Helsevesen

Varifisering av helse?

Varifisering av helse?

"Det er en dyp misforståelse å tro at helse kan håndteres som varer og at markedet kan løse problemer i helsesektoren. Helsetjeneste dreier seg dypest sett om mellommenneskelige relasjoner, ikke om «produksjon av helsetjenester». Det vi gjør med pasientene kan ikke uten videre omsettes til produkter, som varer i Rema-kjedens hyller, med prislapper for hver enhet. Man prøver, men nå er det alle bivirkningene av denne «varifiseringen» som skaper så stor uro. Det er lettere å sette en prislapp på en hofteoperasjon enn på tid til omsorg eller å holde en pasient i hånden.

Det er ikke bare prisen på «varene» som skaper problemer. Næringslivets lovpriste konkurranse fungerer heller ikke i helsesektoren. Hvis konkurranse skal fremme kvalitet, «må kundene» – det vil si pasientene – være noenlunde effektive markedsaktører. De må 1. vite hva de trenger, 2. ha oversikt over tilbudene, 3. kunne sammenligne nytten av tilbudene, og 4. ha reell valgmulighet og styrke til å velge.

Er man syk, er det stor usikkerhet ved alle leddene i denne kjeden. De fleste pasienter er mer opptatt av trøst og lindring enn av å være effektive shoppere. I siste instans dreier det seg om tillit. Hvis pasientene i økende grad opplever at legene er ute etter å selge sine egne og sykehusets «varer», kan det underminere tilliten i lege-pasientforholdet. Dermed får vi alle disse utilsiktede bivirkningene, med behov for kontroll og økt konfliktnivå mellom pasient og behandler," skriver fastlege og professor i sosialmedisin Steinar Westin blant annet i en kronikk i Adresseavisa i dag.

En klok artikkel!

Den farlige kostnadssyken

Den farlige kostnadssyken

"Når teknologi erstatter mennesker synker mengden arbeid som kreves for å produsere stadig flere varer og tjenester. Men vi har områder som helse, omsorg, utdanning og kultur, der produksjonen forutsetter stor innsats av personlig involvering. I disse sektorene er rasjonalisering vanskelig. Å bytte ut pleiere, lærere og skuespillere med teknologi vil med nødvendighet bety dårligere pasientbehandling, undervisning og kulturtilbud. Det blir som å ta ut strykere fra et strykeorkester, skriver professor Noralv Veggeland blant annet i denne artikkelen.

Helsetjenesteaksjonen: Helsepolitikken krenker menneskeverdet

Helsepolitikken krenker menneskeverdet

"Helsetjenesten skulle være juvelen i velferdsstaten. Den skulle stille opp for deg når du trenger det, med kompetanse, teknologi, omsorg og medmenneskelighet. Alt skulle være av ypperste klasse – og betalt over skatteseddelen. Hvordan politikernes behandler helsesektoren, er en indikator på viljen til å ta vare på andre deler av velferdsstaten, som utdanning, kultur, politi og rettsvesen. Derfor er det både tragisk og ironisk at den offentlige helsetjenesten er på vei utfor stupet fordi den er blitt gjennomsyret av markedstenkning, byråkrativekst og uvettig bruk av økonomiske virkemidler.

Tradisjonelt har helsesektoren bygget på et verdisyn der likhet, selvbestemmelse og tillit står sentralt. Nå ser vi stadig mer av et menneskesyn der penger og rapporter er alle tings mål og mening. Hver dag slites vi helsearbeidere mellom de to menneskesynene. Skal vi gjøre som vi får ordre om; ta hensyn til økonomiske betraktninger i alt vi gjør for det enkelte menneske? Eller skal vi være ulydige og prioritere nødvendig behandling og pleie? Dilemmaet blir stadig vanskeligere å håndtere. Det er vi som ser pasientene i øynene, det er vi som må forklare hvorfor andre ting er viktigere enn å spare lidelser og liv. Den nye styringen er ansiktsløs. Makten tilhører nå ledere som ikke kjenner virkeligheten i pasientmøtene, mens vi helsearbeiderne sitter igjen med mer ansvar. Det betyr dessverre dårligere løsninger for pasientene, " skriver Helsetjenesteaksjonen blant annet i sitt 3. varslerbrev til den norske befolkning.

Samhandlingsarena Aker: Kommunal døgnrehabiliteringsavdeling med mange tomme senger

Samhandlingsarena Aker: Kommunal døgnrehabiliteringsavdeling med mange tomme senger

7. mai i fjor klippet byrådene Anniken Haugli og Aud Kvalbein snora, og offisielt åpnet Oslo kommunes aller første enhet med pasienter på samhandlingsarena Aker. Døgnrehabiliteringsenheten har plass til 21 pasienter med særskilte rehabiliteringsbehov. Avdelingen skal bidra til å lette noe av presset sykehjemmene har opplevd etter samhandlingsreformen. De ansatte har høy kompetanse og er sammensatt av fysioterapeuter, ergoterapeuter, lege, sykepleiere og hjelpepleiere. Et svært bra tilbud.

Ut over høsten stresset Sykehjemsetaten at den faglig godt bemannede avdelingen hadde ledige plasser, og underlig nok: Fortsatt er dette tilfelle. Avdelingssykepleier Torild Olga Aarnes Kåsa skriver at de er bekymret fordi tilbudet ikke blir benyttet. Avdelingen har mulighet til å ta imot 23 pasienter og pr. i dag har de ikke mer enn 12 pasienter. Og dette er helt ulogisk når vi kjenner til det store behovet for rehabilitering som finnes ute i bydelene.

Her er det kortsiktige budsjetthensyn som rår:

"Vi åpnet i april 2012 og naturlig nok tar det alltid litt tid før nye tilbud blir kjent i bydelene.  Men for å underbygge vår bekymring kan jeg forklare noe som ofte skjer. Sykehuset tar kontakt og spør om vi har plass til pasienter som trenger rehabilitering. Vi bekrefter at vi har plass,  men informerer om at det er bydelene som avgjør hva som videre skal skje med pasienten og ber sykehuset ta kontakt med søknadskontoret.   Så hører vi ikke mer.  I tillegg har jeg blitt oppringt av leder ved et av søknadskontorene og  fått irettesettelse fordi jeg har bekreftet overfor sykehuset at vi har ledige plasser.

Jeg har selv vært leder for et søknadskontor i to år og jeg vet hvordan budsjetter styrer hva som skjer med pasienter. Fokus er å holde budsjett og det faglige aspektet blir veldig ofte nedprioritert. Selv om rehabilitering er en god investering på sikt." Les mer nedenfor.

Jeg tar spørsmålet opp med Byrådet, som skriftlig bes å kommentere problemstillingen overfor bystyret.

 

Man skal ikke rive ned et gjerde før man vet hvorfor det ble satt opp

Man ikke skal rive ned et gjerde før man vet hvorfor det ble satt opp

"Det heter seg at man ikke skal rive ned et gjerde før man vet hvorfor det ble satt opp. Jeg vil på ingen måte beskylde norske politikere og deres rådgivere for historieløshet, men man kan saktens undre seg. 

Jeg er bekymret for den offentlige sektor og velferdsstaten. For hvem er velferdsstatens voktere i dag. Man kan mene så mangt om den offentlige sektoren, kostbar, stor, tungdrevet, byråkratisk gammeldags…. Men de aller, aller fleste av oss er ikke rikere enn at vi kan være glad for den kultur vi har for fordeling og utjevning. Mange ville uten velferdsstaten stått uten skole og utdanning og uten helsehjelp. Livet ville fortonet seg som nokså usikkert for de av oss som ikke ble født med sølvskje i munnen. Når vi derimot har det godt og trygt, når vi alle har lik rett til helsehjelp, sikkerhet og utdanning så er det vanskelig å oppdage hva fraværet av disse godene ville betydd for den enkelte av oss. Utgangspunktet for at menneskene en gang gikk sammen om å danne en felles kontrakt om en stat og en offentlig sektor var behovet for beskyttelse og ivaretagelse av behov som markedet ikke evnet å dekke. For eksempel politi, forsvar og infrastruktur. Og en utvidelse av dette:  Velferdsstaten med helsehjelp og utdanning til alle, uavhengig av inntekt og posisjon. Kjerneoppgaver for offentlig sektor, gjort mulig ved et fellesprosjekt finainsiert av skatter og avgifter. Et solid gjerde vi har bygd opp for å sikre et velfungerende samfunn, der man skal føle seg trygg og beskyttet fra trusler, der barn og unge sikres skole og utdanning, der syke og de svakest stilte fanges opp og får nødvendig hjelp og støtte til et anstendig liv og god helse. 

Og nå frykter jeg at man er i ferd med å rive ned dette gjerdet. Uten å vurdere hva gjerdet beskytter oss mot," skriver Laila Øie, sykepleier på Nyfødt Intensiv ved St. Olavs Hospital, blant annet i dette blogginnlegget.

 

Helsetjenesteaksjonen: Fagfolk brukes ikke til det de er utdannet til

Helsetjenesteaksjonen: Fagfolk brukes ikke til det de er utdannet til

Kanskje har du hørt at personellmangel gjør at operasjoner må utsettes, pasienter får mindre pleie enn før og at pasientene må skrives ut fra sykehusene før det er forsvarlig? Når det forholder seg slik, burde fagfolk i hvert fall bruke arbeidstiden på det de er utdannet til. Det får de ikke:

- Spesialsykepleiere med fem års høyskoleutdannelse settes jevnlig til renhold, som å vaske kjøleskapet og tømme søppelbøtter, i stedet for å behandle kritisk syke.

- Sykepleiere i sykehjem må gjøre kjøkkentjeneste i stedet for å vurdere medikamentbruk, stelle sår og være til stede hos døende.

- Renholdsarbeidere og kjøkkenpersonale er rasjonalisert vekk.

- Fysioterapeuter i sykehjem blir satt til rutinemessige pleieoppgaver i stedet for rehabilitering.

- Sykepleiere i sykehus bruker store deler av dagen på å ringe og sende telefaks til kommunene som ledd i et svarteperspill om å bli kvitt pasientene.

- Fastleger må bruke tid på dialogmøter, også ved opplagte sykmeldinger som ved amputasjoner og lammelser. Om legene prioriterer andre oppgaver fremfor slike møter, kan de straffes økonomisk.

- Sykehusleger mister verdifull tid på å lete etter prøvesvar i dataprogram som ikke fungerer og på telefonkøer. Sekretærene er rasjonalisert vekk.

- Da sekretærene måtte slutte, ble de erstattet med et dikteringsverktøy til 150.000 kroner per enhet, som ikke virker og som produserer skrivefeil som kan være livsfarlige, for eksempel når ord som ”ikke” uteblir. Legene må bruke mye tid på å skrive journalene om igjen selv.

- Sykehusleger må lete seg frem i et uoversiktlig kodeverk for at sykehuset skal få rett betaling for behandlingen. Budsjettet er knyttet til hvor flinke legene er til å skrive dyre diagnoser, ikke til hvor flinke de er til å behandle pasienter.

 Konsekvensene er en ineffektiv og dyr helsetjeneste der pasientene lider unødig, skriver Helsetjenesteaksjonen blant annet i sitt annet varslerbrev.

Pasientbehandling eller vareproduksjon?

Pasientbehandling eller vareproduksjon?

"Jeg har jobbet på Ullevål sykehus i 17 år men har aldri opplevd så gjennomgripende forandringer som etter at sykehusreformen trådde i kraft . Navnet ”sykehus” har blitt erstattet med ”foretak.” Pasienten har blitt en vare med diagnosen som prislapp, ventelistene kalles for ”biomasse” (!), og det faglige behandlingsfokuset har måttet vike for kravet til økonomisk effektivitet.

Vi opplever at økonomiske hensyn overstyrer tilførsel av nødvendig kompetanse for forsvarlig pasientbehandling. Til slutt mister sykehuspersonellet fokuset på det essensielle: Å behandle pasienten. Jeg er bekymret for hva vi utdanner neste generasjon leger til: Legekunst eller vareproduksjon? Jeg ønsker sykehuset tilbake." Dette skriver Kristin Alvsåker, overlege ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Oslo Universitetssykehus blant annet nedenfor.

Helsetjenesteaksjonen med varslerbrev om konsekvensen av kommersialiseringa av helsevesenet

Helsetjenesteaksjonen med varslerbrev om konsekvensen av kommersialiseringa av helsevesenet

Helsetjenesteaksjonen sender nå ut et varslerbrev til det norske folk og skriver blant annet;

«Norsk helsetjeneste er blant de beste i verden, sier helseminister Støre. Dessverre ser vi at utviklingen går i feil retning. I verdens rikeste land burde vi ha tilstrekkelig personell til å ta vare på for tidlig fødte spebarn. Vi burde sikre at kreftpasienter slipper å vente i helsekøer. Det burde være en selvfølge at syke og gamle får verdig behandling og pleie.  Vi ser stadig flere tydelige tegn til at Norges helsetjeneste nå smuldrer gradvis. I dagens system blir vi helseansatte pålagt å bruke mer tid på byråkrati, møter og papirer enn på pasientene. Stadig rasjonaliseres stillinger bort i «effektivitetens» navn.  Norge og Tyrkia er de to landene i OECD som nå har færrest sykehussenger til rådighet. Norske pasienter har kortest gjennomsnittlig liggetid av alle OECD-land.  Det skyldes ikke at vi har så effektive behandlinger, men at vi er pålagt å skrive ut pasientene så fort som over hodet mulig. Så mange som tjue prosent må legges inn igjen akutt."

Og som de også påpeker: "I dag er sykehjem, sykehus og hjemmesykepleien pålagt å drives som helsefabrikker. De skal tjene penger på pasientene." Den politikken som særlig Høyre, Fr.P og Ap fronter må erstattes av faglighet, framfor kommers.

Les hele teksten nedenfor.

Finn Skårderud: De ansiktsløse

Finn Skårderud: De ansiktsløse

"Det er uro i Helse-Norge. Helsearbeidere har begynt å si ifra om en utvikling i feil retning. Hva slags feilutvikling? Det kommer blant annet til uttrykk i språket. ”Behandling” er blitt til ”produksjon av helse”. Ordene avdekker ideologi. Behandling er et menneskelig forhold. Produksjon er et økonomisk forhold. Vi er i ferd med å produsere et etisk underskudd.

Vi må lage mer konstruktiv uro i Helse-Norge. Da må debatten føres tilbake til det vesentlige: ikke den økonomiske bunnlinjen, men verdier," skriver professor Finn Skårderud i tidsskriftet Psykisk helse.

Klokt sagt, og noe jeg selvsagt støtter.

New Public Management (NPM) i spesialisthelsetjenesten

New Public Management (NPM) i spesialisthelsetjenesten

"Spekters Anne-Karin Bratten sier at sykehusreformen ikke har noe med NPM å gjøre. Det er jeg uenig i det. Sykehusreformen medførte at sykehusene som samfunnsinstitusjoner ble erstattet med organisasjoner som til forveksling er svært lik private konsern, hvor styrets beslutning overskygger helsepersonells autonomi, økonomiske hensyn betyr mer enn faglige verdier og hvor kvalitet måles som om man produserte biler. Markedstankegangen er soleklar, det legges opp til konkurranse om de beste tall på bunnlinja, offentliggjøring av til dels mangelfulle kvalitetsindikatorer for å «kapre til seg» flest mulig pasienter.

Taperne i dette systemet er de minst lønnsomme, og kanskje mest sårbare pasientene. For ikke tro annet enn at man over tid blir produkter av de belønningssytemer man omgis av. For selv om de faglige verdiene står sterkt blant helsepersonell, er det ingen tvil om at økonomiske belønningssystemer adoptert fra privat vareproduksjon har fått større plass i helsesektoren. Helseforetaksstrukturen, finansieringssystemet og de økte pasientrettighetene medfører en kulturvridning i den norske velferdsmodellen, der det er den sterkestes rett som gjelder, og de med lavest stemme og lavest pris skyves bakerst i helsekøene," skriver sykepleier Laila Øie i denne artikkelen.

Klinikken Sex og Samfunn reddet

Sex og Samfunn reddet

Sex og samfunn, senter for ung seksualitet, er en klinikk som ligger på Grünerløkka og er landets største gratistilbud til unge opptil 23 år. Inntil nylig var aldersgrensen 25 år, men fra 1 .januar i år nektes de mellom 24 og 25 år hjelp.

- Med redusert åpningstid og senket aldersgrense kommer vi til å avvise 4-5.000 besøkende i år, sammenlignet med besøkstallene fra i fjor, sier daglig leder Siv Gamnes ved Sex og Samfunn i Oslo til Dagsavisen i dag.

Dette går naturligvis ikke an. I løpet av gårsdagen sikret jeg derfor nødvendig flertall for at Sex og Samfunn i dagens bystyremøte får en tilleggsbevilgning på 1 million kroner.