Helsevesen

Større ulikheter i helse

Helse og uhelse er knyttet til sosiale forhold, også i Norge. Selv om spedbarnsdødeligheten er redusert i alle utdanningsgrupper de siste tiårene, viser en analyse av data fra Medisinsk fødselsregister at forskjellen i postneonatal dødelighet (fra 28 dager til ett år) for barn av mødre med høy og lav utdanning, er blitt større.

- Å jobbe, det er det som er livet

Postsjef Arne Teigland (57) hater å ta ferie. Det blir bare krøll når han er borte. Levealderen for mennesker med Downs syndrom har økt med 40 år siden krigen - til gjennomsnittlig 56 år. Det visste sjefen hans, fylkesmann Kåre Willoch. Og det merker etterfølgeren Hans Røsjorde. - Å jobbe, det er det som er livet, mener Arne. I et privat forslag fra SVs Marianne Borgen og Ivar Johansen inviterer de bystyret til å handle for å få ansatt flere personer med nedsatt funksjonsevne i kommunen.

Les Arne Teiglands historie i VG
Les forslaget

Helsevesenet på Dagsrevyen

Massemediene, blant annet fjernsynets nyhetssendinger, har stor innflytelse på helsepolitikken. En systematisk gjennomgang av Dagsrevyen i NRK1 i perioden 1996 - 2003 viser at negative innslag om helsetjenesten utgjør kjernen i nyhetsformidlingen av helsestoff. Leger kommer ofte til orde, vanligvis som kritikere og som forsvarere av pasientenes interesser. I de siste årene er innslagene om helse blitt færre og «snillere».

Les mer i Tidsskrift for Den norske Lægeforening

Helseforskjellene i Oslo øker

Helseforskjellene mellom øst og vest i Oslo bare øker. En av tre 40-åringer i øst er plaget av mange og langvarige muskelsmerter, viser en fersk undersøkelse. Førsteamanuensis Mette Brekke er overrasket over at det står så dårlig til med 40-åringene på østkanten.

– Det forbauser meg egentlig veldig for en skulle jo tro at 40-åringer var en frisk gruppe. I undersøkelsen ble 40- og 45- åringer i seks bydeler i Oslo spurt om de hadde hatt muskel og skjelettsmerter den siste måneden.

Resultatene viser alarmerende forskjeller mellom øst og vest. I de gamle bydelene Ullern, Røa og Vinderen hadde 19 prosent vært plaget av mye smerter, mens det på Grünerløkka, Sagene-Torshov og Gamle Oslo var 30 prosent. Mette Brekke mener det er flere årsaker til at folk i øst er mer syke: – Vi kartla bekymringer og hverdagsstress, og det var mye mer på østkanten enn på vestkanten.

Les mer hos NRK Østlandssendingen
Les mer i International Journal for Equity in Health

Byrådslederens case...

Ivar Johansen har sendt en mail til byrådsleder Erling Lae:

"I flere måneder har Aker Sykehus og bydel Grorud kranglet om hvem som skal ta ansvar for at den alvorlige sinnslidende "Arthur" skal få et anstendig botilbud. I Dagbladet i dag leser jeg at helseministeren har skåret igjennom, og besluttet at sykehuset skal ta regninga og ansvaret. Oslos byrådsleder Erling Lae "vil bruke Arthur-saken som et case, for å lage kjøreregler som forhindrer at ansvarskonflikter går ut over pasienten." Utmerket, men ...

Alvorlig syke må vente lengst

Offentlige sykehus prioriterer de friskeste pasientene som det er billigst å behandle. Alvorlig syke må vente i månedsvis. Dette er konklusjonen i en rapport basert på pasientdata fra alle sykehus i landet i perioden 2000 til 2003. Rapporten konkluderer med at de friskeste pasientene som slipper innleggelse, har kortest ventetid.

Helseforskjellene i Norge øker: Fortsatt forskjell på fattig og rik

Sosiale forskjeller i helse er det mest ekstreme uttrykket vi har for at det fortsatt er forskjell på fattig og rik her i landet. Verken politikere eller forskere kan overse at det er opptil 12 års forskjell i levealder mellom bydelene i Oslo, sier forskerne Camilla Stoltenberg og Jon Ivar Elstad til tidsskriftet Forskning.

Les artikkelen

Sosial- og helsedirektoratet: Helseforskjellene øker

Så langt har de siste tiårs bevissthet omkring sosiale helseforskjeller i velferdsstaten Norge ikke resultert i noen utjevning av helseforskjellene. Snarere tvert i mot, forskjellene ser ut til å øke. Selv om de fleste grupper i befolkningen har fått bedre helse de siste tretti årene, er bedringen størst blant gruppene med høy inntekt og lang utdannelse, og derfor øker også helseforskjellene, slår Sosial- og helsedirektoratet, ved direktør Bjørn-Inge Larsen, fast i en kronikk i Dagbladet.

Les kronikken i Dagbladet

Har ikke råd til å gå til lege

Fattige og unge risikerer å bli alvorlig syke, fordi de ikke kan betale egenandelene på legetimene, advarer Legeforeningen, ved president Hans Kristian Bakke. Egenandelene hos fastlegen har fordoblet seg de siste ti årene, noe som har ført til at enkelte føler at de ikke har råd til å gå til legen.