Helsevesen

Samhandlingsreformen: Utvidet markedstenkning ved kommunal medfinansiering?

Samhandlingsreformen: Utvidet markedstenkning ved kommunal medfinansiering?Et grunnprinsipp i den nye Samhandlingsreformen er kommunal medfinansiering. Presentert slik av regjeringen: "Et vesentlig grep i samhandlingsreformen er å etablere økonomiske insentiver som gjør at det lønner seg for sykehus og kommuner å samhandle på tvers av nivåene. Regjeringen foreslår å gi kommunene et medfinansieringsansvar for pasienter som behandles i sykehus. Det innebærer at kommunene betaler en andel av kostnadene ved å behandle en pasient på sykehus."

Dette er kanskje den mest omdiskuterte del av reformen. I KS sitt hovedstyre har vi - så langt - under noe tvil gått for medfinansiering ut fra diagnonsemodell, ikke alder. Men det kan være gode argumenter for å gå i mot den markedstenkning som medfinansiering innebærer. Jeg ser at Fagforbundet (se nedenfor) er svært skeptisk.

Hvordan ser du på dette? Tar gjerne i mot innspill/kommentarer nedenfor.
Eller skriv til medlemmene av Stortingets helse- og omsorgskomite

Samhandlingsreformen - fra ord til handling

Samhandlingsreformen - fra ord til handlingI KS sitt hovedstyre skal vi tirsdag behandle Samhandlingsreformen. To av punktene i forslag til vedtak er:

· KS mener at kommunene skal ha ansvar for å bygge opp et “øyeblikkelig hjelp/hastetilbud” i kommunene ved hjelp av forsterkede døgnplasser på institusjon i den enkelte kommune eller i samarbeid med andre kommuner og/eller forsterket hjemmetjeneste. Det forutsettes en gradvis opptrapping med løpende kontrollberegninger og evalueringer.

· KS mener en diagnosebasert kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester bør utformes slik at den begrenser kommunenes risiko og sikrer kommunene god dokumentasjon på hva de faktisk betaler for. Det bør ikke være prestisje knyttet til å gjennomføre medfinansieringen fra 2012. Det må gjøres etterberegninger når medfinansieringsmodellen er implementert for å sjekke ut at omleggingen har virket økonomisk nøytralt for kommunene samlet.

Les resten av forslagene under.

Hva mener du om Samhandlingsreformen og hva KS bør mene?

ME-pasient: Bør hjemmesykepleien sette intravenøs væske?

Som Osloombud "i folkets tjeneste" får jeg mange henvendelser. Denne gang fra ME-syke Cathrine som bl.a. skriver:

"I vinter har jeg vært veldig syk. Jeg har vært så syk at legen min har ønsket å legge meg inn på sykehus.  Jeg har tilbrakt mesteparten av januar, februar og mars i sengen med et sort pledd foran vinduet, ørepropper og PCen på fanget i gode stunder. Opp til sju ganger i døgnet har jeg hatt kraftige clusterhodepineanfall, som har herjet med en allerede ME-syk kropp. Jeg har vært for syk til å ta i mot besøk av venner og slekt på besøk i byen, og til tider for syk til å snakke i telefonen.Min lege vurderer situasjonen og foreskriver at jeg bør få hjelp av hjemmesykepleien til å sette intravenøs væske. "

To leger har vurdert at dette er et nødvendig tiltak for meg, og bekreftet overfor kommunen at jeg er så syk at jeg må pleies i hjemmet.
To leger har hver for seg sagt at de står som medisinsk ansvarlig for at intravenøst saltvann blir gitt meg av hjemmesykepleien.
Koordinator for hjemmesykepleien og 5-6 hjemmesykepleiere bekrefter at dette er noe de kan gjøre, selv om det er sjelden det blir gjort.
Men byråkratene på Bestillerkontoret har bestemt at denne hjelpen kan jeg ikke få.
Mine to behandlende leger har altså foreskrevet noe byråkratene på Bestillerkontoret vurderer som “faglig uforsvarlig”. "

En sak har alltid to sider, og jeg er sikker på at Oslobydelen ser annerledes på dette. Cathrine spør om råd på hva hun nå skal gjøre. Hva tenker du?

Les mer om hennes sak
Les mer om bakgrunnen

Velferd: Nok til alle?

Velferd: Nok til alle?Sosiale ytelser og velferdsgoder kuttes over hele Europa.

– Økningen i antall eldre blir en utfordring, men er først og fremst gledelig. Det er ikke tvingende økonomisk nødvendig å kutte i velferdsgoder, slik det framstilles. Kriseframstillingen brukes nå av mange som påskudd for omfordeling av verdier i samfunnet, fra dem som har minst til dem som har mest, sier Steinar Westin, professor i sosialmedisin ved NTNU.

Kuttene i velferdsgoder rammer nå systematisk urettferdig, og bidrar til å øke forskjellene, sier Westin. – Reformene og kuttene gjennomføres dessverre med manglende blikk for skjevhetene i samfunnet. De bygger på regnestykker som tar utgangspunkt i at vi alle er gjennomsnittsborgere. Men det er vi ikke. Helse, levekår og muligheten til å stå lenge i jobb er systematisk skjevfordelt i befolkningen.

Denne skjevheten har vært økende siden 1980-tallet, og forsterkes ytterligere av pensjonsreformen, hevder han. Pensjonsreformen belønner dem som kan stå lenge i jobb, med høyere pensjon.

Les mer her

Aker sykehus som samhandlingsarena

Aker sykehus som samhandlingsarenaForetaksmøtet for Helse Sør-Øst, dvs helseministeren, besluttet for en stund siden: "Aker sykehus skal utvikles til en samhandlingsarena mellom spesialisthelsetjenesten og Oslo kommune med tilbud til for eksempel pasienter med rehabiliteringsbehov, livsstilssykdommer, kroniske lidelser, psykiske problemer og rusmiddelavhengighet, samt eldre med sammensatte lidelser og mennesker i livets sluttfase. "

Oslo Kommune og Oslo Universitetssykehus har nylig sendt fram en statusrapport for arbeidet med å realisere denne beslutningen (se under).
Kom gjerne med synspunkter.

Les statusrapporten sendt Helsedepartementet vedr Aker som samhandlingsarena (pdf)

Jobbfravær ved funksjonshemmedes sykdom

Jobbfravær ved funksjonshemmedes sykdomAnne reiser et viktig tema i en henvendelse til meg:

"Jeg har en multi-funksjonshemmet/sterkt utviklingshemmet datter på 20 år som fortsatt bor hjemme 20 dager i måneden.

Hun har vært syk med influensa og nå sannsynligvis en begynnende lungebetennelse siden 28. januar, dvs 13. dagen nå. Fastlegen vår vil ikke sykemelde meg når hun er syk. Jeg vet at det var snakk om fra regjeringens side å innføre 10 dagers ulønnet permisjon ved pleie av eldre/ pårørende,er dette innført? Og hva gjør man når de er syke lenger enn disse 10 dagene? Jeg jobber 50 % stilling i en NHO-bedrift og har ikke en god lønn i utgangspunktet, så dette vil merkes.

Syns det er meget urimelig at før min datter ble 18 år hadde jeg rett til å være hjemme i 40 dager per år og nå null. Bruker ofte av mine egenmeldinger ved kortvarig sykdom og hun er like pleietrengende uansett alder."

Jeg mener det her er vedtatt en loveendring, men mulig loven ikke er sanksjonert ennå. Antar også at omsorgslønn kan brukes i dette tilfelle.

Hva er andres erfaringer og råd?

Mytene om tre-dagers

Mytene en tre-dagers”Det er ingenting som tyder på at ordningen med egenmeldinger ved sykdom blir misbrukt”, konkluderer en fersk studie fra Frisch-senteret.

I studien hadde forskerne studert sykefraværet ved et stort norsk konsern med over 700 ansatte. Bedriften deltok i ordningen med Inkluderende arbeidsliv, der men kan ta inntil åtte sammenhengende fraværsdager med egenmelding – totalt 24 dager i året. Blant konklusjonene finner vi:

* Svært få arbeidstakere tar seg fri mer enn tre dager i strekk med egenmelding.
* En stor andel har overhodet ikke egenmeldt sykefravær i løpet av et år.
* Så godt som ingen bruker hele kvoten på 24 dager i året.
* Egenmeldt fravær er ikke høyere på mandager/fredager enn ellers i uka.
* De som har egenmeldt fravær, kommer tilbake på jobb lenge før de må.
* Sykdom, ikke arbeidsmoral, avgjør hvor mye man bruker egenmelding.

Funnene er ”en god indikasjon på at arbeidsmoralen er god og at arbeidstakerne ikke utnytter systemet”, understreker en av forskerne

Les mer i Aftenposten

Sykehusendringer i Oslo-området: Helse Sør-Øst møtte Oslo bystyre

Sykehusendringer i Oslo-området: Helse Sør-Øst møtte Oslo bystyreLedelsen for Helse Sør-Øst hadde sist uke en møte med gruppelederne i Oslo bystyre.

På møtet la helseforetaket fram en rekke sentrale dokumenter:

hvorfor det gjøres endringer i sykehustilbudet i Oslo-området,
hovedprinsippene for overføring av pasienttilbudet til A-hus fra Alna bydel og Follo-kommunene
status for rekruttering
erfaringer fra tidligere samordning
statusrapporter for hovedstadsprosessen
fristbrudd og ventetider psykisk helsevern og rusbehandling
sentral korrespondanse mellom Helse Sør-Øst og det enkelte helseforetak

Sentrale dokumenter, som jeg synes det er viktig å dele med andre. Og skulle du ha synspunkter på dette er Stortingets helse- og omsorgskomite rett adressat.

Les dokumentene fra Helse Sør-Øst (pdf)

Gode vedtak for Aker sykehus

Gode vedtak for Aker sykehusGode vedtak for Aker sykehus i foretaksmøte for Helse Sør-Øst:

– Aker sykehus skal utvikles til en samhandlingsarena mellom spesialisthelsetjenesten og Oslo kommune med tilbud til for eksempel pasienter med rehabiliteringsbehov, livsstilssykdommer, kroniske lidelser, psykiske problemer og rusmiddelavhengighet, samt eldre med sammensatte lidelser og mennesker i livets sluttfase.

– Ved planlegging av hvilke polikliniske spesialisthelsetjenester som skal være ved Aker sykehus, så skal det legges vekt på å understøtte Aker sykehus som samhandlingsarena.

– Rusakutten som ble åpnet i august i år og avgiftningsenheten som er under etablering, danner et godt grunnlag for videre utvikling av tilbudet til rusmiddelavhengige ved Aker sykehus.

– Helse Sør-Øst RHF og Oslo universitetssykehus HF forutsettes å videreføre et godt og forpliktende samarbeid med Oslo kommune for videre å planlegge og konkretisere de fremtidige tjenestene ved Aker sykehus. Forpliktende plan for fremtidige tjenester ved Aker sykehus skal utvikles i samarbeid med Oslo kommune, og status i arbeidet rapporteres til Helse- og omsorgsdepartementet innen 20. januar 2011.

Les på departementets nettsider
Les protokollen fra foretaksmøtet

Oslo Universitetssykehus: Uklok knebling av faglig tillitsvalgt

Oslo Universitetssykehus: Uklok knebling av faglig tillitsvalgtEn klok bedrifts-/virksomhetsledelse legger til rette for at de ansattes tillitsvalgte på en best mulig måte kan ivareta medlemmenes interesser. Ikke minst er dette viktig der virksomheten står overfor store omstillingsprosesser. Et godt samarbeid med de ansatte vil da være av uvurderlig betydning. Det er derfor underlig når ledelsen ved Oslo Universitetssykehus flytter leder for Fagforbundet Aker Sykehus, Are Saastad, ut av helseforetaket og over til A-hus.

Da spiller det mindre rolle om helseforetakets ledelse eventuelt juridisk sett skulle ha sitt på det tørre. For det er naturligvis slik at alt som ikke nødvendigvis er forbudt, dermed er klokt. Jeg mener ledelsen ved Oslo Universitetssykehus bør tenke seg om en gang til, og ikke la det gå prestisje i denne saken.

Les mer hos Fagbladet

Berit føler seg krenket av NAV

Bente ber meg om råd, etter at hun føler seg krenket av NAV: Berit føler seg krenket av NAV

"Hei Ivar.

Jeg har for første gang opplevet meg krenket av NAV/sakbehandleren der. Han har fra løse lufta skrevet uttalelser om meg som ikke har rot i virkeligheten. Når han ble konfrontert med det av advokaten, beklaget han seg, sa han hadde blandet to forskjellige saker, og kommet til å skrive noe han ikke mente.

Skaden er skjedd. Skrivet han skrev er sendt ut. Og her sitter jeg og har blitt omtalt som alvorlig psykisk syk, uten mulighet for bedring tilå begynne i en jobb, i flg. denne sakbehandleren.

Jeg har diagnose PTSD - Posttraumatisk stresslidelse/ME - tretthetssyndrim. Det jeg sliter med er manglende energi, men er på bedringens vei. Jeg er sjokkert. Advokaten sier hun skal klage ham inn. Jeg brøt sammen etter at disse "opplysningene" om meg ble kjent for meg. Og jeg ønsker oppreisning. Er det mulig å kreve, tror du?

Vennlig hilsen Berit"

Hvilke anbefalinger har andre?