Helsevesen

Effektiviseringsproblemer ved kommersielle sykehus

Myndigheter i alle land strever med å finne den best mulige organiseringen av sykehussektoren. Svak kostnadskontroll, køer og overbehandling er problemer som går igjen. Hvilke særtrekk ved sykehustjenester er det som gjør styringen så krevende? Og hvilke typer markedssvikt kan vi vente at særtrekkene vil lede til i et marked med kommersielle sykehus? Dette drøfter Jan-Erik Støstad, spesialrådgiver i Samfunnspolitisk avdeling i LO, i denne artikkelen fra Økonomisk forum, bladet til Samfunnsøkonomenes Forening.


Les mer
(pdf-format)

De lønnsomme og ulønnsomme pasientene

Den lille kuvøsetrengende jenta er lite lønnsom for Rikshospitalet, men hjerteopererte Ronald Andersen (56) er god butikk. Syke nyfødte er blant dem som kommer dårligst ut når staten skal refundere sykehusets utgifter. Seksjonsoverlege Thor Willy Ruud Hansen ved nyfødtseksjonen på Rikshospitalet er kritisk til DRG-systemet (diagnoserelaterte grupper), der pasientenes diagnoser avgjør hvor mye Staten refunderer av sykehusets utgifter. I en fersk studie, omtalt i Dagens Medisin, viser han at systemet frister legene til å være kreative i jakten på lønnsomme diagnoser.

Professor og overlege Knut Rasmussen ved Hjertemedisinsk avdeling på Universitetssykehuset i Nord-Norge mener hele DRG-systemet inviterer til meningsløs jakt på lønnsomme diagnoser og prosedyrer. Han mener det er like nådeløst i dag som da han skrev følgende i en kronikk i Dagbladet for tre år siden: «I krisetider må jeg skille mellom lønnsomme og ulønnsomme pasienter. De som ikke lønner seg, må jeg sette på venteliste, forsøke å få overført til en annen institusjon eller la dø i fred.» - Vi som må ta enkeltavgjørelser kommer stadig i klemma. Økonomi får mer og mer å si for de medisinske beslutningene, sier Rasmussen.


Les mer i Dagbladet

Helse krever fellesløsninger

Noen av de negative konsekvensene hvis vi nå får konkurranse og marked i sykehussektoren kan bli at

  • Vi kan bli avvist, bli ”underbehandlet” eller måtte stå lenge i kø hvis vi har sykdommer som gir dårlig inntjening. Antakelig vil denne ”rasjoneringen” skje mest synlig ved at ventelistene blir lange for slik behandling. Sykehuset vil også kunne anbefale den mest lønnsomme behandling A framfor den alternative behandling B - selv om behandling B både er best for pasienten og billigst for skattebetalerne.
  • Vi kan bli ”overbehandlet” hvis vi har sykdommer som gir god inntjening. Sykehusene vil øke kapasiteten på slike sykdommer, tilby behandling på dagen for disse, og på ulike måter kunne skape behov for behandling.
  • Vi må regne med å betale mer i skatt, særlig hvis stykkprissatsene presses oppover for å unngå avvisninger og få ned ventelistene – siden sykehusene da vil kunne generere mye unødig behandling. Neste skritt vil være egenbetalinger, og press fra høyresiden om mer privatisering og flere kommersielle sykehus.
  • Vi vil møte en markedsføringskultur i sykehusene: ”Vi behandler sykdom C på dagen!” Og hvor sykehuset ”tilfeldigvis” tjener ekstra godt på behandling nettopp av sykdom C.

skriver bl.a. stedfortredende avdelingsleder Jan-Erik Støstad, Samfunnspolitisk avdeling, LO i en artikkel.

Leger presses til overbehandling

Kampen om penger og pasienter i dagens helsemarked tilspisser seg. Offentlige og private sykehus konkurrerer om de mest lønnsomme pasientene. De av pasientene som kan, opereres raskt og enkelt. De sykehusavdelingene som taper konkurransen om pasientene, trues med nedleggelse. Dette er en trussel som kan påvirke legenes medisinske vurderinger.

En frisk kvinne ble lam etter en sykehusbehandling hun ikke trengte. Legene fryktet for at pasienten skulle gå til et konkurrerende sykehus. Pengefokuset i norsk helsevesen gjør at friskere og friskere pasienter legges under kniven.


Les mer hos NRK

Lønnsomhet skaper ulikhet

"Norske pasienter i dag blir klassifisert som lønnsomme og ulønnsomme. Det er snakk om lønnsomhet i økonomisk forstand: De lønnsomme pasientene er de som sykehusene tjener penger på å behandle, de ulønnsomme er de de taper penger på. Ofte vil det være økonomisk lønnsomt å behandle relativt friske eller mindre syke pasienter, blant annet fordi det her er snakk om enkle prosedyrer med relativt forutsigbart resultat og kort liggetid. De ulønnsomme pasientene kan være eldre mennesker som trenger lenger tid på å komme seg etter kirurgiske inngrep, pasienter med sammensatte lidelser og tilleggsplager, og alvorlig syke med kompliserte behandlingsbehov og usikker prognose. Grunnen til denne klassifiseringen etter lønnsomhet er at sykehusenes inntekter avhenger av aktivitetsnivået," spør Olaug S. Lian og Steinar Westin i en kronikk i Dagbladet.

Fritt sykehusvalg

Politikere og økonomer har stor tro på fritt sykehusvalg. Men også dette er mest aktuelt for yngre og middelaldrende med greie plager. Kroniske pasienter og eldre med et mangfoldig sykdomsbildeer avhengige av sitt lokale sykehus. Døgnet rundt, året rundt, skriver Folke Sundelin, bydelsoverlege i Oslo


Les kronikk i Aftenposten

Salg av sykdom

"Krisen i sykehussektoren har gått som et spøkelse over landet. Nå er det hovedstadens sykehus som er i opprør. Igjen ser vi at direktørhoder – også usedvanlig gode hoder – ruller i et foruroligende tempo, slik de har gjort i alle helseforetakene siden sykehusreformen ble innført. Noe er galt. Og det blir neppe bedre med nye hoder.

Å selge medisinske tjenester i et markedsbasert system er som å selge strikk i metervis. Det blir problematisk når noen av systemets aktører har interesse i å utvide markedet. Medisinske diagnoser er ikke veldefinerte varer, men praktiske merkelapper vi leger setter på komplekse lidelser og plager, ofte med uklare grenser mot det normale. I bunnen ligger et uløselig problem: Ingen undersøkelse eller behandling for det uforutsette kan gi 100 % garanti mot sykdom og død. Både leger og pasienter må lære seg å leve med usikkerhet. Dette er livets vilkår," skriver Steinar Westin.

Les mer

Ulikheten som dreper

Er en jevnere inntektsfordeling i Oslo nøkkelen til å forbedre helse og livskvalitet i de indre østlige bydelene? Det er opptil 12 års forskjell i levealder mellom bydelene i Oslo. En bør nå rette et sterkere fokus på fordelingspolitikken som årsak til slike forskjeller, skriver forsker Anders Barstad.

Les artikkelen

Norsk gap mellom rike og fattiges helse

Forskjellen mellom de rikes og de fattiges helse i Norge er større enn i resten av Europa, viser en internasjonal undersøkelse. Nordmenn med god utdannelse, høy inntekt og sosial status er blant de friskeste i Europa. Samtidig er forskjellen til dem som er lavest nede på rangstigen større enn i noe annet europeisk land. Vi lever stadig lenger, og levestandarden er i gjennomsnitt blant de beste i Europa. Likevel utmerker Norge seg, sammen med Sverige og Danmark, med store forskjeller helseforskjeller mellom sosiale lag. Forskerne har ingen entydig forklaring på de store forskjellene.

Les mer i Aftenposten