Helsevesen

Myter og fakta om sykefraværet

Myter og fakta om sykefraværetSykefraværet er hverken rekordhøyt eller noen økonomisk bombe under velferdsstaten. Det mener Manifest Analyse å kunne dokumentere.  I en rapport som offentliggjøres i dag går de kraftig i rette med påstandene om at Norge har verdens høyeste sykefravær og at utgiftene til sykepenger undergraver velferden.

- Påstandene om at sykefraværet i 2009 var rekordhøyt stemmer ikke.
- Påstanden om at nordmenn har unormalt mye høyere fravær enn andre stemmer ikke.
- Sykelønna setter heller ikke utgiftsrekord.
- Kravet om 20 prosent kutt i sykefraværet tilsvarer omtrent 7,5 milliarder kroner i årlig innsparing.

heter det i rapporten.

Last ned rapporten «Myter og fakta om sykefravær»  (pdf-dokument)

Varmtvannsbasseng skal være sikret

Varmtvannsbasseng skal være sikretDet snakkes så ofte om forebyggende helsearbeid og tiltak for å redusere sykefraværet og dempe økning av uførepensjonen. Varmtvannsbasseng er slik sett et svært viktig tiltak for revmatikere og de med muskel- og skjelettlidelser. Oslo Bekterevforening er bekymret for konsekvensen av statsbudsjett for varmtvannsbassenget ved Diakonhjemmet Sykehus, og har bedt meg gå inn i saken.

Svaret jeg har fått er: "Fram til 1. juli 2001 var det hjemmel i forskrift til folketrygdloven som ga adgang til å utbetale refusjon for fysioterapi utført i offentlige helseinstitusjoner under takstssystemet for privatpraktiserende fysioterapeuter. Det ble deretter laget en overgangsordning som innebar at enkelte helseforetak kan kreve takster og egenandeler etter det takstsystemet som er fremforhandlet mellom Staten/KS og Norsk Fysioterapeutforbund. Det var kun de sykehus som hadde refusjonsavtale i 2001 som fikk videreført dette. Etter avtalen fra 2001 har departementet nå avviklet ordningen med refusjon for fysioterapi for enkelte helseforetak. Bevilgningen er videreført. Den flyttes inn i basisbevilgningen til regionale helseforetak, og det forutsettes at tilbudene opprettholdes, og dette har vi også understreket i oppdragsdokumentene til helseforetakene."

Helse Sør-Øst og Aker sykehus

Helse Sør-Øst og Aker sykehus– Jeg kan ikke tenke meg at Helse Sør-Øst klarer å produsere et eneste dokument som skal få Oslo bystyre til å si og mene at nedleggelse av Aker sykehus er bra. Men det kan være en interessant øvelse, sier jeg bl.a. til Dagsavisen.

Les mer

Oslo bystyre må si nei til nedleggelse av Aker sykehus

I morgen, onsdag, behandler Oslo bystyre et forslag om å be helseministeren forhindre nedleggelse av Aker sykehus, som er akutt truet.
Et vedtak kan bety være eller ikke være for Aker, et av landets største og mest veldrevne sykehus. Det mobiliseres nå til demonstrasjon for Aker i forbindelse med bystyrebehandlingen.

Jeg mener det er viktig at Oslo bystyre er tydelig på at Oslos innbyggere trenger Aker sykehus, og den kapasiteten dette representerer.

Kutter: Seksualopplysning til flerkulturelle grupper

Kutter: Seksualopplysning til flerkulturelle grupperDe siste årene har Medisineres Seksualopplysning fått økonomisk støtte fra Oslo kommune, øremerket seksualopplysning til flerkulturelle grupper i Oslo. I budsjettforslaget for neste år foreslår Høyre/Fr.P-byrådet å kutte støtten. "Det er trist og underlig at Oslo Kommune ikke ser hvilke ringvirkninger dette vil kunne gi, både på kort og lang sikt. MSOs undervisere møter våre målgrupper ansikt til ansikt over flere timer, og er sådan i en unik posisjon for varig holdningsendring. Som legestudenter erfarer også vi har spesielt stor påvirkningskraft hos personer med minoritetsbakgrunn," skriver MSO i en henvendelse til Oslo bystyre.

Oslo trenger Aker Sykehus

Oslo trenger Aker SykehusSist uke kom utredningen fra Oslo universitetssykehus (sammensatt av Aker, Rikshospitalet og Ullevål sykehus) som foreslo å ned­legge Aker Sykehus. Jeg mener det er uklokt; fordi

- Aker er et særs veldrevet sykehus, og bl.a et av de ytterst få sykehus som i mange år har drevet i budsjettbalanse.
- Aker har godt ry på viktige spissfunksjoner som doping, fedme og smerte.
- Oslo trenger Akers kapasitet bl.a fordi forutsetningen om at Ahus skal ta over 160.000 av Akers opptaksområde i 2011 ikke holder: Ahus har ikke tilstrekkelig ka­pasitet innen indremedisin, akuttberedskap og psykiatri, og er knapt styrbart allerede i dag.
- Dermed ikke sagt at ikke Akers funksjoner bør endres. Jeg tror f.eks. sykehuset på en god måte kan inngå i et samarbeid med Oslo kommune om en halvannenlinje-tjeneste når Bjarne Håkon Hansens sykehusreform skal realiseres.

Jeg er enig med de ansatte på Aker sykehus når de viser til at når vi vet at Oslo-befolkningen øker med kanskje 200.000 de neste 15 årene og samtidig eldes, trenger vi all den kapasiteten vi har i dag og mer til.

Les utredningen fra Oslo Universitetssykehus
Les de ansattes synspunkter
Les Fagbladet

Mot et klassedelt helsevesen?

Mot et klassedelt helsevesen?Antall private helseforsikringer er seksdoblet siden 2003. Nå frykter eksperter et klassedelt helsevesen.

- Det er lett å forstå at folk vil forsikre seg. Men uten å ville det, legger vi med forsikringsbransjens inntog en tidsinnstilt bombe under den helsetjenesten de fleste av oss har vært så stolte av, sier professor i sosialmedisin Steinar Westin til Dagbladet. Vi risikerer å få et samfunn hvor vi prioriterer de rikeste og de friskeste. Hvor det er lommeboka som bestemmer hva slags hjelp man får, sier Westin.

Rapporten "Klassedelt helsevesen?" forteller om en farlig utvikling.

Les rapporten

Ventelister.... Vær skeptisk til det du hører

Ventelister.... Vær skeptisk til det du hørerVi står foran en frisk valgkamp. Og valgkampen vil sikkert også denne gangen preges ved at politiske aktører slenger om seg med lettvinte tall om antall plasser, antall behandlede, antall på venteliste osv. Min anbefaling er: vær svært skeptisk når du i valgkampen – uansett politisk farge på den som sier det – hører snakk om en venteliste og størrelsen på den. Les mer om dette under, og kom gjerne med din mening.

Snu helsepyramiden

Snu helsepyramidenForebygging av helseproblemer er bedre enn reparasjon av skader. Her har kommunene i utgangspunktet unike muligheter. De rår over et bredt tjenestespekter innen helse, sosial, skole og oppvekst og er også planmyndighet. Det er hos brukerne at manglende samhandling og samordning i helsetjenesten oppleves. Også kunnskap om hva og hvordan ting kan bedres, kan hentes hos dem som bruker helsetilbudet. Fordi kommunene kjenner sine innbyggere, er de i en unik lytterposisjon i samhandlingen med foretakene.

Hovedproblemene i dagens Helse-Norge er at for mange legges inn på sykehus unødig, og for mange skrives ut uten tilstrekkelig oppfølging. Fordi organiseringen, samhandlingen og ressursfordelingen ikke er god nok. Løsningen på disse problemene må utgjøre grunnpilarene i en ny helsereform. Derfor et det på tide å snu helsepyramiden, skriver jeg bl.a. i en kronikk jeg er medforfatter av, og som står i dagens VG.

Pasientombudets årsberetning

Pasientombudets årsberetningVi ser at implementeringen av mer forpliktende rettigheter for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp har ført til vridninger i tilbudet. Ofte opplever vi at frister for behandling tilpasses kapasiteten, vi ser at frister settes som standardfrister og ikke ut fra en konkret medisinsk faglig vurdering, heter det bl.a. i årsberetningen fra Pasientombudet i Oslo.

Les årsberetningen her (pdf-dokument - ved problemer; last ned på egen maskin og hent det opp derfra)