Helsevesen

Helsearbeidere med næringsvirksomhet på si'

”Kommunen bør avklare om det er akseptabelt at bydelene kjøper omfattende tjenester fra en privat virksomhet som i hovedsak drives av kommunens egne ansatte”. Det er at av spørsmålene det private konsulentfirmaet Nosyko stiller, i en rapport bestilt av Høyre-byrådet i Oslo. Men byrådet har ikke i tilstrekkelig grad sett dette som et problem.. Det er dokumentert at omkring 15 ansatte ved Dikemark og Gaustad arbeider og/eller har eierinteresser i to private institusjoner som tar i mot pasienter fra de samme to kommunale psykiatriske sykehusene., påpeker Ivar Johansen.

Staten bør ikke overta sykehusene

En statlig drift og finansiering av sykehusene vil forsterke et hovedproblem vi i dag kjenner godt: ved at ulike forvaltningsnivåer betaler for hver sin del av en sammenhengende behandlingskjeder. For Oslo isolert vil en slik ytterligere oppsplitting av ansvaret føre til ansvarspulverisering og skvise pasientene mellom forskjellige forvaltningsnivåer. Jeg er sikker på at statlige sykehus i Oslo i betydelig grad vil forsøke å presse ansvar - og kostnader - for pasientene over på fylkeskommunen, og bydelene. Ført og fremst hensynet til pasientene tilsier at Staten ikke bør overta ansvaret for sykehusene, skriver Ivar Johansen i Dagbladet.

Legesenter-problemer til bystyret

Sosialistisk Venstreparti (sv) krever svar på hvorfor flere legesentre har opplevd svakheter med datasystemet for oppbevaring av pasientopplysninger.
Flere legesentre i Oslo har opplevd mangler ved datasystemet Infodoc som truer pasientsikkerheten, og nå krever SV svar fra byrådet i Oslo bystyrets møte til onsdag. - Hva har byrådet gjort, og gjør, for at Infodoc skal funksjonere etter forutsetningene, spør SVs Ivar Johansen.

Les mer
Legesenter-problemer til bystyret

Byrådet vil nedlegge Klinikk for seksuell opplysning

Byrådet vil stenge Klinikk for seksuell opplysning og la bydelenes helsestasjoner gjøre jobben. Hadde de bare vært åpne. - Det vil ofte føles flaut å gå på det lokale helsetjenestekontoret, der man vil kunne bli "oppdaget" av venner og bekjente. Derfor er det god grunn til å beholde et byomfattende tilbud som supplement. Det overrasker meg at et byråd som sier det vil ha færre uønskede aborter, legger ned et av de viktigste forebyggende tiltak, sier bystyrerepresentant Ivar Johansen (sv).

Les mer;
Byrådet vil nedlegge Klinikk for seksuell opplysning

Helsebyråden holdt Ullevål-underskudd hemmelig

I flere måneder holdt helsebyråd Anne Herseth gigant-underskuddet på Ullevål sykehus hemmelig for bystyret. Nå får hun kritikk. - Hun har gitt inntrykk av at alt går greit, selv om hun har visst noe annet. At informasjon blir holdt tilbake før valget og kommer på bordet etterpå, er svært nær grensen for det akseptable, sier Ivar Johansen.

Les mer;
Helsebyråden holdt Ullevål-underskudd hemmelig

Akuttberedskap: Svært utålmodig

Høyrebyråd Bård Folke Fredriksen sier at "akuttberedskapen er god nok". Det kan den ikke være når livstruende pasienter - i en situasjon hvor hvert minutt teller - blir sendt rundt på en endeløs telefonrunde i hjelpeapparatet, med den konsekvens at det oppstår dødsfall. 

Bedriftshelsetjeneste: Vil kun velge blant private

Bystyreflertallet i Oslo har vedtatt legge ned kommunens egen bedriftshelsetjeneste.  Dermed får bydelene kun  private aktører å velge mellom når tjenesten settes ut på anbud. I denne saken er det faktisk SV og Arbeiderpartiet som vil ha valgfrihet, mens de borgerlige partiene begrenser brukervalget og alternativene, sa SVs Ivar Johansen i bystyret i Oslo nylig. De to partiene foreslår å opprettholde den kommunale bedriftshelsetjeneste som en selvfinansierende ordning, dimensjonert ut fra hva de får i inntekter fra brukerne. 

Det klassedelte helsevesen: Flere tegner privat helseforsikring

Konsekvensen av svekket offentlig helsevesen er at de ressurssterke sikrer seg egen helseforsikring. Tanken går hen til det klassedelte helsevesen i USA. Pågangen etter helseforsikring økte etter at Helsedepartementet varslet sykehusene om at de må kutte i aktiviteten. Tallet på nytegnede helseforsikringer er doblet siden oktober i fjor. Ved utgangen av juni 2003 hadde over 40 000 nordmenn investert i forsikringer som skal gi dem behandlingsgaranti og dekke utgifter til behandling ved sykdom og kritisk skade. - Vi har hatt en markant økning i henvendelsene de siste 18 månedene, særlig denne uken etter at Helsedepartementet sendte ut skriv om at aktiviteten ved norske sykehus skulle reduseres, sier medisinsk direktør i Nordisk Helse Assistanse, Vidar Arnulf. - Da økte antall henvendelser om helseforsikringer. Vi ser det som nok et uttrykk for at folks tillit til helsevesenet er blitt lavere, og tror at det er drivkraften for å tegne egen helseforsikring.

Les mer i Aftenposten

Effektiviseringsproblemer ved kommersielle sykehus

Myndigheter i alle land strever med å finne den best mulige organiseringen av sykehussektoren. Svak kostnadskontroll, køer og overbehandling er problemer som går igjen. Hvilke særtrekk ved sykehustjenester er det som gjør styringen så krevende? Og hvilke typer markedssvikt kan vi vente at særtrekkene vil lede til i et marked med kommersielle sykehus? Dette drøfter Jan-Erik Støstad, spesialrådgiver i Samfunnspolitisk avdeling i LO, i denne artikkelen fra Økonomisk forum, bladet til Samfunnsøkonomenes Forening.


Les mer
(pdf-format)

De lønnsomme og ulønnsomme pasientene

Den lille kuvøsetrengende jenta er lite lønnsom for Rikshospitalet, men hjerteopererte Ronald Andersen (56) er god butikk. Syke nyfødte er blant dem som kommer dårligst ut når staten skal refundere sykehusets utgifter. Seksjonsoverlege Thor Willy Ruud Hansen ved nyfødtseksjonen på Rikshospitalet er kritisk til DRG-systemet (diagnoserelaterte grupper), der pasientenes diagnoser avgjør hvor mye Staten refunderer av sykehusets utgifter. I en fersk studie, omtalt i Dagens Medisin, viser han at systemet frister legene til å være kreative i jakten på lønnsomme diagnoser.

Professor og overlege Knut Rasmussen ved Hjertemedisinsk avdeling på Universitetssykehuset i Nord-Norge mener hele DRG-systemet inviterer til meningsløs jakt på lønnsomme diagnoser og prosedyrer. Han mener det er like nådeløst i dag som da han skrev følgende i en kronikk i Dagbladet for tre år siden: «I krisetider må jeg skille mellom lønnsomme og ulønnsomme pasienter. De som ikke lønner seg, må jeg sette på venteliste, forsøke å få overført til en annen institusjon eller la dø i fred.» - Vi som må ta enkeltavgjørelser kommer stadig i klemma. Økonomi får mer og mer å si for de medisinske beslutningene, sier Rasmussen.


Les mer i Dagbladet

Helse krever fellesløsninger

Noen av de negative konsekvensene hvis vi nå får konkurranse og marked i sykehussektoren kan bli at

  • Vi kan bli avvist, bli ”underbehandlet” eller måtte stå lenge i kø hvis vi har sykdommer som gir dårlig inntjening. Antakelig vil denne ”rasjoneringen” skje mest synlig ved at ventelistene blir lange for slik behandling. Sykehuset vil også kunne anbefale den mest lønnsomme behandling A framfor den alternative behandling B - selv om behandling B både er best for pasienten og billigst for skattebetalerne.
  • Vi kan bli ”overbehandlet” hvis vi har sykdommer som gir god inntjening. Sykehusene vil øke kapasiteten på slike sykdommer, tilby behandling på dagen for disse, og på ulike måter kunne skape behov for behandling.
  • Vi må regne med å betale mer i skatt, særlig hvis stykkprissatsene presses oppover for å unngå avvisninger og få ned ventelistene – siden sykehusene da vil kunne generere mye unødig behandling. Neste skritt vil være egenbetalinger, og press fra høyresiden om mer privatisering og flere kommersielle sykehus.
  • Vi vil møte en markedsføringskultur i sykehusene: ”Vi behandler sykdom C på dagen!” Og hvor sykehuset ”tilfeldigvis” tjener ekstra godt på behandling nettopp av sykdom C.

skriver bl.a. stedfortredende avdelingsleder Jan-Erik Støstad, Samfunnspolitisk avdeling, LO i en artikkel.