeidspartnere med hver sin egenart og hver sin ledelse. Man må bygge på den kultur og de resultatene de hver for seg har utviklet. Høy standard på det ene sykehuset må ikke oppfattes som trussel mot det andre, det må ikke utvikles til et A og et B sykehus.

Den største trussel mot dette sykehusprosjektet er at det ene sykehusets storhet er betinget i at det andre blir pålagt begrensninger, fratas utfordringer og utviklingspotensial. Det må ikke bli slik at det ene sykehuset skal gjøre de lette tingene, det andre de vanskelige. Aker sykehus bør bevares som et offentlig lokalsykehus," skriver Mons Lie, mangeårig lege på Ullevål, sist som direktør ved klinikk for hjerte og lungesykdommer, i dagens gjesteblogginnlegg.

Hva mener du?

Veteraner etter internasjonale operasjoner: Hva skal kommunen stille opp med?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 03. juni 2014 04:53

Byrådet mener Oslo kommune skal bidra til at den norske flyoffiseren som slapp bombene i Libya (og øvrige veteraner) skal få større anerkjennelse, men hva med den tilsvarende hjelpearbeideren fra Leger uten grenser som hjalp libyerne på bakken, og som ble rammet av de samme bombene? Og: særs aktuelt i dag: hvilken anerkjennelse gir vi til tolken?

Jeg er noe ambivalent når byrådet i sak til bystyret beskriver det som en kommunal oppgave å bidra til at "veteranenes anerkjennelse i det offentlige øker". Jeg tenker vel at det først og fremst må være en nasjonal oppgave, mens kommunen opplagt har en oppgave - og hvor det er et stort forbedringspotensiale - i å sikre at byens rusavhengige, sosialhjelpsmottakere og folk med psykiske lidelse føler en større anerkjennelse, og ivaretas med større grad verdighet og forståelse. Og det naturligvis helt uavhengig av bakgrunnen for at en har havnet ut i problemer.

Derimot er jeg selvsagt enig når "Byrådet ønsker at Oslo  kommune skal være en god kommune for veteraner og bidra til at de ivaretas med verdighet og forståelse." Alle som bor i denne kommunen skal bli møtt slik.

Mine mange år i Stortingets ombudsmannsnemnd for Forsvaret gjør at jeg vet at svært mange av de som deltar i militære utenlandsoperasjoner får betydelige senskader og strever med psykiske problemer. De får opplagt ikke god nok støtte. Jeg heier på ethvert tiltak som kan bidra til å styrke deres helse- og sosialpolitiske oppfølging og støtteapparatet. Ikke som et tiltak for at "veteranenes anerkjennelse i det offentlige øker", men fordi de selvsagt har krav på almen-menneskelig oppfølging og støtte.

Hva tenker andre om akkurat dette? Les gjerne byrådssaken, og kom med innspill. Vi skal nå behandle saken i bystyrets finanskomite.