Helsevesen

Finn Skårderud: De ansiktsløse

Finn Skårderud: De ansiktsløse

"Det er uro i Helse-Norge. Helsearbeidere har begynt å si ifra om en utvikling i feil retning. Hva slags feilutvikling? Det kommer blant annet til uttrykk i språket. ”Behandling” er blitt til ”produksjon av helse”. Ordene avdekker ideologi. Behandling er et menneskelig forhold. Produksjon er et økonomisk forhold. Vi er i ferd med å produsere et etisk underskudd.

Vi må lage mer konstruktiv uro i Helse-Norge. Da må debatten føres tilbake til det vesentlige: ikke den økonomiske bunnlinjen, men verdier," skriver professor Finn Skårderud i tidsskriftet Psykisk helse.

Klokt sagt, og noe jeg selvsagt støtter.

New Public Management (NPM) i spesialisthelsetjenesten

New Public Management (NPM) i spesialisthelsetjenesten

"Spekters Anne-Karin Bratten sier at sykehusreformen ikke har noe med NPM å gjøre. Det er jeg uenig i det. Sykehusreformen medførte at sykehusene som samfunnsinstitusjoner ble erstattet med organisasjoner som til forveksling er svært lik private konsern, hvor styrets beslutning overskygger helsepersonells autonomi, økonomiske hensyn betyr mer enn faglige verdier og hvor kvalitet måles som om man produserte biler. Markedstankegangen er soleklar, det legges opp til konkurranse om de beste tall på bunnlinja, offentliggjøring av til dels mangelfulle kvalitetsindikatorer for å «kapre til seg» flest mulig pasienter.

Taperne i dette systemet er de minst lønnsomme, og kanskje mest sårbare pasientene. For ikke tro annet enn at man over tid blir produkter av de belønningssytemer man omgis av. For selv om de faglige verdiene står sterkt blant helsepersonell, er det ingen tvil om at økonomiske belønningssystemer adoptert fra privat vareproduksjon har fått større plass i helsesektoren. Helseforetaksstrukturen, finansieringssystemet og de økte pasientrettighetene medfører en kulturvridning i den norske velferdsmodellen, der det er den sterkestes rett som gjelder, og de med lavest stemme og lavest pris skyves bakerst i helsekøene," skriver sykepleier Laila Øie i denne artikkelen.

Klinikken Sex og Samfunn reddet

Sex og Samfunn reddet

Sex og samfunn, senter for ung seksualitet, er en klinikk som ligger på Grünerløkka og er landets største gratistilbud til unge opptil 23 år. Inntil nylig var aldersgrensen 25 år, men fra 1 .januar i år nektes de mellom 24 og 25 år hjelp.

- Med redusert åpningstid og senket aldersgrense kommer vi til å avvise 4-5.000 besøkende i år, sammenlignet med besøkstallene fra i fjor, sier daglig leder Siv Gamnes ved Sex og Samfunn i Oslo til Dagsavisen i dag.

Dette går naturligvis ikke an. I løpet av gårsdagen sikret jeg derfor nødvendig flertall for at Sex og Samfunn i dagens bystyremøte får en tilleggsbevilgning på 1 million kroner.

Sykehusorganisering i Oslo: Pasienter blir kasteballer

Sykehusorganisering i Oslo: Pasienter blir kasteballer

"Strategiplanen for Oslo Universitetssyekhus (OUS) 2013-2018 er ambisiøs, med mange flotte ord. Vi skal ta utgangspunkt i pasientens behov! Men gjør vi det i virkeligheten? Når spesialkirurgi flyttes til Rikshospitalet krever dette flere intensivplasser som MÅ utredes før iverksetting. Slik er ikke virkeligheten i OUS.

Kritisk syke intensivpasienter, hjertepasienter og nevrokirurgiske pasienter har blitt (og blir) flyttet til Rikshospitalet for operasjon som tidligere ble gjort på Ullevål. Dette fører til risikabel pasientransport av kritisk syke, utsettelser pga kapasitetsproblemer og fysisk fraværende operatør i den videre intensivbehandlingen når pasientene sendes i retur pga intensivplassmangel. Kritisk syke pasientgrupper utredes på ett sykehus, opereres på et annet og tilbakeføres!

Pasientene har dermed blitt kasteballer mellom intensivavdelinger innen OUS og også sykehus utenfor. Dette tar IKKE utgangspunkt i pasientens behov og derfor reagerer fagfolk. OUS har i dag en enorm administrasjon og ledelsesstruktur med lojalitet oppover, og beslutninger gjøres for langt unna pasientene og behandlerne. Fagfolk som kjenner det daglige trykket, og som ser alle logistikk-problemene som oppstår fordi vi skal tilfredsstille OUS-fusjonen, blir ikke hørt!

Som assistentlegetillitsvalgt på anestesiavdelingen i 1995 var det to sjikt fra meg opp til direktøren, idag som professor og fagansvarlig på intensivavdelingen er det seks! Jeg mener vi kan tilfredsstille pasientens behov bedre ved å fjerne administrative sjikt, ha en vertikaldelt organisasjon på hvert sted og la fagfolk samarbeide om de store prosessene," skriver Kjetil Sunde, overlege ved Avdeling for anestesiologi ved Oslo Universitetssykehus i sykehusets internavis.

Klokt sagt. New Public Management- og markedstankegangen som nå gjennomsyrer våre sykehus skaper et særs kostbart byråkrati. Og det fører blant annet til at pasienter blir kasteballer mellom sykehus og andre hjelpetilbud.

Helsetjenesteaksjonen: Ta faget tilbake!

Helsetjenesteaksjonen: Ta faget tilbakeEn klok aksjon er på gang: Helsetjenesteaksjonen, som sier: "Norge har forutsetninger for å ha en helsetjeneste i verdensklasse. Den bør nyte tillit i alle samfunnslag, organiseres av det offentlige og gi mest mulig igjen for det fellesskapet investerer. Alle er enige om disse overordnede målene. Uenigheten gjelder virkemidlene. Statsråden foreskriver stø kurs. Vi mener at nåværende kurs fører oss stadig lenger vekk fra målene. Vi ser klare tegn på forfall i helsetjenesten. En radikal kursendring er nødvendig."

De understreker at en viktig årsak til dette er styringsideologien «New Public Management» (NPM), ny offentlig styring, som blant annet kjennetegnes av:


samtidig innføring av både markedsmekanismer og byråkratiske kontroll- og rapporteringssystemer

krav om lojalitet til nærmeste leder

delegering av dilemmaer nedover, slik at «fotfolket» kommer i knipe mellom for få ressurser og for mange oppgaver.

Jeg synes dette er et bra initiativ!

Les deres artikkel i Tidsskrift for den norske Legeforening
Gå til aksjonens nettside.

Migrasjonshelsekutt: Bystyret griper trolig inn

Migrasjonshelsekutt: Bystyret griper trolig innDet ligger nå an til at bystyret foreløpig stopper planene om nedleggelse av Migrasjonshelsetjeneste, og forslaget om å splitte kompetansedelen (flyttes til Aker) og klinikkdriften (overtas av bydel).  Fagmiljøene har kommet med mange sterke advarsler, og det ligger an til at et flertall i bystyret, gjennom en innstilling fra bystyrets helse- og sosialkomite, foreløpig vil stoppe planene, og pålegge Byrådet å legge saken fram for bystyret.

Dette er forslaget Arbeiderpartiet fremmer i bystyrets helse- og sosialkomite 3. april, og som det ligger an til vil få flertall:

1.       Byrådet legger nedleggelsen av klinikken ved senter for migrasjonshelse i bero i påvente av behandling av saken i bystyret

2.       Byrådet bes fremme en byrådsak om organiseringen og driften av senteret, både kompetansedelen og klinikkdriften. Ved saken må det ligge en konsekvensutredning av hva en evnt nedleggelse av klinikken betyr. Uttalelser fra bydeler, faginstanser og brukere skal også være med i saksgrunnlaget.

3.       Saken fremmes for bystyret innen september 2013

Jeg anmoder deg om å påvirke resultatet ved å ta kontakt med komiteens medlemmer, f.eks. ved å sende mail.

Migrasjonshelsetilbudet svekkes?

Migrasjonshelsetilbudet svekkes?Fra en helsesøster i en av bydelene har jeg fått denne henvendelsen:

"Jeg har hørt rykter om at Migrasjonshelse skal nedlegges, og dette uroer meg. Dette skal tas opp i bystyret i den nærmeste framtid. Det har ikke vært gjort noen høring til oss helsesøstere som driver med Smittevern i bydelene. Vi har den første kontakten med våre nye landsmenn, og er den største gruppen som benytter oss av Migrasjonshelse. De har opparbeidet kompetanse siden 1996 og har et lite budsjett på 3-4 mill.

På Migrasjonshelse er det konsultasjoner for å kartlegge helsesituasjonen, både fysisk og psykisk, av lege, helsesøster og psykolog. Det tas blodprøver og synstester, og de blir viderehenvist ved åpenbare behov til spesialisthelsetjenesten. De behandler pasienter uten personnummer og hjelper dem med å finne fastlege, og sender helseopplysninger videre til fastlegen.++

Det er sagt at disse nå skal få hjelp i egen bydel, men fastlegen tar ikke klienter uten personnummer. Henvisning til Legevakten er bare aktuelt ved akutt sykdom. Migrasjonshelse er en billig tjeneste.  Den er en stor hjelp for oss i smittevernsarbeidet, som ser at klienter trenger mer utredning i forhold til andre helseaspekt enn tuberkulose. De har opparbeidet kompetanse over mange år på å møte nye mennesker fra ulike kulturer som er helt ukjent med vårt helsestell.

For oss er det uforståelig at den nedlegges, nesten for oss som samarbeider med dem i skjul, og uten at kostnaden vedrørende dette er utredet. I alle fall er det ukjent for oss. Og blir det virkelig billigere og bedre å legge dette ut i hvert enkelt bydel? Det tviler jeg på. Den beregningen bør komme på bordet. De som taper på dette er de nye landsmenn og til syvende og sist samfunnet, hvis ikke åpenbare helseproblem blir løst raskt, før de ytterligere fastner og blir kroniske."

Er Byrådets planer kloke og ansvarlige? Bystyremedlem Gulay Kutal (SV) har sendt fram 16 spørsmål Byrådet skal besvare overfor bystyret ( se Les mer, nedenfor). Hva tenker du om denne endringen?

Les mer om tjenestetilbudet nedenfor

Les byrådens notat til bystyret

Rehabilitering: Store bydelsforskjeller, og forbedringsmuligheter

Rehabibilitering: Store bydelsforskjeller, og forbedringsmuligheterMangeårig bydelsoverlege i bydel Sagene, Henning Mørland, la før jul fram en viktig masteroppgave: "Rehabilitering i Oslo - en undersøkelse av rehabiliteringstilbudet i Oslo." Her søker han å kartlegge og beskrive rehabiliteringsfeltet på en systematisk måte, gjennom bruk av statistiske data og en semistrukturert intervjuundersøkelse i bydelene. Resultatene viser til dels store variasjoner mellom rehabiliteringstjenestene i bydelene, som nok er et resultat av ulik prioritering av fagområdet.

Det er særlig 2 observasjoner jeg merker meg:

Hans understreking av behovet for å bedre tjenestetilbudet for yngre personer med sammensatte behov.

Og hans påpekning av at rehabilitering på sykehjemmene svikter: Som han skriver: "Gjennom bydelsintervjuene ble det opplyst om flere uheldige erfaringer med rehabiliteringsopphold i institusjon. Det ble beskrevet pasientforløp preget av institusjonalisering og passivisering, og tiltak i institusjon med liten overføringsverdi til hjemmesituasjonen. I mange tilfeller måtte rehabiliteringen ”starte på nytt” når brukeren ble utskrevet fra institusjon til hjemmet. Flere bydeler ønsket å sette inn sterkere innsats for at pasient/bruker skal utskrives direkte til hjemmet fra sykehus og med styrket oppfølging fra innsatsteam eller annen hjembasert tjeneste."

Her det det mye fakta og gode anbefalinger. Les masteroppgaven her.

Arbeidstilsynspålegg: Oslo kommunes arbeidslokaler tilfredsstiller ikke arbeidsmiljølovens krav

Arbeidstilsynspålegg: Oslo kommunes arbeidslokaler tilfredsstiller ikke arbeidsmiljølovens kravArbeidstilsynet har nå gitt et strengt og omfattende pålegg til Oslo kommunes eiendomsforetak Omsorgsbygg - foretaket som eier og forvalter alle kommunale barnehager, sykehjem m.v.; "Omsorgsbygg Oslo KF må gjennomføre tiltak slik at arbeidslokaler som leies ut er utformet og innredet med sikte på den virksomhet og de arbeidsplasser som skal finnes i lokalet og at arbeidslokaler for øvrig er tilfredsstillende i henhold til bestemmelser i forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler. Tiltak skal gjennomføres i henhold til en prioritert tiltaks-/vedlikeholdsplan for alle utleieobjekter der arbeidslokaler ikke oppfyller krav i lov og forskrift."

Arbeidstilsynet begrunner sitt pålegg blant annet slik: "Lokaler skal være utformet og innredet slik at de enkelte arbeidsplasser får tilfredsstillende belysning, inneklima og luftkvalitet og beskyttelse mot støy, vibrasjoner, stråling, giftige eller helsefarlige stoffer, trekk m.v. Det er i tidligere tilsyn i bydeler, etater og barnehager avdekket at mange objekter som Omsorgsbygg leier ut, er i dårlig stand med et betydelig etterslep i vedlikeholdet, og at standarden på bygninger og tekniske installasjoner ikke alltid er i samsvar med krav i lov og forskrift. Mange arbeidslokaler som leies ut er ikke tilfredsstillende når det gjelder inneklimaforhold, akustiske forhold, belysningsforhold og arbeidslokalers utforming. Dette ble også bekreftet i tilsynet med Omsorgsbygg."  Bra at Arbeidstilsynet er offensiv på dette feltet!

Les pålegget fra Arbeidstilsynet (pdf-dokument, hvis problemer: last ned til egen maskin)

Ventelister, køer og behandlingskapasitet

Ventelister, køer og behandlingskapasitetStatistikk kan brukes til så mangt:

Helsekøene har økt med 275.054 pasienter under den rødgrønne regjeringen, påpeker mangemillionær, eiendomsbaron og Høyrepolitiker Alf Ulven i Dagsavisen nyttårsaften.

I 2012 gjennomføres det +1,7 millioner flere utredninger og behandlinger på norske sykehus enn i 2005, påpeker Arbeiderpartiet. Og minner også om at kvaliteten økes, som at dødeligheten ved hjerteinfarkt er nær halvert og at flere overlever kreft.

Jeg har ved mange sammenhenger påpekt at ventelister er dårlig mål for behov eller kvalitet. Fagfolk og politikere kan ved enkle grep kjapt øke eller redusere en venteliste. Som i siste bystyremøte da kommunens sosialboliger var til diskusjon. Byrådspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti synes det er ubehagelig når ventelistene for kommunal bolig blir for lang. Det logiske svaret ville jo være å øke antallet boliger. Byrådspartienes svar var: selv om du tilfredsstiller alle kritierer kommer du ikke på venteliste dersom det er grunn til å tro at kommunen ikke kan oppfylle behovet innen 6 måneder. Bystyreflertallet sa nei til slik politisk juks med å tildekke behov.

Private helse- og sosialtilbud skal brukes som et supplement til det offentlige. Men det blir selvsagt ikke mer helsekapasitet ved at operasjonslegen stenger det særs kostbare og toppavanserte operasjonsrommet på det offentlige  sykehuset og i stedet tar seg en ekstrajobb på en privat klinikk. Forbedringsmulighetene står i kø i det offentlige helsevesenet, og en av de viktigste utfordringene er å få til en bedre ressursutnyttelse.

Har Legevakta sluttet å informere om rett til fysioterapi?

Har Legevakta sluttet å informere om rett til fysioterapi?En av byens innbyggere har henvendt seg til meg med følgende info:

"Jeg har en erfaring med endring i praksis på Legevakta vedr. informasjon om at man har rett til fysioterapi etter bruddskader. Det gjelder i hvert fall overarms- og håndleddsbrudd som jeg har hatt. Før fikk man informasjon på legevakta om rett til fysioterapi, mens nå gis ikke slik informasjon lenger.

Man skal altså være godt informert, enten fra andre eller ved å grave på nettet (muligens) for å vite det. Kan det være et forsøk på sparetiltak? I så fall kan det virke mot sin hensikt fordi det tar lengre tid å bli bra, og kanskje blir man aldri helt bra.
Mulig at man bare kutter ut informasjon til eldre (over 66 år) siden mine brudd var hhv før og etter, men dette vet jeg ikke."

Jeg har sendt fram spørsmål til Byrådet, som bes besvare skriftlig overfor bystyret om dette er korrekt, og hvis ja; om Byrådet vil ta nødvendige initiativ slik at Legevakta gjenopptar å informere besøkende om rett til fysioterapi etter bruddskader.